Rebell…

En “Rebell” er en som er i opprør og motsetter seg autoritet og kontroll. Ja det forteller Wikipedia meg når jeg googler det.


Men denne “Rebell’en” virket jo både “åpen og innbydende”, kanskje vi skal ta sjansen på å gå inn?


Ja se her! Det så jo riktig betryggende ut. Kanskje gode gamle Wikipedia må begynne å revurdere sine påstander.


Her ser det ut til at man fort havner i et kreativt og skapende modus. Og det kan det vel være en viss “Rebelsk” ånd i. Det er jo mange kunstnere som har fremstått på den måten.


Her kan du sitte og slappe av med kaffe og noe godt og bite i, eller du kan tusle rundt å finne noe du liker selv eller som presang og pakke det inn i fred og ro.



Kjøpe litt kunst kanskje? Eller kanskje du har noe med du lager selv?



Eller bare koseprate om løst og fast, ikke minst om kulturelle aktiviteter som har vært eller skal komme i vår kreative bygd.


De yngre garder er heller ikke glemt….


Og man kan følge med både små og store rett utenfor vinduet, og på fine dager kan man sitte utenfor også.


Så egentlig så kommer man i en mer “Orkidèisk” modus enn et “Rebelsk” et, ganske så fort. Men det gjør jo ingenting.

Så har du ikke vært innom der ennå, så er det jaggu på tide at du tar deg en tur.

Du finner de også på Facebook – klikk HER.

#rebell #cafè #rognansentrum #kultur #sosialt

Du vakre dal, vår kjære Magi..

Du vakre dal, så trang og så lang.

Med høyreiste fjell så frodig og grønn.

Glinsende elver med fosser og strøm.

Du vakre dal så verdig en sang.

Så vakker som i den herligste drøm. 

 

Klikk på denne linken og lytt – HER  – 67 grader nord/Alt For Rognan

Fjellbjørka klorer seg fast og vil bli.

Nyter synet av fossen så stri.

Den er ikke redd for hva den nå skuer. 

Elva jubler mot høsten som truer.

Høstens sarkasme den erter og trosser.

Den har jo en hale av voksende fosser.

Høsten snur seg og ser i mot lia.

Den vet med seg selv at nå er det tida.

Å farge naturen med magiske pensler.

Som vekker et vemod med håp og lengsler.

Med takk for sommerens siste smil.

Den kommer igjen, det er ingen tvil.

Det er det magiske svar du kan få.

Ta vel i mot høsten som kommer nå. 

#saltdal #magicvalley #autumcomming #67gradernord #vakredalen

Dette er også en hyllest til Magisk Liv, og mitt svar på siste utfordringen – “Gjør Noe Magisk For Noen.” Nå har jeg gjort det for en hel bygd, og for alle som ville dele det med meg.

 

Det mest magiske som har hendt meg siste året..

Dette er egentlig et svar på Den Magiske Utfordring nummer 4, i bloggen til Magisk Liv. “Hva er det mest magiske som har skjedd meg i år”.

Jeg har tatt meg friheten til å omdøpe det til “Det mest magiske som har hendt meg siste året”. 

Det begynte senhøsten 2015. Min elskede kone ble syk, veldig syk og det ble over 6 uker på sykehuset.



Det ble mange turer til Bodø med morgentoget og tilbake i kveldingen i uka, og hotellnetter på Sykehushotellet i helgene.


Jeg lå på gulvet på sykehushotellet og lagde Adventskalender til henne. Og tankene var mange, når fikk vi reise hjem…?? 


Det ble en rekke nære og varme stunder ved senga hennes. Det var smil og det var tårer.. Det hendte ofte at jeg la meg på siden av henne…


Rett før Julehelga ble hun utskrevet av sykehuset. Jeg ordnet til det mest nødvendige. Ingenting annet føltes viktig enn at hun skulle få komme hjem.


Men det gikk mange uker ut i det nye året før kroppen hennes hadde kontroll, og øynene fikk tilbake sin gamle glød.


Tusen takk min elskede kjære for at du kjempet som du gjorde.

 

Bilder og tekst: Jan E. Håkonsen

#sickness #magiclife #magisktid #sykdom


 

Alt for Rognan,,, kulturbygda Saltdal slår til igjen…

For 10 år siden lagde en gjeng gutter furore i revymiljøet i Norge, godt hjulpet av Tom Sterri. Det er bare å Google så finner du masse stoff om de.


Og hvem andre traff jeg på utenfor Prix på Rognan i dag, enn denne gjengen. På tur opp på Oasen for å spise lunsj. Og de skinner jo praktisk talt i kapp med sola 🙂


Og hvem andre enn denne karen kom diltende noen skritt etter sine “disipler”, enn denne karen? Ryktet har jo gått at det er knallhard øvingshelg til Jubileums premieren om ikke lenge. Du kan følge med på Facebook til gjengen ved å klikke HER.

 


Og her er hele gjengen samlet på et brett 🙂 Det ser faktisk ut som de storkoser seg, og det FØR lunsj! Det må vi vel ta som et godt tegn. Og i følge sikre kilder så øves det ikke bare på revy delen……


Nei, her tar gutta i bruk alle hjelpemidler og hele kroppen, fra innerst til ytterst for en ny tur i mot “Revyhimmelen” i Norge. Så har du ikke sikret deg billetter ennå, så kan du klikke HER

Jeg ønsker guttene lykke til 🙂 Kulturbygda Saltdal fornekter seg ikke. Her skjer det noe hele året, og det er Magisk.

 

Når bilder lyver, og naturen gråter…

En litt søkt tittel, men så veldig sant, dessverre…


Vakkert? Ja ikke sant, vakkert og harmonisk og idyllisk. Men hva passerte vi på tur ned til elvebredden?



Ubestemmelig bilvrak, men gammelt i alle fall.. helt nede ved elvebredden..


Og andre mystiske deler…


Men det verste var jo store dunger med piggtråd og malingsspann og hva annet som lå i den dungen…

Jeg er ingen miljøfantast i det hele tatt, men dette var et tragisk syn, og rett ved Saltdals elva som faktisk er et vernet vassdrag.

Bilder: Jan E. Håkonsen

Noe magisk jeg gleder meg til….

Da var utfordringen i bloggen til Magisk Liv kommet frem til “Noe magisk du gleder deg til…” Og da er det definitivt dette som dukker opp i mitt hode..


Fredag 21. oktober skal jeg få æren av å stå på scenen i splitter nye Stormen Konserthus i Bodø, sammen et prosjekt kor på 150 sangere og synge Musicals.


Tenk å stå på denne scenen sammen med så mange sangere, og bak et stort orkester og fremfor en fullsatt sal på nærmere 1000 tilhørere. Kan NOE bli mer magisk enn det?


Her er mange av den flotte gjengen som har hatt to intense øvingshelger sammen og som nå “plager” livet av familie og venner med å synge i bil, på hytter, rundt i hele huset og hvor det måtte være.

Vi gleder oss til en magisk aften.

Her kan du få en smakebit fra YouTube fra fremføringen av det samme i Narvik av prosjektkoret fra Lofoten og Vesterålen.

Medley Les Miserables.

 

Gled deg om du har anledning til å dele denne magiske kvelden med oss.

 

Mine høst tanker….

Jeg er ikke flink til å redigere og legge ut gamle innlegg sånn at de blir synlige på denne siden for mine følgere og bloggvenner.

Men i dag fikk jeg opp et minne på fb fra noe jeg la ut for et år siden.

Jeg har redigert og skrevet en god del ny tekst, så nå prøver jeg å legge det ut som en link her.

Om du er heldig så får du det opp med å klikke HER.

 

Lykke til og ha en vakker høst.

Magiske meg…

Ja nå er jeg ganske så sikker på at jeg ikke ville ha blogget om “Magiske meg..” sånn helt av meg selv. Men når Unni lager en utfordring om det magiske, så må man holde seg til oppgaven 🙂 Og den kan du se nærmere på – HER.

Jeg spurte min kjære hva som var magisk med meg? Og her er svarene….

Du er magisk med ord…… Ja jeg har jo fått oppfylt min drøm med å gi ut bok, det er da noe.

Du har magiske hender, mer sier ikke jeg om den saken, jeg må jo bare stole på min kjære,,

Du har fått rompe på dine gamle dager.. DET må jo være magisk… Ja nå ser jeg jo meg selv bakfra så sjelden at jeg aner ikke hva som befinner seg der… så det så.. (PS – prøv i Google bilder å finne en manne rompe?, det fant ikke jeg. Snakk om diskriminering…. ).

Men nå er jo madammen inhabil, så jeg må vel legge til litt av min egen oppfatning.

 

Jeg kan finne på det utroligste og har aldri vært redd for å ta en utfordring eller for å dumme meg ut. Så jeg kan være både høyt…

…og lavt. Og elsker egentlig å være ute i naturen, men det blir alt for lite. “Livet” som blogger har bidratt litt med kameraturer. Men madammen og jeg har funnet noen steder som er lette å komme til.

Jeg kan sitte stille også. OG være stille. Særlig når madammen lager krumkakerøre. Da teller jeg sekunder og er innbitt fasinert i evigheter, til den såkalte rompa er både sår og øm….

Jeg kan være i farta også. Liker vel egentlig fart,,, altså, NÅ holdt jeg for munnen til madammen så hun ikke skulle røpe mine nyervervete fartsbøter, men da på land. Men nå har endelig lært meg å koble inn Cruise kontrollen,,,,

Jeg kan være seriøs også. Og jeg har vel aldri trukket i sort dress og tvers over så ofte som siden jeg begynte i Saltdal Mannskor i den smukke alder av 63 år. Noe jeg aldri har angret på…

Om dette er magisk vet ikke jeg, men jeg kunne jo hatt en tryllestav på siste bildet. 🙂 Men det er i alle fall ganske så mye meg 🙂

Magisk høst…

Jeg skal omsider komme meg i gang med å henge meg på Utfordringen til Unni på Blogg.no. Den finner du akkurat HER… 

Det er en utfordring med å finne det magiske med noen ting, og den først er høsten. “Hva synes jeg er magisk med høsten.”


Jeg fant her i vår noen poteter.

Så overgrodd at ingen de eter.

Jeg tenkte som så, hva gjør jeg nå?

Ute på terrassen, står jo den kassen.

Der hvor urter skal være.

Men i år lot jeg være.

Jeg gravde hull og stakk de i jorda.

Hele familien inkludert mora.

Alle de sju var borte vekk.

Og siden hørte jeg ikke et kvekk.


Men en dag jeg tok tak i det grønne.

Det var nesten sånn at jeg hørte meg stønne!

Den er ikke borte den sabla potet.

Jeg begravde den jo – DET er det jeg VET!

Jeg skulle grave den lenger ned.

Men hva skjedde da, å du herrefred!


Du magiske høst, du stjeler vår sommer.

Men før du det gjør det, mangfoldet kommer.

I fargeprakt og fra din grøde.

Før du kler alt nakent og øde.


Det var min “Magiske høst” hvordan er din ?

#magicautum #magiskhøst #challenge
 

Du gamle mor…

Jeg er jo så heldig å ha min mor i live, og jeg og min kjære besøker henne minst annen hver dag når vi er hjemme. I år har det blitt lite turer ut, siden vi har vært mye på reise og været har svikta når vi har vært hjemme.


Men nå på lørdag klaffet alt, og vi tok henne med ut i det fine været. Og akkurat når vi hadde passert hennes gamle hjem, traff vi på Hanna, og det ble en herlig gjensynsglede.


Og damene ordner seg på hver sin måte før vi er klar for kafé. 


Kafé tilbudet og kafe livet på dette lille stedet har alltid vært veldig spesielt og mangfoldig. Men kanskje det var litt drastisk å ta min mor på 92 år hit? Så det ble Oasen i andre etasje på Prix.


Der var det også kafé i min ungdom, den “berømte” Kafeteriaen MED Jukeboks.


Men det var veldig lenge siden. Og det var lenge siden mamma var på kafé også, så hun er en smule “skremt”. 



Men det går seg fort til, og vi har en herlig og artig stund sammen der oppe.


Og det er jo ikke rart med to så vakre og herlige damer på andre siden av bordet. 🙂


Men alt har en ende, men vi måtte gjennom sentrum og se litt av fjorden først. 


Så var det og vende nesen hjem til godt stell på Saltdal Sykehjem og ventende middag.



En fornøyd dame som tydeligvis har fått vekket mange gode minner, men også fornøyd med å være tilbake i vante omgivelser.

En stor takk til personalet ved Saltdal Sykehjem som tar så godt vare på vår kjære mamma og svigermor. Og en særlig takk for stor grad av tilpasning og fleksibilitet. 🙂

#coffeeshop “kafé #dearmama #dearwife #mamma #oasen #saltdalsykehjem