Men dette håper jeg bare gjelder denne Challeng’en akkurat nå. Prøver å henge med fra et hotellrom i Bodø. Madammen ble innlagt på sykehuset i går, så jeg blir ikke veldig aktiv på bloggen 🙂 Ha en fin dag rundt om i landet.
Når det gikk så greit med de tre små griser i går, så hvorfor ikke skjøte på men HanePane… 🙂 Det blir nå fire til sammen da, og selv om de ikke er like så krangler de ikke 🙂
Har man sagt A så må man si B og etter TÒ så kommer TRE,, for det har denne dama bestemt.. 😀
i alle fall i denne utfordringen 🙂
Hvem har ikke lest eventyr om de “Tre små grisene”. Det var noen selvstendige krabater. Men de tok vare på hverandre og viste omsorg. Og det har jeg merket her inne på bloggen også faktisk. Det er ikke en konkurranse stemning, annet når det er konkurranser. Som nå.. og selv når ikke premier fristet så er deltagelsen der med smil og iver 😀
Så her er mitt ”Nr 3” – en smule grisete.. men det går sikkert bra 🙂 Ha en vakker onsdag 🙂
Bildet er tatt på Aaland gård i Lofoten, vel verd et besøk om du har tenkt deg på de kanter 😀
Jeg hadde nå egentlig ikke tenkt å være med på denne utfordringa,, men skitt au,, jeg mekker sammen noe i full fart.
Og her er nummer 1:
Det kan være vanskelig å velge når man har mye å velge mellom, men har bare ETT VALG.
Og her er nummer 2:
Jeg er så glad for at føttene mine er venner 😀 Det er liksom litt lettere når de er TO og samstemte 😀
Det er så uvirkelig når det skjer.
Når du skjønner at alvoret runger.
Når du hjelpeløst bare ser.
Og merker angsten stikke i lunger.
Du kjenner du står ved din egen side.
Paralysert mens pusten din svir
Du hater å se din kjære lide.
Du hater å føle den smerten det gir.
Det er natt og mørkt men heldigvis så har vi en nær og effektiv ambulansetjeneste..
Jeg prøver å feste blikket på noe, ser meg rundt og føler meg veldig hjelpeløs..
Det bærer til Bodø med flinke ambulansefolk, og uten blålys men det går fort…
På akutten, hvorfor har jeg aldri likt meg på sykehus? Det er kanskje ikke rart heller.. Og hva er klokka..
Jeg føler meg tryggere. De er så profesjonelle, alt går så stilt og kontrollert for seg. Jeg kan se meg litt rundt..
Blanding av gammelt og nytt og det investeres,, også med tanke på unger..
Jeg trekker et lettelsens sukk, alt ser bra ut så jeg får beskjed om at jeg kan gå på Sykehushotellet.. lange og stille korridorer..
Men det var jo allerede blitt frokosttid. Jeg håper min kjære får en god frokost før hun kan sove litt.. Men jeg går ikke tilbake for å sjekke..
Enda godt de hadde en ledig seng noen timer på sykehushotellet, det må jeg bare innrømme…
Noen telefoner og sms for å informere om situasjonen, og noen timers søvn, som kommer det et smil og en sms fra min kjære, vi kan dra hjem… En kjapp lunsj på tur for å hente henne…
Vi tar toget hjem. Værgudene gjør oss i alle fall spill levende, det regner og blåser både vannrett og loddrett.
Men det er godt å sitte på toget, holde hender og tenke gode og varme tanker.. og vi er på tur hjem…
Nå er det farsdag i dag.. “Hipp huuurraaa” for alle fedre. Nå er jo jeg så heldig at jeg er både far og farfar og oldefar. Så da har jeg lov til å rope hurraaa til meg selv. Men jaggu kjøpte jeg gave til meg selv, også. Men jeg klarte ikke å bestemme meg for om det skulle bli MUS eller SNABEL. Så da ble det en av hvert… og jaggu kan man ha moro med både mus og snabel. Og jeg måtte bare leke meg litt….
Litt intimitet er jo så slett ikke skadelig…
Tror jaggu de gørrkoser seg sammen….
Men om det er for sent å kjøpe farsdagsgaver, så kan du tenke på å lage adventskalender til din Kjære, eller strømpegave og sågar Julegaver også. Da anbefaler jeg på det sterkeste å ta turen til denne butikken… Da får du ikke bare tak i mye fint… men gir et bidrag til Vekstbedriften også.
Vevalplast klikk på denne linken så får du lese mer om VevAlPlast.
Og ta gjerne turen innom på Åpen Dag så får du se hele bedriften og føle på den arbeidsgleden og innsatsen som virkelig preger alle ansatte der.
Og for all del, du trenger ikke kjøpe verken Mus eller Snabel… de har veldig mye annet fint 😀
Det knitrer av høst på frossen jord.
Høsten finner deg hvor du enn bor.
Iskald den plukker bort vårens prakt.
Ser litt forlegen på tårens makt.
Høsten vet at den vekker glede.
Når fargene skinner og er tilstede.
Høsten vet at smilene dør.
Når himmelen mørkner og skyene snør.
Av jorden du kom og til jord skal du bli.
Av sommerens kraft skal du næring gi.
Næring som gjemmes i frossen jord.
Til våren den kommer dit hvor du bor.
Dette innlegget er fra i fjor, men nå er alle mine Geraniumer og Fuchsia kommet i kjelleren. Har ikke talt så nøye, men rundt 25 med stort og smått. Så får jeg skjerpe meg å prøve å holde liv i de i vinter…. Så de ikke ender opp som jord og gjødsel til andre planter.
Bilder og tekst: Jan Håkonsen
Vi overtok heimhuset rundt 1985, og bygde generasjons bolig til mine foreldre. Da kjøpte min far en brukt Campingvogn som de skulle ha som “hytte” og overnattingssted for gjester. Den har tjent sin misjon for mange år siden. Og min salige far protesterte ikke når jeg nå fant tiden moden for å si farvel til “hytta”…
Den var jo nærmest blitt en del av naturen og omtrent “grodd” fast 😀 Men det finnes heldigvis hjelpemidler…
Og laus kom den.. men jaggu var det trangere mellom garasje og hus enn jeg hadde trodd..
Men det meste går, og særlig når skjønnheten ikke er overstrømmende i utgangspunktet … for den må jo liksom opp på denne platten,,
Og opp kom den med noen “skrikende” protester..
Og da er det bare å vinke farvel til et gammelt minne, som forlater oss uten av vi akkurat felte noen tårer. Da er nok høstens ankomst litt mer vemodig,,,
Da jeg ble spurt om å hjelpe til med å få finansiert første sesongen til det nyetablerte Damelaget i Håndball, var jeg litt i tvil. Var dette seriøst og virkelig noe sponsorer ville føle som en god investering? Jeg var utrolig spent da jeg gikk for å overvære første hjemmekampen i går. Og hva skjer….
Rognan – Alta
Utrolig men sant. Nå er jo jeg en uforbederlig optimist, men all min tvil var feid til side og ut av Saltdalshallen før første omgang var over. Og det var IKKE resultatet i seg selv som gjorde det, nei det var egentlig tre ting –
1. Spillestallen til laget og den seriøse innsatsen.
2. Støtteapparatet rundt laget, og mangfoldet i de aldersbestemte klassene.
3. Publikum, kanskje det beste publikum – og ennå er ikke gnisten i full fyr 🙂
Og om ikke det var nok så er jo den vakre lønna mi full av gull – og ikke bare i krona som speider mot Storflåget..
Jeg vasset jo i GULL da jeg var på tur til dagens kamp, andre hjemmekampen på to dager. Nå ville vi få en bekreftelse eller avkreftelse på går dagens jubel… Og det ble en helt annen match enn i går,, tett og jevn og nervepirrende..
Rognan – Bardu
For en innsatsvilje mot slutten. Etter å ha ligget å vaket med en ledelse mellom et og tre mål nesten hele kampen, så henter laget frem det som skiller tapere fra vinnere – de henter frem en kollektiv vilje som er til å ta og føle på.
Så hvilken annen drakt farge passer Rognan enn denne… Ærede sponsorer – jeg bare spør?
Det er kun to sponsorer som har drakt reklame denne sesongen. Så når det nå skal budsjetteres for 2016…..Så kjenn på lukta av GULL og hør på jubelbruset fra håndball Norges mest entusiastiske publikum.
Hvem kan la være å glede seg til fortsettelsen? Det makter ikke jeg i alle fall..
Lykke til jenter og trener og lagledelse – dere har lagt grunnsteinen, og den er av GULL
Alle som har fulgt meg på bloggen en stund, vet at jeg har blogget om etablering av et damelag i håndball her i bygda. For cirka 20 år siden så kokte det av håndball entusiasme her, og folk gikk mann av huse for å få med seg hjemmekampene. Og i går var endelig første hjemmekamp en realitet..
Rognan – Alta
Og hvorfor denne interessen? Med minner fra 20 år bak i tida, så tror jeg fullt og fast på at et engasjement som et sånt lag klarer å skape – om de lykkes, så har det store og positive samfunnsmessige betydninger. Særlig i ei lita bygd som vår. Det kan snu det negative til det positive, skape fremtids tro og vilje til å satse. OG det er kanskje den beste markedsføring av bygda som er mulig å få.
Resten av innlegget blir mye bilder, som jeg håper taler for seg selv. Bildene er ikke av beste kvalitet, men det var litt kummerlige forhold for fotografering oppe på tribuna 😀 Salen var fylt med 400 elleville entusiaster. Og TRO meg, bedre hjemmepublikum skal man lete lenge etter…
Før kamp, billetter og program og oppvarming.
Lagene presenteres og klar til kamp, tribuna er fullsatt.
Rognan i forsvar.
Rognan i angrep.
Kamputvikling.
Så var det slutt – takk for kampen.
Og hva ble så sluttresultatet…
Kanskje det kan leses ut av disse bildene..
Vel blåst jenter – dette blir moro.
Og for de som ikke vet det men har muligheten til å besøke Saltdalshallen. Så er neste hjemmekamp i dag, søndag 25. oktober klokken 12.00 (vintertid). MØT OPP! Da kommer Bardu på besøk.
Bilder og tekst: Jan E. Håkonsen
Det var en gang da eventyr var sanne. Kanskje en smule overdrivelse. Men de var i alle fall mye nærmere og virkelige enn dagens digitaliserte eventyr. Men vi som går under samlebegrepet “gamle” er jo så heldige at vi har fått oppleve både gamle og nye eventyr. Og det var så langt fra alt som stod i bøker, faktisk kanskje minst akkurat det.
Jeg aner ikke noe om hvordan det var eller er å vokse opp i en by. Men jeg aner mye om hvordan det var å vokse opp på et lite sted som Rognan. Som ligger i vakre Saltdal kommune, som åpner seg frodig og sørvendt så snart polarsirkelen og Saltfjellet er passert. Du kan titte litt HER om du vil.
Det er jo et kjent fenomen at når man begynner å bli gammel, så dukker mange minner opp. Og noen av oss er jo så heldige å blitt velsignet med barnebarn og kanskje til og med oldebarn. Jeg vet ikke hvordan andre har det, men jeg har av og til et dilemma hvor mye jeg tør å fortelle om hva jeg fant på i pur unge dager.
Men jeg har nå dristet meg til å sette ned noen ord på rim. Så kan jo de av min generasjon som kjenner seg igjen i ordene, spe på med egne ord i de porsjoner de mener er forsvarlig ovenfor sine. Så får i alle fall ikke jeg all skylda om det skulle bli noen ville tilstander blant ungene i bygda… Men glem nå ikke at eldre skal ha tilgivelse og trenger ikke tillatelse..
Det var den gang det.
Vi gamle og sære, skal ikke tvære om gamle dager som ikke er nære.
Men minner er minner, for gubber og kvinner. Da ikke alt gikk på skinner.
Det er ikke sånn at det gjør det i dag. Så ikke bær nag til de gamles behag.
Det var jo en gang, da vi unge sang. Da vi fant på det meste uten tvang.
Det var ikke klubber og organisering. Jo – kanskje litt idrett med felles trening.
Men aller mest vi styra som best, lenge før vi fikk gå på fest.
Vi smatt opp i fjell så steile og bratt. Vi bygde hytter i trær og kratt.
Vi lå flate på kaia og fiska mort. Eller i elva uten kort.
Vi bodde i fjæra med båter og flåter. Svømmekunsten var bare gåter.
Vi kasta på stikka, og øksa og spikka. Det hendte vi blødde, men ingen klikka.
Vi klatra i trærne og skrubba opp knærne. Men ingen trodde at vi var gærne.
Det var bandekrig, indianer og hvit. Det hendte vi glemte å sette de fri.
Men nå gamle kall, må du slutte å tulle. Det var jo dette du ikke skulle.
Nå går det fullstendig over styr, når du drømmer deg bort i eventyr.
Ha en eventyrlig flott helg 😀
