Tanker..

Tankene lever sitt eget liv, de vandrer der ingen kan gå.

Flyr over fjell, mellom kratt og siv. Det er ikke lett å forstå.


Har du noen som du har kjær. Noen du ikke kan nå.

Tankene bringer deg dit og så nær. Kan du dette forstå?


Tankene leder til latter og tårer. Strømmer som blodet i dine årer.

Skifter så brått på det minste sekund. Fra minner til fakta i denne stund.


Tanker og minner, som kjærlighet binder, knytter oss sammen til èn.


De aldri forsvinner, de vokser og skinner, som vakreste blomsten på gren.

Min tekst og googlet bilder 🙂

Må man så må man…

Tenk i de gode gamle dager,

Med stamp og brett som vaskemaskin.

Da nytta det ikke med surmaga klager.

Når broka var skitten, når du sku’ vær fin.

 

Med Lano for liten og Lano for stor.

Og håndvask og dusj som tørkestativ.

Vasker du  nødvask hvor du enn bor.

Med latter og smil og initiativ.


For sånn ble det i dag her på sykehushotellet i Bodø….


Nå er det ikke helt vanlig akkurat. Men så er det sånn av og til at det er noe som blir yndlingsplagg i gitte situasjoner, og da funker de gamle gode metoder – selv uten grønnsåpe og skurebrett… Og på “klessnora” kom de..


For den observante, så vasket jeg 100 års jakka fra Nexans også.. 😀  måtte liksom være litt mitt i samme vasken. 🙂 Men det er ikke til å unngå litt søl..


Men jeg fant da verktøy for dette også…


Så da gjenstår bare en utfordring faktisk..  å huske at dusjen er omregulert til tørkestativ 😀

 

 

Ensomme turer..

Det blir mange ensomme turer, litt med bil men aller mest med tog.. Det går faktisk fortere disse 10 milene den ene veien, og da kan man slumre litt og tenke masse. Det er turer med forventninger som jeg gjør så veldig gjerne, når det ble som det ble.  Tidlig lørdag morgen så det sånn ut etter meg..


Neppe noe å skrike over for i midten av November, men jeg var i alle fall den eneste “Brøytebilen” den morgenen. Og jeg trenger jo ikke koffert heller for en natt på Sykehushotellet. 😀 Det er skift til madammen, så tenk. Men det er jo greit å holde handa i noe… 🙂


Ikke all verdens tidlig for en morgenfugl, og bare litt forsinket så da kan jeg la kamera titte litt rundt..


Det er mørkt på denne tida, selv om nysnøen gjør det litt lysere..



Og der kom jammen bussen også. Den går jo samme veien på samme tiden, men som regel med lite folk..

Men jeg speider etter toget, det går fortere og jeg trives på toget. Og dette er natt toget som kommer fra Trondheim..


Der hører jeg det.. og lyd er ikke så lett å ta bilde av.. men det kom og jeg kom meg om bord..

Hmm, kafe vogn ja.. kanskje en kaffe kopp på turen… ?


Nei forresten, jeg nyter heller utsikten, og ser lyset som sakte siger frem. Så får jeg ta en kaffekopp med ho mor når jeg kommer på sykehuset. Det blir så mye bedre å holde henne i hånda enn trillebag’en 🙂

Bilder og tekst: Jan Håkonsen

 

Kjære Paris,,

Du vakre Paris, kjærlighetens by. Hvor vi har vært flere titalls dager til sammen. Der vi har vært i denne vakre kirken “Sacre Coeur så mange ganger. Vi gråter med deg… Jeg måtte sette meg ned på sykehus hotellet i natt og skrive dette,,,

 

Det renner blod gjennom hjerte og årer.

Det brenner av sorg gjennom hete tårer.

Du vakre Paris, du blør i ditt hjerte.

Jeg fryser til is, og føler din smerte.

Men sorgens svøpe, skal føde og døpe.

Føde en sannhet for alle som døde.

En sannhet som viser at kjærlighet vinner.

Som knuser vanviddet så det forsvinner.

 

Tekst og bilder: Jan med tårer i øynene….

Fem var tallet i en Challenge, og da ble det sånn..

Mitt siste bidrag i en Challenge. Skrevet og fotografert i denne sene nattestund…

 

Din hånd, dine fingre, hvor viktig er de.

Hva kan de gjøre og hva kan de si?

Hva gjør de og tar i og brukes de til ?

Er de slemme eller bare snill?

En hånd kan være som èt individ.

Samle i kjærlighet, splitte i strid.

 

Med det fjerde skal det skje…

Men dette håper jeg bare gjelder denne Challeng’en akkurat nå. Prøver å henge med fra et hotellrom i Bodø. Madammen ble innlagt på sykehuset i går, så jeg blir ikke veldig aktiv på bloggen 🙂 Ha en fin dag rundt om i landet.

Når det gikk så greit med de tre små griser i går, så hvorfor ikke skjøte på men HanePane… 🙂 Det blir nå fire til sammen da, og selv om de ikke er like så krangler de ikke 🙂

En og to og TRE..

Har man sagt A så må man si B og etter TÒ så kommer TRE,, for det har denne dama bestemt.. 😀

i alle  fall i denne utfordringen  🙂

Hvem har ikke lest eventyr om de “Tre små grisene”. Det var noen selvstendige krabater. Men de tok vare på hverandre og viste omsorg. Og det har jeg merket her inne på bloggen også faktisk. Det er ikke en konkurranse stemning, annet når det er konkurranser. Som nå.. og selv når ikke premier fristet så er deltagelsen der med smil og iver 😀

Så her er mitt ”Nr 3” – en smule grisete.. men det går sikkert bra 🙂 Ha en vakker onsdag 🙂


Bildet er tatt på Aaland gård i Lofoten, vel verd et besøk om du har tenkt deg på de kanter 😀

Frodith og utfordringer

Jeg hadde nå egentlig ikke tenkt å være med på denne utfordringa,, men skitt au,, jeg mekker sammen noe i full fart.

 

Og her er nummer 1:

Det kan være vanskelig å velge når man har mye å velge mellom, men har bare ETT VALG.

 

Og her er nummer 2:

Jeg er så glad for at føttene mine er venner 😀 Det er liksom litt lettere når de er TO og samstemte 😀

Du er aldri beredt…

Det er så uvirkelig når det skjer.

Når du skjønner at alvoret runger.

Når du hjelpeløst bare ser.

Og merker angsten stikke i lunger.

Du kjenner du står ved din egen side.

Paralysert mens pusten din svir

Du hater å se din kjære lide.

Du hater å føle den smerten det gir.


Det er natt og mørkt men heldigvis så har vi en nær og effektiv ambulansetjeneste..


Jeg prøver å feste blikket på noe, ser meg rundt og føler meg veldig hjelpeløs..
Det bærer til Bodø med flinke ambulansefolk, og uten blålys men det går fort…

På akutten, hvorfor har jeg aldri likt meg på sykehus? Det er kanskje ikke rart heller.. Og hva er klokka..


Jeg føler meg tryggere. De er så profesjonelle, alt går så stilt og kontrollert for seg. Jeg kan se meg litt rundt..


Blanding av gammelt og nytt og det investeres,, også med tanke på unger..


Jeg trekker et lettelsens sukk, alt ser bra ut så jeg får beskjed om at jeg kan gå på Sykehushotellet.. lange og stille korridorer..


Men det var jo allerede blitt frokosttid. Jeg håper min kjære får en god frokost før hun kan sove litt.. Men jeg går ikke tilbake for å sjekke..


Enda godt de hadde en ledig seng noen timer på sykehushotellet, det må jeg bare innrømme…


Noen telefoner og sms for å informere om situasjonen, og noen timers søvn, som kommer det et smil og en sms fra min kjære, vi kan dra hjem… En kjapp lunsj på tur for å hente henne…


Vi tar toget hjem. Værgudene gjør oss i alle fall spill levende, det regner og blåser både vannrett og loddrett.


Men det er godt å sitte på toget, holde hender og tenke gode og varme tanker.. og vi er på tur hjem…

 

 

 

Mus og snabel er også gaver…

 

Nå er det farsdag i dag.. “Hipp huuurraaa” for alle fedre. Nå er jo jeg så heldig at jeg er både far og farfar og oldefar. Så da har jeg lov til å rope hurraaa til meg selv. Men jaggu kjøpte jeg gave til meg selv, også. Men jeg klarte ikke å bestemme meg for om det skulle bli MUS eller SNABEL. Så da ble det en av hvert… og jaggu kan man ha moro med både mus og snabel. Og jeg måtte bare leke meg litt….


Litt intimitet er jo så slett ikke skadelig…


Tror jaggu de gørrkoser seg sammen….


Men om det er for sent å kjøpe farsdagsgaver, så kan du tenke på å lage adventskalender til din Kjære, eller strømpegave og sågar Julegaver også. Da anbefaler jeg på det sterkeste å ta turen til denne butikken… Da får du ikke bare tak i mye fint… men gir et bidrag til Vekstbedriften også.

Vevalplast klikk på denne linken så får du lese mer om VevAlPlast.

Og ta gjerne turen innom på Åpen Dag så får du se hele bedriften og føle på den arbeidsgleden og innsatsen som virkelig preger alle ansatte der.

 

Og for all del, du trenger ikke kjøpe verken Mus eller Snabel… de har veldig mye annet fint 😀