Å gjøre det umulige mulig… med båt og ball..

Ord som “umulig og aldri” er sterke ord som jeg er forsiktig med å bruke. Jeg har faktisk veldig stor tro på innholdet i dette utsagnet..


Og akkurat nå for tida så er det i ferd med å skje her i bygda – “Å gjøre det umulige mulig”. Og det med to så historiske forskjellige ting som båtbygging og håndball. Da tenker jeg på aktivitet i fjæra som det var en gang… og håndball på senior nivå i hallen som det var en gang..


Begge deler har satt bygda på kartet for mange år siden, men forsvant og var i ferd med å bli en del av vår historie,,, men….



Det lukter bokstavelig talt svette i Idrettshallen og det lukter trebåt og høres lyder med ekko fra år tilbake både i fjæra og i Idrettshallen.  Det er lyder og aktivitet som burde sprøyte inn glød og optimisme i en hver fastboende og utflytta Saltdaling. Jada, gjerne folk fra nabokommuner og alle andre også…


Her er gjengen, kanskje ikke helt komplett – men likevel. De satser dønn seriøst på å gjenskape den sydlandske stemningen som hersket i bygda for et par ti år siden. Det finnes et par blogginnlegg om historien, om du har lyst å lese..


Og i disse lokalene er det full aktivitet med å restaurere gamle trebåter. Og jeg kan i alle fall ikke huske å ha sett et større antall med båter her, selv ikke under de mest besøkte trebåtdager. Og dette er bare noen få. Så om du ikke har vært på kaia og i fjæra på sen stund, så ta deg en tur.


Og da kan du samtidig få med deg litt av historia,, du finner litt på hver bygning langs hele fjæra… Her er et eksempel..


Og ikke minst, ta deg en tur i Idrettshallen på lørdag 24. og søndag 25. oktober. Kampen på lørdag ser du plakat på lenger oppe. Og på søndag er det kamp kl 12.00 mot Bardu. Dette blir utrolig moro..


Men jentene stiller selvsagt i splitter nye drakter, og takker alle store og små sponsorer som har bidratt til å realisere denne muligheten.


Historien kan ruste, men sammen kan vi gjøre det Umulige Mulige, og lenke sammen fortid og nåtid – både for båt og ball.

Bilder og tekst: Jan E. Håkonsen

Kirken den er et gammelt hus…

En stor del av livet mitt har og har hatt tilknytning til kirka her på stedet. Nå skal ikke jeg påberope meg å være noen flittig kirkegjenger, for det er jeg ikke. Men av ulike grunner så har man gått inn og ut av denne porten noen ganger…


Bare sånn fort oppsummert, så er jeg døpt og konfirmert her, giftet meg her, begge mine to sønner er døpt og konfirmert her også, og mitt eldste barnebarn er også døpt her. I tillegg kommer en rekke begravelser av familie og venner, og sist men ikke minst, så har min inntreden i korbevegelsen i godt voksen alder, skapt nye og andre relasjoner til kirka. Og bygget er praktfullt til konserter. Vil du lese historien, så trykk  HER.

Men kirka er så langt så dyster som kanskje de først møtene kunne gi en følelse av.. se bare her. Det “lyser” jo nærmest velkommen..


Men det er jo en ting man erfarer, og det er at det også skjer endringer innenfor kirkens vegger. Nå snakker jeg ikke om rent fysiske, men med både toner på gamle sanger og ikke minst måten gudstjenester gjennomføres på. Men for å trøste de som muligens fikk lyst å ta en tur, så får man utlevert “veiledning”. Bare sånn at man ikke røper helt at det ikke er hver søndag man er inne i dette flotte bygget.  Men jeg fant en gammel sang på nettet, og der var tonen IKKE endret. Men det var et helt uvanlig spennende arrangement, så jeg anbefaler å høre på. Klikk på LINKEN


Her er det vakre bygget fra en litt annen vinkel. Antagelig den vinkelen flest mennesker har beskuet kirka fra. Særlig den tiden E6 gikk akkurat der jeg står og fotograferer.  Og her er en litt annen vinkel, litt mer oppe i høyden.


Alle bildene er tatt nå i kveld. Og når jeg snudde meg for å forlate området, så kunne jeg ikke unngå å se dette rett fremfor meg..

Ha en nydelig kveld 🙂

Høstjakta..

Nå har jeg aldri vært noen jeger og kommer helt sikkert ikke til å bli det noen gang. Og da tenker jeg på sånn “pang pang” jakt i skog og på fjell. Og blodige historier om hva som både har hendt og helt sikkert ikke har hendt på jaktturer. Men ære være de som lider av denne interessen og høster av vår gavmilde natur. Men når høstdagene ble så søkkende våte som de ble så finnes det jo anna jakt terreng..  det våte element…


Ja nå var jeg ikke tilstede når akkurat den fangsten vi fikk i går ble hentet opp av vannet, så jeg måtte illustrere dette med et bilde tatt i mørkra. og av en sølepytt uttafor..  Men jeg HAR vært med før da. Det har min kjære kone foreviget på en særdeles herlig måte…


Og jeg fikk faktisk fisken om bord..  slett ikke verst..


Ja det gikk i torsk i går også.. men levert fra Lofoten som frosne fileter ,,, så hele spenningen i den “jakta” var å få de tint ørlite grann,,


,,slik at det var mulig å dele de sånn at det gikk å vakuum pakke de,,


Og til slutt så ble det noen fine pakker med torskefilet, som vel er den mest anvendelige fisken vi har i fryseren…


Men ikke nok med… Vi er jo så heldige som har et vennepar i Lofoten som forsyner oss med yndlingsfisken..


Så vi var å “jakta” på et særdeles spesielt sted i går, nemlig på Bodø Airport.. og fanga inn en hel sekk full av sånne vakre flyndrer.. Og selvfølgelig så måtte de vakuumpakkes også 🙂 ..


Og vi hadde kokt flyndre til middag i dag.. aldeles nyyyydelig.. MEN. tok jeg bilde av det ?? Nei det glemte jeg selvfølgelig.. og hva gjør man da ?? Joda.. da stjeler man på Google..

Ha en fortreffelig god helg.. med eller uten jakt av noe slag 🙂

Minner blir aldri gamle..

Nå blåser det litt.

En solvarm bris stryker over kinnet mitt.

Rusker litt i hår og krøller.

Krøller som jeg aldri fikk.

Men det var bølger der jeg gikk.

Små ertne bølger som slo mot glatte steiner.

Det lukter einer der jeg går.

Einerlåg som har vasket mangt et hår.

Men det er lenge sida. Det var før i tida.

Det var mangt som var forskjellig.

Men året er like langt og brisen like villig.

Men det var den gang det.

Da hadde vi skrubbsår på armer og kne.


Men hva fant vi på?

Det var ikke TV og spill sånn som nå.

Vi lekte med alt fra vi kunne gå.

Ingen som pekte på – og sa at det må du gjøre nå.

I fjæra lagde vi flåter og tjuvlånte båter.


Ikke alt barnebarn får høre.

Nei det blir galt, jeg kunne bare prøve.

Da blir farmor streng i blikket.

Og tror at jeg har klikket.


Det blåser litt. Solbrisen rusker i gråe hår, der jeg går.

Det var tider det. Da unger fikk leke der de ville.

Nå er det stille. Både i li og fjære.

Men minnene er der. Så nære og kjære.


 Når man blogger mye om den vakre bygda man bor i, så er det ikke til å unngå at det dukker opp mange minner fra barneår.

Dette skrev jeg i fjor og la ut blogg om, men håper det tåler å bli sett en gang til.

 

Min enkle lille vedbod,,

Jeg hadde jo en konkurranse som ble avsluttet i dag, og den er jo for så vidt “bortegekk” som eldste barnebarnet mitt sa da hun var lita. Men det begynte jo et sted. Og det har med å ha lett tilgang til ved om vinteren. Og det er jo ikke for ingenting at de fleste terrassedører går ut fra stua og rett på terrassen. Så da ble det sånn…

Man lager seg noen enkle trebukker som man skrur fast i gelender og terrassegulvet. Så noen gamle bord og plater.. Og alt skrues sånn at det er lett å demontere det til våren.


Så når det er høvelig klart etter en halv times jobb..


Da er det bare å få fatt i ved. Og i år så kjøpte jeg i småsekker fra en kollega. De er jo enkle å flytte på.. Så først ble det ett lass..


Men madammen ble så begeistret at hun ville ha mer… så da ble det et lass til


Så var det bare å stable inn,, og NB – det er en rekke innerst som går i lengderetning med tre sekker i høyden..


Så med tanke på de som deltok i konkurransen min: Så er det totalt 60 sekker med ved der.

Men som man ser så er det ledig plass.. og der finner man dette,,,


Og mer til.. men var nå det som lå der når jeg utlyste konkurransen… 

Og når alt er klappet og klart..


Så er det klart for vinter,, og glede seg til våren titter frem og hele “sjitten” kan demonteres og fjernes 😀

 

And the winner is….

Som kjent så har jeg hatt en konkurranse gående noen dager. Og spørsmålet var hvor mange sekker ved jeg lagret i min demonterbare vedbod på terrassen, og hva annet jeg lagret der gjennom vinteren.

Det var hele imponerende 11 stykker som deltok i konkurransen og ingen tippet riktig antall sekker. Men flere var innom mer eller mindre riktig på hva annet jeg lagret der.

Det var to stykker som var like langt unna det riktige svaret på antall sekker, men den ene var mer konkret på hva annet jeg lagret der. Så “The winner is:

Karidansen

 Gratulerer så masse. Om du sender meg adressen din på mail: [email protected] så skal jeg se om jeg finner på noe lurt 🙂

Jeg lager et lite blogginnlegg som forteller i bilder om svaret på konkurransen. 🙂

Så var denne helga over…

Nå skulle jeg egentlig holde på med konkurransen min og sortere innspill. Men nå ble det jo bare åtte innspill.. så jeg lar den gå til i mårra tidlig en gang. Men nå er uansett helga nesten over. Og det ble jo en variert værmessig opplevelse. Men nå er i alle fall det meste klart for hva som måtte komme av høst og vinter…  Sånn så det ut i går utenfor her..


Jada, det er den berømte lønna mi… Og her er fra i morges, omtrent fra samme vinkel..


Naturen har verdens beste “klesskap”, og det er få som skifter så fort som den.. Og godt gjemt langt unna alt av blomsterbed der det meste har frosset bort.. der fant jeg disse tre standhaftige,,



Litt vemodig og koselig at Stemora tar i mot våren.. og  nå tar den i mot høsten..


Nå er det ikke lenge før sola forsvinner her for noen måneder…  så vi nyter de siste stråler..


Ganske så stemningsfullt, om jeg får lov å si det selv….

Men det er jo noe eget når skodda sniker seg inn mellom husene..


Ha en nydelig høst.. 🙂

Lønn som fortjent,,,

De aller fleste av oss har vel tenkt denne tanken. Men nå er det ikke lønn alt som frister, eller gull alt som glitrer….


 

Du får lønn som fortjent, har du hørt den før?

Har du noen gang kjent, eller hørt noen spør?

Hva menes med disse så ensomme ord?

Kan hende de rommer mer enn du tror.

 

Lønn, ja det får vel de fleste av oss.

Noen på grunn av og noen på tross.

Noe du gir eller helst burde få

Kanskje fordi du kan eller må.

 

Men lønn kan jo være så mye mer.

Det kan være et ord, et smil som du ser.

Det kan være med farger som skinner som gull.

Det kan være en ert, med ironisk tull.

Fortjent kan jo tolkes på mange måter.

Men bør kanskje ikke være som gåter.

Lønna mi, har veldig få plager.

Men ualminnelig mange blader.

Om de er fortjent, skal jeg ikke fortelle.

Da måtte jeg begynne å regne å telle.

For de er jo som mennesker på denne vår jord.

Så forskjellig og like, ja mer enn du tror.


En hyllest til lønna, min trofaste venn.

Som fyller opp plena med blader igjen.

Med glede den sprer sin farger i blant.

Så smilet det kommer når slike jeg fant.

Og her er mine siste meritter fra lønna mi – og her er min kjære fotograf og anledningen er en liten konkurranse på bloggen 🙂


Vi glemmer aldri når mine to sønner ba meg klatre opp i en høy og grenlaus furu på en campingplass i Sverige for 100 år siden, for å hente en badminton ball. Da kom det fra yngste sønnen: “Han pappa er apekatt…”, snakk om å gå troll i ord så mange år etterpå 😀

Bilder og tekst: Jan Håkonsen

Konkurranse som varmer…

Nå ser jeg jo at det går flere konkurranser og utfordringer på chatten, men det får nå bare våge seg. Jeg kliner til med en konkurranse åkke som…

Den er todelt, for det første

a) Hvor mange sekker ved har jeg fått prekivert i min eminente, demonterbare vedbod på terrassen. Jeg måtte hente to lass med henger…

b) Som dere ser er det ledig plass i “Vedboden” – hva annet lagrer jeg der gjennom vinteren.


SVARFRIST: Søndag kl 1800. Kort frist men, dere trenger jo ikke noen forberedelser for å gi et svar 🙂

SVAR SENDES: Enten i kommentarfelt eller på mail – [email protected]

Premiering kun til de som jeg får kontakt med i ettertid og får postadressen til.

 

Lykke til og god helg 🙂

Om å være heldig… Utfordring..

Jeg har blitt utfordret av Inneuteferdig til å liste opp noen grunner for at jeg er heldig. Jeg ser jo at det er parallelle løp på dette og aner en linke tilbake til Ladyaugust. Nå er vi jo i oktober , men det er kanskje like greit,., for da har jeg en bra ramme rundt mitt innspill—

Jeg har hatt en flott barndom og oppvekst og et godt forhold til min familie, og i den nette alder av snart 68 år er jeg så heldig å ennå ha min mor i live.

Jeg traff min kjære da hun var 16 år og jeg var 21 år. Og vi bor i samme hus og sover i samme seng og til og med så har vi dobbeltdyne.

Jeg har fått lov å utfolde meg gjennom å ta de utfordringer som har kommet gjennom jobb og andre ting. Min kjære har alltid stilt opp slik at jeg har fått gjøre det.

Jeg har vært heldig med helsa, har omtrent ikke hatt fravær på jobben og vært svært lite sjuk… (,tillot meg å kakke i bordet…).

Jeg har blitt velsignet med to sønner som klarer seg veldig bra, og som har gitt meg fem herlige barnebarn.

Eldste barnebarnet og eneste jenta har velsignet oss med sin førstefødte og vårt første oldebarn.

 

Det er så mye jeg kunne ha ramset opp, fra et langt liv. Jeg slutter nemlig ikke å undre meg over at jeg ikke har noe negativt jeg kommer på. Men så er det det der med husken når man blir eldre.. svarten.. nå har jeg glemt hva det gikk ut på 😀

Jeg utfordrer ingen andre, men for de som har lyst å henge seg på dette,, så er det fritt frem 🙂