De er fast bestemt på at treet MÅ begynne å spire før vi kan ta farvel med det. Men nå var jo vi borte en uke i jula.. sååå..
Men noen av de andre nissene har satt opp vaktpost nærmere utgangsdøra, og de stemmer i med ville protester….
,,og jaggu går de skift også. Akkurat nå er det smånissene som har frivakt og sover ut. Så her får man bare slå seg til ro og nyte “the Christmas Feeling” ennå noen dager 🙂
Det aller meste du ser på dette bildet forsvant, og tillegg ganske mye av bygninger du ikke ser til venstre. Begge bildene av gamle Rognan er lånt fra Saltdal Før og Nå.
Slik så det ut den gang jeg gikk i kortbukser og ikke tenkte tanken på å bli en gammel mann. Men da brannen brøt ut, var min kjære og jeg gift og hadde fått våre to sønner.
Brannmannskapet hadde en håpløs jobb mot det inferno som oppstod. Dette bildet er tatt av Magne Moen og distribuert av Bengt Arne Sundsfjord på “Saltdal Før og Nå”.
Her er et glimt fra Havna, forbi hotellet som kom noen år etter brannen, og mot “Rognanbryggene” som overlevde brannen. Men sentrum gjenoppstod, som et bilfritt flott sentrum. Det var en tragedie når det brant. Men hvem vet hvordan Rognan Sentrum ville vært om brannen ikke hadde skjedd 🙂
En annen dag skal jeg ta dere med på en rundtur i sentrum. Her er bare et lite glimt fra folkelivet da årets juletre ble tent.
Det kan godt være fyr i peis og ovner i denne vinters tid, men slett ikke der vi ikke ønsker det. Så jeg minner samtidig om brann/røyk varslere.
Det kommer stadig nye rapporter om hvor sunt og flott det er å være med å synge i kor. Og det kan i alle fall alle som ER med, underskrive på. Men nå skal man ikke stole på all forskning, men vi har det moro sammen og med oss selv. Bare klikk deg inn på denne linken og se – HER
Nå er et nytt år fremfor oss. Saltdal Mannskor har planene klare –
FEBRUAR: Fellesekonsert “Harald Bakkes Minnefond” i Saltdal Kirke. Her deltar hele sang og musikkmiljøet i Bygda
MAI: Vårkonsert sammen med Rognan Damekor
MAI: Korfestival i York, England
OKTOBER: Lang weekend med Sølvguttene, konserter og opplevelser rundt om i Salten.
DESEMBER: Synge Jula inn, delta i Julegudstjenester, synge på institusjoner rundt om i bygda.
Som overskriften sier: “Dette er ikke for gamle gubber” 😀 Her er vi ute på trimtur sammen med Rognan Horn og mange andre.
Og her er vi ute og trimmer med 12 andre kor under vårt Korstevne i September 2018.
Skal man holde koken, så er det jo viktig med inntak av næring. Sammen med det sosiale, så er det viktig på våre øvelser. Hvor sunt dette er kan vel diskuteres, men vi har jo to leger, en dyrlege og en tannlege i koret, så vi burde være “godt skodd”.
Her er et inntrykk av aktiviteten i fjor, i tillegg til Korstevnet vårt.
Her informeres det om det store høydepunktet i 2019, nemlig et unikt samarbeidsprosjekt med Sølvguttene. Hele 60 stykker kommer oppover og skal sammen med oss sette fokus på sang for alle i alle aldre! Dette kommer til å bli spennende og synlig.
Vi har det utrolig artig. Hektisk til tider, men utrolig artig. Vi har øvelser hver torsdag kl 19.00 på Røkland Skole. Hjertelig velkommen til å bli en del av oss.
Man glemmer nok aldri . Det er jo derfor det er noe som heter minner. Det er ikke bare i Jula, men også Nyttårshelga det er mange fotspor inne på vår vakre Kirkegård.
Akkurat nå er det ikke bare “fotspor ” som er synlige. Det gamle “likhuset” er revet og fjernet, og gått inn i minnenes rekker. Nå er byggingen av et nytt Bårehus i gang. Dette ga en flott positur mot vår vakre kirke.
Selv om den “velsignede snøen” vi fikk på Nyttårsaften, gikk over i regn. Så forsvnat den slett ikke. Her er min kjære i ferd med å finne frem lykter og gravstein.
Men snøen skaper ro og fred på en Kirkegård. Selv om ikke alle lykter er tent.
Vi må ha ordentlig Juletre. Selv om vi skal være på Julebesøk hos sønnen utenfor Oslo, så må vi få tak i et tre. Her var det jo noen å velge i, utenfor City Nord… kanskje,,,
Hu og hei hvor det går… Klampem i bånn…
Neida, det er ikke sånn det foregår. Juletreet er anskaffet ærlig og redelig hos kjente oppe i bygda. I sånne tilfeller er det godt å ha litt romslig bil.
Da var vi samlet alle “tre”, sånn bokstavelig talt 😀
En siste titt før det åker i kjeller og i vannbøtta etter å ha kutta av litt.
Men nå er det kommet på fot og klart til pynting. Dette lille verset skrev jeg i fjor….
Juletreet vårt.
Du vakre og frosne og iskalde tre.
Snart skal du bæres i kjelleren ned.
Tine deg opp i ei bøtte med vann.
Strutte med kvister som du bare kan.
Når dagen den kommer så skal du på fot.
Og vann skal du få, men ikke slå rot.
Håpet det er at du spretter med skudd.
Frem til den dagen du hives ut.
Først skal du pyntes med glitter og stas.
Ryr du på gulvet så blir det et mas.
Så får vi se hvor historien ender.
Enda så er vi de beste venner.
Men nå har jeg ikke tid til å rote her inne mer. Må få orden på rotet i eget hus nå. Vi reiser jo om to dager…
Får ikke opp bilder, bare en masse gresk. Får heller ikke endret på teksttype og størrelser. Så du hellige blogg, ha nåde med meg -Når jeg nå legger ut dette innlegg _D
Jeg har nok nevnt det før, at bingo aldri har vært noe jeg har hatt sansen for. Derimot så hadde min kjære mor veldig stor sans for Bingo. Men når det ble satt inn i en riktig sammenheng, så går det faktisk an. Og det ble det, den dagen jeg ble forespurt om jeg ville være frivillig i en gjeng som skulle arrangere Bingo på Sykehjemmet. Når kommunen la ned dette tilbudet, engasjerte noen driftige damer seg for å fortsette på frivillig basis. Jeg takket ja, og fikk oppleve Bingo som en sosial opplevelse til glede for mange beboere på Sykehjemmet.
Vi som er med å arrangerer spiller også et brett eller to, men det er ikke for å vinne, men å bidra i kassa. Tyve kroner pr spill, bidrar ikke til all verdens økonomi .
Det kan man se av gevinstene. Men jeg må berømme kreativiteten til å finne billige gevinster, som likevel kan oppleves som positive for de som vinner.
Her er det gjort klart for det siste spillet før jul. Spillet i seg selv er jo ikke det viktigste.
Det er jo to spille hver gang, med kaffepause i mellom. Det er kanskje like viktig som selve spillet.
Her er damene flinke til å skaffe kaker til kaffen. Her har vi fått en kake fra Rema 1000, men mye er bidrag fra damene i gjengen (..ja jeg innrømmer at der ligger jeg dårlig an….).
Men jeg har valgt å fortsette med dette, selv om min kjære mamma døde i februar. Min fobi for Bingo har faktisk endret seg til en positiv og givende opplevelse.
Da takkes det for denne gangen og ønskes. Vi håper at Julenissen på Sykehjemmet er litt rausere med pakkene, enn det Bingopremiene egentlig er.
God Jul.
