Da var jeg kommet frem til siste tema i Frodith sin Høst-lek.
Jeg prøvde meg lenge med samme overskrift, men da protesterte Facebook høylytt.
De to siste innleggene ble regelrett lempet spontant ut.
Men en gammel kall gir seg ikke så lett, så tenk!
Nå kan det godt hende jeg legger blogge fokuset litt til siden igjen… men vi får se 😀
Ha en vakker helg – du som tar deg tid til å se innom 🙂
Temaene som Frodith utfordret oss på, kan du kan lese om du klikker HER
Du kan lese alle mine bidrag om du klikker på linkene under –
Livet vårt har sine mange faser.
Det er mangt og mye som skjer, og ofte på samme tid.
Når man ser ut av vinduet, så hender det at tankene går både fremover og bakover.
Til og med at man ser ut, uten egentlig å se på noe som helst.
Det man egentlig “ser på” er egne tanker som svirrer rundt i hodet.
Det er slett ikke alltid at det blikket fanger, stemmer med det hodet oppfatter.
Av og til så fanger blikket noe som drar deg langt bak i minnenes rekker.
Til og med lenger enn egne minner rekker.
Som da jeg så dette, mitt fødested – en liten hytte i skogen, som var i ferd med å bli jevnet med jorden. Særlig vinduet fanget blikket mitt.
Jeg ble født en iskald januardag.
Min far lå hardt skadd på sykehuset.
Vannet var frosset.
Landet var såvidt begynt å reise seg etter krigen.
Min mor kom fra gode kår i Sverige til et krigsherjet Norge.
Hvilke tanker gjorde mine seg, når de så ut av dette vinduet ?
Det får jeg aldri svar på, men det bryr ikke tankene seg om.
De har sitt eget “vindu” som de ser minner gjennom, og det er svært fascinerende!
I våre liv, vil det alltid være noen spesielle hendelser som fester seg.
Slik som i vinduet ovenfor.
For nå er den snart her igjen.
Den tiden vi pynter med adventslys i vinduer og andre steder.
Det er jo en tid hvor mange minner skapes.
Kanskje ikke bare de gode, men veldig ofte kjære og vakre minner.
*****”******
Denne høst leken til Frodith har også skapt minner.
Både nye, og børstet støv av gamle.
Tusen takk kjære Frodith! for at du byr opp til dans på denne måten!
*******”*******
Tenk å få leke en uke til sammen.
På artige steder i fri fantasi.
Vi benket oss ned på trapper og trammen.
Og delte på broer langs veier og sti.
Barndommens minner våknet i husker.
Som hang i fra stokker og trær og busker.
Mest av alt fikk den åpnet opp dører.
Jeg åpnet opp min og du åpnet opp din.
Kanskje det åpnet opp blikket og ører.
For i vinduet vårt – fikk vi også se inn.
Tekst og bilder: Jan E Håkonsen/Dedicat
Takk for et fint innlegg. Interessant og tankevekkende lesning med fine, talende bilder. Du må blogge oftere. Det hadde jeg satt pris på🙏🏻😀
Takker hjerteligst for nydelige ord, vi får se hva som hender og skjer 🙂
Fint innlegg. Du vekket både smilet mitt og jeg noen frysninger i huden, uavhengig av mange varmegrader ute. 😊
Takker og bukker for fine ord fra de sydlige breddegrader 🙂
Så fint og tankevekkende. 🙂
Tusen takk skal du ha 🙂
Tenke så mange små stikkord som kan sette i gang så mange tanker. Noen bilder til, så er kverna i gang 🙂 Glad du ble med Jan! Og Facebook må jeg jammen si har mye rart for seg!! 😀
Tusen takk og takk til deg 🙂 Dine initiativ har gitt mange artige opplevelser 🙂
Du tryller med ord, Jan – og med tilhørende bilder! Blir alltid rivi med, jeg! <3 håper du slenger ut et blogginnlegg med jevne mellomrom nå – du er savna, vet du! Klemmer <3
Tusen hjertelig takk snille du <3 Vi får se om jeg slenger innom med noe. Scrolling blir det nok når det høver og passer 🙂 Klem
Alltid fine ord som blir krydder til de fine bildene dine 🥰 Jeg ble ikke med på denne utfordringen, men har nok vært inne å kikket rundt omkring på de som har vært det uten å kommentere. Ønsker deg en fin søndag 🤗
Tusen takk for fine ord. Slengte meg med i siste liten 🙂 Nyt dagen du også 🙂