Min kjære mamma kom fra Småland rett etter krigen. Så lenge jeg kan huske så fikk vi ganske ofte servert Kroppkaker. Jeg var hellig overbevist om at det var noe spesielt, siden ingen av mine venner ante hva det var.
Jeg skrev jo litt om min ungdom i mitt forrige innlegg, hvor jeg mønstret på utenriks sammen med en skokk med vestlendinger. Du kan lese det ved å klikke HER
Det gikk ikke lang tid før jeg stiftet kontakt med noe jeg trodde var det min mamma var spesialist på, Men neida de var slett ikke som min kjære mamma sine. Og hennes spiste vi som et eget måltid, ikke sammen med en masse annen mat, Men kjært barn har mange navn, nå har jeg hørt både : Raspeball (klubb, raspekake, komle, kløbb, kumle, kompe, kump(e), potetball, klot, ball)
Du kan lese mer om RASPEBALL i den norske Wikipedia – klikk HER
Men du kan lese om KROPPKAKOR i den svenske Wikipedia – klikk HER
Bildet over er av “Kroppkakor”, og eneste tilbehøret er lingon. Jeg et par oppskrifter, men de er ganske like.
Du får mest ut av oppskriften ved å klikke deg inn å lese selv, velg selv hvilken du vil klikke på:
Mitt fantastiske liv “til sjøs” begynner i Stavanger i 1966. Da mønstrer jeg på Skoleskipet Gann.
Det er en tid jeg aldri glemmer, selv om uttrykket “Gann, Gann aldri fra land”, stemte ganske bra. Men vi hadde to tokt, det ene med gaster fra Madla som skulle til Haakonsvern i Bergen. Den andre til Edinburg i Skottland. Der stod jeg til rors det meste av turen fordi 95% av de andre guttene var rimelig sjøsyke.
Gann eksisterer den dag i dag, men er et annet skip da. Klikk deg inn på deres facebook side – HER
Jeg har ikke hatt kontakt med noen av mine medelever siden den gang. Det er litt synd, for vi var flere som ble gode venner. Om noen kjenner noen som drar kjensel på noen her, så ta gjerne kontakt, Jeg var en av de eldste ombord, hele 18 år. Jeg fikk faktisk fungere som hjelpelærer i engelsk.
Det var jo en kristen organsiasjon som stod bak Gann, så det var ikke unaturlig å delta på et bibelstudie. Men det hadde jeg slett ikke vondt av.
Jeg mønstret på hos M/S Sydfonn (en gasstankeer) hos Sigval Bergesen d.y. , rett fra Skoleskipet Gann. Det ble min første flyreise fra Sola via Paris og til Marseille. Omtrent hele mannskapet skulle byttes ut, og jeg reiste sammen med en skokk med fullbefarne sjømenn fra Vestlandet. På mitt knappe år til sjøs, så var jeg innom Italia, nesten alle land i Sør Amerika, gikk rundt via Magellansstredet og Panamakanalen. Vi var innom Jamaica, Mexico og et par steder i USA, blant annet New Orleans, hvor jeg mønstret av. Jeg jobbet meg over Atlanteren på et søsterskip. Krossfonn.
Jeg mønstret jo av for å utdanne meg til Telegrafist. Jeg kom inn på Tønsberg Sjømannskole. En gammel, ærverdig bygning. Der gikk jeg skoleåret 1967 – 1968. Ovenfor er mine medelver, som jeg heller ikke har hatt kontakt med på disse årene. Om noen kjenner noen, så ta gjerne kontakt. Det er jo bare litt over 50 år siden 😀
Jeg fant en nettside som forteller litt om historien til skolen, klikk HER
Jeg har jo bevis på at jeg ikke prater tull akkurat nå, så ikke prøv deg 😀 Her er også fartstida ombord i gamle KNM Valkyrien med, også kalt “Kystens Skrekk”. Der var jeg telegrafist i nesten et år. Det var jo 15 måneders tjenestetid i Marinen. Legg merke til “personlige data” – der står det vitterlig at jeg er 1.70 høy 😀 Valkyrien var en av Marinens mest aktive skip. Vi fartet fra Tyskland i sør til Svalbard og Bjørnøya i nord. Valkyrien endte opp som spiker i lenge etter, men jeg mener en ny båt fikk samme navn.
Før jeg slapp til som telegrafist på Rekruttskola, så måtte jeg gjennom ”rekruttskola” på Madla i Stavanger, Da fikk jeg være med Gann over til Bergen og Haakonsvern, slik jeg en gang selv var med å frakte gaste. Offiserene ordnet faktisk lugar til meg, noe ingen andre fikk på overfarten.
Samenes dag er jo på onsdag, nærmere bestemt den 6 februar. Men allerede denne helga begynte markeringer rundt om.
Det kan vel ikke være noen tvil om at Ella Maria Hætta Isaksen brakte Joiken inn i våre hjerter i årets Stjernekamp. Jeg klarer ikke å holde mine tårer tilbake når jeg hører denne,
I fjor så sto denne karen midt nede i sentrum. Jeg er ikke helt sikker på hvilket budskap han/hun ville gi meg. Jeg er jo ikke en gang sikker på hvilket kjønn han/hun hadde. Men kanskje vi treffes igjen på onsdag ?
Her er i alle fall min kommunes opplegg for den “Samiske Uke”.
Her er et par bilder til fra sentrum i fjor.
Disse to bildene tok jeg utenfor et handelssentrum i nabokommunen i fjor. Jeg har ikke lagt de ut før, for jeg er ikke sikker på hva alt er, om det er ekte varer eller bare imortert juggel. Jeg hadde ikke tid å spørre. Kanskje noen kan bidra med innspill?
Reinen er særligvakker når den er i sitt rette element, men den er ikke god å få øye på når man kommer kjørene i rimelig god fart.
Nå er jeg ikke sikker på at dette er reinens rette element, men det ser ikke ut til å hefte han i vesentlig grad 😀
Dette bildet tok jeg i Arjeplog i fjor. Det har jeg heller ikke brukt før, for der er jeg like blank på hva det betyr. Noen som kan hjelpe? I mens så allierer jeg meg med denne karen, og ønsker alle lykke til med feiringen av Samedagen.
For to år siden var det markering av 100 år siden samenes første landsmøte – det kan du lese om du klikker HER
Håndballgruppa vet å lage show på hjemmekampene. Her er det både flagg og røyk og stormende jubel når hjemmelaget kommer på banen. Dessverre får jeg ikke til å legge den videoen jeg tok inn i dette innlegget, så det får jeg legge ut separat.
Hjemmepublikum svikter ikke. Det er tilnærmet fullt og engasjementet stiger enormt utover i kampen.
Her er Rognan i angrep, og det er tøffe tak.
Rognan i forsvar. møter tøfft og langt fremme på banen.
Rognan leder store deler av første omgang, men ligger under det meste av andre omgang, men henter seg opp til uavgjort gang på gang, og går opp i ledelsen rett før full tid. Men når tre sekunder gjenstår, utligner Harstad til 23 – 23.
Dekket i hallen er gammelt og slett ikke det beste for denne type idrett, eller for annen fysisk aktivitet. Idag var det loddsalg, som ga kr 15.000,- i netto, som går uavkortet til nytt dekke i hallen.
Klikk deg gjerne inn på facebooksiden til Håndballgruppa – klikk HER
Klikk deg også gjerne inn på facebooksiden til damelaget også – klikk HER
Hvilke sponsorer rekker opp handa og sier at dette vil de være med å bidra til. Det mangler bare kr 285.000 i egenandel.
Det er ikke lett å vinne frem med næringsutvikling i dette landet. Enda vi kanskje har verdens beste forutsetninger for det. Det gjelder både mineraler, olje&gass og ikke minst havbruk. Det er sterke røster som ønsker å verne det aller meste, ikke minst i vår egen landsdel. Jeg beundrer de som har klokketro på sine næringer, og får det til, mer på tross av enn på grunn av naturgitte forutsetninger.
For kort tid siden så la “Indeks Nordland” frem pulsen på Nordland for 2018 – 2019. Den påpeker at “Det er flaks vi har laks.” Samtidig fremhever den leverandørindustrien til olje&gassnæringa. Du kan lese mer om det ved å klikke HER.
Her om dagen var det et åpent møte om kommunedelplan Skjerstadfjorden. Det er ikke til å legge skjul på at det er delte meninger om oppdrettsanlegg i fjorden . Dette bildet er ikke fra Skjerstadfjorden, det er faktisk fra Lofoten. Jeg kommer nok aldri til å få oppleve noen olje&gass aktivitet i det området i alle fall.
Det er ingen næringer, verken over eller på siden, som har og har hatt større fokus på miljø, enn olje&gass og oppdrettsnæringa. Begrepet HMS er ikke oppfunnet av miljøbevegelsen. Oppdrettsnæringa er en “pure ung” næring, men gjør stadig store investeringer for å utvikle seg videre. Her er noen eksempler fra vår egen fjord. Det er nå også klart at det neste blir forskningsprosjekt på lukka systemer til havs,
Men det er ikke lett å bli “Stjerner på himmelen” , som næringsaktører i dagens samfunn. Det er mye letter å sitte på “Kritikerhjørnet ” og indirekte høste av godene.
Landbruksnæringa har jo holdt på med utvikling i århundrer. Nå heves faktisk sterke røster om å legge ned både kjøtt og melkeproduksjon, av hensyn til miljøet? Hvor skal dette ende? Kanskje det gamle utsagn “leve av å klippe hverandre” blir en realitet?
Kanskje vi er tilbake til ski og robåt som fremkomstmiddel, og eget hushold med et garn eller to… Neida, jeg skal være snill. Men det er lov til å være en smule undrende, sjokkert for en gammel mann.
Jeg skal runde av med å ønske alle som står på for Næringsuvikling og vekst i vår landsdel. Jeg er imponert og har dyp respekt for hva dere får til, til tross for alle som motarbeider.
Jeg har sagt hva jeg mener på mange måter, ikke minst gjennom bloggen. Let deg frem i arkivet på bloggen under “Næringsliv og utvikling”
HUSK: Det er når det er som mørkest, dere lyser som stjerner.
Av og til skal man se seg i speilet, for å se videre fremover. Og hva ser man her? – Altså bak Rognan Barnehage? Selvsagt Idrettshallen. I helga (lørdag 2. og søndag 3. februar) er det igjen duket for håndball.
På lørdag er det kamp mot serieleder Harstad, og på søndag står Junkeren for tur. Etter mange år i “dvale” våknet et nytt damelag til live i 2015. Da lagde jeg blogginnlegget under her. Jeg har ikke redigert det, så ha meg unskyldt om det er mangler ved det.
Man måtte være tilstede og midt opp i det for å skjønne det. Det var nesten utrolige opplevelser som vakte oppsikt langt utenfor de indre kretser. Ut fra ingenting, vokste det frem en uforklarlig entusiasme og engasjement rundt håndball i ei lita bygd UTEN noen idrettshall og med elendige treningsmuligheter.
Jeg kommer til å klippe litt fra aviser og kommentarer fra perioden 1977 – 1985.
Sesongen 1977/78 tok Rognan kretsmesterskapet i klassene 13 år, 15 år, 17 år og dameklassen. For damelaget sin del betydde dette kvalifiseringsspill til nordnorsk 2. divisjon. Laget reiste til Sørreisa og slo Tromsdalen IL 8 -9!! I avisen Nordlys kunne en lese 28. mars 1977: «Egentlig er Rognans prestasjon langt større enn 2. divisjonsbilletten tilsier. Rognan er et lite sted uten idrettshall. Rognan-damene trener i et samfunnshus som egentlig er stedets kinosal. Hva størrelsen angår er det om lag en tredjedel av en håndballbane. Å få fram et håndballmiljø i bygda og i tillegg et damelag i landsdelen toppdivisjon er en prestasjon det står respekt av.»
Dette er en del av de jentene og trenerne som klarte å realisere visjoner og drømmer frem til et fantastisk miljø og resultater. Det var helt sikkert andre med på ferden i denne perioden, men det er ikke det som er det viktige, men hva de klarte å få til sammen! De var faktisk NESTEN på tur til å rykke opp i eliteserien/1. divisjon i Norge.
Kvalifisering til norsk 1. divisjon 28. og 29. mars 1981 mot Lisleby og Fjellhammer, begge lag fra Osloområdet. Det ble tap mot Lisleby 17 – 12, men seier over Fjellhammer 15 – 16. Helgen etter var det klart for returoppgjør i Bodø. Berit Hansen hadde fått rødt kort i kampen mot Fjellhammer, og måtte derfor stå over denne kampen i Bodø. Rognan tapte begge kampene; 11 – 19 mot Lisleby og 11 – 18 mot Fjellhammer. Likevel – lærerikt for Rognanspillerne og god reklame for bygda.
Et minne som står som spikret i granitt, er den stemningen som var i den gamle “Oppblåsbare Idrettshallen”. Ja du leste riktig. Det ble innkjøpt en plasthall til kr 50.000,- som ble fraktet opp fra STK Skien på ca 10 lastebiler, og som ble montert over en asfaltert håndballbane. Hallen ble holdt oppe av luftrykket fra to vifter på 1,1 kw.
Det kunne vært skrevet, og burde sikkert vært det også – mye om denne perioden i Håndballmiljøet i Saltdal. Men alt har en ende, og i damelaget ble lagt ned rundt 1998.
Men NÅ har en gjeng med engasjerte jenter og stab rundt, mobilisert store visjoner og drømmer, og ønsker å gjøre det umulige mulig enda en gang. Så følg med,, dette kan bli utrolig spennende..
Her får du LINKEN til hjemmesiden til Rognan Idrettslag på Facebook. Det kommer en nærmere presentasjon av planer og laget etter hvert ????
Jeg har jo alltid hatt sans for Hornmusikk. Både 1. mai og 17. mai var jeg som regel ute når “mårrarunden” gikk. Her kommer et lite historisk tilbakeblikk. De gamle er “bilder av bilder” så for all del, ikke bry deg om kvaliteten.
Her kommer det første, et må være fra rundt 1935, og i alle fall før andre verdenskrig. I følge Stig Næss, så er dette fra venstre: Arvid Jacobsen, Ragnar Olsen, Tore Skansen, NN?, Snorre Moen, Ottar Jensen, Johannes Løkås, Roald “Gutte” Sandberg, NN?, Ingvar Håkonsen (min far på Stortromma)
Det andre er jeg heller ikke sikker på når det er tatt. Men det er den første Skolemusikken på Rognan. Mye refleks i glasset. Men det legger ut navneliste. Han “Janne Håkonsen” er liksom meg da. Jeg går jo delvis ennå under det kallenavnet. 😀
Det siste bildet er fra September 2018, og tatt under defileringa i forbindelse med Korstevnet til Saltdal Mannskor. Korpset er nok en smule redusert akkurat her, men Rognan Horn er på høyden nå, i alle fall som jeg kan bedømme. Om bare et par uker skal alle korene, Rognan Horn og Trekkspillklubben igjen møtes til felles Konsert i Kirka ifm Harald Bakke’s Minnefond.
Nå på torsdag, ble tredje byggetrinn på Rognan Industrikai åpnet, av fylkesråd for næring, Ingelin Noresjø og ordfører Rune Berg. (bildet er lånt på kommunens side, håper det er greit) Du kan lese mer om det ved å klikke HER
HER KOMMER ET LITE TILBAKEBLIKK – ET VAKKERT EVENTYR
MÅTTE BARE KAIA FYLLES AV FIBERSJØKABELPROSJEKTER TIL “HELE VERDEN”
Når man googler “Industrikai” så er det ikke så veldig mange treff man får. Derfor er det vanskelig å si hvilken ranking “Rognan Industrikai” har i norsk sammenheng. Men nå er tredjeg byggetrinn startet opp, og det er ingen tvil om at dette er, og kommer til å bli et praktbygg.
Denne utbyggingen er på ca 65 meter, og kaia vil da ha en total lengde på ca 200 meter. Mye av dette arealet er lagringsplass og plass for ferdigstillelse av kabelsystemer i regi av Nexans.
Det er en kommunal kai, men Nexans er pr i dag hovedbruker av kaia. Det sier seg selv, at når det gjelder kabelsystemer på flere tusen kilometer som skal integreres med forsterkere så krever det plass.
Nå er entreprenøren etablert seg med anleggsområde, Det er Moldjord Bygg og Anlegg som har prsojektet. En lokal aktør som du kan besøke på Facebook – klikk HER.
De første tegn på anleggsaktivitet er allerede synlige i terrenget. Men her kommer det til å skje mye utover vinter og vår.
Det er utrolig spennende å følge med på en bedrift som stadig sprenger nye grenser internasjonalt. Besøk de gjerne på Facebook HER
Utdanning og kompetanse er nøkkelbegreper, noe bedriften innså for mange år siden.
Et tett og nært samarbeid med Saltdal Videregående skole finner stadig nye veier, nå også internasjonalt, og her til Hannover i Tyskland. Klikk HER – og les.
Gratulerer med stadig nye spennende utviklinger, og lykke til mot nye utfordringer.
Frodith gir jo seg aldri. Når hun føler at fellesskapet på Blogg.no dabber litt av, så drar hun opp ett eller annet for å engasjere “oss træginger” – nå har hun satt i gang en sånn “dagsutfordring” – bare klikk og se HER
Jeg valgte meg dette bildet, uten helt å vite hvorfor.
Jeg så at “Etdiktomdagen”, allerede har valgt sitt bilde og skrevet et fint dikt. Du kan se innom bloggen hennes ved å klikke HER. Hun er en dyktig fotograf som formidler den vakre naturen på vestlandet sammen med hunden sin Leia.
Men nå var det meg og det bildet jeg har valgt…. hmmmmm…
Hvor skal de? Hva ligger bak dem i mørkets korridor?
Nå er de fri. Nå vandrer de ut i lyset, men hvor?
Litt nølende, forsiktig, side ved side. Men i takt.
Men ikke for nært! Lengsel må lide. Hva blir sagt?
Lyset og varmen er nær! Vil hender klemme når de er der?
Det var mitt lille bidrag til denne utfordringen 🙂 Lykke til og riktig God Helg 🙂
