En titt inn i bloggverdens flotteste gemakker….

Det er mange bloggere i dette landet. Motivene for å blogge er også mange. Det finnes faktisk de som blogger for å ha det moro, og ikke minst for å være sosial og ha det gøy sammen med andre. Jeg har jo hatt den gleden å få treffe noen, på et bloggtreff i fjor. Det kan du lese om HER.

I disse dager foregår det mye sprell i Oslobyen. Når tre kreative og humørfylte bloggere møtes, da kan det skje litt av hvert. Nå har jeg vært å stjelt dette bildet, så unskyld meg. Om du ikke har vært innom disse tre bloggerne ennå så er det jaggu på tide. Klikk deg inn fra venstre –

FrodithKaridansenEtdiktomdagen

Jeg har ikke truffet “Etdiktomdagen”, eller Mette som hun heter. Hun holder til på vakre vestlandet og lager flotte innlegg fra den mektige naturen der. Ikke minst sammen med Leia. 

Frodith og Karidansen dro igang bloggtreffet i 2018 (se ovenfor). Det var utrolig artig å treffe flotte mennesker som man kommuniserer med gjennom bloggen over tid.

Det blir bloggtreff i år også, i vakre Fredrikstad fra 1. til 2. juni. Da er det denne jenta. Solliv,  som planlegger og forbereder. Klikk inn til henne – Solliv

” Karidansen”, eller Kari som hun heter, har gjort Osloenser av seg. Jeg har truffet henne en gang til etter bloggtreffet ifjor. En hyggelig stund med en kaffekopp inne på Byporten. Det kan du lese om HER.

Frodith elsker å lage fotoseanser rundt om i vår Hovedstad. På det første bildet er det Akershus festning som er “klatrestativ”. Men det er jo ikke lenge siden selveste Vigelandsparken ble tilført nye kunstverk. Her er det Frodith og “Minmatgaleverden”, eller Kjersti som hun heter, som har en helt herlig fotoseanse. Du kan ta en titt inn til Kjersti – HER 

Nå har jeg ikke spurt om lov til å stjele bilder, og linke disse flotte bloggerne, så jeg ber om tilgivelse først som sist. Lykke til med nye innlegg og sprudlende påfunn. Dere gjør bloggen til en fargerik opplevelse. 

Om du har lyst å se hva jeg har begitt meg ut på, nettopp gjennom disse bekjentskaper, så klikk HER

Hjertelig takk

Hjertelig takk til alle som kom på Vårkonserten til Rognan Damekor og Saltdal Mannskor. Det ble en stor opplevelse å få synge for en fullsatt sal. Vi er utrolig takknemlig for å ha et så flott publikum som dere. Vi ser frem til mange nye opplevelser fremover.

For mannskoret sin del, blir den største samarbeidsprosjektet med Sølvguttene, som du kan lese litt om HER.

Her er Rognan Damekor i aksjon. Dessverre har jeg ikke bilde av Ungdomskoret, men jeg er sikker på at det blir rikelig anledningert til å ta bilder av de i tiden fremover.

Av naturlige grunner, har jeg ikke bilde av Mannskoret fra denne konserten heller. Men her er et ganske nytt klipp fra YouTube.

Det var kaker og snitter på billetten, og gledeligvis så det ut til at ingen ble fri for mat. 

Enda en gang, tusen takk for at du kom. 

Nå er vi snart der igjen…

Konfirmasjonene kommer like sikkert hvert eneste år. Stort sett så betyr det at vi kommer oss ut på tur og sørover i landet. Slik har det vært de siste årene, og slik blir det i år også.

 

I fjor ble det tur til Trondheim, og da måtte vi selvfølgelig innom vårt eldste barnebarn, og hennes sønn – vårt første oldebarn.

Her kommer en liten, men omskrevet reprise fra den turen. 

 

Her var vi pakket og klar for tur. Vi har god plass, men det kan jo være greit å stroppe litt.

Første stopp var på Polarcirkelen, men der var det ikke åpnet for sommeren. Kanskje ikke så rart siden vinteren ennå hang igjen der. Det er neppe noe bedre denne gangen, siden det er ganske så kaldt for tiden. 

“Bloggeblikket” er jo med på turen. Denne karen fant jeg utenfor Krokstrand, nord om Mo i Rana. 

I tillegg til vær og føre, så er vi jo spent på veiene. Det har jo vært omfattende veibygning i Helgelandsområdet, så vi er spent på hva som har skjedd siden sist. 

Vi havnet jo nesten i Sandnessjøen før vi kom oss til Mosjøen, og det gjør vi kanskje denne gangen også. 

Vi har som regel med oss mat i bilen (den observante så kanskje kjølebag’en på det første bildet). Det er ikke alltid like lett å finne alternativer for de med matallergier. Men av og til så er det greit å få seg noe varm mat på turen. Her er vi innom Harran Kro. 

Om det var denne karen vi spiste, vites ikke – men vi ble da mette. Men det mangler mye på kunnskap om matallergier, som lactose på slike spisesteder. 

Mon tro om vi er like heldige i neste uke. I fjor så møtte vi sommeren på turen.

Det passet veldig bra, for da fikk vi et par flotte dager sammen med vårt eldste barnebarn, samboer og vårt eneste oldebarn. Det ble et minne for livet. 

Men konfirmasjonen var enda lengre sør. Litt sørvest for Trondheim. Buvik kirke er ikke stor, men intim og koselig. Presten bidro også til å gjøre det til en minneverdig stund på alle måter. 

Trøndere og Nordlendinger har i alle fall en ting felles, at det ikke mangler verken på mat eller kaker. Neste helg er konfirmasjonen på Skedsmokorset, men det er Nordlendinger som i spissen for den. Så jeg regner ikke med at noe kommer til å bli savnet 😀 

 

Den turen får du høre mer om en annen dag….

Tekst og bilder Jan E Håkonsen/Dedicat

De herligste netter…

Du ubarmhjertige natt.

 

Når kroppen kjenner at dyna er nær.

Spretter de opp, både legger og tær.

Peker mot himmel og gjør meg svimmel.

Jeg skriker i vanvidd etter søvn.

Stønner og svetter i inderlig bønn.

Etter å lindre mitt innerste indre.

Kjenne jeg faller ned i en brønn.

I det sorteste hull uten tanker og tull.

Bare gli bort, der natta er sort og alle er lik.

Jeg ber på mine skjelvende knær.

La natta bli slik, så god og varm og inderlig kjær.

 

Bilder og tekst: Jan E Håkonsen/Dedicat

Alt til sin tid, den grønne æra er over…

Her kommer minner som aldri forsvinner.

Selv om det meste er borte for godt.

Det gikk mye vann, i bøtter og spann.

Hva gjorde vel det, når vannet finner,

hver plante trivdes og vokste seg flott. 

 

Drivhuset har blitt forsømt et par tre dager i det siste av ulike grunner.. og bare nødvanning og et minimum av kjærlighet og omtanke… her må jeg ta et raskt overblikk..

Rakk akkurat å få noen stemor i blomst til 17 mai,,her må jeg vanne og gjødsle og sortere de som skal plantes ut i otta i mårra tidlig…

Ojj.. her var det knuske tørt..

Her trengs det både topping og vanning og litt av hvert.. ¨

Nei, her er det bare å blande gjødselvann og komme seg i gang.. 

Sju måleskjeer og en bøtte vann.. da har jeg sånn passe halvfabrikata som jeg kan fylle på sånne snertne velbrukte flasker.. Men først.. røre.. røre..

Da går det en flaske til en bøtte med vann… og da er det å hive seg løs på de nesten 800 pottene i drivhuset… en for en. For alle skal puskes med.. rote litt i jorda og knipe topper om de vokser for fort. Husk at det ikke er lurt å plante ut sommerblomster på disse kanter før i midten av juni.. 🙂 

,og her er etter knipsing.. og det var mange som fikk redusert størrelsen nå i ettermiddag.. og her er etter knipsing,,

Og i mens jeg står med rompa til værs i drivhuset, holder hu mor til på terrassen og skifter jord på alle inneblomster. Deler og tar bort døde blad og pusker med de.

Denne jobben har vi gjort i år også, det kan du lese om HER

Og for de som ikke legger merke til det, så var det sol og vakkert 🙂 Så idag både luktet og føltes det som skikkelig vår her i nord 🙂 

Ha en vakker kveld 🙂 

Alle bilder: Jan Håkonsen

Gratulerer med dagen , og vel møtt til Konsert.

I dag er det Arbeidernes dag. Det er ikke som det var en  gang, med forberedelser til tog og faner og flagg. Ikke her på stedet, i alle fall. Men i dag blir det konsert med Rognan Damekor og Saltdal Mannskor. Det blir en Vårkonsert med preg av 1. Mai i toner og sang. 

Her synger Bodø Oktetten en gammel og kjær Arbeidersang, Samholdssangen. I 1984 skrev jeg en prolog til Saltdal Jern og Metall sitt 50 års jubileum. Den ble skrevet på melodien til Samholdssangen. 

 

Melodi: Samholdssangen

 

I nittentrettifire, på Folkets Hus.

 Skaptes et håp, det steg til et brus.

 Saken var klar, det ble Jern og Metall,

 Som organiserte de alle.

 Et styre ble valgt, og et møte ble satt.

 Veien var staket, men ulendt og bratt.

 Enstemmig lød det: «Vi vil og vi skal,

 Til rettferd og seier få kalle.»

 

Samfunnet krevde, arbeiderne ga.

 Sin kropp og sin sjel, som innsats for hva?

 Til gavn for de rike, de maktsyke få.

 Var livet så verdt å leve?

 Jovisst for systemet det drap seg selv.

 Og fødte et samhold fra fjord til fjell.

 En takk til alle som torde gå,

 Mot makt og mot lov for å kreve.

 

Avdelingens fødsel og barndomstid.

 Ga bud om en hard og tærende strid.

 De menn og de kvinner som reiste seg opp,

 Var sterke som Storflågets tinde.

 Valget det var et liv i nød,

 Eller å kjempe for likhet og brød.

 Skaren seg samlet, – de møtte opp.

 De lærte å «se», ei gå i blinde.

 

Årene gikk og ga skrammer og sår.

 Det gikk likevel i mot bedrede kår.

 Sakte men sikkert det trengte på.

 Et samfunn verdig vårt Norge.

 Seier ble vunnet, men bruk den rett.

 For tanken er likhet, en felles rett

 Til arbeid og skole, av fruktene få.

 Som skaptes av samlede ofre.

 

Nåtiden viser oss klart likevel.

 Kreftene mot oss er ikke på hell.

 Slå ring, vær beredt, for vi vet hvor vi står.

 Historiens ord er så klare.

 La ikke seierens følge bli slik.

 At ferden den stanses på grunn av svik.

 Åpne de øyne som skygges av blår.

 La samholdets plikt åpenbare.

 

Jan E. Håkonsen/våren 1984

Nå er salen på Samfunnshuset klar, og bordene pyntet. Nå venter vi bare på DEG. 

Vi håper du har lyst til å ha en trivelig stund sammen med oss. Du får både kaffe og mat på billetten.