Men jo lenger man kom sør i landet, jo verre ble det. Her har de klint han utover brokar i alle regnbuens farger. Nesten ikke til å kjenne igjen jo!!!
Her har de til og med skalpert og korsfesta han, ja en hel skog av den vakre elgen!
Men dette tar jo kaka. En diger, sølvfarga statue av en elg. Kanskje det er hit alle skalperte og korsfesta elgsjeler valfarter. Jeg må jo innrømme at den ser jo staselig ut da, i all sin prakt.
Men Østerdalen har jo så mye mer å by på, litt synd at vi ikke tar oss mer tid til å stoppe.
Siste dagers snøvær henger enda igjen.
Noen påtvungne stopp var det selvsagt her også, men ikke mange.
Her stoppet vi for en liten matbit, ikke akkurat “firestjerners middag”. Men frem til Lillestrøm kom vi uten problemer.
Denne gangen står teksten i en liten bok som står på hvert bord i frokostsalen.
Dette kan sikkert diskuteres, men siger og skriver så har Scandic Nidelven fått denne tittelen hvert år de siste 10 år. Jeg hadde ikke så veldig god tid i frokostsalen denne gangen, men her kommer noen glimt…
Om du har lyst til å se mer, fra et tidligere besøk for noen år siden – så klikk HER
Denne gangen hadde vi det litt travelt, siden vi skulle videre sørover. Så, farvel Nidelven – men vi kommer sikkert tilbake 😀
Vi var knapt kjørt hjemmefra, før vi traff på disse to. Men de hadde heldigvis vett å gå av veien etterhvert.
Vi var jo spent på Saltfjellet, men det var jo en fryd å kjøre over der.
Vi var ikke langt over på Helgeland sida, før veiarbeidet starta.
Flere steder legges jo veien helt om, og enkelte steder tett inntil bebyggelse.
Det bar nesten til Sandnessjøen i år også, men vi kom da til Mosjøen og hadde vår første av to stopp på turen. Her ble det mat i bilen.
Underveis ble det noen stopp på grunn av veiarbeid. Men skal det bli bedre veier, så må de jo bygges.
For en håpløs blogger, så betyr jo bare det en mulighet til å leke seg med mobilkamera 😀
Vi skulle stoppe på Heia og spise litt varm mat. Men den var stengt, så det ble Snåsa kroa i stedet. Her datt temperaturern til ned mot null, og snø og sklett i lufta.
Vi prøvde også å få hotell på Scandic Hell på Stjørdal, men der var det fullt. Men vi fikk det siste rommet de hadde på Scandic Nidelven i Trondheim. Det var mange mil bak oss, men en del fremfor oss.
Nå er frokost inntatt, og neste etappe er klar 😀 Ha en fin dag 😀
Da var sommerdekkene på plass, muttrene behørig ettertrukket. Nå gjenstår det bare å se underveis om Værgudene har sett på kalenderen 😀 Vi følger omtrent den samme ruta som du kan lese ved å klikke HER.
Det kommer nok litt reportasje underveis. Ha en flott dag.
Ja nå skal ikke jeg ikke ta stilling til verken for eller i mot klær av noe slag. Men dette ble liksom et skikkelig utropstegn bak det jeg skulle skrive om.
Jeg skulle bare spørre “Hvorfor” ? Hvorfor handler vi så mye andre steder og på nett, når vi meget vel kan handle lokalt.
Jeg fikk bare lyst å fremheve LOKAL handel, og denne gangen “Manufakturen”. Et helt greit navn, hvor det ikke er tvil om ha det er som selges her.
I samme etasje finnes Oasen, et yndet sted for både mat og kaffe. Her er dagens meny. Ja de har mere å by på selvsagt. Men nå skulle ikke jeg innom der i dag.
Madammen skulle ha seg nye sko, siden vi skal kjøre sørover i konfirmasjon. Hva gjør jeg da? Joda, tusler rundt for å finne noen motiver.
Heldigvis så så ikke min putegale kjære denne puta! “Say no more….”
Men det ble en ny kjole i tillegg til sko som hun også fant seg. Den er ikke synlig på dette bildet.
Siden kjolen allerede er pakket ned i kofferten, så må jeg “låne” meg en reiseklar modell i butikken.
Da snur vi oss i trappa og takker for handelen, til en alltid blid og hjelpsom betjening. ‘
En liten reprise fra mai 2016, men dette skjer jo hvert eneste år, og er en opplevelse for de aller fleste.
Jeg har jo vært innom dette tema en gang før på denne årstiden. Selv var jeg jo så heldig å få oppleve å være aktivt med under fødselen til mine to sønner, og den første i 1972. Og det var ikke helt vanlig på den tida. Men nå er det jo litt annet jeg skal blogge om da…
Det er vel ikke noen tvil om at det er noen gravide og avventende sauer i denne båsen. Og som jordmora sa til oss i 1972… “Husk at det som er kommet inn må komme ut….” Og NÅR de har gjort det.. så er de jo utrolig søte.
Her er neste “mamma” som står for tur. Og det er trillinger på gang, og ikke alt går så greit som det aller helst burde..
Hun må ha hjelp, og for meg som ikke er helt vant med dette, så ser det dramatisk ut…
Etter intens jobbing så fikk jordmora fra hine hårde dager rett.. det som er kommet inn må komme ut..
Jada, jeg sa det jo .. det ser dramatisk ut… og det er det jo også. Men det gikk bra denne gangen.. og mora er erfaren ..
Det gikk jaggu ikke lang tid før interessen for fotograf og kamera var på plass… Det gjelder å få stelt seg litt og gjøre seg lekker for fotografen, og det er det ikke noen tvil om da de klarer.. bare se her..
Nå gikk jeg gjennom arkivet, og fant et innlegg fra 2015 som hadde blitt liggende som kladd, og ikke lagt ut. Deler det nå, selv om jeg er litt usikker på hvor alle er tatt, så korriger meg gjerne om du er kjent.
Dette er jeg ganske sikker på er tatt fra Leirvika i Lofoten og mot øst, Vestfjorden og fastlandet .
Dette, og de neste bildene er nok tatt på Unstad, i et litt mindre hyggelig sommervær.
Naturens krefter polerer stein og fjell. Forandringen er ikke merkbare på kort tid, men de er der.
Det særegne med Unstad er jo bølgene. De skal liksom være der, og stedet er jo kjent for det i surfer miljøet over hele verden.
Jepp, dette er i alle fall tatt fra Einangen og ned mot Sennesvika. Ikke så verst vær på denne dagen 🙂
Dette og det neste er nok tatt i samme området. Det kryr ikke akkurat av verken sauer eller lofotlam når jeg knipset disse bildene. Kan hende de stakk av når de så meg 😀
Men det er hus med folk i rundt om her også……
Dette bildet er tatt fra vinduet til han Nils på Ure, onkel til min kjære. Om du ikke har lest det innlegget jeg lagde om han i fjor, med hans tillatelse, så bør du gjøre det. Du finner det ved å klikkeHER
Det ble noen tilfeldig sammensatte bilder. Men nå skal vi være her i trakten i en uke i sommer også, så jeg tenker det skal bli mer etter hvert. 🙂 Dette er tatt på Ure Camping, Bekkvollen der vi holder til.
I går la vi ut på tur over fjellet her, på tur via Breivik (i Salten) og en sving innom Bodø. Heldigvis var det noen dager siden dette raset. Fjellet kan være upålitelig, men nå var det ikke problemer med å komme forbi.
Ennå ligger det mye snø oppe i høyden. Men bommen er åpen. og da skal det være trygt å kjøre over. Det kan godt hende at bjørka blir grønn i snøskavlene.
Det er jo en viss fredelig sjarme over den mektige fjellheimen.
På tur til/fra Breivik går veien mellom fjord og fjell. Jeg hadde dessverre ikke tid å kjøre opp og ta bilder fra veiprosjektet fra Breivik til Rognan. Men det blir kanskje ferdig en gang. På tur inn mot Bodø, fikk vi kjøre gjennom den nye Bodø tunellen for første gang. Det har jeg skrevet litt om før, klikk HER
Her får du bli med inn i den ene av de to splitter nye tunellene, det er jo to felt i begge retninger. Her er det madammen som er fotograf. Utfordringa er når man kommer ut i andre enden! Og rett ut i et virvar av uferdige rundkjøringer! Men frem kommer man… etterhvert 😀
I morges så det slik ut utenfor døra her. Sommerdekkene er kommet på, og vi skal kjøre 120 mil om ikke lenge, men det går helt sikkert bra….
Det er alltid like spennende å stikke innom et spisested når vi er på tur. Når man plages av matallergi, er det ikke like lett å få seg mat. I dag var vi innom Jordbærpikene på City Nord. En kyndig person bakom disken, ramset opp med tillitsfull tyngde.
Vi bestemte oss for Asiatisk Fiskesuppe, med kokosmelk og uten lactose. Brød kunne vi hente så mye vi ville, og småspise litt mens vi venta på suppa.
Ventetiden var slett ikke lang, enda det var ganske så fullt i lokalet. Suppa så fristende lekker ut, og vi kan begge bekrefte at den var knallgod. Madammen ville ha oppskrifta, men det fikk hun ikke. 😀
Tusen takk for en flott opplevelse, dette besøket blir vi å gjenta.
