Asiatisk fiskesuppe.

 

Det er ikke alltid like lett å finne noe fristende ute på kafèer, når man har matallergier som laktoseintoleranse. Hos Jordbærpikene i Bodø (og Strømmer også, som vi også har smakt), fant vi en deilig fiskesuppe, som var laktosefri. Det kan du lese om HER .

Men vi fikk ikke oppskrifta, men man kommer jo et stykke på vei med menyen. Så idag bestemte vi oss for et iherdig kopieringsforsøk.

Ingredienser fant vi uten noen problemer i en vanlig kolonial, eller Coop Extra for å være nøyaktig. Gulrøtter måtte også til. Min kjære har ikke bare en uovertruffen nese, som du kan lese om HER

men perfekte smakssanser. Suppa ble knallgod. Vi brukte bare laks og reker. Rekene anbefales å ha i først når suppa serveres. Focciacia brødet hennes er det slett ikke noe å si på heller 😀 

Unnskyld, men..

,,,kan man virkelig klippe plena når den plutselig ser sånn ut ?

Men se nå som de henger med hodet og savna drivhuset som ga dem lè, kan jo ikke forstyrre de med gressklipper nå…

Men det er jo ikke bare det, det er jo søkke vått ute også….

Latsabbens skygge, snik sæ inn.

Kvæle` kvær løst tell å ta et tak.

Leita kvær unnskyldning den kan finn. 

Så motstanden krømpa sæ svak.  

Mæn vi får tru at han skjæmmes å stekk.

resta han laus å gjer han en smekk. 

Bærre sola ho finn sæ ei sprekk….

Når enden er endelig..

“Når enden er nær”, da er det alltids et håp. Men nå er enden endelig. Her stod mitt kjære drivhus gjennom mange år. Nå er det bare tomta igjen. Egentlig er det over et år siden værgudene tok en beslutning for meg, som jeg etterpå slo meg til ro med. Men heldigvis så trådde jeg ikke til i et vanvidd. 

Da hadde sikkert alt forlengst vært kjørt på søppeldynga. Her for noen uker siden hadde vi besøk av yngste sønn og samboer, som ble i fyr og flamme og gjerne ville ha drivhuset. Så da hev vi oss rundt å prøvde å demontere i minst mulig småbiter. 

Ov vipps, så var mitt kjære drivhus forvandlet til en flatpakka Ikea-greie, og vel plassert i tilhengeren.  Dagen etter bar det avgårde.

En kort stopp på Saltstraumen ble det tid til. Jeg måtte jo sjekke lasta litt av og til. Men det ble en tur inn på butikken også. Der har de jo søndags åpen butikk, og det er ikke bare en sånn Brustad-bu. 

Vel fremme på Sandhornøya, var det bare å pakke opp og losse henger. Til og med gulvet i drivhuset, hadde vi tatt med oss. 

Ja ikke bare gulvet, men all innredninga også. Heldigvis så skal ikke jeg være med å montere opp herligheta. Men det regner jeg med går fint 😀 Det ble tatt bilder og flere seksjoner er jo ganske hele.

Jeg regner med at Drivhuset får en ny æra på en vakker plass med utsikt mot havet.

Her speides det kanskje etter den nye tomta til drivhueset, bortsett fra Sky som speider etter noe annet. Men nå var henger tom, og magen full av Pannekaker og kaffe, så vi takket for oss og ønsket lykke til. Både sønn og samboer er vegetarianere, så det drivhus er jo perfekt på den måten.

Men vakre Sky fikk da øye på meg før vi dro, så avskjedsblikket var det ikke noe å si på 🙂 

Om du har lyst, så kan du klikke deg inn på mitt “avskjedsinnlegg” om drivhuset, det finner du HER

Takk for alt.

Når snoppen er bar, da er man noe til kar..

Alle bildene er tatt utenfor Saltstraumen Hotell. 

Men i herrens navn, hva i alle dager?

Hva har vel denne karen for plager?

Han løfter hender mot himmelens hvelv.

Jaggu meg har han visst alt på stell.

Jeg skal ikke si hva jeg tenker på.

Det kan jo hende han… lytter nå 😀 

Nei takke seg til denne tenksomme kar.

Han sprader ikke med snoppen bar.

Her er respekten fra topp og til tå.

Han mumler i vrede, og litt på skrå:

“Tenk å skjemme ut denne plassen,

Stå der og vifte med tisse tassen”. 

Men denne frekke og ublu krabat.

Hoverer med fryd og blir rabiat.

Han er jo elsket av alle turister. 

Det er jo som stoltheten nesten brister. 

Jeg titter på ugla, og rynker panna.

Kanskje litt dumt å bli sur og forbanna ? 😀 

 

Tekst og bilder: Jan E Håkonsen/Dedicat

 

#saltstraumenhotell #trestubbe #ugle #ironi

 

Bloggere på tur….

Nå er de i farta en bloggerskare.

Hvor skal de hen, hvor skal de fare?

Det glitrer i øyne, forventningen stiger.

Her skal det ikke skapes intriger.

Nei, denne gjengen har andre motiver.

 

En sprudlende galskap ligger og ulmer. 

Den bygger seg opp, den vokser og svulmer.

Hva finner de på, hva er det som hender?

Denne herlige gjeng av blogge-venner.

En kreativ lunte er tent OG den brenner! 

 

Der skulle jeg vært, men nå er jeg det ikke.

 Jeg sitter her hjemme, men skal ikke klikke.

Jeg gleder meg stort, for jeg vet hva som kommer.

 Når innlegg på innlegg i Bloggen flommer.

 Fra Fredrikstads heftigste blogge sommer!

Jeg må nok pent sitte hjemme, men sender gode ønsker å lykke til med arrangementet til arrangør og alle deltagere.

 

Jeg var jo så heldig å få være med på Blogg treffet i Oslo i fjor, det kan du lese om ved å klikke HER

 

Nå har jeg ikke full oversikt over hvem som deltar denne gang, men de jeg vet om kan du klikke deg inn til på bloggnavnet deres, –

Solliv (arrangør i Fredrikstad)

Frodith

Karidansen

Utifriluft

Somdagenegår