Man kan ikke skrive for mye om det man er glad i, selv om mange kanskje mener det blir i meste laget. Til helga er det klart for Årets Rognan og Trebåtdaga. Programmet ser dere ovenfor. Dette blir bare moro.
Akkurat i dag, så er det stille og tomt i sentrum. Men man merker at det er forberedelser i gang rundt omkring. Staselige båter er allerede på vei inn fjorden, og du kan kjenne eimen av tjære og fjære. Ta en titt på videoen under, den er fra idag, tirsdag 20 august, to dager før det braker laus for alvor.
Klikk på bildet for å starte video.
Klikk på bildet for å starte video.
En ting er i alle fall sikkert! Sånt vær som det her skal vi IKKE ha disse dagene! Men jeg kan dessverre ikke stille noen garanti for det.
Du kan lese litt om arrangementet i fjor, klikk bare HER
Det er sikkert mange lesere som ikke vet av min kommune grenser til Sverige, og at turen over til “Söta Bror” ikke er lang. Nå skal det sies at vi må til Arjeplog, eller Arvidsjaur eller helt ned til Skellefteå for å finne tettsteder og bymiljø.
Men svenskene er smarte. Hver lørdag kjører de et par trailere helt inn til grensa og har butikk, med det aller mest vanlige innen kolonial, og ikke minst tobakk. Men der fant ikke vi det vi var på jakt etter, nemlig laktosefrie melkeprodukter. Der er svenskene kommet milevis fremfor Norge.
Så veien gikk videre til Jäckvik, og til “Handlaren”. Nå forteller Google Maps meg at det staves “Jäkkvik”,, hmm, hva kan være rett montro ?
Uansett så har dette området utviklet seg masse, særlig siden de har tilrettelagt for norske hyttebyggere. Det er sikkert årsaken til at butikken visstnok skal utvide bak parkeringsområdet.
“Men man måste akta sig för chefen…..”
Jeg tror ikke dette er en “skulptur” av chefen, men den stod plassert like ved skiltet. Men når det er sagt, så er det bare hyggelig og hjelpsom betjening der. Du kan gjerne ta deg en titt innom deres facebookside – det er bare å klikke HER.
… og vi fikk tak i det vi var på jakt etter 😀
Det er nok ikke bare handel som er næringsaktivitet i dette området. På tur tilbake stoppet vi her ved denne gedigne demningen. Det var et enormt område som ble demmet ned for noen år siden. Selvsagt ikke uten diskusjon, men med gjennomføringskraft.
Men ,,,, jøss… bilen er der,,,
og jeg var på andre siden av bommen. Håper ingen finner ut av det!!
På tur hjem stoppet vi på Polarcirkelen. Den går ikke gjennom vår kommune, men rett sør om, i Rana kommune. Der er det også en liten butikk.
Der foregikk det noe friluftsaktiviteter, så det var et virvar av skilting. Men vi fant veien ut og i rett retning.
Det er vakkert over fjellet. Mange biler som var parkert på avkjørsler, og vi så folk med fiskestenger og bærspann. Så det er ikke tvil om at de store vidder og fjell har mye å by på, selv om store områder ble demmet ned for noen år siden.
Kanskje mer enn før ? Hva vet jeg? Vi fikk i alle fall tak i det vi var på jakt etter, og ikke ble vi stoppet i tollen heller. Det hadde jo vært koselig, egentlig. 😀
Jeg har lagt ut to innlegg med “gamle bilder”, som jeg har fått god tilbakemelding på. Om du ikke har sett de, så kan du klikke inn og ta en titt på de. Klikk HER og/eller HER (det er linker slik at du kommer rett inn på innleggene).
Dette må være fra en pensjonist tur. Tipper det er til Saltfjellet. Jeg ser i alle fall ho Klara Myhre. Vi var jo kollegaer på butikken til han Normann, fra åpninga og de første seks årene.
Dette og de neste bildene må være fra samme turen og i den samme lavvoen. Men jeg er veldig usikker på hvem den enkelte er.
Her er noen flere bilder jeg også tror er fra samme turen, men utendørs.
En svingom ser det ut til ikke er av veien 😀
Om dette og det neste bildet er fra samme turen, er jeg mer usikker på. Men det er sikkert noen som kjenner til det og alle de som er på bildene.
Det siste bildet, er i en helt annen sammeheng, men tydeligvis en bursdag. Han til høyre som snur seg på stolen, er min yngre, avdøde bror, Svein Inge. De andre rundt bordet tør jeg ikke gjette på.
Jeg har enda et lager med bilder, så du skal ikke være trygg for at det ikke dukker opp flere innlegg av denne typen.
Furua, så stolt og mektig. Et symbol i vår vakre dal, og næring for så mange gjennom lange tider.
Nå går dessverre det aller meste til oppflising og brukes som energikilde. Kanskje ikke dessverre for alle, men borte blir den.
Men noen overlever. Blir til planker og bord, i alle varianter. Jeg er jo så gammel at jeg husker fjæra full av båtbyggerier.
Jeg husker lukta av trebåter og tjære. Ispedd lukta av halvråtten sild når vi lå på kaia og fiska mort.
Ennå blir noen stolte trær til stolte båter. Neste helg skal to av disse overleveres til Rognan Ungdomsskole, resultatet av et prosjekt i vinter. Smykkeskrin, rett og slett. Jeg har jo skrevet flere ganger om vår stolte båtbygger, det kan du lese HER. Jeg har jo også skrevet om den herlige aktiviteten på Saltdalverft, det kan du lese HER.
Ingenting blir som før, og det er heller ikke noe mål. Men furua vil bestå, uansett hva den ender opp når rota skilles fra stammen.
Jeg må bare krype til korset og innrømme at jeg overhodet ikke kan fransk, selv om vi har vært veldig mye i Paris. Det går litt bedre på engelsk 😀 både med og uten vin.
Min gamle far lagde et barskap av en tønne, men det så en smule anderledes ut. Det kan du se om du besøker “Sareptas Hus” på Ballstad i Lofoten, klikk HER, og ta gjerne en opplevelsestur til Fagerlia Gård, som drives av de samme flotte eierne, klikk HER
Du får kjøpt mye flotte gårdsvarer på de stedene i Ballstad, men neppe vin. Men vann får du sikkert, og det får du her også. For disse bildene er tatt i Bodø faktisk, på Mon Ami i Glasshuset, men vi bruker veldig ofte å være hos dem på City Nord. Ta gjerne en titt innom Mon Ami, klikk HER. For de som elsker kjøpesentre, så er City Nord en opplevelse, bare klikk og se, HER
Nå har jeg aldri drukket vin på Mon Ami, eller i Glasshuset eller på City Nord, for den del. Men det hadde kanskje ikke vært så ueffent, etter en runde i de 105 butikkene i det 66.000 kvm store “lokalet”.
Da hadde kanskje vakre lysarmaturer fått en litt annen dimensjon, men ka farsken….
Kanskje det lureste hadde vært å trille sykkelen ut av glasshuset, fylle picnickurven og sykle ut i vår fantastiske natur og nyte sommerkvelder. Her er jo alle muligheter for den som vil.
Bakte poteter er kanskje ikke det lureste i en nistekurv. Men du verden så flotte og gode de er hos Mon Ami, enten du nyter de i Glasshuset eller på City Nord. Og en ting til….. Har du noen form for matallergi, så ikke vær redd for å fortelle det. Betjeningen strekker seg til det ytterste for at du skal få spise deg god og mett uansett.
Flint Juventino Beppe, (til høyre i bildet), tidligere Fred Jonny Berg (født 27. mai1973) er en norskfødt komponist, kunstner og produsent bosatt i Tyskland.
Lokalavisa, Saltenposten, skriver følgende: “Torsdag 15. august kl 20.00 har Symphony No 1 “Operientes Mare” Op 89, verdenspremiere på festivalen Fjord Cadenza i Ålesund. Dirigent Rune Bergmann og festivalens internasjonale orkester fremfører verket i Parkens Kulturhus i Ålesund.”
Klikk deg gjerne inn på Beppe sin nettside – klikk HER. Du kan også finne verker av han på Youtube, for eksempel det du finner nedenfor.
Jeg ønsker lykke til på alle måter 🙂
Bilder er hentet fra Salttenpostens, Onsdag 14 august.
Det er kanskje ikke alle som er like glad for at det legges ut bilder som dette. Jeg er veldig forsiktig med å legge ut nye bilder av mennesker. Men mitt forrige innlegg med gamle bilder, ble veldig godt mottatt. Det kan du se om du klikker HER.
Her er min far, til venstre, og Andor ute og profilerer Hepro kjøretøy på selveste 17 mai. Jeg aner ikke årstallete, men det må være på 80 tallet en gang.
Et sjelden bilde med såpass mange “Håkonsen’ser”. Men overlater til “seerne” å diskutere navn 🙂
Her er min kjære mamma i rød jakke, og min tante ved siden av seg. Hvem de andre to er, eller hvilken anledning, det vet jeg ikke.
Flotte damer samlet i stua i Generasjonsboligen. Sikkert tatt i siste halvdel av 80 tallet. Kjenner du igjen noen av disse? Min kjære svigermor er i alle fall midt i bildet 🙂
Her er Albinussen ute på en eller annen tur med pensjonister. Bildene under er fra den samme turen. Så her er det bare å diskutere å se om dere finner slekt eller kjente.
Som dere ser så har jeg tatt bilde av bildene, men blir nå ikke så aller verst likevel.
Her er min kjære, jeg og vår førstefødte. Tydeligvis også en 17 mai, hvor gubben sjøl er med i Rognan Hornorkester. Jaggu har tida gått fort, dette må være tatt i 1973.
