De aller fleste er glad i hjemplassen sin.
Noen steder markerer de dette .
Som her i Sennesvik i Lofoten.

Her møtes gammel og ung en fast helg i året.
Alle med en eller annen tilknytning til stedet.
Da er det “Sennesvikdager”.

Da går flagget til topps over hele bygda.

Det finnes en rekke eksempler på at gamle skoler går til grunne.
Men ikke her i bygda.
Her holdes bygget i hevd og har fått status som Grendehus.
Dugnadsånden lever i beste velgående.



I disse Koronatider, får selv ikke Sennesvikdager feires som vanlig.
Men driftige damer med praktfulle håndverk er på plass.
Bare studer bildene ovenfor.

Normalt får denne gamle skolefanen overvåke kveldens festligheter.

Men i år ble det i stedet Bryggedans på Kaikanten.
Der var dessverre ikke vi tilstede.

Men den ærverdige skola/grendehuset får overvære andre fester.
Som såkalte “Reunion” som det heter.
Det fant jeg et bevis på.
Klistret på veggen i andre etasje.

Vi som er her bare en gang i året, ser jo stadige oppgraderinger…..

…både for voksne og barn…..

I år var det mulig å få seg en ridetur.
Det tok ikke jeg sjansen på.
Vi tok heller en tur til Aalan gård.
Den turen kommer i et annet innlegg.
Om du har lyst, så kan du lese litt fra Sennesvikdagene i 2018.
Da må du klikke HER.
Jeg skrev et annet innlegg fra Sennesvik her om dagen.
Det finner du HER