Litt spekulativ overskrift.

Men ikke villledende.

Ikke med vilje iallefall.

Det er antagelig mest populært å ta bilder av Sennesvik fra Einangen.

Men det finnes andre vinkler også.

Som denne. 

Her kommer tornene inn.

Fra denne vakre nyperosen.

Piggen fant jeg på rekkverket uttafor bua.

På Ure Rorbucamp.

Jeg skal ikke beskylde måsen for å ha dandert den der….

Det er neppe den som har skylda for været heller.

Men du verden.

Det skal vi ikke klage på.

Skyene er jo en del av det som ER spektakulært.  

Kan vi si det om blåklokka?

Kanskje ikke at den er spektakulær.

Men den vokser spektakulært.

DET er i alle fall sikkert.

Så er den vakker.

Og har verken torner eller pigg.

Så tenk!

Blåklokka var med i mitt forrige innlegg.

Som ikke handlet om toppturer.

Tvert i mot.

Det kan du lese om du klikker HER.

Ha en vakker aften der du er 😀

Det florerer av spektakulære bilder fra Lofoten.

Toppturer som kan ta pusten av selv de som ikke var med.

Men det er ikke all gitt å begi seg til topps.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Ikke fortvil.

Lofoten trenger nødvendigvis ikke beskues fra en fjelltopp.

Det er bare å løfte blikket når klesvasken henges opp. 

Eller se ned når du går langs veggen på bua.

Da bobler “Blåklokkevikua” i stemmebåndene på hvem som helst.

Uventet besøk er slett ikke uvanlig.

Det er slett ikke alltid de presenterer seg heller.

Det krydrer tilværelsen.

Helt sikkert på forskjellig måte.

Kjeder man seg skikkelig, så tell spiker på kaia!

Mens sola skinner på fjelltoppen du ikke nådde. 

Sånne uventa gjester venter venter ikke bare på servering.

Jaggu skal de ha tilgang til badestamper også!

Kresen er de blitt….

Noen speiler seg i glansen uten å gjøre noe nummer av det.

Noe motiver svikter aldri. Som Gammelbua på Svendsgård.

Mot en himmel som skifter fortere enn humøret. 

Bare se her.

Morgenstunden ønsker ethvert humør velkommen.

Selv innendørs på kjøpesentre kan smilet våkne.

Og gleden strømme på.

For en kreativitet i hjerter og farger og mønstre!

Alt kan bli så vakkert, hvis du bare vil.

Som her fra en grøftekant i Borge.

Lykke til der du setter din fot.

Idag så det greit ut for en tur på sjøen. 

Litt fart på skyene.

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

Båten er klar, så da bærer det avsted.

Ikke langt utpå traff vi på svoger og svigerinne.

Det var “mer ruskut å leggja utpå” enn vi trodde.

Så det ble ikke lange turen.

Madammen er i tenkeboksen.

Hvorfor er måkene mer interessert i båten til broder’n… ?

Her er det ikke tvil….

Det var det der med Haillet…

Været snur fort.

Det var bare å pelle seg på land.

Uten fisk.

Men det kommer dager etter dette.

Ikke lenge etter ertet værgudene på denne måten….

Vi klorer oss fast til enkelte ting i livet.

Vi trenger et ankerfeste.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Noe stabilt.

Noe trygt.

Årene går og vi “slipes” til som mennesker.

Litt mindre kvasse kanter med årene.

Med hver vår fasong.

Du og jeg.

Alle har ikke like enkle stier de vandrer på. 

Noen møter flere hindringer enn andre.

Krevende utfordringer.

Ulendt.

Mange strekker seg etter de store høyder i livet.

Målet er å nå toppen av et eller annet.

Sloss om plassen på veien.

Men ikke alle vi opp.

Men trives likevel.

Det er ikke alltid de vakreste opplevelser er på toppene.

Kanskje man raser forbi de små og viktige ting i livet.

De fine og dyrebare øyeblikkene.

Der man minst venter de.

Der er de.

De er ikke alltid like lett å få øye på gjennom travle dager. 

Men de er der, som små glimt av skjønnhet.

Som bare gir og krever så lite.

Gir av seg selv.

Det er kanskje der det er minst at det deles mest.

Der er kanskje mangfoldet størst.

Nærheten mest synlig.

Omtanken.

Den ekte hjertevarmen kan være der du slett ikke forventet det.

Slett ikke prangende og påtrengende synlig.

Men så vakker når du SER den!

Og deler av din godhet.

Alle bildene er tatt rundt Ure Rorbucamping.

De er der.

Men på langt nær så mange som før.

Nesten sånn at vi savner måkeskrik i morgenstunden. 

Denne karen var veldig på vakt.

Den satt rett utenfor sløyebua og passet på.

Havets renovatør skulle ha full oversikt.

Ble den forstyrret, så tok den ikke lange turen bort. 

Vi hadde ikke tenkt oss ut på sjøen i dag.

Liksom første dagen her.

Da hadde vi lyst å ta det litt rolig.

Men det kunne jo ikke måsen vite. 

Sakte du svømmer og skuer og våker.

Kanskje du drømmer om truende kråker.

Drømmer om reir og egg som blir ranet.

Enda så ivrig du voktet og spanet.

Unger som drepes av minken og rever.

Trusler og farer i  livet du lever. 

Det nytter vel ikke å filosofere for mye.

Krabaten var ikke veldig sugen på informere.

Ikke det at jeg vare veldig pågående.

Ikke annet enn med å knipse bilder!

Men det var antagelig nok! Da snudde “han” stjerten til.

Og satte inn turboen. Kanskje det var en “hun” ?

Jaja, det får jeg aldri svar på.

“Si meg, er du en hun eller en han”,,,

Det spørsmålet tar jeg ikke sjansen på.

Verken ovenfor Måser eller Mennesker. 

Tekst og bilder: Jan E Håkonsen/Dedicat

Her er vi faktisk kommet frem på bua.

Det må da være lov å bli litt blank i øynene av dette… ?

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Her er vi, på Ure Rorbucamping.

De finner du HER

Jeg kan huske at vi lagde konkurranser i bilen når ungene var små.

Mest for å aktivisere og få tiden til å gå.

For eksempel å velge farge på biler.

Eller velge hvert sitt bilmerke.

Nå tok vi oss i å studere bilnummer…

Liksom på “Utlendingsjakt”.

Men det var samtidig rart å stå i fergekø og ikke se en eneste utlending….

Her forlater vi Bognes og drar mot Lødingen.

Hvis du vil, så klikk i pila i bildet over og snurr film….

Vi har kjørt denne turen mange ganger.

Så det går stort sett i ett.

Men vi gjorde en liten matstopp rett fremfor Lofotkatedralen.

Den får tydeligvis en oppshining.

Kanskje det er et “Koronatiltak” ?

Litt artig å tenke på at jeg har sunget der sammen med Mannskoret 

Vi måtte gjøre en liten stopp på Einangen.

Min kjære ville skue over sitt barndoms rike.

Om det ikke var den store temperaturen, så var det vakkert.

Etter å ha fått tømt bilen og kommet i orden, ble det tid for å se ut litt.

En enslig måke ønsket oss velkommen.

Nå kan roen senke seg.

GOD FERIE DER DU ER. 

Ut på tur blir det i alle fall.

Tre hele uker i Lofoten. 

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Sånn så himmelen ut på fredagskvelden.

Like før jeg fant senga.

Veldig lovende.

Og sånn ser det ut inne noen dager før vi drar til Lofoten.

Vi har gått helt over til å pakke i plastkasser. 

Greit å pakke litt etterhvert.

Bare det at det blir mye etterhvert.

Plass har vi.

Ulempa er da at vi pakker mye mer enn vi trenger.

Men det går bra.

Jada, her er litt av hvert.

Sånn er det bare…. 

Da var det bare resten igjen.

Her kan vi dra over og dekke til.

Og skalke luka.

Ha en flott sommer der du er og skal. 

29 juni 1972 ble fabrikken til STK – Alcatel – Nexans åpnet!

GRATULERER MED 48 års dagen!

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

Resultatet av et svært dyktig politisk arbeid ga resultater.

Med Erling Engan i spissen, ble alle positive fordeler med Rognan synliggjort.

STK var på den tiden den største industribedriften i Oslo.

På denne tiden var ventetiden på å få telefon flere måneder.

Kanskje år.

Stortinget hadde besluttet en storstilt utbygging av telefon nettet.

Dette bidro til utflytting av denne produksjonen fra Oslo.

Dette ble selvsagt brukt i markedsføringen.

“Flukten til landsbygda”.

De største optimistene av spesialister spådde en levetid på 10 år for fabrikken på Rognan.

Da ville mye av telenettet være utbygd.

Hva tenkte denne gjengen når de betraktet byggeprosessen?

Mange tok i alle fall feil om levetiden til fabrikken.

Den lever i beste velgående.

På søndag skrev jeg litt om dagens aktivitet.

Det kan du lese om HER

Dette er fra den offisielle åpningen.

Her klipper daværende Industriminister Finn Lied over kabelen.

Og erklærer fabrikken for åpnet.

Han overvåkes av Ordfører Hilmar Hansen, Stortingsmann Erling Engan,

Fylkesmann Ole Avatsmark, og Fredrik Thoresen.

Men man er ikke ferdig med fabrikken når man blir pensjonist.

Da blir man med i Seniorlaget og drar på tur.

Årets tur forsvant i “Korona”.

Men her er kan du se og lese om turen til Sverige i fjor.

Klikk HER for å lese.

Lykke til i mange år fremover.