Det er mange synspunkter i disse tider.

Vi har innfunnet oss med at vi er i “Pysete-Gruppa”.

Vi kunne sagt “Risikogruppa”.

Vi kunne sagt mye annet også.

Men det holder det å si det sånn:

“Vi velger å være i “Pysete-Gruppa”.

Dermed basta!

Men må man så må man.

Her om dagen måtte vi innom Sykehuset.

Det ble en selsom opplevelse.

Det kan du lese om, hvis du klikker HER.

Det selsomme var liksom på utsida da. 

Ja på utsida av sykehuset altså.

Her er vi på utsida av Hunstadsentret.

Mat MÅ man liksom også ha.

Men er man pysete, så er man det.

Da blir det medbrakt skive og banan i bilen!

Men selv Pyser som oss var en snartur innom på sentret.

Men bare på Bofisk.

Der hadde vi bestilt alt de hadde av Hysefilèt.

Pyser&Hyser – det kan det jo bli rim av.

Men rim ble det ikke!

Det ble i stedet dette.

Madammens herligste Fiskekaker&Fiskeboller.

Ja, altså etter at vi var kommet hjem.

Bofisk er vi innom omtrent hver gang vi må til Bodø-byen.

Les gjerne HER.

Jeg tviler på at denne karen hører til Pysete-klubben.

Jeg aner ikke om det var oss eller Polet den holdt vakt over.

Men jeg har mistanke om at den var mer sulten enn tørst.

Man kan faktisk få takknemlige øyeblikk…. 

Selv i en bil med skiver og banan.

Utenfor Hunstadsentret i Bodø.

Da tenker jeg ikke på Rema!

 “Fotograf-pysa” MÅTTE driste seg ut av bilen.  

Det resulterte i dette bildet. 

Det var den dagen det.

Takk for at du tok sjansen på å klikke deg innom. 

Særdeles lite pysete gjort av deg <3

#bofisk  #nordlandssykehuset #hunstadsentret #pyseklubben #korona

Jeg har skrevet noen ganger om hvorfor jeg lagde meg en blogg.

Her er en kopi av hva jeg skrev for noen år siden:

“Intensjonen med min blogg, er å dele “tanker og ord”.

Enten som rim eller litt tekst satt sammen med bilder.

Og ikke minst å profilere kultur og næringsliv i bygda.”

Noen ønsker sikkert å klatre så høyt som mulig på Blogglista. 

Og det finnes sikkert en mengde motiver for å lage seg en blogg. 

Sikkert like mange som det finnes meninger om bloggere. 

Jeg har glede av min blogg.

Det gjør ikke vondt å være litt engasjert.

Og jeg liker å skrive.

Men jeg innrømmer jo at det er moro om det gleder andre også.

“Topplisten” til Blogg Norge er et barometer på det.

Mest for de som lever av dette.

Ære være de.

Men jeg innrømmer også, at det er moro å sprette litt opp på den lista.

En gang i blant.

Men jeg vet at jeg ramler fort nedover. 

Jeg trives best sammen med “oss hverdagsbloggere”. 

Men til dere som tar turen innom bloggen min av og til:

“Tusen hjertelig takk.

Jeg håper dere har litt glede av det. “

 

Vi blogger og skriver og deler med iver.
Bilder så vakre og mektige ord.
Vi er jo så nære i bloggblokkas sfære.
Der hvor vi bor i fra sør og til nord.

 

Jeg drømmer og stirrer, og kjenner det pirrer.
Tenk om jeg spratt opp en vakker dag.
Men skrotten er gammel, et avdanka skrammel.
Det er best å glemme et Toppliste jag!

Bilder og ord: Jan E Håkonsen/Dedicat

I går  kveld hadde vi en tur innom kirkegården.

Vi skulle sette lys på graver.

I et vakkert måneskinn.

Det er mange tanker som kommer da.

Det førte til disse små versene…

Kjenner du rommet som fylles av tomhet.

Som klemmer seg tett som en trengsel av tvang.

Kjenner du gleden som druknet i visshet.

Som sluknet i lyden av avskjedens sang. 

Det kjennes som veiens, uendelig ende.

Som livet har mistet sin retning og kraft.

Kan utslitte krefter, virkelig vende.

Og spire en vår, slik som løvtrærnes saft. 

Det finnes skyer på alle sin himmel.

Det finnes sorger der glede er skapt.

Grip den og farg den, i vakreste minner.

La tomheten fylles av det du har tapt.

 

Tekst og bilder: Jan E Håkonsen/Dedicat