Bli med på tur da vel…..

Lørdag 23 mai.

Tid for en liten tur.

Det trenger ikke være så langt for opplevelser.

“Se så flott hun står og poserer”, sa jeg.

“Hvordan vet du at der er en hun”, repliserte madammen.

Da ble jeg svar skyldig.

Jeg bare veivet ned bilvinduet og ba “den” stå stille.

Men det trenger absolutt ikke være en “hun” av den grunn.

Vi tenkte ta en titt på elva.

Det ligger ennå snø i lavlandet.

I fjellene har det bare såvidt begynt å tine.

Her har det tydeligvis vært tømmerhogst i området også.

Det kribler litt i sjela, for dette er nokså nær min arbeidsplass gjennom mange år.

Her er Saltdalselva mot sør.

Den begynner å vise muskler.

Kanskje du så et innslag på dagsrevyen om flomvarsel herfra ?

Her er mot nord.

Ikke så veldig langt igjen før elva møter fjorden.

Det er bare såvidt begynt å bli et grønnskjær i vegetasjonen.

 

Klikk i pila i bildet over.

Så får du se en videosnutt fra elva og området rundt.

I mine yngre år så var dette et yndet område St Hans aften.

Nå har det grodd mye over.

Kanskje de skulle ha skoget litt her også.

Selv om det er mest løvskog.

I dag går det en svært populær gang- og sykkelsti langs elva.

Rognan er kommunesentret i bygda mi.

Jeg har lagt ut noen blogginnlegg om bygda i det siste.

Du finner et par av de om du klikker HER.

Kanskje du tar turen forbi her i sommer ?

Da jeg var ung sto furuskogen tett helt ned mot sentrum.

Det var i den tiden båtbygging var hoved geskjeften i bygda. 

Båtbygger- og trebåt renovering foregår den dag i  dag.

Men ikke i den grad det en gang gjorde. 

Det betyr ikke at det er mangel på maritime aktiviteter.

Tvert i mot.

Men i en helt annen form.

Rognan Industrikai er en pryd for øyet!

I alle fall for øynene til en gammel Industrimann. 

Småbåt aktiviteten er stor også.

Her ligger det båter ute året rundt.

I bakgrunnen kan du skimte en rekke større fartøyer.

Det minner om tiden som en gang var.

Sånn skal det være. 

Det var her vi traff på “den” som jeg ikke visste var “hun” eller “han”.

Men hva spiller det for rolle. 

Hun var vakker og elegant uansett!

Ikke sant?

Tusen takk for turen!

Leve eller dø…. ?

Ja det er det store spørsmålet.

Toppbildet på bloggen min er fra denne lønna.

Her er lønna vår.

Et av de siste trærne som ble plantet her på slutten av femtitallet.

Over 60 år gammel.

Bildet er tatt i fjor.

Når den stod i sin fulle prakt.

Dette er prakten som dukker opp når snøen forsvinner.

Den er ikke like praktfull, for å si det sånn.

Ikke forsvinner den av seg sjøl heller.

Skulle ønske at forbipasserende på høsten, røsket med seg ennå flere blader.

Slik så den ut ut i de første leveårene.

Lønna vår, altså.

Jeg var vel knapt tenåring når dette bidet ble tatt. 

Idag står den sprekkferdig.

Klar til å slå ut i sin fulle prakt.

Atter en gang…. kanskje…

I mens får riva rake gammel prakt.

Og fylle i sekker..

Det blir fort over ti sekker med sånn gammel prakt.

Vi hadde to sånne lønn i hagen.

Restene av den andre ser du her.

Under tønna til venstre.

Vi får tan kaffekopp og vafler.

Mens vi er i tenkeboksen.

Jeg og madammen altså.

Lønna vet ikke noe ennå. 

Mens den siste snøen tiner, renner kanskje livet ut for lønna.

Vi har ikke bestemt oss.

Men kanhende den får bøte med livet i år.

Men ennå rager den mot himmelen.

Skygger ikke så mye mot sola ennå.

Så får vi se om den gjør det senere. 

Eller om lønna har sett sin siste høst…. 

Mat og mer i Mai

Tidlig på selveste 17 mai, ruslet jeg ut.

Da så jeg denne vakre lille krokusen.

Tenk at en sånn liten sak kan vekke så stor glede.

Det gjorde frokostbordet også.

Ikke så overdådig akkurat.

Men enkelt og tryllet frem i et samarbeid. 

Samtidig putret kjøttboller på ovnen.

For vi hadde tenkt oss ut en tur på 17 mai.

Da kan det være greit å ha noe enkelt og godt når vi kom hjem. 

Middagen klart, og vi kan forlate hjemmet med god samvittighet.

Første gang at plena ikke er raket til 17 mai.

Men det har sine grunner.

At den fremdeles ikke er raket, har helt andre grunner.

Men lønna står sprekkferdig og bare venter på å slå ut.

Turen resulterte i to blogginnlegg.

Lysten å dele noe av vår vakre dal med resten av landet.

Du kan klikke deg innom  innleggene HER.

Ha en vakker langhelg.

Skal du nord om Polarsirkelen i sommer….. ?

Jeg la ut et innlegg om vakre Saltdal i går.

Det fikk hyggelig oppmerksomhet.

Du kan se og lese det om du klikker HER

Man kan vel ikke bli lei det man er glad i ?

Bygda vår byr jo på så utrolig mange muligheter.

Korona pandemien har gjort at det brenner et lys for reiselivet.

I alle fall den internasjonale turismen.

Kanskje nordmenn vil utforske sitt eget land.

Da er ikke Saltdal noe dårlig mål på turen. 

Ingen Pandemi får naturen til å forsvinne.

Furua har alltid stått støtt på sine røtter her i dalen.

Selv om mange har måttet bøte med livet.

Men da har de bidratt til vekst og utvikling i landet.

Ikke minst i båtbygger næringa.  

Det bor folk i hele  vårt langstrakte land.

Når du kommer til Saltdal, så er du bare halvveis i Norge.

Selv om det ikke bor folk i alle hus.

Det var i alle fall ikke noen hjemme her da jeg kakket på.

Fuglen var fløyet….

Sikkert for å ta et overblikk over vår vakre bygd.

Har DU lyst til det ?

Produsert av Tommy Ovesen.

Klikk i bildet over og start filmen.

Den viser mye av området der bildene over er tatt.

Ikke minst fra områdene rundt Storjord.

Med både Nasjonalparksenter, Turistsenter og Adde/Zetterquist kunstgalleri.

Du finner mer info om Najonalparksentret HER

Du finner mer info om Saltdal Turistsenter HER

Vi tok oss en medbrakt kaffekopp utenfor Skogvokterboligen.

Fra Storjord går kanskje en av Norges fineste sykkelstier.

Klikk deg inn på kommunens side og sjekk selv.

Klikk HER

I dette området arrangeres den tradisjonelle Skogvokterdagen i Juni.

Det gjenstår å se om det skjer i år.

Stillheten er helt herlig, når vi tusler mot bilen.

Elva venter ennå på snø smeltinga.

På tur nedover mot sentrum i dalen, passerer vi Nordnes.

Der er også et populært stoppested for turister.

Enten for en matbit eller for overnatting.

Du kan se innom deres Facebook side ved å klikke HER

Vi tar turen innom vakre Øyra.

Et friluftsområde tett ved sentrum.

Det er populært både for fastboende og turister.

Her møter man Skjerstad fjorden som ender i Saltstraumen.

Jeg har skrevet utallige innlegg om dette området.

Du finner et eksempel HER

Det viser området i ulike vinkler og årstider. 

Her ser dere inn mot Rognan, og sentrum i bygda.

Det ser stille og fredelig ut. Ikke sant ?

Produsert av Jan-Åge Solvang/Elin Kvamme. 

Det er ikke alltid slik.

Bygda vår er ei kulturbygd av rang.

Klikk over og se på den filmen.

På filmen ser du vårt vakre og bilfrie sentrum.

Slik det kan være under de tradisjonell “Rognan- og Trebåtdagan”.

Du ser også flotte Rognan Hotell.

Det kan du se mer av om du klikker HER

Bare noen hundre meter under dette området finner du Rognan Fjordcamping.

Her får du selvsagt også leid båt.

Ta turen innom dem, ved å klikke HER.

 

Da runder jeg av og takker for denne turen.

Jeg takker filmskaperne.

Velkommen til Saltdal.

 

#saltdalkommune #saltdalturistsenter #nordlandnasjonalparksenter #statsskog #saltdalutvikling #rognanhotell #rognanfjordcamp #nordneskroa #visitsalten #visitnordland #nordland

Tur mot Saltfjellet….

En annerledes 17 mai er over.

Likevel så ble det en flott dag på alle måter.

Ikke minst været.

Vi ble fristet til å ta en tur oppover vår vakre bygd.

Har DU tenkt deg nordover i sommer?

Når du har passert Polarsirkelen, nærmer du deg min kommune.

På tur opp mot Saltfjellet. Vi måtte stoppe her, langs E6.

For å ta et overblikk på elva sine forventninger på vårløsning.

Klikker du i bildet over, så kan du gjøre det samme.

Elva ser puslete ut foreløpig.

Men det er sendt ut flomvarsel.

Vi kjørte videre opp til Lønsdal stasjon.

Den første av Nordlandsbanens tre stasjoner i bygda mi.

Lønsdal stasjon ligger ca 512 meter over havet.

Herfra bærer det nedover dalen.

Her er det endeløse områder å boltre seg i.

Både vinter og sommer.

I 2015 åpnet “Telegrafruta”.

Det kan du lese mer om.

Bare klikk HER

På tur ned fra stasjonen, fanget mine øyne denne furua.

Jeg har sikkert gått forbi mange ganger i mine unge dager.

Da var det i alle fall ikke et skilt der. 

 

Jeg håper du klarer å lese det som står her.

Jeg ville nemlig ikke forstørre bildet mer.

Samene brukte barken fra over 100 år gamle furutrær.

Både som mat og medisin. 

 https://www.frittfallfoto.no/offersteinene-pa-saltfjellet/

Vil du se og lese litt mer samisk historie fra Saltfjellet, så klikk på linken ovenfor.

Vi måtte ta et overblikk rundt oss i dette området.

Klikk i bildet over, så får du også se.

Rett nedenfor ligger Saltfjellet Hotell.

Klikk HER.

Vi stopper ikke på Hotellet, men svinger ut på E6 og hjemover.

Vi har ikke kjørt langt, før dette trekløveret passerer over veien.

Det tåles vel et par bilder til.

Det tåltes i alle fall en stopp midt på E6.

Det var liten trafikk på 17 mai.

Reinen har slitt med å finne mat i denne særdeles snørike vinteren.

Det så ikke akkurat så frodig ut der i veikanten heller.

Litt lenger ned langs E6, går veien over til en sidedal i bygda vår.

Der finner du også Graddis Fjellstue.

Du kan lese mer om den, om du klikker HER

Ny tunnelen gjennom Tjernfjellet har gjort forbindelsen mye tryggere.

Dette kan du se om du klikker HER

Bare noen hundre meter lenger nord på E6, kommer du til Storjord.

Her ligger Nordland Nasjonalparksenter.

Her er du bare nødt til å stoppe.

Saltdal kommune er på størrelse med Vestfold.

70% av dette arealet er vernet i en eller annen form.

Du kan lese mye mer om disse områdene i bygda mi om du klikker HER

Takk for denne turen og velkommen til Saltdal.

 

Frodith har bursdag…

Idag har Frodith bursdag!

(Dette er en redigert repost)

# Du er en inspirator og skaper engasjement på så mange måter.#

Når jeg søkte på “Frodith” i arkivet på bloggen min, så fikk jeg opp 113 treff!

Du kan lese litt av hva denne dama har fått meg med på inne på bloggen, klikk HER

Hun har bursdag i dag!

Dagen etter at Norge har feiret sin bursdag.

Bildet over har jeg ærlig og redelig stjålet fra henne.

Du er bare nødt til å klikke deg inn på bloggen hennes.

KLIKK HER  

Med sprudlende glede i fargerik ånd.

Du knytter oss sammen i vennskapets bånd.

Du fanger oss inn i en lekende sfære.

Tegnspråkets kunst er din atmosfære. 

I dag har du bursdag, dagen er din.

Måtte den farges så vakker og fin.

Gratulerer hjerteligst med dagen og lykke til videre!

Inn mot 17 mai 2020

Det blir en annerledes 17 mai i år.

Men flagget er like vakkert som det alltid har vært.

Om himmelen blir blå, får vi håpe på.

Vårt kjære Hornorkester stiller opp på nye måter.

Her kommer et tilbakeblikk fra starten på mårrarunden i fjor.

Klikk i bildet ovenfor så får du høre.

Her kommer enda et tilbakeblikk.

17 mai i 2018.

Klikk i bildet og se og hør!

Og ROP…..

Toget var på tur fra Vensmoen og inn mot Røkland Skole.

Der skulle jeg gått i år også.

Sammen med Saltdal Mannskor.

Vi satser på at alt blir bedre.

GRATULERER MED DAGEN.

Gamle gubba…

De her to står ved inngangen til Rognan Barneskole.

Jeg ble så fascinert av blikket og uttrykket deres. 

Gamle gubba som putra og stønna.

Værbitt og skrukkat fra topp tell tå.

Alt som de veit og alt som de skjønna.

E det skryt, eller kan de spå?

Sjå kor han stirra og bit se’ i leppa.

Ikkje førrtvil, han e’ slætt ikke deppa!

Luringen e’ som han helst ska’ vær’.

Litt på kanten me’ kjæften så svær.

Glimte’ som blenka i våkne øya.

Du skjønna fort at gamlingen skøya.

Når gapskratten ljoma så tonga ho slæng.

Då bi’ alt mye beir’, enn at surleppa hæng!

Ikke første gang vi leter etter våren….

Det er ikke første gang jakten på våren foregår her nord.

Dette innlegget er fra i 2017.

Og SE.. hva som møtte meg nesten med en eneste gang 😀

Og jeg skimtet flere litt lenger unna…

Da måtte jeg rette nakken og kikke opp mot den vakre himmelen.

Jeg ser at naturen klemmer.

Det er mer enn vi mennesker kan gjøre i disse Koronatider. 

De tenker ikke så mye på avstandsregler her heller…..

Den flittige mauren som er i full gang.. 

Men finnes det menneske skapte vårtegn? Ikke mye synlig her.

Men det dukket opp et lite vårtegn faktisk.

Nå drar det seg sakte men sikkert mot 17 Mai.

Denne ”Doningen” fra 2016 skal neppe frem til årets Russetid?  

Det glimter i alle fall til her og der med litt vårfølelser.

Så får vi la naturen ordne det på best mulig måte 🙂

Min tid på skoleskipet Gann..

Jeg hadde egentlig ikke noen faste planer etter realskola.

Men jeg søkte jeg meg inn på Reidar Dundas handelsskole i Bodø, og kom også inn.

Jeg mener å huske at det ble vanskelig å få hybel.

Det kan være en årsak til at jeg ikke havnet der.

 

For  moro skyld, så har jeg Googlet litt for å se hva som skjedde i verden i det herrens år 1966 –

  • Vietnamkrigen pågikk for fullt.
  • Statskupp i den sentralafrikanske republikk, i Nigeria, i Syria, i Argentina og i Ghana
  • Rekordflom i Italia med katastrofale følger
  • Nedleggelse av trikken i Bergen
  • Lov om Folketrygd vedtatt i Stortinget
  • Oljeboring på Norsk sokkel igangsettes
  • Jens Bjøneboe’s bok “Uten en tråd” ble beslaglagt av politiet
  • VM på ski ble arrangert i Oslo
  • Fredrikstad ble cupmester i fotball
  • Skeid vant serien i fotball
  • Beatles slapp albumet “Revolver”
  • Åse Kleveland får 3 plass i Eurovision Song Contest

Mens verden var slik, dukket tanken opp på Sjømannslivet i.

Jeg begynte å undersøke Skoleskip, også de stolte Seilskutene som Christian Radich.

Men bestemte meg for Rogaland Sjøguttskole og Gann 

“Gann” eksisterer i beste velgående, men det er ikke det samme skipet som i min tid.

På den tiden så var det et 10 ukers kurs.

I dag er det fullverdig vg skole  innen maritime fag, som fører frem til fagbrev.

Den fungerer også som turistskip.

Du kan gjerne ta en tur inn på Facebooksiden til dagens Gann, det gjør du om du klikker HER.

Her kan du se to av skipene som kom etter den “Gann” jeg var på i 1966.

Til høyre er dagens skip, som tidligere var Hurtigruta Narvik.

Du kan også ta turen innom denne linken og lese litt historie og fakta om Gann – klikk HER

En dag i august 1966, satte jeg meg på toget på tur sørover, fra Rognan i Saltdal kommune, Nordland.

Dette bildet er tatt i år. Da var denne stolte sliteren på sjarm tur langs Nordlandsbanen.

Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har reist med dette Diesel loket i front for togsettet.

Men denne første turen alene, da jeg skulle rive meg løs fra barndomshjemmet, ble helt spesiell.

Jeg hadde aldri reist så langt som til Stavanger før.

Jeg visste også at jeg ville mønstre på utenriks fart direkte fra kurset på Gann.

Jeg ante ikke når jeg ville komme hjem igjen.

Min kjære far møtte meg på Østbanen, når toget fra Trondheim, og lille meg ankom.

Han jobbet på den tiden i NSB i Oslo.

På den tiden, måtte man forflytte seg over til Vestbane stasjonen for å ta Sørlandsbanen

De eneste togene som gikk mellom Østbanen og Vestbanen, var godstrafikken.

Når de var på tur, ble hele området mellom Rådhuset og Aker Brygge avstengt.

Vestbanestasjonen ble bygget i 1872, men nedlagt i 1989, da Sentralbanestasjonen ble ferdig.

I dag huser bygget blant annet Nobels Fredshus.

Jeg kan huske det kriblet i hele meg, når jeg nærmet meg Stavanger.

Da jeg ankom, skjønte jeg ganske fort at jeg måtte være av de eldste som “mønstret” på dette kurset.

Som dere ser på bildet, så var det totalt blottet for jenter på den tiden.

Kanskje du kjenner noen, eller slektninger av noen?

Jeg var heldig og fikk egen lugar, om det var fordi jeg var over 18 år, det vet jeg ikke.

Det viste seg fort, at svært mange av kursdeltagerne aldri hadde hatt engelsk på skolen.

Det gikk ikke lang tid før jeg og et par andre, ble spurt om vi kunne bidra i undervisninga.

Det gjorde vi selvsagt.

Jeg var svært motivert for læring, både praktisk og teoretisk.

I tillegg var jeg vant med båt fra jeg var bare guttungen.

Jeg hadde meldt meg på dekkslinja.

Jeg kan huske jeg gledet meg til hver time med Sivertsen, som var styrmann, og nordlending i tillegg.

Jeg meldte meg også på et Bibelkurs som ble arrangert ombord.

Gann var ikke akkurat berømt for å forlate fortøyningene sine.

På folkemunne het det noe sånt som “Gann Gann, ligger ved land”.

Nå tror jeg ikke det hadde gitt navnet til Bibelkurset, og den boka vi fikk i gave for å gjennomføre kurset.

Spenningen ombord steg, da vi fikk rede på at vi skulle på tokt, over Nordsjøen og helt til Edinburgh i Skottland.

Jeg husker ennå når vi kastet loss, og alle samlet seg langs rekka.

Det gikk veldig bra, helt til vi kom ut i åpen sjø. og møtte ganske heftig vær.

Til de første startet å spy!

Det spredte seg med rekordfart blant “grågrønne gutter”.

Mange hadde knapt hadde sett salt vann før i sitt unge liv.

Det endte at jeg ble hentet, og måtte stå til rors mye av turen over til Èdinburgh.

De aller fleste lå fullstendig utslått på lugarene sine.

Da vi kom frem til Edinburgh, var det lagt opp til et par turer med omvisning.

Jeg og de som hadde blitt utpekt som engelsk lærere, slapp å være med på de organiserte turene

Vi kunne få gå på egenhånd.

Jeg må innrømme at vi ble en smule bratte i nakken, og følte oss veldig voksen.

Jeg kan huske vi var innom kino, der filmen gikk kontinuerlig og folk kom og gikk hele tiden.

Det jeg ble mest overrasket over, var at det var lov å røyke i kinolokalet.

Jeg var ganske så fanatisk på både røyk og alkohol på den tiden.

Avholdsmann på min hals.

Vi gikk ganske så mye også, og var blant annet innom Edinburgh Castle.

Bildet over er tatt på en tur min kjære ga meg i 65 års gave, hvor vi fikk med oss Military Tattoo.

En annen ting som overrasket alle oss “engelsk lærere”!

Til å begynne med, hadde vi store problemer med å skjønne hva som ble sagt.

Men etter hvert, så fikk vi litt føling med den skotske dialekten. 

Vel tilbake i Stavanger, gikk kurset raskt mot avslutning.

Vi hadde imidlertid en oppgave til, som var et fast oppdrag som Gann hadde.

Rekruttskolen i Marinen lå/ligger nemlig på Madla i Stavanger.

Når et nytt kull hadde gjennomført rekruttskolen, ble alle fraktet over til Marinens hovedbase på Håkonsvern i Bergen. 

Jeg hadde fått utsettelse fra militærtjenesten.

Jeg visste ikke da at jeg knappe to år etterpå, ville være en av de rekruttene Gann fraktet fra Stavanger til Bergen.

En flott periode var over på Gann. 

Jeg fikk beskjed om at de hadde ordnet hyre til meg ombord på en båt i rederiet Sigval Bergesen dy.

Jeg skulle få mønstre på som Jungmann på en splitter ny gasstanker ved navn M/T Sydfonn.

Les gjerne litt mer ved å trykke HER

Ikke lenge etter var Jungmann Håkonsen på tur mot den store verden….. 

#gann #sjøguttskole #sjømannslivet #sjomann #stavanger #skoleskipetgann