Nå er festen i gang i Tyriveien, full fart og hæla i taket!
Bandet er klart og oppspilt til tusen, lydsjekk utført og alt er klart!
Noen av de sprekeste nissene er klar til dans! Huuu heii,, her blir det liv 😀 😀 !!
Klikk på videoen over og bli med på festen! Nå er bare spørsmålet – når er den over?!?!
Mørketida her nord er jo noe som fascinerer, men også noe mange sliter med. Når sola blir borte i flere uker så merkes det.
Trygve Hoff,som døde så alt for tidlig, har skrevet mange vakre sanger om dette. Blant annet “Et lys i mot mørketida.” Bildet under (lånt fra Google) er tatt utenfor en bygning på Bygdetunet her på stedet. Han var jo Saltdaling på sin hals!
Her får dere en link til en versjon av denne sangen, med Maria Haukås Mittet:
Men ting er sikkert. Når det er som mørkest så går det mot lysere tider…
Jeg ingen ambisjoner om strekke meg etter Trygve Hoff. Men som kjent så liker jeg å rime.
Den kommer og stjeler, lyset og gleder.
Varmen den kveler med iskalde vind.
Mange kan slite, men alle må vite.
Mørket skal vike, slipp håpet ditt inn.
Du kjenner det pirrer, står der og stirrer.
Kanskje forvirrer de snøkledde fjell.
Et rødmende skjær, så befriende nær.
Bekrefter at mørketid nå er på hell,
Nyt romjula med lysets håp.
Nissegaver under juletreet er slett ikke å forakte. Selv om man har kjøpt den selv og pakket inn.
Vi er ikke de som bytter mobil så ofte. Men i år så var det min Julegave til min kjære. I “kjøpingsøyeblikket” så ble jeg så misunnelig at jeg kjøpte en til meg også. Men du verden – når man har pakket opp og aldri har hatt en Iphone før…. Da begynner moroa…!!
Det er jo så mye nytt som slett ikke “detter på plass” med en gang. Jeg kan garantere at ikke er hver dag jeg sitter på dobenken og tester ut filmkamera på mobilen… som du kan se i videoen ovenfor.
Uavhengig av sånne tekniske vidundre, som en Iphone, så blir det nattesøvn og Juledagsfrokost for oss to. DET må vi bare ha tid til, og det har vi selvfølgelig.
Men det var nå ikke det eneste “Tekniske Vidunder” som dukket opp under juletreet vårt. Denne her fikk jeg fra min kjære. Nå blir det visst alvor både med turgåing og sånt… jaja, jeg har helt sikkert ikke vondt av det 😀
Nå hadde jeg ikke FitBit’en på meg under Ribbe middagen og Riskrem desserten :D, og må bare ærlig innrømme at Nissens stilling fristet noe veldig 😀
Ha en flott og vakker Romjuls tid, hvor du enn er i landet 😀
Når lutefisken var vel fortært og alle nisser og pynt var på plass, og freden hadde senket seg fremfor TV’en, da grynta det borte ved Juletreet… Nissene hadde jo ikke fått mat! Og vi som akkurat hadde bestemt oss for at Risengrynsgrøten fikk være til neste dag…
Da smeller man opp laktosefritt smør fra Søta Bror, iblandet litt Blåmelange og smelter med årvåkent blikk.
Dette er ikke for amatører! I med melet og røre, røre, røre…. og frem med melka og spe litt by litt,, og RØRE…
“Den som slipper vispen skal stå”! I stedet for “Smørgrøt” – så kunne det like gjerne hett “Rørgrøt”. Men de aller fleste kaller det kanskje for “Fløyselsgrøt”.
Og fløyel blir det kun når du og vispen er på lag! Spedde på med litt laktosefri rømme og salt selvsagt…
Toppings med sukker og kanel… og Nissene? De var knall fornøyde! Bedre risengrynsgrøt hadde de ikke smakt på lenge 😀
Nå er det tid for å finne freden.
Julens velsignelse er oss så nær.
Du kan ikke kjøpe deg Julegleden.
Du kan ikke velge deg alt som du vil.
Måtte du feire med de du har kjær.
Så lyset det glitret i øyne av smil.
Selv om vi slett ikke ønsker og vil.
Det hender at veiene skilles et sted.
Tenk om de varmeste tanker fikk til:
Søke seg frem til de hjerter som gråter.
Tenk om all lengsel og smerte fikk fred.
Og viste oss vei i de livs-tunge gåter.
Tanker og minner er jo så nære,
i julens mektige atmosfære.
Men nissene maner til sjele ro,
og slenger seg ned i stolen så god.
Nå er det Jul i de tusen hjem.
Nå skal vi dele på gleder og klem!
De varmeste tanker fra oss og til dere!
Trenger du mer, så kommer det flere.
Her titter de frem, ennå en gang.
Nisser i fleng, er klare til sprang.
Slett ikke rart etter mån’er i glemsel.
Nå slippes de fri fra sitt mørke stengsel.
Nå blir liv i kriker og kroker.
Vokt deg for dem, om du driver og snoker!
Det er jo denne tida det pakkes.
Det listes og lures og slett ikke snakkes.
Hemmeligheter med lapper og bånd.
Pakkene vandrer fra hånd til hånd.
Kanskje du får eller kanskje ikke.
Men det er slett ikke lov å kikke.
De spretter frem hvor du snur deg og vender.
De store og små av nissevenner.
Noen som sitter og andre som står.
Noen som sover også i år.
Alt forandres, med vante hender.
Kanskje på steder du vet og kjenner.
Litt kan forandres. men ikke så mye.
Kanskje det skjer om det dukker opp nye!
Sakte men sikkert, du kjenner det stemmer!
Du kikker deg rundt og nikker og smiler.
Jula og du har blitt perlevenner.
Det er ingen som stusser og ingen som tviler.
En nødvendig førjulstur til Bodø, inneholder også en svipp innom City Nord.
Ikke av nødvendighet, men mest for å slå ihjel litt tid mellom de nødvendige ærend.
Men stjerna lyser for alle, uansett hva de har på programmet.
I disse tider. så blir det noen Bodø turer. I “våre hoder”, så er det en liten svipptur, de 9 milene det er til Bodø. Men det tar sin tid, når man skal innom Sykehuset, Blatchford og selvfølgelig – City Nord. Denne nissen på City Nord så vel fornøyd ut, og betydelig mer avslappet enn mange av de menneskene som strømmet forbi….
I disse miljøfokuserte tider, så kan man jo lure på om alle syns at slike skapninger er like vakre? Jeg kunne i alle fall klart meg uten.
Juleforberedelsene skal jo ha hjerte for alt og alle. Og det kan blomserdekoratører mye om. Men jeg må bare innrømme at det svir ennå i mitt hjerte, at våre fylkespolitikere la ned Blomsterdekoratørlinja på vår kjære Saltdal Videregående skole. Og til og med fortsatte nedskjæringa i år.
En god kopp kaffe og en søtsak, kurerer neppe all “gruffen” over sentraliseringsvinden som strømmer over landet. Men det smaker godt, og da får man nøye seg med det.
Klarer ikke duften av kaffe det, så finnes det andre “Duftekanaler”, bare klikk deg inn over…
I mens danser velkledde jenter rundt Juletreet. Nesten beundringsverdig å klare å ta bilder uten å få med en masse mennesker som haster fra butikk til butikk.
Til og med finurlig “plastic made” lekeapparater står tomme. Men jeg klarte å la være å falle for fristelsen til å prøve den ut.
Da var det antagelig mye smartere å få seg litt mer næring, før neste etappe 😀 Kremet blomkålsuppe på Mon Ami er slett ikke å forakte. Jaggu klarte vi å snike oss til et bord også.
Jeg måtte nesten smile, men denne karen på Blatchford, så en smule forkommen ut 😀 Men det hadde helt sikkert ikke med stedet eller ansatte. Det er alltid trivelig å være innom der, selv om jeg stort sett bare drikker kaffe og knipser litt i hytt og pine når jeg er der.
Vi har en Singer tråsymaskin på loftet. Denne står på Blatchford og nissene rundt den så betydelig mer engasjerte ut.
Da runder jeg av denne førjulsturen med en svipp innom Bofisk. Blir ikke så mange blogginnlegg i denne tida, men det blir ikke helt fritt. Men SÅ stor i kjeften som denne karen, håper jeg ikke at jeg blir.
Ha en vakker innspurt mot Julehøytiden, hvor du enn er i denne verden.
#citynord #blatchford #bofisk #handletur #godjul
De aller fleste har sikkert en oppfatning om hva som befinner seg i “Bloggverden”. Jeg husker ikke helt den oppfatninga jeg selv hadde, når jeg entret denne verden i 2015. Men det var garantert ikke i nærheten av å ligne på det jeg har erfart i løpet av disse årene. Jeg har truffet på så mange herlige mennesker som “renner over” av kreativitet, humor, omtanke og en sprudlende galskap som er helt unik. Personer som har blitt venner på en merkelig, men utrolig flott måte.
At ei jente fra Oslo og ei fra Bergen blir bloggvenner, ja – nærmest tvillinger gjennom sine blogger, er kanskje ikke helt utenkelig. Men det er helt spesielt, at de setter seg ned og lager sang til en gammel kall i nord, og til og med synger og lager film av det – på en kafè på Oslo S i Oslo!
Til venstre sitter Frodith og til høyre Min matgale verden , som bloggene deres heter. Men de heter jo egentlig Solfrid og Kjersti. Jeg anbefaler på det sterkeste å titte innom bloggene deres 😀
Her kommer sangen, klikk over og nyt en spontanitet som gjør verden til et bedre sted.
Tusen hjertelig skal dere ha, dette var moro ;D
Kommunestyret i Saltdal Kommune har sitt siste møte før jul nå på torsdag, 19 desember. Det er vel det første “skikkelige” møtet for det nye kommunestyret. Saltenposten er dyktig med å være “på ballen” både i forkant og etterkant av kommunestyremøtene i regionen. Også denne gangen unngår ikke Vensmoen Eiendom å komme i et negativt søkelys.
Det er slett ikke noe feil i dette, som er korrekt referert fra sak 106 i Saltdal Kommunestyre. Men OM man hadde scrollet en sak lenger ned, så ser man følgende:
| PS 106/19 | Vensmoen Eiendom AS: søknad om ekstratilskudd og forlengelse av kassekreditt |
| PS 107/19 | Vensmoen ressurs- og kompetansesenter, rapportering for 2019 |
I denne saken kommer det frem at det er et sterkt ønske om å jobbe videre med “Vensmoen som ressurs- og kompetansesenter”. Vensmoen Eiendom blir anmodet om å vurdere tilgjengelige lokaler i denne sammenheng. I tillegg er det andre sterke interessenter i Vensmoen, som antagelig vil fremkomme i morgendagens møte.
Kanskje alle kritikere, media innkludert – burde vurdere om det er på tide å vinkle fokusen på Vensmoen i en betydelig mer positiv retning? Kan hende det blir lys i taklampa i alle rom. Jeg skal ikke falle for fristelsen å nevne all den formidable dugnadsinnsatsen som er gjort i de senere år, ikke minst med Vensmoen Museum og oppussing av kjøkken. Den er fakturert ildsjelers ukuelige engasjement, som ennå ingen negative nedsnakkere av Vensmoen har klart å knekke.
Nå er jeg ganske sikker på at Budsjettdebatten i Saltdal Kommunsestyre har mye annet å ta fatt i, ikke minst Slipen Scene. Jeg ønsker lykke til på alle måter og med alle saker. Det er faktisk mulig å se det aller meste på nye og positive måter, om man bare vil! (PS bildet er fra Bofisk på Hunstadsentret, men jeg syns det passet veldig bra).
Riktig God Jul til alle våre folkevalgte.
#saltdalkommune #vensmoen #budsjett
Morgendisen, så fuktig og kald.
Den er ikke fisen, den vet hvor den skal.
Skremmer bort varmen i tanker og sinn.
Minner om sjarmen fra solvarm vind.
Høsten, så utro, en vakker sjarmør.
Gir glede og vantro, så griper dens klør.
Holder deg stille og gir ingen tvil.
Med farger så ville, med frostkalde smil.
Men høsten kommer jo bare med bud.
At sommeren får en vinter til brud.
I dvalens mørke og kalde timer.
Våkner en spire som langsomt tiner.
Høsten viet en vinter og sommer.
Snart fødes igjen den våren som kommer.
