Pandemien får ikke, og fortjener vel heller ikke, mange rosende ord.

Men det er jo en kjensgjerning at den digitale hverdagen har eksplodert.

For å si det sånn.

Det er sikkert på godt og vondt, det også.

Jeg har deltatt på Webinarer og Nettmøter i overflod.

Jeg er ganske så sikker på at jeg ikke kunne vært fysisk tilstede i samme omfang.

Det er mye som har blitt “Lett på Nett”.

Nå hadde jeg ikke tenkt å berøre alt.

I hvert fall ikke i dag.

Utfordringer skaper løsninger og kreativitet.

Når frykten for å bli smittet var som verst…

Da dukket denne muligheten opp.

“Kjøp og Hent”.

Det er jo ikke alt vi får tak i her jeg bor.

Jeg skjønner at det er lett å ramle utenfor den digitale hverdag.

Det er en utfordring å få tettet det gapet så godt og fort som mulig.

Digitaliseringen forsvinner ikke, verken med Pandemien, eller av andre årsaker.

Men det er en annen historie.

Nå skulle jeg fortelle om at vi hadde lyst på noen Pallekarmer.

Det nærmeste vi fant, var i nabokommunen.

Bestilling og betaling på nettet gikk greit.

Det dukket opp en SMS på telefonen.

Vi rakk ikke å kjøre dit samme dagen.

Når vi omsider var fremme, var det bare å klikke på meldingen.

Så satt vi der i bilen og tittet mot inngangen på butikken.

Det gikk ikke mange minuttene før en ung kar dukket opp med en tralle full av pallekasser.

Og vips….

Så var de forsvarlig plassert i bilen.

Uten at jeg trengte å lette på baken.

Når vi kom hjem, måtte jeg ut av bilen for å få pallekarmene inn i garasjen.

Det var da tanken slo meg…

Er det for lett på nett?

Plutselig så var det veeeeldig mange karmer.

De ble ikke færre når jeg skulle behandle de litt…..

Nå står de der… i garasjen.

Jeg trenger bare et råd!

Pallekarmene skal jo ut i hagen…

På et dertil egnet sted…

Klargjøres med jord….

Såing og planting…

Dekkes til…

Vannes…

Hvor i himmelens navn får jeg dekket de behovene på Nettet ?

Da jeg var guttunge, sa jeg “raka”, om “riva”.

Men jeg sa ikke “å rive om å rake”.

Jeg raka med raka, retten og sletten.

Nå raker det neppe noen om jeg raker med riva eller river med raka.

Yndlingsriva mi, raka sitt siste løv her om dagen.

Uten å ane om den het Rive eller Rake.

Den var gammel den.

Og god.

Tusen takk for alle HenRivende stunder.

Jeg håper du ender opp i resirkulasjonens verden.

Kanskje du dukker opp som bærepose en gang.

Nesten litt skammelig å erstatte den trofaste sliteren med to billige saker.

Men nå hadde jeg flere skaft.

Dessuten er det valgår i år.

Da var det liksom greit med en rød og en grønn.

Blå river fant jeg ikke.

Nå lette jeg ikke så grundig heller.

Det får klare seg med to alternativer.

De varer neppe så lenge heller.

Det gjør jo ikke valgløfter heller. 

Naturen er til å stole på.

I alle fall når det gjelder å skaffe aktivitet for river.

Enten de er gamle eller nye.

Og uansett farge.

Sakte men sikkert samles fjorårets gleder.

Vi gleder oss når det grønnes….

Vi sjarmeres av høstens fargelegging…

Vi glemmer gjennom vinterens snø som dekker…

Nå prøvde jeg å finne noe vakkert å si om vårene åpenbaring…. 

Det er godt når det er gjort.

Og lasten sikret.

DET er det ikke alle som tenker på.

Det lå “saker&ting” etter veien oppover bygda.

Uhell kan skje den beste.

Den bevisste dumpinga av søppel i naturen, kan IKKE unnskyldes.

Det er en fryd å komme opp på Iris sitt mottak på Vensmoen.

Det finnes ingen som helst unnskyldning for å kvitte seg med avfall på annen måte.

Nå har de fått et nytt og praktfull bygg på stedet.

Det er ingen som blir ruinert av å komme innenfor portene her.

Og alle forlater med god samvittighet. 

Dette bildet er tatt midt inne på Miljøstasjonene.

Etter tømming av hageavfallet.

Ble det raket med grønn eller rød rive?

Ja det kan du spekulere på.

Om du gidder.

Ha en flott fredag.

Mars, denne mangfoldige måneden.

Det var da jeg begynte å tråkke meg vei til drivhuset.

Tiden for såing var inne….

Minner.

Nå er ikke drivhuset der lenger.

Men været er – til fulle.

Det er jo mars, den mangfoldige.

Om noe mangler, trenger ikke alt å bli borte.

Man må bare innrette seg på en litt annen måte.

Som veldig mange gjør.

Spisebordet i stua kan brukes til så mangt.

Det er kanskje ikke like vanlig å bruke det på denne måten.

Antagelig mer vanlig å finne frem påskepynten.

Det er i alle fall en grei plass å holde på.

Når man skal så.

Det blir fort noen potter og kasser.

Problemet er å begrense seg.

Der har jeg alltid hatt et problem.

Drivhuset ble svært ofte overfylt.

Selv før prikling.

Du kan se et innlegg fra såtiden da, om du klikker  HER

Nå havner potter og kasser på et soverom.

På loftet.

Da må man begrense seg ganske så mye.

Jeg hadde sikkert en baktanke med at jeg ikke kvittet meg med alt av potter og greier.

Nå gjelder det bare å følge med.

Dusje litt vann i ny og ne.

Men det gledes.

Jord mellom fingrene og små frø som skal våkne til liv.

Spennende.

Det er ikke noe som varer evig.

Men vi har prøvd å få komfyren til å vare.

Vi har bytta kokesoner to ganger.

Men på fredag kveld smalt det til.

Så sikringa slo ut….

Da var det slutt, og veien ut ble relativt kort.

Vi skal holde oss lokalt.

Ikke bare pga Pandemi og skitt.

Men vi foretrekker å handle lokalt.

Elon skrev jeg om etter Power perioden.

Det kan du lese om du vil, ved å klikke HER

Nå var det lørdag, og ikke bare bare å få levert.

Men jeg får da en liten komfyr inn i bilen min.

Jeg fikk til og med meg nytt støpsel.

Jeg har da byttet støpsel på den gamle komfyren.

Når vi fikk lagt opp ny kurs til komfyren.

Så det anså jeg som en smal sak å fikse.

Men det dukker alltid opp overraskelser.

Jeg trodde svenskegrensa var stengt.

Men her dukket det jaggu opp en Svenske-plugg.

Med et mistenkelig utseende.

Da ble jeg en smule betenkt, med tanke på min kompetanse.

Enden ble at vi måtte klare oss uten komfyr i helga.

Men det gikk bare godt. 

På mandag skulle det imidlertid skje.

Svenske-pluggen skulle vike for en mer kjent sak.  

Jeg må innrømme at det var tilfredsstillende å registrere at det ikke bare var meg som ble betenkt.

Men etter noen digitale konsultasjoner, så hadde alle ledninger funnet sin plass. 

Og lys ble det…

Mye lys og mye varme.

Til og med.

Nå har vi kjørt renseprosessen, og snart klare for bruk. 

Måtte hell og lykke følge vår nyervervede på sin mangeårige ferd.

PS har du bruk for en plombert Svenskeplugg, så ta kontakt. 

 

Tekst og bilder: Jan E Håkonsen/Dedicat

Omsider kom snøen her i nord, og når den kom så kom den. Den laver ikke bare ned i fjellheimen. Heller ikke bare på flatmark og veier i lavlandet. Neida, den finner seg godt til rette på terrassen også. 

Bare se her. Det går mot lysere tider, og kanskje en og annen mulighet til å sitte i solveggen ute. Da er det frem med skuffe og spade, og gyve på til krampa tar en. Det blir ikke lettere med årene. Det er i alle fall sikkert. 

Men det finnes jo andre muligheter. Tenk hvor enkelt vi har det i dag. Alt er jo bare noen tastetrykk unna. Men jeg må få legge til at jeg sjekket med nærmeste lokale mulighet først. Før jeg gikk på nettet…  Fra bestilling til melding om ankomst på “Postibutikk”, så gikk det 6 dager. 

Jeg må innrømme at det alltid er spennende å pakke ut sånne kjøp. Faren for å ha kjøpt katta i sekken, er rimelig stor. Selv om denne leveransen ikke var i en sekk akkurat… 

Enkel og grei og oversiktlig montering. Det gikk på en, to, tre.

Da var det klart for den mest spennende fasen. Hvordan ville dette gå. For det lå nok i overkant mer snø på terrassen, enn denne karen var skapt for… 

Nå er det ikke enkelt å kjøre fres og filme samtidig. Men jeg håper filmen over gir et visst inntrykk.

Om du så filmen eller ikke.. så gir dette et inntrykk av dimensjonene. Og den terrassen vår er ikke av de minste… Det er mer av den rundt hjørnet også… 

Da var det gjort. Og over all forventning faktisk. Jeg fikk prøvd den i går også. Med mer normale snømengder, og det tok ikke mange minuttene å fare over hele terrassen. Den lille tassen imponerte faktisk, og til en pris av under kr 1500,-.

Den får nok mer problemer med tung og våt snø. Men nå får den stå og mote seg opp og kose seg sammen med storebror. Gubben er fornøyd og gleder seg over en følelse over å ikke ha kjøpt katta i sekken, denne gangen. 

 

#snøfres #jula #hetthandel #snofres #terrasse #vinter

 

Jeg kjenner det kribler i tanker og sinn.

En sprudlende lyst som trenger seg inn.

Forelsket og gal som i ungdommens ti’.

Den er ikke død og ikke forbi.

Med skjelvende iver jeg venter og lengter.

Kommer den snart… jeg løper og henter.

Ja du verden.

Så var det ikke helt over… .

Jeg tok jo farvel med “den grønne æra”, da drivhuset tok kvelden.

Det kan du lese om du klikker HER

Men jeg klarte ikke å dy meg.

Forelskelsen til frø og jord blusset opp igjen. 

Det ramlet en pakke med frø ned i postkassa.

Det blir IKKE noe nytt drivhus.

Men NOE blir det…..

Så får vi se…

Det er til og med kommet såjord i hus.

Heldigvis så beholdt jeg noen sekker med potter og utstyr…..

Men det er nok litt tidlig å tenke på såing….

Etter et par måneder med snøfri vinter, så kom snøen for fullt.

Og takk for det.

GOD HELG DER DU ER.

Riktig så bokstavelig er det nå ikke.

Men en gammel kall var så heldig å få penger i bursdagsgave.

Da kan det kan jo være greit å vite hvor det ble av de.

At de ikke bare forsvant i det store sluket….

I disse tider holder vi oss mest mulig unna butikker.

Dessuten liker vi best å handle lokalt.

Men av og til gripes en av impulsen…

Jeg har altså IKKE kjøpt nytt drivhus.

Men det er kanskje savnet av det, som gav impuls til impulsen…

Vi har jo begynt med litt poteter for et par år siden.

Lysten til litt mer er tilstede.

Men spade og hakke metoden er nå så som så… 

Så da ble det et impulskjøp.

For bursdagspenger.

Uansett er det alltid litt spennende å få pakke i posten…

Se der ja… åpenbaringen er i gang… 

Relativt oversiktlig…

Her er vidunderet.

En enkel liten sak for det enkle lille behov.

Til og med elektrifisert og bærekraftig.

Men – det gjenstår å se hvor kraftig den er ellers.

Jeg har i hvert fall ikke tenkt å selge, verken spade eller hakke. 

Alt har sin tid, heter det.

Drivhuset har hatt sin tid, full av fine minner.

Så får vi se hva dette fører til.

Det får tiden vise… 

 

Jovisst, var det bare en flis.

Men når den løsner midt i badegulvet, merkes det.

Man merker fullstendig interessen for alle andre fliser….

Flisa løsnet ja… 

Men den er jaggu meg ikke lett å få opp.

Men en overraskende tålmodighet dukket opp…

Dette er ikke akkurat en jobb jeg har gjort ofte..

Men det er bare å trø til…

Da kom denne gamle leca blokka til nytte.

Pent servert på en papp tallerken… 

Så var det fuging.

Samme jobben, selv om det bare er èn flis…

Men jeg håper ikke flere løsner med det første.

Røre, røre…. 

Innspurten,,,,

Ikke enkelt å få det helt likt.

Til min store forferdelse, så fant vi ut at det er 21 år siden badegulvet ble lagt.

Det har blitt skura noen ganger siden da…

Men gubben er jo helt lik…

Siden 21 år siden…

Eller hva 😀

Alt har en ende.

Sånn er det bare.

Og det er slett ikke alle ender vi har kontroll på.

Men de fleste må man ta konsekvensen av.

Slik som sommerens avskjed og høstens ankomst. 

Nå har høsten forbarmet seg med et unikt vær.

Det gjør det flott, men også litt rart – å rydde bort sommeren.

Men mye skal få en sjanse til å overleve til neste år.

Da går veien fra tunge urner til lettere plastpotter.

Her begynner det å bli klart for transport etappen til kjelleren.

Her samles de i den mørke kjeller.

Så får man håpe at jeg husker en skvett med vann av og til…. 

En god del hagemøbler er allerede på plass i garasjen.

Men noe hageutstyr skal få tilbringe vinteren ute. 

Men ikke helt i fri luft da…. 

Ikke akkurat vakkert.

Men det funker… 

Da var det klappet og klart…

Bortsett fra løv som nok vil flagre fritt i mange dager fremover.

Da fikk poteter selskap av Fuchsia og Geranium.

Det gjør det kanskje litt lettere å huske på at det må vannes bittelitt…

Om du ikke fikk lese om “Epler&Poteter” – så klikk HER 

Men ennå gjenstår blomsterkasser på terrassen.

Det ble litt for brutalt å røske disse opp med rota !

Ha en flott høst på alle måter. 

Det skjedde i fjor faktisk.

Våre to små epletrær ble rensket for frukt en stille natt.

I år fikk de stå i fred.

Og ser da ganske så lekre ut.

Men nå er jeg “allergisk” for sure smaker…..

Dette er min kjære sitt domene.

Antagelig må jeg beskjære litt til våren.

Ja, ikke madammen altså.

Men epletrærne…

Madammen vil jeg ha akkurat sånn som hun er.

Det blir neppe etablert noe sylte-/safteri her i  gården av denne avlinga.

Dette er jo mest for moro skyld.

Og moro er det – fra blomstring til høsting.

Ja jeg sa “to epletrær”..

Så da må jeg ha med et bilde av dette også.

Eplene trenger så visst ikke bli surere på meg enn høyst nødvendig.

Mens madammen høstet epler, stod jeg med rompa til værs.

Du verden som vi følte oss som bonde og gardskjærring. 

Potetopptakinga kan du lese om du trykker HER. 

Værgudene er fantastiske for tida.

Ha en herlig søndag der du bor.