Dine øyne…..

 
Øyets makt er eventyrlig. Øynene kan fortelle historier mer intenst enn noen. Øynene har flere ord en de mest taleføre. Og øynene har også et hav av ord for de som ikke er så taleføre.. og for de som aldri vil fremheve seg selv.

Øyne, som smiler og ler og gråter.

Øyne som er som pirrende gåter.

Øyne som blinker som stjernehimmel.

Øyne som gjør deg matt og svimmel.

 

Øyne med livslystens gnist og glød.

Øyne som gråter og tenker på død.

Øyne som lengter og ber om så lite.

Øyne som bare vil svarene vite.

 

Øyne som enser skjebner så mange.

Øyne som deler på dager så lange.

Øyne som omfavner mer enn de fleste.

Øyne som bare vil alle det beste.

 

Øynene dine er nettopp som dette.

 

Til mine bloggvenner..

Hei her i natten til alle dere.

Jeg skulle lest og kommentere.

Men etter dager og uker så rar.

Smetter jeg innom så veldig snar.

Henger opp dette rimet her inne.

Jeg har så visst ikke tenkt å forsvinne.

Takk for tanker og vennlige ord,

og all den omsorg som inne her bor.

 

 

Snart er det jul,,, igjen..

Det blir dessverre lite tid til å ha fokus på blogg, men i sene timer så kommer det jo av og til noen tanker sigende.. Så jeg smetter inn her i full fart og deler de med de som vil lese 🙂

Det lakker mot jul og enden av året.

En tanke i skjul kan føle seg såret.

Det jobbes på spreng i de tusen hjem.

Det finnes knapt tid for en lusen klem.

 

Det er så mye og mangt som skal gjøres.

Det er så travelt at sukk ikke høres

Så lett det er å glemme å føle.

Stoppe litt opp og lytte og nøle.

 

Et smil kan glede de såreste sjeler.

Når du stopper og omtanken deler.

Jula er nær og slutten av året.

Smil og klem hvert øye som tåret.

Håper det er tid til omtanke rundt om i vårt vakre land 🙂 og nå er det….

Hat…

Det skjer mye i vår verden, tragiske og vonde ting.. og grobunnen for hat ser ut til å vokse ut av kontroll…

 

Det skjærer en kniv inn i mitt hjerte.

Så blodig og farget av år med smerte.

Vårt herlige land med dets overflod.

Her lever det folk som ønsker seg blod.


Vi rømte fra krig i vårt eget land.

Vi eldes med glede på Spanias strand.

Frihet og fred og ressurser som få.

Men hat og forakt vil du dele på.


Hovmodets ansikt og grusomme blikk.

Det slukker mitt smil og den gleden jeg fikk.

Fra liv i raushet fra folk og natur.

Nå skapes det hat som på allting snur.


Hvor henter du hatet, hvor kom det fra?

Hvem sådde det i deg og næring det ga?

Ser du hånden du nekter å klemme?

Enser du sårheten i en stemme?

 

Det brenner som ild på min nakne hud.

Min sorg og fortvilelse strømmer ut.

Måtte en dag dette hatet bli slukket.

Hovmodets dør for alltid bli lukket.

 

Dette er skrevet de siste dager, ut fra mine tanker og mitt ståsted. For de som ønsker og vil og føler for det så kan det deles ut fra eget ønske.

Ordet..

Ordets makt kan ingen fornekte. Hvem har ikke opplevd følelsen av ord som aldri ble sagt, av ord som ikke skulle vært sagt, og ord som ble sagt og skapte så mye bra.

Dette skrev jeg i kveld og ønsker å dele med dere 🙂


Ord er som gaver som skaper og gir.

Ord er som hender som klemmer og svir.

Ordet kan være som klave og bånd.

Ordet kan skapes i vennskapets ånd.

 
Ordene flyter så lett og så fritt.

Det finnes ord som du aldri fikk gitt.

Ord som i tankene bare ble tenkt.

Ord som for alltid i hjertet er gjemt.


Ordene lever med nådeløs makt.

Det burde gjøre oss alle på vakt.

La ikke ordet ditt skape smerte.

La det gi liv til ord i ditt hjerte.

 

Teksten er min men bildene er lånt på Google 🙂

 

Når natta siger på,,,

Veier kan velges med omhu og stil. Men av og til blir vel de fleste i tvil. Men valget må være for alle som vil. Uansett valget så velg det med smil 🙂

Livets veier er mange og rare.

Aner du hvor de fører hen?

Tilfeldigheter kan åpenbare.

Om veien fører deg bort eller hjem.

 

Det er jo så mange kryss og stier.

Så mange veier å velge blant.

Velg ikke att du gruer og kvier.

Å velge på nytt når veier forsvant.

 

Det kan være nok å snu i en sving.

Det kan være nok at en tanke fenger.

Aldri du later som ingenting.

Og glemmer hånden som lengter.

 

Når ord blir til to, da er ordet sett.

Av tanker som våker og tenker.

Det er ikke enkelt og slett ikke lett.

Når mye annet oss fenger.

 

Kjenn bare varmen av tanker og smil.

Smilet fra hjertet og sjel og fra sinn

Jeg håper det aldri vil være en tvil.

At tanker og ord slipper inn.


God natt rundt om i landet 🙂

Livets vei, for deg og meg.

Nå er det snart et år siden min kjære ble syk og det ble mange og lange uker på Nordlandssykehuset.

Man skal ikke gå å tenke på de vonde dager, men trekke frem og minnes alt som var godt. Vi takker for at alt gikk bra for oss.

Dessverre fordeles ikke livets gleder og sorger rettferdig. Vi vil dele denne takken med en Hjerte klem fra vår høstprydete Lønn,

Her kommer innlegget fra i November i fjor.

Det er mange tanker som kan tenkes på toget til og fra et sykehus. Og av og til så blir de til ord og kommer ned på papiret– som i dag..


Dette fant jeg på Google, og har jo mye sant i seg. Men det er jo et faktum at gode og vonde dager er så ulikt fordelt. Så jeg skrev i dag noen ord om akkurat det. Og de neste to bildene er fra korridorer/”veier” på sykehuset i Bodø.

Livets veier.

Noen kan vandre på speilblanke flater,

Gå gjennom livet med latter og smil.

Med spennende dører til nye gater.

Som leder de frem uten sorg eller tvil.

Andre må slite med kronglete stier.

Med usikre veier mot smerte og gråt.

Ofte de smiler og smertene tier.

Og takker for dagene de har fått.

Det er ikke likt dette livets gave.

Du får det levert uten garanti.

Som blomstenes flor i den vakreste have:

Du må leve hver dag som din siste tid.


Jeg legger til et annet dikt fra høsten i fjor. Det er viktig å ta vare på hverandre både i de gode og de tunge dager.

 

Tankene lever sitt eget liv, de vandrer der ingen kan gå.

Flyr over fjell, mellom kratt og siv. Det er ikke lett å forstå.

 

Har du noen som du har kjær. Noen du ikke kan nå.

Tankene bringer deg dit og så nær. Kan du dette forstå?

 

Tankene leder til latter og tårer. Strømmer som blodet i dine årer.

Skifter så brått i det minste sekund. Fra minner til fakta i denne stund.

 

Tanker og minner, som kjærlighet binder, knytter oss sammen til èn.

De aldri forsvinner, de vokser og skinner, som vakreste blomsten på gren.


 

Lykke til på den veien du vandrer i ditt liv 🙂 Og husk dine venner og kjære, både i tanker og ord.

 

 

Takk alle venner…

Når det blir som det blir og sykdommer rammer, da er det utrolig godt å se og føle venner sin omtanke og nærhet. Det føles så godt for oss begge, og takk for alle gode ord, Jeg måtte bare sette meg ned og skrive et par vers før jeg fant senga i kveld.. og før jeg reiser hjem i morgen.. til en aktiv kor uke med øvelse og julekonsert i kirka med mitt kjære Mannskor og gjester 🙂


En tanke kan fly uten vinger og fjær.

En tanke kan bringe deg venner så nær.

Tanken kan møte venner sin tanke.

Da smiler tanker og tenker som så.

Takk for at tanker til venner kan nå,

 

Tankens kraft kan gjøre deg stum.

Tankene unner seg aldri en blund.

Tanker kan bringe deg uro og fred.

Men aldri skal tanken såre en venn.

Da må den tenkes på nytt og igjen.

 

La tanken din hvile i venner sin favn.

Tanker som føler lengsel og savn.

Slipp den og gi den til den som vet best.

Venner kan tanker pleie å lindre.

For nære vennskap skal aldri forsvinne.

Tusen takk for all omtanke og støtte 🙂

 

Lindring..

Når man fester noen tanker på papiret når sommer går over i høst, og finner de igjen når høst er gått over til vinter – så kan det bli litt sånn årstids forvirring. Men tankene  passet nå – og det hender her nord at årstidene kommer litt hulter til bulter. Så da blir det som det blir…

 

Jeg deler et streif av en varm liten vind.

Som stryker så mildt over håret og kinn.

En sakte hilsen fra sommerens svale.

Som tenkte seg om, før den fant sin dvale.

Den søkte seg inn mot ditt slitne blikk.

Gråt en tåre for smerten du fikk.

Klemmer deg kjærlig og aldri forsvinner.

Når dagen er over blir tankene minner.

 
Nå vil jeg som vinden finne din tanke.

Klemme og kjenne at hjertet vil banke.

Der minnene skapes fra første sekund.

Og deles med glede i denne stund.

 

Når smilet ditt lyser og øynene glitrer.

Jeg kjenner det kribler og erter og smitter.

Da føler jeg gleden varme mitt indre.

Da vet jeg at høstvinden ville deg lindre.

 

Nå kan vi takke, de smiler og vinker.

Sommer og høsten med bråhast forsvinner.

Men der fremme er håpet som blinker.

Det vonde er verst før det ender som minner.

Tekst og noen bilder er mitt 😀 Ha en nydelig fredag hvor du enn måtte være.

Følelser fødes..

Når det blir sånn at man må vandre i korridorer på sykehuset. Da blir både tanker og steder preget. Alt flyter over i hverandre.. Men så kan det skje ting som vekker deg opp. Som når vi gikk en tur.. fant et par med noe vakkert på armen. Når vi traff et par i heisen.. med en vakker mage…


Det fikk meg til å tenke noen tanker, prøve å sette ting i et perspektiv. Og da kom disse ordene ned på papiret.

 

Preget av egne og sårbare tanker.

Jeg går mellom syke og sørgende sinn.

Jeg kan ikke ta på de hjerter som banker.

Jeg kan ikke klemme de skjelvende kinn.

 

Plutselig våkner alle de sanser,

Som sløves av vandringer fra og til.

Jeg gikk visst litt feil, og lytter og stanser.

Blikket mitt fanger inn gleder og smil.

Kvinnens unike og gudskapte gave.

Skaper og gir av seg selv til nytt liv.

Det vokser seg frem i en smilende mave.

Det kan ikke skjules, det er ingen tvil!

 

Spenningens venting, det sparker og lever.

Et liv skal gi liv til et barn på vår jord.

Det fødes til liv i smerter og gleder.

Og møter en kjærlig og givende mor.

Midt i blant sykdom og såre skjebner.

Du ser dette vakreste håp på vår jord.

I øyeblikks glede du sårheten glemmer.

Blendet av blikk fra den nybakte mor.

Teksten er min og bildene lånt 🙂