Øyets makt er eventyrlig. Øynene kan fortelle historier mer intenst enn noen. Øynene har flere ord en de mest taleføre. Og øynene har også et hav av ord for de som ikke er så taleføre.. og for de som aldri vil fremheve seg selv.
Det blir dessverre lite tid til å ha fokus på blogg, men i sene timer så kommer det jo av og til noen tanker sigende.. Så jeg smetter inn her i full fart og deler de med de som vil lese 🙂
Det lakker mot jul og enden av året.
En tanke i skjul kan føle seg såret.
Det jobbes på spreng i de tusen hjem.
Det finnes knapt tid for en lusen klem.
Det er så mye og mangt som skal gjøres.
Det er så travelt at sukk ikke høres
Så lett det er å glemme å føle.
Stoppe litt opp og lytte og nøle.
Et smil kan glede de såreste sjeler.
Når du stopper og omtanken deler.
Jula er nær og slutten av året.
Smil og klem hvert øye som tåret.
Håper det er tid til omtanke rundt om i vårt vakre land 🙂 og nå er det….
Ordets makt kan ingen fornekte. Hvem har ikke opplevd følelsen av ord som aldri ble sagt, av ord som ikke skulle vært sagt, og ord som ble sagt og skapte så mye bra.
Dette skrev jeg i kveld og ønsker å dele med dere 🙂
Nå er det snart et år siden min kjære ble syk og det ble mange og lange uker på Nordlandssykehuset.
Man skal ikke gå å tenke på de vonde dager, men trekke frem og minnes alt som var godt. Vi takker for at alt gikk bra for oss.
Dessverre fordeles ikke livets gleder og sorger rettferdig. Vi vil dele denne takken med en Hjerte klem fra vår høstprydete Lønn,
Her kommer innlegget fra i November i fjor.
Det er mange tanker som kan tenkes på toget til og fra et sykehus. Og av og til så blir de til ord og kommer ned på papiret– som i dag..
Dette fant jeg på Google, og har jo mye sant i seg. Men det er jo et faktum at gode og vonde dager er så ulikt fordelt. Så jeg skrev i dag noen ord om akkurat det. Og de neste to bildene er fra korridorer/”veier” på sykehuset i Bodø.
Livets veier.
Noen kan vandre på speilblanke flater,
Gå gjennom livet med latter og smil.
Med spennende dører til nye gater.
Som leder de frem uten sorg eller tvil.
Andre må slite med kronglete stier.
Med usikre veier mot smerte og gråt.
Ofte de smiler og smertene tier.
Og takker for dagene de har fått.
Det er ikke likt dette livets gave.
Du får det levert uten garanti.
Som blomstenes flor i den vakreste have:
Du må leve hver dag som din siste tid.
Jeg legger til et annet dikt fra høsten i fjor. Det er viktig å ta vare på hverandre både i de gode og de tunge dager.
Tankene lever sitt eget liv, de vandrer der ingen kan gå.
Flyr over fjell, mellom kratt og siv. Det er ikke lett å forstå.
Har du noen som du har kjær. Noen du ikke kan nå.
Tankene bringer deg dit og så nær. Kan du dette forstå?
Tankene leder til latter og tårer. Strømmer som blodet i dine årer.
Skifter så brått i det minste sekund. Fra minner til fakta i denne stund.
Tanker og minner, som kjærlighet binder, knytter oss sammen til èn.
De aldri forsvinner, de vokser og skinner, som vakreste blomsten på gren.
Lykke til på den veien du vandrer i ditt liv 🙂 Og husk dine venner og kjære, både i tanker og ord.
Når det blir som det blir og sykdommer rammer, da er det utrolig godt å se og føle venner sin omtanke og nærhet. Det føles så godt for oss begge, og takk for alle gode ord, Jeg måtte bare sette meg ned og skrive et par vers før jeg fant senga i kveld.. og før jeg reiser hjem i morgen.. til en aktiv kor uke med øvelse og julekonsert i kirka med mitt kjære Mannskor og gjester 🙂
Når man fester noen tanker på papiret når sommer går over i høst, og finner de igjen når høst er gått over til vinter – så kan det bli litt sånn årstids forvirring. Men tankene passet nå – og det hender her nord at årstidene kommer litt hulter til bulter. Så da blir det som det blir…
Jeg deler et streif av en varm liten vind.
Som stryker så mildt over håret og kinn.
En sakte hilsen fra sommerens svale.
Som tenkte seg om, før den fant sin dvale.
Den søkte seg inn mot ditt slitne blikk.
Gråt en tåre for smerten du fikk.
Klemmer deg kjærlig og aldri forsvinner.
Når dagen er over blir tankene minner.
Nå vil jeg som vinden finne din tanke.
Klemme og kjenne at hjertet vil banke.
Der minnene skapes fra første sekund.
Og deles med glede i denne stund.
Når smilet ditt lyser og øynene glitrer.
Jeg kjenner det kribler og erter og smitter.
Da føler jeg gleden varme mitt indre.
Da vet jeg at høstvinden ville deg lindre.
Nå kan vi takke, de smiler og vinker.
Sommer og høsten med bråhast forsvinner.
Men der fremme er håpet som blinker.
Det vonde er verst før det ender som minner.
Tekst og noen bilder er mitt 😀 Ha en nydelig fredag hvor du enn måtte være.
Når det blir sånn at man må vandre i korridorer på sykehuset. Da blir både tanker og steder preget. Alt flyter over i hverandre.. Men så kan det skje ting som vekker deg opp. Som når vi gikk en tur.. fant et par med noe vakkert på armen. Når vi traff et par i heisen.. med en vakker mage…
Det fikk meg til å tenke noen tanker, prøve å sette ting i et perspektiv. Og da kom disse ordene ned på papiret.