Øyets makt er eventyrlig. Øynene kan fortelle historier mer intenst enn noen. Øynene har flere ord en de mest taleføre. Og øynene har også et hav av ord for de som ikke er så taleføre.. og for de som aldri vil fremheve seg selv.
Det blir dessverre lite tid til å ha fokus på blogg, men i sene timer så kommer det jo av og til noen tanker sigende.. Så jeg smetter inn her i full fart og deler de med de som vil lese 🙂
Ordets makt kan ingen fornekte. Hvem har ikke opplevd følelsen av ord som aldri ble sagt, av ord som ikke skulle vært sagt, og ord som ble sagt og skapte så mye bra.
Dette skrev jeg i kveld og ønsker å dele med dere 🙂
Det er mange tanker som kan tenkes på toget til og fra et sykehus. Og av og til så blir de til ord og kommer ned på papiret– som i dag..
Dette fant jeg på Google, og har jo mye sant i seg. Men det er jo et faktum at gode og vonde dager er så ulikt fordelt. Så jeg skrev i dag noen ord om akkurat det. Og de neste to bildene er fra korridorer/”veier” på sykehuset i Bodø.
Livets veier.
Noen kan vandre på speilblanke flater,
Gå gjennom livet med latter og smil.
Med spennende dører til nye gater.
Som leder de frem uten sorg eller tvil.
Andre må slite med kronglete stier.
Med usikre veier mot smerte og gråt.
Ofte de smiler og smertene tier.
Og takker for dagene de har fått.
Det er ikke likt dette livets gave.
Du får det levert uten garanti.
Som blomstenes flor i den vakreste have:
Du må leve hver dag som din siste tid.
Jeg legger til et annet dikt fra høsten i fjor. Det er viktig å ta vare på hverandre både i de gode og de tunge dager.
Tankene lever sitt eget liv, de vandrer der ingen kan gå.
Flyr over fjell, mellom kratt og siv. Det er ikke lett å forstå.
Har du noen som du har kjær. Noen du ikke kan nå.
Tankene bringer deg dit og så nær. Kan du dette forstå?
Tankene leder til latter og tårer. Strømmer som blodet i dine årer.
Skifter så brått i det minste sekund. Fra minner til fakta i denne stund.
Tanker og minner, som kjærlighet binder, knytter oss sammen til èn.
De aldri forsvinner, de vokser og skinner, som vakreste blomsten på gren.
Lykke til på den veien du vandrer i ditt liv 🙂 Og husk dine venner og kjære, både i tanker og ord.
Når det blir som det blir og sykdommer rammer, da er det utrolig godt å se og føle venner sin omtanke og nærhet. Det føles så godt for oss begge, og takk for alle gode ord, Jeg måtte bare sette meg ned og skrive et par vers før jeg fant senga i kveld.. og før jeg reiser hjem i morgen.. til en aktiv kor uke med øvelse og julekonsert i kirka med mitt kjære Mannskor og gjester 🙂
