Ja du herlige adventstid som kommer hvert eneste år. Handelsstanden har jo vært dyktige til å minne oss på det, tidligere og tidligere år for år. Og nå er vi jo så heldige å ha sosiale medier og TV og radio som ikke er mindre dyktige. Det er så lett å bli revet med……

I fjor opplevde vi en Adventstid der vi fikk selv fikk føle på andre verdier, og ikke minst fikk se mye rundt oss satte mye i et helt annet perspektiv. Man trenger liksom ikke å jakte etter den største Julepynten….

Det er vakkert med Julepynt. Men av og til så kan det bli så stort at det tar fokus av alt annet. Jeg har lyst å dele noen ord med dere. De er delvis fra i fjor og delvis nye fra i går.

Jeg kom til å tenke på det diktet når jeg og min kjære i går satt og spiste frokost og åpnet Kalendergaver. Og fant det frem og jobbet litt med det, her er det….. 

 

Det lakker mot jul og enden av året.

En tanke i skjul kan føle seg såret.

Det jobbes på spreng i de tusen hjem.

Det finnes knapt tid for en lusen klem.

 

Det er så mye og mangt som skal gjøres.

Det er så travelt at sukk ikke høres

Så lett det er å glemme å føle.

Stoppe litt opp, og lytte og nøle.

 

Et smil kan glede de såreste sjeler.

Når du stopper opp, og omtanken deler.

Jula er nær og slutten av året.

Smil mot og klem hvert øye som tåret.

Kanskje skal vi bli litt flinkere til å dra lasset litt for hverandre, se oss litt tilbake og ikke kave og mase alt for mye 🙂

Jeg hadde tenkt å avslutte med en link til Trygve Hoff sin “Bånsull i Advent”, men den finner jeg ikke på YouTube.

Så da blir det “NordNorsk Julesalme.” Nyt med å klikke på linken HER

Ha en nydelig adventstid på alle måter 🙂

 

Madammen var til kontroll på Nordlandssykehuset på mandag, og etterpå traff vi en barndoms venninne av henne fra Lofoten,

Og jeg knipset rundt av litt sånne “artige” ting. I dag har jeg satt sammen et lite rim til hvert bilde.

Jeg har kalt serien for “Å du søte førjulstid…” Kos deg om du har lyst.

Å du søteste førjulstid.

Det skapes forventning, glede og spenning.

Forundringspakker som gjør deg blid.

Ikke bare en, men fire til sammen.

Det er bare å smile, med takk og Amen.

(Denne vil ikke stå joooo,, så legg hodet på skakke … 😛 )

 

Og du søteste førjulstid.

Det bakes og brygges, og handler og hygges.

Kanskje det sprettes en kork, eller ti.

Ikke har jeg laget korkefigurer.

Sånn at du vet, om du sitter og lurer.

 
(Herligheta, er visst ingenting som står i dag, skjønner ingenting… )

 

Å du søteste førjulstid.

Du allmektige verden, hvor skal du på ferden?

Sommeren er jo slutt og forbi.

Ønsk deg en frakk som dekker til snoppen.

Ønsk deg litt mat til den syltynne kroppen.

(Ja, ja – når er du vel snart vant til å sitte med hodet på skakke… – ble jo nesten artig dette.)
 

Å du søteste førjulstid.

Nå skjønner jeg tanken, du tar gjerne sjansen.

Kidnappes bort, kan jo spenninger gi.

Kanskje du håper en kvinne slår til.

Og fanger deg inn med sitt skjelmske smil.

Å du søteste førjulstid.

Ønsker og drømmer, svever og rømmer.

Håpets tid er aldri forbi.

Måtte du fange din vakreste drøm.

Og finne din hvile på puta så skjønn.

 
(Er vel neppe særlig lurt med levende lys i liggende stilling, men sånn ble det nå…)

Å du søteste førjulstid.

Brems når du strever, kjenn at du lever.

Tenn deg et lys og gi deg tid.

La lyset skinne på de vakre drømmer.

Som sprer en glede som aldri fordømmer.

 

Bilder tatt med min mobil (tydeligvis i liggende stillinger) og teksten skrevet i dag 09-11-2016.

 

Jeg la ut dette for noen dager siden, men var ikke helt fornøyd. Men prøver på nytt og håper det ble bedre.

 

Ord er som gaver, ord er som frø.

Vil de blomstre eller dø?

 

Ord er som gaver som skaper og gir.

Ord er som hender som klemmer og svir.

Ordet kan være som klave og bånd. 

Ordet kan skapes i vennskapets ånd.

Ordene flyter så lett og så fritt.

Det finnes ord som du aldri fikk gitt.

Ord som i tankene bare ble tenkt.

Ord som for alltid i hjertet er gjemt.

 

Ordene lever med nådeløs makt.

Det burde gjøre oss alle på vakt.

La ikke ordet ditt skape smerte.

La det gi liv til de i ditt hjerte.

 

Når ordet er gitt, så vil noen det få.

Da er det for sent, til ordet ditt nå.

Lokket det frem litt smil og glede?

Eller det vonde og til og med vrede?

 
 

Kunne man slette og kunne man angre.

Det er jo så lett at ord blir for mange.

Lar seg av stresset farge og fange.

Vente på mer enn man kan forlange.

 

Kanskje skal ordet få tenke og hvile?

Kanskje skal ordet få slippe å tvile?

Kanskje skal ordene spares og gjemmes?

Da vil vel ingen bli såret og gremmes?

 

Så fattig og tomt som alt ville bli.

Om ingen av ord ville få eller gi.

Ord er som frø i hjerte og sinn.

De spirer jo kun om de slipper inn.

Tekst: Jan E. Håkonsen.

Bilder: Google og meg selv.

 

 

Jeg har blogget om boka mi flere ganger, men utgivelsen kom jo rett inn i påska og da ramlet huset fullt av familie her. Og da får man fort en annen fokus. Jeg har jo også fått god omtale fra flere andre bloggere. Men nå håper jeg jo å få solgt såpass mye at jeg får dekket kostnadene med produksjonen i alle fall 🙂 Det kan bli utfordrende nok med en diktbok.

Jeg vet at noen har nevnt at de ville ha boka, men ber alle ta kontakt på nytt igjen som nevnt under.

Her er det 69 dikt og små prosastykker samlet på litt over 100 sider. For de som kjøper direkte fra meg så skriver jeg selvsagt en liten hilsen. Prisen forlaget anbefalte er kr 300,- og frakt kommer på kr 40,-. Og jeg vet det kan være mye penger for mange, det har jeg all respekt for.

Bestill gjerne direkte fra meg og få en liten hilsen i boka –

SMS – 91796498

Mail – [email protected]

Legg da inn navn og adresse, så legger jeg ved betalingsformasjon til nettbank. Men jeg har også VIPPS via DNB.

Beklager at det kommer et sånt personlig salgsopplegg fra denne kanten, men jeg er faktisk bittelitt stolt av meg selv, som omsider klarte å gjennomføre dette prosjektet. Og husk at ingen må føle seg forpliktet til å kjøpe boka.

Ha en nydelig vårdag hvor enn du bor i landet. 🙂

 

 

Jeg har aldri hatt lett for å huske mine drømmer. Men det er en drøm som har gått igjen, og det er at jeg flyr. Så jeg har funnet ut at det sikkert har med at jeg har for lett å miste bakkekontakten. Det har vel vært litt sånn i livet mitt, at jeg bare har snublet meg inn i det aller meste uten å tenke meg så mye om.

Og når blir pensjonist, så begynner jeg som blogger og begynner å jobbe igjen, og ramler inn i nye ting og tang og greier. Men jeg HAR hatt en stor drøm. Nemlig å få samlet mine skriverier mellom to permer. Den har jeg hatt lenge…  og så..

Jeg må bare innrømme at hjertet mitt banket en smule når jeg fikk pakkemelding fra posten… 

Så nå går jeg inn i påskeuka med stabler med egne bøker. Og ikke bare det.. Her har jeg begge mine sønner på påskebesøk, mine fem barnebarn og mitt ene oldebarn. Så huset er fullt bokstavelig talt.

Og om ikke det var nok,, så har min gamle og kjære mor bursdag i dag. Fyller imponerende 92 år. Så jeg skal avklare om jeg kan lage et lite innlegg om det. Det er jo ikke dårlig å lage et innlegg om “fem generasjoner”.  Men det blir ikke i dag. Jeg måtte bare lage dette skryteinnlegget, det syns jeg faktisk at jeg har fortjent…

Og har du lyst å kjøpe boka mi så bare ta kontakt – enten her inne eller på sms eller mail..

91796498

[email protected]

Men den kan også skaffes gjennom forlaget..

Så har du en drøm du har gått med en stund, så gjør noe med – det anbefaler jeg på det sterkeste.. Bare lytt, slå ut med håret og sett i gang.. HAR EN DRØM

 

 

Det føles litt merkelig rart å få tilsendt denne videosnutten fra forlaget… Etter påske får jeg tilsendt første ladningen av MIN bok. Må innrømme at jeg er spent…

Jeg får også tilsendt en god del flyer’s jeg vil prøve å spre litt rundt om. Det er jo ikke meninga å tjene så mye penger på boka, men kan jo være greit å få dekket kostnadene. Jeg skrev et eget dikt til baksiden på flyer’en. Det låter som følger..

 

Du trives best der du bor. Del mine tanker og ord.

 

Det vakreste stedet på jord, er der hvor jeg lever og bor.

Der hvor jeg trives og føler, at alt bare vokser og gror.

Jeg går der på kjente steder. Smiler og alt føles godt.

Jeg takker og føler en glede, for alt jeg har opplevd og fått.

 

Den langstrakte sørvendte dalen, med elv og med fjell og fjord.

Sentra med livskraft og stolthet, der mennesker lever og bor.

Kulturlivets vakreste vugge. Kanskje jeg tar litt i.

Men i mine innerste tanker, det føles så riktig og si.

 

Jeg tenker og smiler og håper, at du vil dele med meg.

Den glede som aldri tviler, når jeg vil få dele med deg.

Her kommer det ord og tanker, som kom fra blyant og penn.

Når tanken og ordene møtes, får du tanker og ord igjen.

 

Mine ord og mine tanker, jeg har nok delt det før.. men det passet så godt å gjøre det igjen 🙂

 

Denne tid.. denne overgangstid.

Fra vinterens blåfrosne, stålsatte is.

Til våren deg møter med varme smil.

Men løfter du blikket,, det er ikke tvil.

 

Det glimter et lys som kan deles med glede.

For alle de sjeler som er så til stede.

For de som har tid og de som vil lese.

Vinterens sjarme har sine stunder.

Men når våren banker, da skjer det under.

 

For å si det mildt.. er blitt et slit å legge ut innlegg på denne bloggen..  er så mye rart med skrift og kopiering,,  men er vel bare meg som er for gammel

 

Mine ord og mine bilder.

 

 

 

Et lite dikt som bare kom for meg her i kvelds stunden.. av og til så dukker de opp bare sånn helt plutselig 🙂

Jeg får lete etter et passelig bilde i morgen 🙂 ,, eller to.. . Da har jeg redigert litt og funnet fått stjålet noen bilder på Google. Mye å finne der 😀

 

Det gråter og svir innerst i hjertet.

At noen skal slite med vonde minner.

Minner fra alle minutter som smertet.

Alle de tanker som aldri forsvinner.

 

Skjebner og tanker kan ikke gjemmes.

De lever sitt liv hva du vil eller tror.

En ting må huskes og aldri få glemmes.

Det er du som er viktig, mer enn du tror.

 

Kvelden er ung og tankene tenkes.

La tankene samles om deg og alt ditt.

La tanken lyse opp veier som stengtes.

Og åpne de opp med det smil som er gitt.

De såre ord og de vonde tanker.

Legg de til side mens smilet ditt øker.

Klem dine venner med hjerte som banker.

Verden er din, om du leter og søker.

 

Ha en nydelig søndag hvor du enn bor 🙂

Nå har jeg fantasert om å få samlet noen rablerier og tanker og ord i lange tider. Så snubla jeg meg inn i blogglivet og begynte å ta bilder også. Da fikk jeg noen varme og fine tilbakemeldinger på det jeg lagde.

Så nå har jeg begynt å samle sammen og få finpusset på noe.

Men der er jeg ikke så helt god, skriver fra “levra” rett og slett. Det å sitte å “fin smake” på formuleringer  og grammatikk er ikke det jeg syns er mest morsomst.

Men jeg har en tittel klar, håndtegnet til og med.

Så i går kveld og i dag tidlig, så skrev jeg på dette, mens tanken på å få mine “tanker og ord” mellom to permer surret rundt i hodet mitt.

Mine ord og mine tanker.

Vi møtes med ord, og med ord blir vi venner.

Ord blir delt og vokser og klemmer.

Ord mellom venner er som et bånd.

Ord som klemmer, som kjærligste hånd.

 

Ord som blir delt og ord som blir gitt.

Ord som du ga og du aldri fikk.

Ord med smil og med såre tårer.

Ord som varmer som blodet i årer.

 

Ord som flagrer og daler ned.

Ord som lander og finner fred.

Ord som smiler mot nye ord.

Ord som lengter dit ordene bor.

 

Ord som vil finne seg nye stier.

Ord du mister for evige tider.

Ord som gir glede der hvor de lever.

Ord som gir liv til tanker som svever.

 

Vi møtes med ord som kan såre og smile.

Ord som gir glede og kan fortvile.

Ord som du velger helt av deg selv.

Ord som er dine fra morgen til kveld.

 

 

De vakreste øyne.

Jeg ser deg, min kjære, jeg ser dine smil.

Øynene smiler så blottet for tvil!

Øynene glinser så vakkert i glede.

Alltid de er der, alltid til stede.

Den dagen jeg traff deg, ditt første blikk.

Den dagen, var dagen du hjertet mitt fikk.

 

Jeg ser deg, min kjære, jeg ser dine tårer.

Øynene fylles av salte dråper.

Du løfter på hodet, øynene skinner.

Ditt såre blikk treffer innerste minner.

Den dagen jeg traff deg, ditt første blikk.

Den dagen, var dagen du hjertet mitt fikk.

 

Jeg ser deg, min kjære, jeg ser dine øyne.

Når dager er glade, når dager vil røyne.

Øynene skinner så vakre og kjære.

Alltid til stede, i minner og nære.

Den dagen jeg traff deg, ditt første blikk.

Den dagen, var dagen du hjertet mitt fikk.