For alle så er det en forandring fra før sommerferien. Men for noen så er det starten på noe helt nytt. Da skal de formelig “klatre opp” fra Barnehagen og opp til Barneskolen.
Det er et av de STORE skrittene i livet! Nå er vel ikke tanken i Rognan Barnehage at støvlene skal vokse, men Jordbærplantene.
Men det er jo ikke tvil om at en rekke Barnehagebarn nå har vokst ut av Barnehagestøvlene sine.
Jeg er i alle fall sikker på at de har vokst fra denne vanen her! Den har sin sjarm en periode i livet, men intet varer evig.
Det må bli rart for mange å gå forbi den barnehagen de har tilbragt mange fargerike år. Som her i Rognan Barnehage som ligger rett nedenfor Barneskola.
Det “Fargerike” går igjen på en herlig måte.
Ikke minst “Det fargerike Fellesskapet”. Her er alle velkommen. Det er nesten som man kan høre Halvdan Sivertsen’s vakre vise om “Sommerfuggel i Vinterland.” Klikk HERom du vil høre en versjon.
Men nå legger de små ut på en ny vei. Neppe uten bakker, men forhåpenligvis med fargerike opplevelser.
Måtte møtet med Skola også bli “Trafikksikkert”. Da tenker jeg både bokstavelig på veien til og fra, men ikke minst samværet med andre elever og lærere.
Vi har alle et ansvar for tanken som jeg tror ligger bak disse ordene, “Alle Barn Alles Ansvar”. Men da kanskje mer på tanke på å “Åpne Nye Porter”.
Konkurranser er både fasinerende og artig 😀 Man får neppe med seg alle her på bloggen, men noen. Jeg har jo nettopp hatt en selv. Men akkurat nå er det fanfare og champagne i klirrende glass i Galleri Frodith.
Ja det er skygger i Peter Pan stil det handler om. Han jaktet jo til og med på sin egen! Klikk deg inn og gi din stemme til Beste Skygge – klikk HER.
Det dukker opp en og annen konkurranse på Blogg.no sånn med jevne mellomrom. Det er jo både spennende og artig. Nå er det Søtmonsens tur – klikk og seHER. “Mine Sommerminner” – det er jo faktisk en grei oppsummering ikke minst for en selv.
Sommeren i nord kom jo “aldri”, vått og grått. Første året på lenge uten drivhus, og første sommeren etter at min mamma døde. Mamma kommer aldri tilbake, men sol og regn kommer og går om hverandre.
Vi måtte liksom “kjenne” på det å være fri og frank å bare stikke avgårde hvor vi ville.
Da er det godt med litt stor bil så vi kan lempe inn uten å tenke plass i det hele tatt, på godt og på ondt.
Når vi ser oss litt tilbake så har det blitt en “Bil/Hotell” sommer. Men med solide innslag av fokus på familie og kultur. Etter en mellomlanding på Hell, ble Oslo Plaza utgangspunkt for våre første opplevelser.
Skjønt den aller første opplevelsen var jo en egotrip, hvor “bloggefanatikeren” skulle treffe likesinnede! Det ble noen trivelige timer, men jeg klarte å rive meg løs 😀 Resten av kvelden koste min kjære og jeg oss på Aker brygge og på hotellet.
Kanskje en av de største opplevelsene på denne turen, var dette. Det var en fantastisk opplevelse å bli guidet gjennom Elvis sin musikk av Pricilla.
Til tider følte vi det som kongen selv var til stede. Det var stort og satt lenge i kroppen. Dagen etter bar det utover Oslofjorden med Color Magic, eller var det Fantasy ? 😀
Det er i alle fall en tur vi anbefaler, og som vi har tatt mange ganger. Dette er et glimt fra dekket når sola går ned på hjemtur.
Men vi har jo familie i sør. Det er bare så herlig å besøke de.
Nå er vel ikke mat det eneste som står i hodet på oss da, men det er kjempekoselig å gå ut og spise sammen noen ganger. Men en smule konsentrasjon er jo tydelig nødvendig før viktige valg skal bli tatt 😀
Min eldste søster og jeg er de eneste igjen av en søskenflokk på fire. Det ble derfor naturlig å ta turen opp til Dalen i Telemark. Når jeg ser min kjære kone og søster fremfor ærverdige Dalen hotell, så kom jeg på at jeg har glemt å blogge om hotellet.
Der hadde vi noen fine dager og så så mye hage at jeg glemte mitt skamferte drivhus hjemme.
Vi måtte svinge innom Oslo en tur til før vi dro nordover igjen. Først en trivelig dag med våre i Lillestrøm. Vurderte sterkt å bytte bil der….
Men min ansvarsbevisste sønn dro meg med for å kjøre villstyringen ut av sinn og skinn…
Opplevelsen kommer ikke helt i rett rekkefølge her, men det trenger ikke dere som leser å vite. Det viktigste er at de hendte. Som omkampen mellom Brasil og Norge, og det gjorde ikke så mye at Norge tapte den. Som blogger tar man jo mange bilder. Men jeg slo fort fra meg tanken på sånne linser som pressa stilte med. En liten gammel gubbe med så stort utstyr??
d
Den siste store opplevelsen i Oslo før vi vendte nesa hjemover var dette. Det var utrolig fasinerende å se enorme Telenor Arena bli fylt av folk. Men det var fantastisk å oppleve Queen live med sine nye solist Adam Lambert.
Men alt har en ende, også denne opplevelses turen på Østlandet. Men var det slutt? Neida, hjem å pakke om for to fantastiske uker i vakre Lofoten.
Der fikk vi besøk av den andre halvdelen av våre sønner og familie. De imponerte med å gå turen fra Unstad til Eggum.
I skrivende stund så er vi i Skellefteå. Vi skulle ha en tre fire dager her før å lade opp litt til høstens utfordringer. Hit hadde vi våre første ferieturer med ungene da de var små, og vi føler oss alltid velkommen hit.
I morgen tidlig så drar vi hjem, og det ble 8 dager her. Men det kan jo aldri bli for mye av det gode, kan det vel 😀 Det forteller jo dette bildet alt om. PS jeg har laget mange blogginnlegg fra denne turen, så det er bare å lete i arkivet 😀
I går så vandret vi litt rundt i vakre Skellefteå og tok en annen vei enn normalt ned mot elva. Byen er ren, så vi la ganske fort merke til dette på bakken, ja ikke først og fremst sneipen da.
Uten å tenke så mye mer på det, så gikk vi videre ned mot elven og ble så positivt overraska. Masse “hengekøyer” på grøntområder helt ute på kaikanten.
Hva er herligere enn “sprutende vann” når sola skinner og det er varmt og godt?
Men i all verden? Her ligger mer på bakken, og ikke en barnevogn å se noen steder. Bare en fugl som følger med hva jeg gjør.
Den ble nesten sosial i sin nysgjerrighet, og ikke aner jeg hva slags fugl dette er.
De “benkene” fuglen står på er ganske fasinerende de også.
Men så hører vi smektende toner litt lenger bort, og kommer på den “lappen” vi fant på bakken.
Da skjønner vi at her skal Tango promoters skikkelig. Argentinsk tango til og med.
Det er en flott skråning ned mot elva her, og bygd som en tribune. Det var mange som ble sittende å se på demonstrasjonen.
Men klokka gikk så vi tusla videre med et smil om munnen. Her ofrer jeg et skyggebilde for å promotere Peter Pan utstillingen til Frodith – klikk HER og delta da vel. Du trenger ikke ha egen blogg en gang. Der finner du også en link til Søtmonsen sin “Sommer minne” konkurranse, men da må du ha egen blogg for å delta.
Normalt så forbinder man jo “en kai” som en innretning der store båter kan legge til og fortøye, og da i saltvann. Men det finns kai i elver også, til og med i Skellefte älv. Men denne “Kajplatsen” er antagelig den eneste i den 410 km lange elven.
Men så er den samtidig den triveligste og fineste. Klikk deg gjerne inn på deres facebookside – klikk HER
Vi fødes til liv i en verden på en klode som bare blir mindre og mindre, gjennom den rivende utviklingen det har vært på alle områder innen kommunikasjon.
Det er jo ikke så lenge siden telefonen så dagens lys. Jeg reiste jo selv til sjøs i ung alder, uten noen kontakt med de hjemme. Idag vet vi jo om alt som skjer i verden i samme øyeblikk som det skjer.
Man skulle jo tro dette resulterte i større åpenhet, mer rettferdighet og mindre hat og konflikter! Vi er jo alle mennesker under den samme himmel og på den samme klode.
Er denne vakrere enn…….
…. disse kaktusene?
Hva med denne da?
Blomster kan jo se veldig forskjellig ut, men innerst inne så er de jo veldig like på så mange måter. Jeg er ganske sikker på at om alle kaktuser ble borte, så ville de bli savnet! Jeg husker fra Militæret, at om det manglet en sort pålegg av de 10 som normalt var på bordet, så ble det bråk!
Hvorfor er det så vanskelig å akseptere at vi kan se veldig forskjellig ut, men innerst inne så er det så utrolig mye som er likt. Er vi så redde for “nye smaker og nytt utseende”?
Kanskje vi burde se oss selv litt utenifra av og til? Kanskje det er “vi” som er forskjellige fra alle andre?
Vi trenger alle lys….
…. og vi trenger alle vann.
Verden i miniatyr, med små land i skjønn harmoni 🙂 Ser det ikke vakkert ut?
Er det ikke verd å tenke på, selv om det tydeligvis er vanskelig?
Tenk om vi klarte å begynne å si dette om og til hverandre? På alle verdens språk?
Selv til den minste lille gråspurv!
Kanskje det ville lyst opp og krydret tilværelsen for mange 🙂
Hjertelig tusen takk til alle som var med på den lille konkurransen min. Ja, altså,liten og liten. Spørsmålene var vanskelig nok, så jeg skjønner godt at ingen har klart å svare rett på alle tre. Klikk inn HER – så ser du selve konkurransen og hva den enkelte har svart.
Vi har jo vært en del på farten i år. Men vi tar oss en tur til. Akkurat nå er det godt å komme seg bort litt. Vi har jo vært i denne byen ganske ofte siden ungene var små, og det er alltid koselig å komme tilbake 🙂
