dedicat Hvorfor være negativ når man kan være positiv

Vi fødes til liv i en verden på en klode som bare blir mindre og mindre, gjennom den rivende utviklingen det har vært på alle områder innen kommunikasjon. 

Det er jo ikke så lenge siden telefonen så dagens lys. Jeg reiste jo selv til sjøs i ung alder, uten noen kontakt med de hjemme. Idag vet vi jo om alt som skjer i verden i samme øyeblikk som det skjer.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Man skulle jo tro dette resulterte i større åpenhet, mer rettferdighet og mindre hat og konflikter! Vi er jo alle mennesker under den samme himmel og på den samme klode.

Er denne vakrere enn…….

…. disse kaktusene? 

Hva med denne da?

Blomster kan jo se veldig forskjellig ut, men innerst inne så er de jo veldig like på så mange måter. Jeg er ganske sikker på at om alle kaktuser ble borte, så ville de bli savnet! Jeg husker fra Militæret, at om det manglet en sort pålegg av de 10 som normalt var på bordet, så ble det bråk!

Hvorfor er det så vanskelig å akseptere at vi kan se veldig forskjellig ut, men innerst inne så er det så utrolig mye som er likt. Er vi så redde for “nye smaker og nytt utseende”?

Kanskje vi burde se oss selv litt utenifra av og til? Kanskje det er “vi” som er forskjellige fra alle andre?

Vi trenger alle lys….

…. og vi trenger alle vann.

Verden i miniatyr, med små land i skjønn harmoni 🙂  Ser det ikke vakkert ut?

Er det ikke verd å tenke på, selv om det tydeligvis er vanskelig?

Tenk om vi klarte å begynne å si dette om og til hverandre? På alle verdens språk?

Selv til den minste lille gråspurv!

Kanskje det ville lyst opp og krydret tilværelsen for mange 🙂 

Tanker og bilder: Jan E, Håkonsen/Dedicat

#tanker #lysogvarme #likheter #ulikheter 

Vil du vite mer og mimre litt eventyr, så klikk deg inn til Poseimylife. Er du riktig heldig så får du premie også.

Klikk HER så kommer du rett inn. Men skynd deg, fristen er mandag 6. august kl 12.00.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Lykke til 😀 

Vi sniker og snoker i kriker og kroker,

Skyggenes mestre de venter på svar.

For Frodith og Peter, det er DET de heter!

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Vil ikke se deg, men den skyggen du har 😀

Klikk deg inn og les og bli med!

Så Skyggenes Mestre kan smile og le!

Inngangen finner du HER

Hjertelig tusen takk til alle som var med på den lille konkurransen min. Ja, altså,liten og liten. Spørsmålene var vanskelig nok, så jeg skjønner godt at ingen har klart å svare rett på alle tre. Klikk inn HER – så ser du selve konkurransen og hva den enkelte har svart.

Spørsmålene var altså:

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

1. Hvor mange sekker ved har vi kjøpt i år. Svar: 101 sekker

2. Hvor mange liter tar hver sekk. Svar: 60 liter 

3. Hvor mange hengerlass kjørte vi for å få alt hjem. Svar: 3 lass (36+34+31=101)

Det var ikke lett å plukke ut vinnere, men nå har jeg og madammen regnet og beregnet etter alle kunstens regler for å plukke ut tre stykker.

Resultatet er som følger, svarene i parentes:

Første plass: Frodith (100 sekker – 60 liter – 4 hengerlass)

Andre plass: Margrethe (100 sekker – 75 liter – 4 hengerlass)

Tredje plass: Evaswindow (80 sekker – 60 liter – 3 hengerlass)

GRATULERER!

Send meg adressene på mail ([email protected]) eller melding, så kommer postmannen 😀 

Vi har jo vært en del på farten i år. Men vi tar oss en tur til. Akkurat nå er det godt å komme seg bort litt. Vi har jo vært i denne byen ganske ofte siden ungene var små, og det er alltid koselig å komme tilbake 🙂

Vi liker oss på dette hotellet. Men det skal jo sies at det har vært variert overnatting gjennom årene. Både telt, campingvogn og hytte.

Men en som går igjen og aldri gir seg med å demonstrere sin overbærenhet, er denne karen!

Men de er neppe de samme som første gang vi var her!

Her skal vi nok trives, det er i alle fall plass nok 😀

Bad og toalett var det også her, men den døra der….

Akkurat ja, en liten privat badstu 😀 Ser man det… 😀 Man har vel lov å ha det litt godt når man er gamla pensjonärer.

Men mat må vi ha, og de har en grei meny her på hotellet. Godt var det i alle fall med litt drikke etter en lang kjøretur. 

Vi slo til med forrett og hovedrett, Grillet Sparris og Grillet Flankstek. Og mette ble vi og vel så det!

Norske serveringssteder har litt å lære med salatblandinger. Dette var jo fristende faktisk 🙂

Kveldssola holdt oss med selskap og temperaturen var svært behagelig. 

En liten tur i parken rett utenfor før vi tok kvelden på rommet.

Men uten badstu i kveld, bare et smil til godnatt fra sola som også tok kvelden:D 

Tekst og bilder: Jan E. Håkonsen/Dedicat

#skellefteå #norrbotten #stadshotellet #qualityhotel #utpåturaldrisur #sverigetur #vikoseross 

Av og til bestemmer man selv, av og til ikke, og andre ganger kan det være noe midt i mellom. I alle fall bestemte uværet seg i vinter å gjøre en viss omkalfatring med drivhuset.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

De som har fulgt meg på bloggen i noen år, vet at drivhuset har vært mitt Paradis fra mars til langt ut i juni. Det er ikke få timer som ble brukt der inne hver sesong. Har du lyst å lese blogginnlegg om/fra drivhuset, så gå inn på arkiv så finner du masse. 

Det føles derfor nesten som å ta avskjed med en nær venn når denne æra er forbi.

Idag begynte jeg å tømme og rydde drivhuset. Jeg må innrømme at jeg ikke har hatt lyst å gå inn der før jeg nå bare måtte….. 

Det er ikke få potter og greier som har samlet seg gjennom årene. Og det så ikke ut der inne…..

Det var bare å sette i gang med å sortere og samle sammen.

Det ble mye plastsøppel, hele 5 sekker som når er levert inn på søppeltippen. Et lite minne i hver potte …

En god del annet utstyr har jo hatt sin plass der sommerstid, men som nå måtte ut. Jeg klarte ikke å kvitte meg med alt av potter.

Jeg måtte bare sortere ut noe som jeg har tatt vare på, man vet jo aldri hva som kan skje. 

Omsider var det klart for å begynne å rive benker og drivhuset og få det på tippen. Men da satte værgudene i gang et voldsomt tordenvær, med lyn som flerret over hodet mitt.Rett etter satte syndefloden i gang. Det var nesten som de skulle ha litt av æren for å fått i stand dette, og det skal de jaggu få! Men rives skal det!

Sukk….

Men Peonene vil overleve, men kanskje på et annet sted enn rundt drivhuset.

Tekst og bilder: Jan E Håkonsen/Dedicat  

Jeg la ut en liten gjettekonkurranse her om dagen, og har da fått noen svar. Men det kan jo være varmen over det ganske land som gjør at ikke flere gidder å være med 😀

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Klikk deg inn HER for å se på hva det går ut på, om du har lyst å delta.

Det er ennå god tid til å bli med 😀 

Den salmen ble skrevet i 1837 og satt toner til i 1840, såvidt som jeg fant ut i farta. Vi har to kirker i bygda, og de er vakre på hver sin måte. Dette bildet ble tatt for to dager siden, og er av Kirka på Rognan.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

De gamle furuer har beskuet den i år etter år. Vi har jo hatt mye med kirka å gjøre de siste årene, av naturlige grunner.

Både svigermor, mamma, pappa og min bror er begravd på kirkegården her. Men det er bare to graver og stelle siden Pappa, Mamma og min bror er begravd på samme sted.

Nesten hver gang vi går gjennom porten til kirkegården for å stelle og vanne, så går tankene naturlig til om vi er siste generasjon som tar var på gravene etter sine kjære? Porten inn bærer preg av tidens tann, vil kirkegården gjøre det samme om noen ti-år?

Men vi må jo innom en kirkegård i Lofoten også når vi er der. Det er nok ikke alle slektninger som er begravd like nært. Den ligger vakkert til ut “mot havet”.

Dette vakre treet er som en Englevakt i enden av kirkegården.

Det gir en sjelero og sitte på en slitt benk å se utover. Vi ser heldigvis utover velstelte kirkegårder. Det gir også vakre minner. 

Det håper jeg også våre etterkommere vil se. 

Tekst og bilder: Jan E. Håkonsen/Dedicat

Her smeller jeg til med en sommerkonkurranse!! Nå har halve Norge pest og stønnet over tropiske forhold i et par måneder, og resten har fått smaken av sommer den siste uka. Det har vært farlig tørt og varmt, og det har hatt sine konsekvenser enkelte steder.

Tema for konkurransen kan dermed virke malplassert ved første øyekast, men om man tenker etter så er det kanskje ikke det. Temaet er nemlig “VED”. Jeg har jo allerede vært innom tema i et annet blogginnlegg for noen dager siden, ta gjerne en titt HER

De som ha fulgt meg noen år har jo kanskje vært med på en lignende før. Vi har avtale med en småbruker om ved som vi kjører hjem i tilhenger.

Vi stabler noe på terrassen og dekker til (tildekkingen ser du ikke her…)

Men denne gangen kjøpte vi en god del mer enn vi trenger i vinter, så jeg har stablet en del i garasjen også.

Her kommer selve konkurransen: 

1. Hvor mange sekker ved har vi kjøpt i år.

2. Hvor mange liter tar hver sekk?

3. Hvor mange hengerlass ble det før alt var kommet hjem.

Svar i kommentarfeltet.

Svarfrist er kl 23.59 lørdag 4. august.

Det vanker premie til de tre nærmeste svarene.

Lykke til 😀 

Sola ho skin i fra skyfri himmel.

Det glitra i løvet fra bjørka og lønn.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Det koker i skolten, æ bli næsten svimmel!

Mæn klaga no ikke – et einaste stønn.

Æ går dær å tænk på kor sommaren va’.

Når snørrdråpan hang i blåfrosne næsa.

Sjøl stemora gjømt sæ bak greiner og bla’.

Mæns folket i sør både svetta og pæsa.

Vi måtte no tell å få tak i nå planta.

Og taket på teltet det leita vi fræm.

Motivasjonen hadd svekta og skranta.

Tell sola ho kom fræm, me’ varme og klæm.

Mæn trur du at gamlingen tørna i varmen? 

Når sola ho steike som værst her i nord!

Da fær han med hænger og fyll opp tell karmen.

“No kan vinteren komme”, han baintes og svor!

Kjærringa smiler og e bærre gla’.

Vafla og kaffe ska’ gubben nå ha!

Han svetta på langs og han svetta på tvers. 

Når vedsækkan læmpes og no ska’ tell pærs.   

Mæn ætterpå e det jo bærre hærlig.

Då sett vi i teltet og snuse inn dufta.

Da kan vi bli yr og bittelitt kjærlig.

Me’ eimen av bjørkved og blomster i lufta.

Bilder og tekst: Jan E. Håkonsen/Dedicat