Av og til bestemmer man selv, av og til ikke, og andre ganger kan det være noe midt i mellom. I alle fall bestemte uværet seg i vinter å gjøre en viss omkalfatring med drivhuset.
De som har fulgt meg på bloggen i noen år, vet at drivhuset har vært mitt Paradis fra mars til langt ut i juni. Det er ikke få timer som ble brukt der inne hver sesong. Har du lyst å lese blogginnlegg om/fra drivhuset, så gå inn på arkiv så finner du masse.
Det føles derfor nesten som å ta avskjed med en nær venn når denne æra er forbi.
Idag begynte jeg å tømme og rydde drivhuset. Jeg må innrømme at jeg ikke har hatt lyst å gå inn der før jeg nå bare måtte…..
Det er ikke få potter og greier som har samlet seg gjennom årene. Og det så ikke ut der inne…..
Det var bare å sette i gang med å sortere og samle sammen.
Det ble mye plastsøppel, hele 5 sekker som når er levert inn på søppeltippen. Et lite minne i hver potte …
En god del annet utstyr har jo hatt sin plass der sommerstid, men som nå måtte ut. Jeg klarte ikke å kvitte meg med alt av potter.
Jeg måtte bare sortere ut noe som jeg har tatt vare på, man vet jo aldri hva som kan skje.
Omsider var det klart for å begynne å rive benker og drivhuset og få det på tippen. Men da satte værgudene i gang et voldsomt tordenvær, med lyn som flerret over hodet mitt.Rett etter satte syndefloden i gang. Det var nesten som de skulle ha litt av æren for å fått i stand dette, og det skal de jaggu få! Men rives skal det!
Sukk….
Men Peonene vil overleve, men kanskje på et annet sted enn rundt drivhuset.
Tekst og bilder: Jan E Håkonsen/Dedicat
