dedicat Hvorfor være negativ når man kan være positiv

Det hender at det kommer noe inn i husene som man overhodet ikke hadde planlagt, og så blir det bare værende der. Vi har jo hatt husdyr jevnt og trutt over mange år, både katter og hunder.Ja vi hadde jo akvarium en periode til det kom en råtass av en fisk oppi der som spiste opp det som var mulig. Men når yngste gutten flyttet hjemmefra da tenkte vi at nå kan det være greit uten husdyr.

Men da hadde vi ikke kalkulert med at yngste sønnen og samboer skaffet seg en valp av beste blandingssort. Og den var ikke gamle karen før det ble slutt i det samboerforholdet og han plutselig “glemte” igjen valpen til oss og der ble den værende i nesten 15 år. Den ble yndlingen og vice versa – til vårt eldste barnebarn og eneste jenta i flokken på fem.  Det er klart det er tungt når de blir så gamle, tunghørte og nesten blinde at de må forlate denne verden. Men sånn ble det også for gamle Ricco. Han var elsket av mange og savnet lenge etterpå.

Og DA skulle vi i alle fall ikke ha noen flere husdyr. Vi brukte jo mer penger på kennel enn på oss selv til tider når hunden levde. Men en sommer et par år etterpå, hva møtte meg på terrassen når jeg kom ut grytidlig som morgenfugler bruker å gjøre. Og dessuten røkte jeg på den tida. (Se etter her inne om du vil lese røykeslutt innlegget mitt…).

Der stod det en liten gråfarget krabat og ventet  på meg rett utenfor terrassedøra. En krabat jeg aldri hadde sett i nabolaget før.

Den la seg ned forrann føttene mine for liksom å si,, “at jeg har lyst til å være her litt sammen med deg….” Når jeg satte meg ved bordet så hoppet den opp og la seg på putekassen rett ved.

Men ville liksom ikke gi helt inntrykk av at den  var helt fornøyd med tilværelsen der.. så det gikk ikke lang tid før dette skjedde..

“Er det ikke en bitteliten mulighet til å få ligge i fanget ditt…vær så snill….”

Klarte jeg å motstå det da? Ikke i det hele tatt. Men jeg hadde jo lørvete og skitne arbeidsbukser på så det var en viss skepsis å spore. Men katta var rundt meg mer eller mindre hele dagen.

Og omtrent hver morgen hele sommeren så fant jeg katta sovende i stolen inni teltet vårt.. så fredelig som bare det. Men nå hadde vi jo funnet ut at katta hørte  til i et nabohus ikke langt unna. Men uansett så var det ikke snakk om adopsjon, snarere en merkelig sommer forelskelse.. man nå skal det legges til at katta viste seg å være en mons 😀

Så når jeg kom ut i morgenstunden så hoppet katta opp på bordet og tok i mot meg så vennlig og kjærlig som bare mulig.

Og da var ikke veien lang til fanget mitt, og det ble  ikke sagt så mange ordene i de stundene.Men det var en merkelig kontakt som var oppstått.

En dag når katta skulle på sin runde hjem for mat og kos der den egentlig bodde, ble den sittende på rekkverket en god stund. Tankefull faktisk, men jeg var jo opptatt med å gjøre klar for å bære ved inn i vedlagret for vinteren. 

Someren var på hell og det var tid å tenke på høst og vinter….

Det hadde vært en spesiell sommer med et slikt vakkert og kjærlig besøk hver eneste morgen omtrent. Og når jeg rettet ryggen og så opp så hadde katta hoppet ned fra rekkverket og var borte. Det var siste gang jeg så den. Og fikk senere høre at den var blitt påkjørt og drept i en vei ikke langt unna den samme dagen.

Jeg må innrømme at jeg felte noen tårer for meg selv når jeg  hørte det. Så takk for mange fine minner min venn 🙂

 

Copyright alle bilder: Jan E. Håkonsen.

Nå orker ikke jeg å sutre å være sjuk mer enn høyst nødvendig, så nå er det nok. Men da streika PC’en og har låst seg fast med ei systemside som nekter å la seg fjerne. Så jeg måtte lete frem gammelmaskina, og den har ikke blitt bedre den tida den har stått ubrukt… sukkk…  Men jeg vet hva jeg skal gjøre for å bli blid…

Ojj,,  leer,,ja det ER et fargefoto av et fjell som normalt er mye mer synlig,,, men var nå liksom ikke været som skulle lette på humøret her….

Men en tur over snøskavlene og inn her en tur..  jeg var jo ikke innom her i går. Hadde jo husarrest utenom en tur til legene.. så det så… 

Aha,, de overvintrede Fuchsia og Geranium er det masse liv i jooooo… Herlig..smiler bredt….

Men hva med alt jeg har sådd da.. du hellige maria..det er mange såkasser under plasten her…..

Der ser jeg noe,, aha.. den første agurkplanten har våget seg opp av jorda.. herlheta.. frem med jord og potte,,,

Nå blir den og vokse seg stor og fin, jeg har jo bare noen få agurk, resten er blomster fra ende til annen. Og her er ennå et par tre som har overvintret i kjelleren….

Men av med plasten,,  jeg må ta et nærmere blikk hva som skjuler seg….

Middagsblomster,, smiler… 

Nemesia..jøss så fort de kom da..herligheta.. her må jeg komme meg i priklinga…

Her spires jooooo over en lav sko… .du allmektige..nå blir det moro.. 😀

Men blir nok ikke prikling før i morgen tenker jeg.. Snart er det bursdag og feiring av min gamle mor. Ha en vakker søndag alle som en rundt om i landet 😀

Copyright alle bilder: Jan E. Håkonsen

Men jeg har nå vett til å kle på meg munnbind før jeg kommer inn her og beklager min nød og suuuuger til meg alle vennlige og trøstende ord. Ikke vet jeg om det var det korte glimtet at sola var borte i går, som traff meg med dunder og brak. Normalt så er jo jeg så liten i skrotten at sånne basselusker (..les basiller..) sliter med å treffe meg. Men jaggu har de råka blink denne gangen.

Altså nå tar jeg feberen på gammelmåten. Og faktisk så himla den unge legejenta med øynene og var sååå glad for at jeg gjorde det. “Vi  blir så glade når dere gjør det…. “, sitat slutt. Altså den jenta må jo være glad i medisinsk historie, for ikke bare var hun turnuskandidat, men så ung at jeg trodde jeg hadde gått feil, og enda kjennte hun til den febertakemetoden jeg trodde var glemt og gjemt for lenge siden 😀 Moro..

 
Herreguuuu så sjuk jeg er.. stakkars lille meg,, sikkert ingen i denne verden som har det så ille som meg nå. Men det aller verste er jo at jeg IKKE får skrevet det blogginnlegget jeg skulle skrive idag.. sukk og stønn.. nå blir det virkelig ille..  hoff 😛 

Og så jeg som skulle synge bursdagssang til min gamle mamma som blir 91 år i morgen.. helledussen.. hvordan skal dette gå.. 

Jeg måååå jo bare bli bedre. Fytti katta,, din gamle sytpeis.. hut og gå og lægg dæ under dyna.. søv et par tre skvætta,, knæpp hender’n og ønsk dæ sjøl…

Så blir alt så bra 😀 

Ha en herlig helg alle sammen.. tørka over skjermen med Antibac før sending.. så slapp av 😀

Alle bilder er redelig stjelt på nettet.. så ikke stjel de en gang til 😀

Jeg har gått fullstendig rabiat her, så til de grader langt over støvleskaftene. At jeg begynte å blogge er jo i seg selv ille nok, men at jeg skulle involvere meg i matblogg?!?!?! Det hadde jeg aldri trodd. Men man skal jo som kjent aldri si aldri, så det får jeg overlate til ”Gorrhysa” 😀 ÅÅÅÅ,, dere vet ikke hva det er ?? Nei det nordnorske språket kan være en smule kinkig. Men klipt ut av nord norsk ordbok, så blir det sånn:

Våren, denne herlige tid hvor det spretter og spirer i alt som har ligget dødt av planter og busker og trær. Der sevja ikke bare stiger i stammer og stilker, men overalt i hele vår herlige natur. Det er parringstid. Det foregår en dramatisk kamp i naturen for å finne seg en make sånn at arten kan videreføres til nye genereasjoner.

Nå googla jeg “parringstid” og det var ikke måte på hva som dukket opp av varianter på akkurat det temaet. Det er tydeligvis et tema som opptar fotografer “all over the world”. Nå har jeg jo nettopp begynt på fotokurs, og bare ferdig med første dagen. Så jeg er ikke kommet helt dit at jeg våger meg til å forevige sånne seanser ennå. 

Men det er et faktum at hele naturen oser av kjærlighetsforhold, av korterere og lengre varighet. Med en bokstavelig talt “dyrisk” fokus på å befruktningsprosessen. Men dere får google selv om det frister med noen sterkere scener fra denne hektiske aktiviteten som utspinner seg på de merkeligste steder i naturen.

Men det hele er jo vakkert. Og det er jo bare så til de grader naturlig at de aller fleste ikke legger merke til det. Om man ikke har en liten fotograf i “magem”.

Vi kjøpte oss ny bil rundt juletider i fjor, altså for noen få måneder siden. Dette er jo den første våren den opplever og fikk være med meg ned i sentrum i dag og parkerte pent og pyntelig utenfor Rema 1000. Men at “krake søker make” gjaldt for biler også, det må jeg si at jeg aldri  har opplevd før. Men nå er jo bilene blitt rene datamaskinene som nesten tenker av seg selv. For bare se hva jeg fant når jeg kom ut fra butikken.

Nå er det min bil til venstre da. Og ikke har jeg peiling på hvem av de to som tok første initiativet til denne ”daten”, men jeg antar det var min siden den andre ikke var der når jeg parkerte. Også en nordlending og en trønder,, jaja,, det har jo gått bra før. Nå er jeg jo ikke sikker kjønnsfordelingen her, eller hva som har skjedd mens jeg var og handlet. Men jeg håper på det aller beste.

For jeg kan ikke akkurat si at jeg har lyst å begynne å ta vare på en skokk med tråbiler rundt juletider.  😀

Så moralen må vel bli at følger man med rundt seg så er det ikke måte på hva man får øye på 😀

Takk for titten og ha en fin dag 🙂

 

Det er vel få steder det foregår så mye dramatikk som i naturen. Mangfoldet er dramatisk på så mange måter. Vi går ikke rundt og tenker på det til daglig. Men i løpet av noen måneder så endres jo landskapet totalt, og så mange ganger. Nå har jo ikke jeg vært her inne lange tida, men jeg har jo registrert mange knallgode fotografer her. Så jeg er sikker på at årstidenes skiftende uttrykk vil bli behørig formidlet her inne. 

Blomsterprakten i fjor sommer ender opp som kompost og jord i år, og skal gi næring til nye planter.

Sånn forlot jeg drivhuset på lørdags kvelden. 30 planter var ribbet og pottet om i ny jord og fikk sitt første glimt av dagslys siden i fjor høst. Det vil si, at dagslyset var jo borte før jeg ble ferdig 😛 Men det er ikke veldig lenge før det er lyst hele natta 😀

En kjapp titt på temperaturen etter en frostnatt. Det er tidlig søndagsmorgen, og jeg gjesper litt og konstanterer at jeg ennå har litt å gå på når det gjelder varmekilider i drivhuset. Jeg har jo en terrassevarmer med gass på lur OM moder natur skulle finne på å leke vinter igjen. 😛

Men det er ennå for kaldt til å risikere å slå på vannet til utekrana. Så her må det bæres vann innenfra. Jeg har blitt lura av vårsola før, så den trenger ikke å prøve seg. For jeg står fast på påstanden om at vi IKKE har fire årstider her i landet, men minst åtte – og de kommer hulter til bulter. 😛

Så var jeg igang med å mixe og blande. Altså nå snakker vi om gjødselvann til tørste og underernærte planter. Jeg blander ut i sånn halvfabrikata.. og sper med dobbel mengde vann når jeg vanner. 

Så var jeg igang med det som virkelig skaper kriblinger i kropp og sjel, nemlig å så frø. Det er en artig affære, særlig når det kan være over tusen frø i en sånn liten pose. Men det er sååå deilig å kjenne duften av jord og ta og føle på den. Nå er kanskje sånne hansker man får kjøpt på  apoteket å anbefale. Men nå liker jeg nå best å ha hudkontakt med det jeg holder på med. 

Da var første økt klar, og ca 5.000 frø kommet i jorda. Her går det i fancy såkasser, sånne eminente plastkar som det har vært ferskt fårikålkjøtt i. Nå har jeg nevnt i et av mine første blogginnlegg hvor det kjøttet befinner seg 😛 Men som dere ser så er det maaange frøposer igjen. Så jeg er i alle fall spent på hvor i alle dager det skal ende når det blir prikling og det vokser.. og vokser.. og  vokser.. 😀 følg med så får du se….

Her ser dere hva det er meninga det skal bli om noen måneder. Og jada, det er helt korrekt – ikke veldig mye grønnsaker, men det er av den enkle grunn at vi tar en Lofot tur hver sommer.. og det er ikke bare å få noen til å passe drivhus et par tre uker sommerstid.

Når de siste frøposene dere så er kommet i jorda, så er det bare å smøre seg med tålmodighet og sørge for at jorda holdes fuktig. Og den gleden når de første grønne spirer plutselig åpenbarer seg, den er ubeskrivelig 🙂 Men jeg har noe på lur, noe jeg ordnet i fjor.. men det skal bli et eget prosjekt som jeg skal komme tilbake til 😀

Takk for titten, i skrivende stund er jeg ikke sikker på når dette blir lagt ut. Jeg har jo fått “blogg-sjuka” – sååå. .kanskje vente litt.. så får det ligge i arkivet og ”spire” litt 😛 Men jaggu åkte det ut nå natt til tirsdag 😀 ,, gjort er gjort….

Copyright alle bilder: Jan E. Håkonsen

Ja nå ligger vi jo ikke akkurat langflate og krøller både fingre og tær for å holde oss her oppe i nord. Og vi bor jo her fordi vi vil og elsker de steder vi bor på. Jeg har bodd noen forskjellige steder i mitt liv. Og jeg har sagt det noen ganger, at der du trives når du setter fra deg skoa innenfor døra, der er ditt hjem. Og der man er født og har tråkket sine barensko, ja det er vel ikke tvil om at det er noe spesielt.

Furua er et kjennetegn her i bygda, og ga grunnlaget for en tradisjonsrik båtbygging over flere generasjoner. Og som vi mennesker så klorer den seg fast på de merkeligste steder. Nå er det jo ikke mangel på natur så mange steder i Norge, men vi har alt fra høgfjell til daler, fra fjord og til elv. Men man skal jo ikke lytte på ”innfødte” når de sier noe om det stedet de bor på. De er ikke de mest objektive.. 😛

Siden jeg var i skrytemodus, så må jeg ta med et bilde fra lørdag som viser fjorden innover mot der jeg bor. Nå er ulempen at fjorden har lite preg av skjærgård.

Det var jo hit turen skulle gå, til Junkerdalsura. Den er faktisk veldig godt kjent for en mengde svært sjeldne planter. Det er sikkert mulig å google noe om det for de som er spesielt interessert.

Men sånn så stien ut nedover der, og jeg var nedi svingen der fremme, men ble bare brattere og glattere. Og gamle gubber som leker ”Bambi på isen” – er ikke spesielt vakkert syn så jeg krabba meg oppover igjen (… oversatt: Madammen ba meg hute meg opp derfra…). 😛 

Men vi fant et annet sted, med mye vernet skog. Og den skal jo helst råtne ned av seg selv. Men har jo en viss sjarme da.

Ikke så mye vann i elva ennå. Men det vekket gamle bilder fra barndommen da vi seilte på isflak i elva. Men det har jeg ikke lov til å si høyt i fall noen av barnebarna hører det 😛

Men jeg måtte se et par ganger på elva, og jeg kan love den er mektig når den er på sitt mest kraftfulle. Og det er faktisk en ettertraktet lakseelv som ennå ikke har hatt sykdom.

Brua over elva er ”trafikkregulert” – det er kun lov å være en person på den om gangen. Og det har sikkert med at den er rimelig ”bevegelig”. 

Men jeg nevnte jo mat også, så her kommer den. Men vær så god og velg fra menyen. 😀

Rimelig greit å velge når det er buffèt 😀 Og da endte jeg opp med dette i første runde…

Nå drakk jeg vann til maten da.. så jeg kjørte hjem. Men skulle det knipe om så har de sykkel der. Men da må man hente den ned selv 😛 

Takk for turen 😀

Copyright alle bilder: Jan E. Håkonsen

Nå har jeg stått på hodet i drivhuset i to dager og har fått masse av overvintrede planter i nye potter og ny jord. Og i dag har jeg sådd ca 5.000 frø og har enda noen poser igjen. Jada.. bare ti still,, jeg er fullstendig klar over at jeg er gal og aldri lærer. Det vil dere få se når det begynner å spire og det blir prikletid.. juuuhuuu.. da blir det liv.. rajj ,, rajj… OG har tatt bilder så det blir nok innlegg om ikke så lenge.

Men nå er det nok for ei stund.. ! Nå er været omtrent på denne måten (unnskyld dårlig bilde i motlyset…

Så da tar jeg med meg fotoapparatet og madammen og drar ut i bygda på tur.. Og spiser middag på tur hjem ,, ett eller annet sted 🙂 Om det blir noen spennende bilder så kommer det nok en liten rapport.

Her i området hadde jeg tenkt meg, men er nok mer vinter der nå. Det er ikke lange biten derfra til Polarsirkelen.. og er et yndet sted om sommeren for botanikere og andre blomsterelskere. 

Gjett hvor det er 🙂

Ha en vakker søndag.. så blir det kanskje en fotosafari derfra 😀

Dramatisk overskrift… men sånn er det jo. Naturen er dramatisk, og til tider så dramatisk at man gjør best i å holde fast på både parykk og laustenner, før det skjer ei total ommøblering i både kjeften og på andre steder. Sånn var det i vinter, da jeg slåss med naturkreftene for å berge drivhuset. Jeg fikk bare tatt et bilde av ene foten på tur mot drivhuset, hvor ei takplate allerede var på tur bortover marka i nabolaget. 

Det var i det øyeblikket jeg så for meg to dramatiske syn. Mitt kjære drivhus forvandlet til en ruin sammen med vakre drømmer som enda befant seg som frø i små poser. Og det andre var å lage meg en blogg. Hvorfor i alle dager det siste “synet” dukket opp der mens jeg sleit for å få dekket drivhust med presenning i stormen ? Ja ikke aner jeg, men sånn ble det nå. Men nå berget jeg drivhuset, og det var ingen som strøk med under seansen, så hva med de døde som våkner…?

Her er de.. mine ca 30 geranium og fuchsia og noen til.. som har tilbrakt vinteren i mørket i et kjellerrom. Så jeg har bært og bært opp både planter og noen sekker med jord og fått det opp på terrassen. 🙂 Og det var så vakkert vær at jeg satt meg på benken, ‘peker”, og klipte og fjernet gamle blader og skitt. Og jeg ante antydning til liv i de aller fleste.. så de “døde våkner”. 😀

Nå har jeg fått fjernet ”alle” spor etter fjorårets ”klesdrakt” på de aller fleste, så nå var det å gjennomføre ferden videre inn i drivhuset for å skifte potter og jord. 

Akkurat ja, det var her jeg glemte trillebåra i høst. 😛 Det er en stor fordel med å bli gammel, at man kan skylle på sånne ting som at man glemte 😀 Men den får nå bare stå der til sola har gjort sitt.

Jaggu holdt jeg på å gå på ”trynet på tur ut med fotoapparat og frøposer, og for å finne frem potter til kjeller gjestene mine 🙂 Men det gikk bra. Det er jo ganske så mykt å lande i snøskavlene her, og dessuten er jeg skapt sånn at jeg har ganske kort vei fra stående til liggende stilling 😀

Og så var jeg i gang, endelig 😀 Her skal de stakkars overvintrede få ny jord, og få vann og gjødsel og  maaaaasse kjærlighet. Det begynte å mørkne utenfor så jeg rakk ikke bli ferdig med alle i kveld. Men det er en ny dag i mårra, og da blir det nok såing av noen frøsorter. Men det får jeg komme tilbake til. 

De aller fleste er kommet i nye potter med ny jord, nå har jeg glemt snø og is utenfor, men måtte jo slå på lys for å beundre dagens prosjekt 😀 Nå blir det spennende å se om det spirer og er liv i alle plantene. Når de døde våkner, så vil jeg jo de skal gjøre det alle som en 🙂 

Sånn så de ut før de havnet i kjelleren i fjor høst 🙂 Så er jeg spent.

Takk for titten og ha en nydelig fortsettelse på helgen 🙂 

 

 

Stress er blitt et ord som jeg føler er misbrukt i så mange sammenhenger, både på vanlige ukedager og i helgene. Men nå er jo jeg i den situasjonen at helg og virkedager går en smule om hverandre. Pensjonister skal jo ha noen fordeler, og det kan man vel si er en av de. Men jeg hører nå pensjonister klage sin nød over hvor utrolig mye de har å gjøre. Men nå vet jo jeg i mitt stille sinn at det å ha det travelt og stresse er to vidt forskjellige ting.

Denne karen kan nok virke en smule stresset. Han har mistet kontrollen fullstendig. Og det er vel et ‘nøkkelord” med stress, mister man kontrollen og styringa, da er man på tur inn i en vanskelig situasjon.

Og det ser ikke så veldig mye bedre ut på hjemmefronten, og ikke vet jeg om hun har full jobb i tillegg. Da er jeg redd for at kontrollen over egen situasjon er en smule tynnslitt.

Jeg har jobbet hele mitt liv, og har gledet meg til hver eneste arbeidsdag. Og jeg har hatt en kone som har latt meg få lov til å si ja til stadig nye utfordringer. Etterhvert tror jeg at jeg har blitt ganske flink til å se hva som må gjøres på hjemmefronten også. Og for å understreke det, hun er en flittig leser av bloggen min, og kommenterer også.

Som å danse ballett med moppen og støvsugerslangen. Men da må man danse som om man holder noe vakkert og grasiøst i sine hender 😀

eller å filosofere mens strykjernet gjør jobben……

Men nå var det egentlig ikke å fremheve meg selv dette her skulle handle om. Men det er jaggu ikke like lett å skrive om sånne ting uten at det skjer.  Men jeg liker husarbeid. Og hvorfor det? Jo, ganske enkelt fordi det må gjøres, og klarer man å bli enig om å legge lista på et akseptabelt nivå så er det veldig bra. Og når noe MÅ gjøres, så hvorfor ikke venne seg til å like det og gjøre det med smil.

Det er helt utrolig hvor mange vakre tanker man kan tenke over ei bøtte med såpevann og en god mopp. Men nå skal jeg ikke trekke frem noen av de tankene da, noe må jeg da få holde for meg selv.

DA stresser man ikke. For som jeg har sagt allerede, jeg er ganske så bestemt på at det å ha det travelt IKKE er stress. Jada, jeg ”ser” at mange rynker panna og er totalt uenig. Det var heller ikke hun sykepleieren i bedriftshelsetjenesten…..

Ja altså, det foregikk vel ikke helt på dette viset da. Jeg er nå en liten mann da…  Men hun prøvde i godt over en time å overbevise meg om at jeg MÅTTE jo være stresset med den jobben jeg hadde. Jeg er ikke sikker på at hun er overbevist ennå da 😛 Men som jeg har beskrevet i mitt innlegg om “Søvn” her inne, så kan jeg sovne hvor og når som helst. Og jeg er utrolig takknemlig for min evne til å koble ut alt man egentlig ikke kan gjøre noe med når det er sovetid.

Det var like før jeg inviterte hun i bedriftshelsetjenesten hjem for å overbevise henne om det. Men det kunne det jo fort ha blitt en smule stress av.. 😛

Og nå skal jeg i gang her, med snøskavlene utenfor og meg som ”skyggen’ på taket. Jeg har noen tusen frø som skal i jorda nå, og jeg skal ta bilder etterhvert som prosessen skrider frem. Og tro meg alle som ikke har drivhus, når det spretter og gror, og prikles og må gjødsles og vannes flere ti talls liter noen ganger i uka,, da er det travelt 😀

Men er det STRESS?

Nei så langt der i fra, travelt ja – men ikke stress 😀

Ha en vakker og ”stressless” helg 🙂 

PS, det kommer mer av mine bilder etter hvert, og mindre av ‘stjålne’ figurer på nettet… ”promise…”