Fra klinkelyder til rock

Når det finnes kreative sjeler som har guts og mot, så kan det meste skje. I et gammelt nedslitt skipsverft er det en økende kulturaktivitet som rager langt over størrelsen på det stedet det ligger. I ei lita bygd med under 4000 innbyggere , lever et kulturliv som kanskje kan defineres som unikt.

Et av de store høydepunktene er Blåfrostfestivalen som arrangeres i februar hvert år. Kanskje landets beste vinterfestival. Og det i lokaliteter som har blitt mer oppskrytt nå en de noen gang  ble når det ble bygget båter der.

Og nå er lokalet i ferd med å bli gjort klart til årets Blåfrostfestival, og som vanlig med et spenstig og spennende program. Ta deg en tur inn på denne linken, så får du et godt inntrykk ,,, HER

Her jeg sitter nå på Zefyr sykehushotell i Bodø, sammen med min kjære, så snekret jeg sammen noen ord i full fart. Jeg vinner neppe noen forfatter pris på det, men fikk bare lyst å koble gammel og ny kultur sammen. Det er mye som man kan se likheter i.

Blå frostrøyk

Det var dager og tider da Slipens venner,

Jobbet og sleit med blåfrosne hender.

Frostrøyk og rim mellom spanter og planker.

Lytt og du hører et ekko som banker.

 

Båter ble bygget og kulturer ble skapt.

Alt har en ende men aldri fortapt.

De gamle lokaler så slitte og grå.

Skulle våkne til liv og en ny æra få.

 

Fra ville tanker til action og liv.

Blåfrosten skaptes så uten tvil.

Kulturarvens lyder fra klink i spant.

Andre rytmer kom inn og vant.

Siste bildet har jeg lånt på Google, resten er mitt 🙂

 

 

Hjertelig tusen takk..

Jeg hadde bursdag i går, min første bursdag som blogger. Og når man er så heldig å ha truffet på det vakre mennesket som heter Frodith her inne, da går ikke det upåaktet hen. Hun er en fantastisk person, som er så raus med seg selv at det kanskje går på helsa løs av og til. Jeg er så imponert over Frodith at jeg sliter med å få sagt det på en god nok måte. Og nå er jo jeg relativt glad i ord….

Kjære Frodith, tusen hjertelig takk for alle gode og varmende ord, som fikk tårer i øynene på en gammel kall. Men når det er sagt så sliter hodet mitt med å skjønne at skrotten er 68 år. 😀

Og til alle dere som var innom innlegget til Frodith,,, hjertelig tusen takk 🙂

Det lille ordet.

Jeg vet fra meg selv, og har hørt og erfart så mange ganger gjennom et langt liv, at det er noen ord som burde og kunne vært delt før det var for sent. Mellom kjente og kjære og ikke minst familie. De små ord som ikke tar så mye tid i alt annet vi bruker tid på.

Men det rare er at vi ikke merker det før muligheten er borte. Når det ikke er mulig å gjøre det av så mange ulike årsaker.


Det koster så lite det lille ord. Mye mindre enn vi tror.

Tenk på den tiden vi bruker til alt. Alle de ord vi kunne fortalt.

Tenk på de ganger vi tenkte, det skulle vi sagt før vi glemte.

Det lille ordet fra deg, kan bli stort og enormt for meg.

 

Et lite ord i fra meg i denne inngangen til helga. Men det får være nok i denne kvelden. Ha en nydelig helg alle og enhver.

 

Fotoutstillingen til Frodith

Det finnes utrolig mange flotte bloggere som bruker denne muligheten til å engasjere å skape en samhørighet og noe sosialt som er utrolig verdifullt. Og en av disse personene er Frodith. Det er nesten ikke måte på hva  hun kan finne på. Nå rakk jeg ikke være med på siste “challeng’en” hennes.

Men jeg anbefaler alle om å ta en titt og se innom siden hennes. Jeg har fotografert mer enn noen gang siden jeg ble blogger og kom i kontakt med så mange kreative og flotte mennesker. Og nå har jo jeg bare blogget tre kvart år.

Gå inn  HER for å komme til Frodith sitt galleri….

Nå må jeg innrømme at jeg nå “hermer” litt et innlegg fra en annen flott blogger som du finner HER , og det er Annebe..

 

Her kommer et par eksempler på bilder som kanskje ville vært mitt bidrag denne gangen.


 

 

Tanker og ord,, kanskje mellom permer..

Nå har jeg fantasert om å få samlet noen rablerier og tanker og ord i lange tider. Så snubla jeg meg inn i blogglivet og begynte å ta bilder også. Da fikk jeg noen varme og fine tilbakemeldinger på det jeg lagde.

Så nå har jeg begynt å samle sammen og få finpusset på noe.

Men der er jeg ikke så helt god, skriver fra “levra” rett og slett. Det å sitte å “fin smake” på formuleringer  og grammatikk er ikke det jeg syns er mest morsomst.

Men jeg har en tittel klar, håndtegnet til og med.

Så i går kveld og i dag tidlig, så skrev jeg på dette, mens tanken på å få mine “tanker og ord” mellom to permer surret rundt i hodet mitt.

Mine ord og mine tanker.

Vi møtes med ord, og med ord blir vi venner.

Ord blir delt og vokser og klemmer.

Ord mellom venner er som et bånd.

Ord som klemmer, som kjærligste hånd.

 

Ord som blir delt og ord som blir gitt.

Ord som du ga og du aldri fikk.

Ord med smil og med såre tårer.

Ord som varmer som blodet i årer.

 

Ord som flagrer og daler ned.

Ord som lander og finner fred.

Ord som smiler mot nye ord.

Ord som lengter dit ordene bor.

 

Ord som vil finne seg nye stier.

Ord du mister for evige tider.

Ord som gir glede der hvor de lever.

Ord som gir liv til tanker som svever.

 

Vi møtes med ord som kan såre og smile.

Ord som gir glede og kan fortvile.

Ord som du velger helt av deg selv.

Ord som er dine fra morgen til kveld.

 

 

Du forsvinner,, men kommer igjen..

Mørketida her nord er jo noe som fascinerer, men også noe som mange sliter med, Når sola blir borte i mange uker så merkes det. Det er skrevet mye om dette.

 

En sambygding av meg som mange kjenner til og som døde så alt for tidlig, har vært innom dette temaet i mange fine sanger. Blant annet “Et lys i mot mørketida.” Bildet som jeg har lånt på Google er tatt utenfor en bygning på Bygdetunet her på stedet.


Her får dere også en link til en versjon av denne sangen:

Et lys i mot mørketida.

Så får vi se om det virker.

Men ting er sikkert. Når det er som mørkest så går det mot lysere tider…


Nå har jeg ingen ambisjoner om strekke meg etter Trygve Hoff. Men som kjent så liker jeg å rime. Så i denne stille morgenstunden så satte jeg disse ordene på papiret.

Når vinteren sig inn i hjerter.

Da kjennes det at den er her.

Det er ikke kulde som smerter.

Men at du så sjelden er nær.

Du pakket og dro og ble borte.

Med gløden og glansen du har.

Himmel og skyer blir sorte.

Når du forsvinner og drar.

Nå lysner det sakte men sikkert.

Vi kan ane og føle det skjer.

Da trenger vi ikke kikkert.

Når solstråler smiler og ler.

 

Med dette ønsker jeg alle lesere av bloggen et riktig Godt Nyttår.

 

Når det skjer… så skjer det…

De vakreste øyne.

Jeg ser deg, min kjære, jeg ser dine smil.

Øynene smiler så blottet for tvil!

Øynene glinser så vakkert i glede.

Alltid de er der, alltid til stede.

Den dagen jeg traff deg, ditt første blikk.

Den dagen, var dagen du hjertet mitt fikk.

 

Jeg ser deg, min kjære, jeg ser dine tårer.

Øynene fylles av salte dråper.

Du løfter på hodet, øynene skinner.

Ditt såre blikk treffer innerste minner.

Den dagen jeg traff deg, ditt første blikk.

Den dagen, var dagen du hjertet mitt fikk.

 

Jeg ser deg, min kjære, jeg ser dine øyne.

Når dager er glade, når dager vil røyne.

Øynene skinner så vakre og kjære.

Alltid til stede, i minner og nære.

Den dagen jeg traff deg, ditt første blikk.

Den dagen, var dagen du hjertet mitt fikk.

 

Vi klemmer og tar vare på hverandre…

Ord kan bli tanker og tanker bli ord.

Ord kan søke seg frem dit du bor.

Det lille ordet kan vokse seg stort.

Bare du makter å gi det bort.

 

Klemmer er bare så gode å gi.

Bare du husker og tar deg tid.

Tanker og ordet og klemmens makt.

Forenes i omsorgens mektige prakt.

 

Tenk at et ord kan være så stort.

Tenk at vi sliter å gi det bort.

Ordet og klemmer lever i tanker.

Vandrer seg inn der hvor hjerter banker.

 

Ordet til trøst og ordet til stede.

Ordet som sender smil og glede.

Ordet du deler av hjerte og sinn.

Ordet du kjenner og slipper inn.

 

God Jul til alle kjente av venner og familie rundt om i dette vakre landet vårt 🙂

Dine øyne…..

 
Øyets makt er eventyrlig. Øynene kan fortelle historier mer intenst enn noen. Øynene har flere ord en de mest taleføre. Og øynene har også et hav av ord for de som ikke er så taleføre.. og for de som aldri vil fremheve seg selv.

Øyne, som smiler og ler og gråter.

Øyne som er som pirrende gåter.

Øyne som blinker som stjernehimmel.

Øyne som gjør deg matt og svimmel.

 

Øyne med livslystens gnist og glød.

Øyne som gråter og tenker på død.

Øyne som lengter og ber om så lite.

Øyne som bare vil svarene vite.

 

Øyne som enser skjebner så mange.

Øyne som deler på dager så lange.

Øyne som omfavner mer enn de fleste.

Øyne som bare vil alle det beste.

 

Øynene dine er nettopp som dette.