Noen tankestrofer i høsten..

Høstsola flørter med ertende stråler.

Sjarmerer med gull i sitt glitrende skinn.

Busker og trær de smisker og jåler.

I fargerik skrud som gir gjenskinn på kinn.

Uskyldig og stille den lister seg frem.

Plutselig ER den og fanger ditt blikk. 

Som om den var din kjæreste venn.

Den tenner ditt smil med blikket du fikk. 

Kanskje du klarer å være så sterk.

Gjøre som Pippi så fargerikt kunne.

Løfte på hester, det er noe herk.

Om vennskaper dør og går til grunne.

Vi er så forskjellig i vesen og sinn.

Noen skinner som flomlys i natta.

Noen lyser som fyrstikkens skinn.

Mens andre som lyset i øyner til katta.  

En gubbe i tre er i alle fall sikker.

Han står der og smiler med stokken i hand.

Ikke han svikter og ikke han stikker.

Så plattfot saktmodig en grå gammel mann.

Alt har en ende, det er blitt fortalt.

Om det er en sannhet, det vet ikke jeg.

Hva som er riktig og hva som er galt.

Det vet sikkert du mye bedre enn meg.

Men diktet er mitt, og enden er nær.

Men nå er det ditt, hvor enn nå du er.

God helg. 

 

Bilder og ord: Jan E. Håkonsen/Dedicat 8. september 2018

“På lingon røda tuvor och på villande mon…”

Ja nå skrøner jeg så det oser av meg.. For jeg har slett ikke vært på lingontuvor eller tyttebærtuer i det hele tatt ! Men i bilen kom de, rene og pene og vakre !

Når det er som det er, så må man jukse litt, som ærverdige Ingrid Espelid sa i sin tid. Fred være med henne! Så nå har vi både blåbær og tyttebær og bringebær i hus. Som dere skjønner så går det mye på syltetøy her i huset.

Vi fryser ned hele bær, så blir det tatt for å lage syltetøy på min kjæres måte, fylt på glass og frosset. Men det kan hende jeg må ha meg en tur i skauen likevel..  jeg elsker jo å plukke tyttebær 😀

Bare klikk HER – så får du se fra i fjor!

Man kan jo tenke på saken i alle fall, ikke sant 😀 

Sopperim

En sopp plopper opp, som ligner en ,, ehh, topp.

Denne er flat, men kan den bli mat? 

Ikke vet jeg, jeg kan ikke gjette.

Ikke en gang om flere som dette. 

Hva med denne, med V tegn og seier.

Kan det bli stuing og suppe og greier?

Hoff, min kunnskap som er så mager.

Det vrimler av sopp i alle hager.

Ojj, det ringer på døra -å se!

Se hva venner de kommer med!

Dette er slett ikke noe tull.

Selv jeg kan se det er skogens Gull.

Jeg ofrer en tannbørste splitter ny.

Og børster og børster uten et kny.

River de sund med nennsomme hender.

Ingen sopp skal skjære tenner.

Kvier meg litt for å få de i panna.

Kan soppeguder bli dritt forbanna?

Duften brer seg, og pirrer ganen.

Jeg er jo stolt som selveste hanen!

Det var ikke meg som lette og fant.

Latsabben var på en annen kant! 

Men takk skal den ha, den som har “giddi”!

Og det er jo ingen andre enn Bibbi!

 

PS Man skal ikke tulle med språket når det gjelder lærere, så for sikkerhets skyld så har jeg “sakset” dette fra Wiktionary, så jeg er “nesten” innenfor:

å gidde – gidder – gadd – har giddet (Bokmål/Riksmål)

å gidde – gidd – gadd – har gidde (Nynorsk)

#sopp #mushroom #skogensgull #kantarell 

 

Når hodeskalle minnes…

 

I hundrer av år har det vært økset og høvlet i bygda vår. Hvor mange tusen båter som har forlatt bygda til lands, vet ingen. Jeg minnes mine barneår, med lukt av fjære og tjære og furuplank! 

Det er ikke til å unngå at det vekkes gamle minner når gamle og flotte trebåter samles.

Selv litt mer miserable eksemplarer av arten vekker minner.

Men når jeg fikk synet av denne flåta, ved elvekjeften – da rant nestene tårene! Hvor mange flåter jeg var med på å lage i hine hårde dager, ja ikke spør meg!

Det fantes jo verken plast i noen form eller påhengsmotorer på den tiden, men du verden for en artig farkost!

Tænk at ei skakk og skjeiv lita flåte.

Får klompen i halsen så stor og så øm.

Kor minnan de kom fra, det è mè ei gåte.

Men tru mè, det e’ ingen gammelmanns drøm.

 

Men dær neri fjæra for hundre år sida.

Dær drømtes det meire enn nån kunne ant.

Det dufta av spennandes, blofærske båta.

Kor skulle de dra hæn? De bærre førsvant.

 

Vi bygde flåta med øks og mè hammer.

Og kniven i slira satt laust som han skù.

Det và ingen våksne som kom dær mè jammer.

Vi passa oss sjøl, både è åsså du.

Vi leika pirata mè krigsskip og dunder!.

Kunne vi svøm?, nei ka’ farsken va’ det?

Det kunne gått galt i ænkelte stunder.

Vi holdt bærre kjæft og fekk være i fred!

Det der de små tilfeldigheter som vekker gode og sterke minner!

 

Tekst og bilder: Jan E. Håkonsen/Dedicat

 

#sjørøver #pirater #flåte #båter #kystkultur #minner #barndomsminner #rognan #saltdal #visitsalten 

Når man letter på luken og finner….

Stort sett så er det jo regninger og avisa som kommer i postkassa, i alle fall når man har reservert seg for reklame.

Men i dag var det forandring gitt. Spennende 😀  Alltid moro å finne noe “annet” i postkassa, særlig for oss som husker tider med brev som vanlig måte å kommunisere på 🙂

Pakke ja,, aha, da kom jeg på at jeg fikk en uventet trøstepremie på Blogg.no. En artig konkurranse der madammen og jeg fikk mimre oss tilbake til “Eventyrtida”.

Og her er premien. Tusen takk til Poesimylife, som hadde laget denne konkurransen 😀 Du kan smette innom den fine bloggen hennes ved å klikke HER

No more Cry – Use Plaster 😀 

En brobygger av rang!

Tror du meg ikke?, synes du dette var litt puslete i størrelse til å være bygd av en “Brobygger av Rang”? Det må du nok pent gjøre! For hvem bygger mer “bruer” enn skoleverket, og nå tenkte jeg spesielt på Videregående Skole.

For å være enda mer konkret, så tenkte jeg spesielt på Saltdal Videregående Skole.

Nå har jo jeg hatt et kjærlighetsforhold til den skolen i mange år, så de som ikke er enig med meg, for ha meg unskyldt. Det har jo variert litt i “fasong&farge” som dere ser. Men det er jo ikke unaturlig i hvilket som helst forhold!

Det startet for mange år siden, når daværende Standard (nå Nexans) skulle begynne med fagopplæring av egne ansatte. Det var ingen enkel prosess å manøvrere seg gjennom alle hindre for å komme i mål. “Roret” ble en smule slitt på den ferden, men det ble en suksess!

Det ser man jo tydelig, for det har bare utviklet seg til noe helt spesielt. Er ikke dette brobygging på et høyt nivå, så vet ikke jeg!

Men det er ikke lett å gå nye veier, det har jo skolen fått erfart mange ganger. Nå sist når de fikk avslag på å etablere en unik og ny landslinje. Men jeg er brennsikker på at de ikke gir seg! Man blir vant til å vandre i byråkratiske labyrinter!

Men for sikkerhets skyld, så har elevne laget en egen “Labyrint” til å trene på! Det er nemlig ikke alt som kan automatiseres!

Men svært mye kan det, det er i alle fall filosifien til blant annet denne gjengen!

Bare se her hva de har spekulert ut for å utføre innprogramerte oppgaver! Jeg har blogget flere ganger om Saltdal Videregående Skole, blant annet om Verdens Vakreste Yrke. Klikk HER om du vil lese.

Men husk at en god ting ikke taper seg av å bli gjentatt! Her bygges det bro mellom naturen og verdiskapning.

Kreativiteten starter jo med “form og farge”, vi har vel alle an ” karriere” bak oss med “blanke ark og fargestifter tell”, har vi ikke? Her har jo til og med jeg bidratt med noen streker, men sier ikke hvilke 😀

Vi kan ikke alle bli kunstnere, men noen kommer nokså nær 😀 Videregående skole er jo første anledning at unge elever må bo på hybel for å få seg den utdannelsen de ønsker. Også her “bygges det broer”, her mellom Saltdal Vg og elever som bor på hybel!

Vi har følgende tilbud til våre hybelboere: 
– Gratis frokost hver dag mellom kl 07.00 og 07.25.
– Gratis middag hver onsdag kl 15.00.
– Åpen skole hver onsdag fram til kl 20.00. Her vil det også være åpent verksted. 
– Leksecafe mandager og torsdager
– Vekketjeneste
– Øvrige avtaler etter behov.

Det skolen er ekstremt god på, er brobygging mellom elever og næringsliv! La dette bildet være et eksempel på det. Det er tatt utenfor Nexans sin fabrikk i Hannover. Jeg tror mange andre bedrifter i regionen kan skrive under på dette! Skolen feirer 40 års jubileum i år!

Den skulle aller helst hatt den nye landslinja i Sceneproduksjon på plass til Jubileet. Personlig så hadde jeg også gjerne sett at Landslinja i Trebåtproduksjon IKKE hadde blitt nedlagt i sin tid!

Det ville satt både Saltdal Videregående Skole og Slipen Scene inn i et kulturelt spekter uten sidestykke. Da hadde vi snakket Brobygging!

Klikk deg gjerne inn på skolens Facebookside. Den er kontinuerlig oppdatert på nyheter! Klikk HER

Gratulerer med dagen SVS og lykke til videre.

 

Tekst og bilder: Jan E. Håkonsen/Dedicat

#saltdalvideregåendeskole #nordlandfylkeskommune #brobygging #utdannelse #næringsliv #nexans #samarbeid #bridgebuilding #saltenposten #education

Kall meg en krakk…

Se så vakre de er der de står.

Nakne og avkledd i maling og lakk.

Et artig symbol på at sannheten rår.

Hvis ikke så kall meg en krakk!

Livets veier har ingen løfter.

Vi vet ikke, hvor ferden den ender.

Kanskje vi snubler og faller i grøfter.

La Troen være den beste av venner.

Kanskje du ligger, kanskje du står.

Men krakk kan du slett ikke kalles! 

Leter i farger og søker og spår.

Tida den går, mens håpet forfalles. 

Tro på deg selv på den veien du går.

Den er Din, bare Du finner frem.

Selv om det går både dager og år. 

Det er DU som er DIN beste venn.

Det hender man teller på knapper i tvil.

Det vrimler av veier å ta.

Tell da med hjertet i glede og smil.

Det er det viktigste Håp du kan ha.

I ensomme stunder og mørke kvelder.

Er håpet så slitsomt å nå.

Håpet det ER, selv i mørkeste kjeller!

Med håpet i hånd skal det gå! 

Da er jeg en krakk, om du tviler igjen.

Stå på “meg” nå, og løft dine hender.

Ser du at himmelen blåner min venn!

“Håpets makt”, det vi alle trenger.

Kanskje vi ønsker og håper for mye.

Med rosa drømmer i fløyel og floss.

Men er det nå egentlig veldig nøye.

Vi lever “på Grunn av”, ikke på Tross!

Tenk om en strøm av kjærlighets under. 

Fant frem til hver sjel og hvert hjerte på jord.

Tenk på de gleder og herlige stunder.

Som tærte bort hatet som spirer og gror.

Det begynte med krakken, men ballet seg på!

Akkurat slik som livet kan gå.

Det er lov å drømme i tanker og ord.

Når sola den varmer to stoler og bord.

 

Tekst og bilder: Jan E. Håkonsen/Dedicat

 

#poesi #dikt #ironi #stolerogkrakker #kallmegenkrakk

 

 

Kanskje kommer sola….

Ja, kanskje kommer sola 😀 Det har man jo ingen kontroll på. Men det som er sikkert, er at “Rognan- og Trebåtdagan” kommer hvert eneste år på denne tida.

Her har dere et lite innblikk i hva som foregår.

Nå er det jo førsten i mårra at det begynner å fylles i sentrum og i parken av boder i alle varianter. Men noen er tidlig ute.

Andre trenger litt tid, siden det skal bygges nesten fra grunnen av.

Båter var det ikke kommet så mye av ennå, men her er en liten titt fra en vanlig kveld på kaia.

Men det er jo noe som aldri svikter. Nemlig tivoli!

Men det er jo ikke bare på dagtid det kommer til å foregå.

ROBERT & ESPEN spiller på Rognan Hotell under Rognandagan

Rognan Hotell stiller selvsagt opp både på dag- og kveldstid.

Lykke til med arrangementet, måtte det bli like vellykket som alltid!

 

#rognandagan #rognanogtrebåtdagan #rognansentrum #hugostivoli #rognanhotell #boyhekken #kultur 

Speil speil på veggen der…

Speil speil på veggen der, hvem er vakrest i landet her… Ja det var en gang i eventyrets verden at man kunne finne ut det.

Det er jo ikke til å unngå at men titter i speilet i morgenstunden når man er på badet, men da er jeg ganske sikker på at det spørsmålet er fjernt å stille 😀

Men nå befant jo dette speilet seg i EU, eller nærmere bestemt i Sverige, så hvem vet ?!?!

Neida, tror det er lurere å følge andre stier, som denne for eksempel, eller hva ? Tenk om det hadde vært så enkelt, bare følge et skilt så vipps, så var alt bare herlighet og glede 😀 

Men det må nok litt mer till enn som så. Når humlen suser, så er det ikke bare for å ha det skøy,nemlig.

Likevel så er det jo de små ting som lyser best i hverdagen!

Det er vel heller sjelden at “jo mere jo bedre” funker som best. Så kan det jo være greit å være enige om et par tre ting 😀

Jeg har aldri skjønt hvorfor, men jeg har skjønt AT, mange konflikter befinner seg i badeområdet.

Men det er nå vel sånn at “lys skinner best i mørket”, så det kan jo ikke være skyfritt hver eneste dag.

Ha en vakker og herlig helg, hvor du enn er og hvem du enn er sammen med. 

 

Tekst og bilder: Jan E. Håkonsen/Dedicat 

Parken i Parken

Her har det vært jobbet på spreng i alle fall så lenge som jeg har sett. Hele denne store parken er nå gjerdet inn og det har “ploppet” opp Scener og salgsboder og toalettanretninger og gudveit over hele området.

På kjøpescentre er det festivalstand og masse engasjement.

Jeg skal jo ikke dit, men når man har orkesterplass på rigginga, så blir man jo litt nysgjerrig.

Hvor mange trailere som passerer inn og ut skal jeg ikke lage noen gjettekonkurranse på, men det er mange.

Synd at værgudene har tatt på seg Sydvest og støvler, men i går kveld begynte lysene og blinke, og musikken dunket så det kunne høres kilometervis unna. Lykke til med arrangementet.

Om man tusler rundt i noen andre vinduer, så ser man at det går bra i området, det er bare å telle byggekraner. 

 

Tekst og bilder: Jan E. Håkonsen/Dedicat

 

#parkenfestivalen #rensåsparken #nordlandssykehuset #byggekraner #festivaler