Da var vi fremme ved dag 4 i Frodiths foto challenge, og det er 17 mai,,, hurraaaaa. Og hva er mer naturlig da enn å sjekke skikkelig om min vakre lønn har tenkt å slå ut i full prakt. 🙂
Ja nå har det jo i alle tider vært vanlig med en skikkelig rengjøring før helg og høytid. Så sånn sett så kunne jo overskrifta ha passa bra. Men ikke er jeg sånn ordentlig nisse og ikke er det jul og ikke er det badestamp det er snakk om, så da kan jo likegodt bildet bli fullstendig feil. Da har jeg i alle fall fått lurt dere inn på bloggen min. 😀 Men ta det helt rolig, her er det ingen kollekt ved utgangen 🙂
Nå er jeg jo såpass liten at det kan hende jeg hadde kommet godt avgårde med 60 liter vann og en passelig stamp 😛 Men her er det nok snakk om en annen storsjau og annen form for bruk av vann…
Drivhuset har blitt forsømt et par tre dager i det siste av ulike grunner.. og bare nødvanning og et minimum av kjærlighet og omtanke… her må jeg ta et raskt overblikk..
Rakk akkurat å få noen stemor i blomst til 17 mai,,her må jeg vanne og gjødsle og sortere de som skal plantes ut i otta i mårra tidlig…
Ojj.. her var det knuske tørt..
Her trengs det både topping og vanning og litt av hvert.. ¨
Nei, her er det bare å blande gjødselvann og komme seg i gang..
Sju måleskjeer og en bøtte vann.. da har jeg sånn passe halvfabrikata som jeg kan fylle på sånne snertne velbrukte flasker.. Men først.. røre.. røre..
Da går det en flaske til en bøtte med vann… og da er det å hive seg løs på de nesten 800 pottene i drivhuset… en for en. For alle skal puskes med.. rote litt i jorda og knipe topper om de vokser for fort. Husk at det ikke er lurt å plante ut sommerblomster på disse kanter før i midten av juni.. 🙂
,og her er etter knipsing.. og det var mange som fikk redusert størrelsen nå i ettermiddag.. og her er etter knipsing,,
Og i mens jeg står med rompa til værs i drivhuset, holder hu mor til på terrassen og skifter jord på alle inneblomster. Deler og tar bort døde blad og pusker med de.
Og for de som ikke legger merke til det, så var det sol og vakkert 🙂 Så idag både luktet og føltes det som skikkelig vår her i nord 🙂
Ha en vakker kveld og forberedelse til morgendagens hendelser 🙂
Tenkte spørre kona i et vennepar.. men fant ut at det ble litt søkt. Har jo masse liv i drivhuset, men tenkte lage et innlegg derfra senere i dag. Så da titta jeg etter noe jeg fant ifjor faktisk. Jeg har jo saget ned de to store hengebjørkene mine, men jaggu var det ei lita bjørk som hadde funnet seg en lur plass…
Rett ut fra den kassen jeg har laget til urtehage på terrassen og ut gjennom rekkverket.. og når jeg sjekker den i år….
Ja nå har jeg jo brukt ganske mange bilder av vann i forskjellige sammenhenger. Men tenkte finne på noe nytt. Og det “lyste” faktisk mot meg i går når jeg skulle hoppe i bilen og kjøre for å fotografere våryre lam 🙂 Så her kommer mitt bidrag i dag –
Litt søkt kanskje, der er vann der også 😀 Ha en fin dag 🙂
Det var nå forskjellig man fikk i oppdrag på en Kr Himmelfartsdag, og spore opp noe “våryrt”. Men jeg ringte et vennepar og spurte om de kunne hjelpe meg med et motiv til det. Og venner stiller jo opp, så her kommer motivet 🙂 Tatt for et par timer siden 🙂 Nå skjønner vel neppe alle hva dette går ut på. Men det er faktisk dag en i en fotokonkurranse som Frodith har satt i gang, med et motiv for hver dag i 10 dager.
Jeg glemte jo å legge til at venneparet har fjøs hvor jeg har vært å tatt bilder under lamminga til en blogg for en stund siden. Men de vokser fort, og er blitt ganske selvstendige. Så den våryre, insisterte på at jeg måtte ta med et nærbilde også 😀
Da anser jeg at første bidrag fra meg er innlevert i konkurransen 🙂
Det oppstår mange ganger i livet. Når ting så langt fra klaffer så bra som de burde. Jeg kunne sikkert laget en liste så lang som bare det om jeg hadde orket å sette meg ned å tenke gjennom sånne “bad timing” episoder. Men det orker jeg ikke i kveld i alle fall. Jeg har jo akkurat fått satt min smekre rompe ned på stolen her og klikket meg inn på bloggen. Så da satser jeg heller på at du kanskje har en liten fortelling om du har lyst å kommentere,
Altså,, denne er vel antagelig godt over kanten.. og så utrolig langt unna det jeg skal fortelle om. Men det kan nå ikke være tvil om at timinga på bildet var ganske så skjebnesvanger. Neida,, jeg skal over til mat jeg. Just presis akkurat,, og jeg som ikke skulle blogge om mat, er vel inne i mitt tredje innlegg minst om mat.
Vi er vel litt gammeldags sånn med tanke på mat i huset. Jeg har jo blogget om laging av fiskemat og litt anna. Men når madammen er fiskeelsker og dessuten fra Lofoten, og det er venne par som har det på samme måten. Så hender det et par ganger i året at det ramler inn noen kilo med fersk frossen fisk fra Lofoten. Og det finnes ingen bedre metode å pakke det enn vakuumpakking og i fryseren med det. Men så hender jo det som ofte hender… fullstendig og totalt Maskinhavari..
Herlighet, jeg er visst i det dramatiske hjørnet i kveld. Det var nå ikke fiskebåten som havarerte, og slett ikke et ukjent fartøy. MEN ganske enkelte vakuum maskina. Den gikk inn i et “gå sakte” modus, og gadd ikke dra ut mer luft enn at posen ble sånn passe slaskete og så sveise den igjen. Og der stod vi med 15 kg renskåren filet av skrei og småkveite. Levert frossen fra Lofoten. Frustrasjonen ble såpass påtrengende at jeg nektet å ta bilde av synderen.. men vi dro på handletur og kom hjem med en dyr, men ny maskin…
Og her er ene sekken med fisk, frossen ren skåret filet av skrei med skinn. Litt mindre med kveite da, men skåret på samme måten, og vakker småkveite.
Men så var det å få delt dette i biter som gjør det mulig å få pakket det og uten å tine det først.. må innrømme at jeg måtte finne frem ei sag til slutt…
Men alt går til slutt, om man bare vil. Så etterhvert så ble det mindre biter og klart for å pakke. Og legger inn en liten folie bit med informasjon, siden husken sjelden er den samme når man legger noe i fryseren, som når man skal hente opp noe derfra 🙂
Og den nye maskina fungerte som bare det. Etter litt prøving og feiling, så gikk det unna, og her er kveita ferdig for å fortsette livet som frossen fisk.
Og så var det samme klart for skreien. Da mangler det ikke fisk her i huset på en god stund. Og jeg kan love dere at dette er prima kvalitet 🙂
Og når jobben er gjort.. så er det greit at vaffelpressa har vært i aktivitet. Og vaflene til hun mor er bare helt perfekte.
Alle vanlige bilder er mine, Jan Håkonsen sin copyright.
Vi elsker det, vi hater det, forguder det, vi er fullstendig avhengig av det, forsvinner det dør vi – og heldigvis så har vi her på berget nok av det.
Ja selvfølgelig snakker jeg om vannet. Som bare er der og vi sjelden savner sånn direkte, det er jo så lett tilgjengelig. Men i disse tider så er det jo veldig synlig. Jeg måtte bråbremse på tur hjem etter en liten tur i dag, snøsmeltingen ei fjellene er visst i gang for fullt 🙂
Det var ikke lett å fotografere denne, for vannspruten stod over hele meg. Men det var ganske fasinerende. Så her er ett til…
Da jeg kom hjem så husket jeg på et dikt jeg skrev for ganske lenge siden. Jeg husker ikke helt hvordan vannet gav meg inspirasjon da, men kanskje dere finner ut av det? Her er det i alle fall…
Vannets veier.
Bølgene slår i mot gråkvite strand.
Polèrer og vasker steiner og sand.
Havets evige vandring i tiden.
Hvor kommer det fra, hvor drar det siden?
Regndråper, lette og tunge som bly.
Treffer ditt ansikt fra himmelens sky.
Vannet det sildrer og finner sin vei.
Sammen med gleder og sorger i deg.
Vannet er livets beskyttende pakt.
Vannet kan drepe med dødens forakt.
Regnbuens farger beskriver det best.
Vannet er livet sin mektigste gjest.
Men det er jo sommer snart, da vil vi kanskje aller helst se vannet glitre i solens stråler, eller hva mener dere? 🙂
Alle bildene er mine, bortsett fra det om kretsløpet 🙂 Det tok jeg nå mest med for å illustrere litt av tankene mine når jeg skrev dette diktet 🙂
De aller fleste har sikkert fått nok av markeringen av frigjøringsdagen. Men nå var jo jeg sammen med mannskoret og damekoret og sang på en krigskirkegård her i bygda i dag. Og da fikk jeg lyst å dele litt av bygdas krigshistorie. Dette bildet er fra den fangeleieren som lå i det området vi var i dag. Totalt så var det rundt 18 fangeleire i bygda vår under krigen. Den største og mest kjente er dette bildet hentet fra, Botn. Fangene der ble brukt til å bygge fastlandsforbindelse på veien i nord-sør retning. Det har jeg skrevet litt om i et annet blogg innlegg.
Det er ikke tvil om at den tyske delen av krigskirkegården er den som er mest forseggjort. Jeg legger ut noen oversiktsbilder og detaljer derfra.
Det finnes også et antall gravlagte russere på her også, en støtte viser området hvor de ligger.
Men den største og mest omfattende kirkegården, er den Jugoslaviske. Jeg må bare innrømme at jeg har ikke oversikt over hvor mange som er gravlagt her, men det er mange.
De som ikke maktet å arbeide lenger, ble henrettet og det er satt opp et kors i det området. Det var der det var en minnegudstjeneste i dag med korsang.
Det er ikke tvil om at man får noen tanker når man vandrer rundt i sånne omgivelser. Men dette er i et vakkert område i naturen. Og naturens evne til å slette vonde spor er ubeskrivelig. Så jeg avslutter med å ta dere med på en liten tur i området der grusomhetene foregikk for så mange år siden…
Det vrimler med fosser i området der, men ikke alle er like store 😀
Omsider så var all snø borte fra plena og da dukker det opp alt som lå der når snøen kom.. det virker bare som det har blitt så mye…mye mere.. Her er det bare en bitteliten flekk igjen.,,
Jeg prøver å snike meg inn på terrassen, og late som jeg ikke visste hvor riva var. Men jaggu var jeg ikke kjapp nok til å gjemme meg før skyggen fikk kloa i meg og pekte mot Prestegårdsrosa…
Prestegårdsrosa skal dere forresten få se i blomst.. den er vakker men har en kort og hektisk blomstringstid. Men her er den nybadet av vår regn 🙂
Og regn og skygger.. her speiler syrina seg i sølepytten og kanskje så begynner det å komme knopper på den før 17 mai.. om det kommer litt varme..
Men herligheta, her glemmer jeg meg helt bort. Dette går jo ikke.. hengeren er jo helt tom, men i alle fall henta ut etter vinterlagring i garasjen..
Upps,, her ligger visst noe gammelt hageafall, hvor i alle dager kom det fra da..
Jaja,, ble det ikke med i fjor så blir det med i år.. Og enda jeg har saget ned to digre hengebjørker og ei lønn.. og kun har ei lønn og noen små busker igjen..så blir det noen sekker…
Opp i henger med de.. orket ikke telle en gang.. men antar det var over 25,, upps,, kunne jo blitt en konkurranse det der :D.. men nå var det forsent…
Da bar det avgårde på søppel fyllinga,, heldigvis så er det utvida åpningstider om sommeren…
Fremme, ser ut som det er flere som har hatt samme prosjektet på gang.. Og tydeligvis en del andre prosjekter også..
Da var det å ta farvel med fjorårets pryd i hagen. Og da kan man konsentrere seg om kommende sommer..måtte den bi av samme kaliber som i fjor..
Så bar det hjemover og en tur innom drivhuset og potte om stemor,, det haster jo med å få blomster på de til 17 mai.. pjuhh..jeg er visst på hælene her.. men måtte stoppe og ta en titt utenfor drivhuset..
Smiler..ha nå tålmodighet da..alle løker og peoner har jo bare såvidt titta opp av jorda.. men det kommer .. det kommer..snart så blir det sommer.
Jada, en veldig søkt tittel på et blogginnlegg. Og det til og med like før jeg skal i kirka og synge sammen med mannskoret og damekoret her i bygda. Både for å markere firhetsdagen og minnes sambygdingen Trygve Hoff. Men jeg fant et gammelt dikt som jeg såvidt rakk å pynte litt på. Det er forvirrende men kan hende du finner noe å smile av, eller å tenke på mellom linjene. Men dere får ta det som et “mellomspill” fra min side. Det er litt hektisk for tida 🙂 Og da kan det være greit at rompa er bak :D, særlig om den ligner på denne her…..
