Det ble litt att og fram før jeg fikk respons og svar fra vinnerne på konkurransen min. Så nå har jeg lært at jeg en annen gang kun skal ha en vinner 🙂 Jeg beklager at de som egentlig ikke vant tok kontakt innen fristen, men sånn ble det nå. De tre som nå står igjen som vinnere har fortjent det og skal få sine premier. 🙂
Her er det klart til å begynne å pakke og skrive på adresser, Faktisk ganske artig, men ikke så lett å finne på noe kreativt 🙂
Da var alt klart, bare å legge i konvoluttene og lime igjen 🙂 Og ta med seg alt i bilen…
Jiiipii… da er jeg på tur ned på posten.. ja den er jo på Coop Prix her hos oss… Jaggu var det litt kø her.. jaja.. må vel bare vente..
Da var det min tur. Jenta bakom skranken stussa litt da jeg dro frem fotoapparatet. 😀 Men jeg lovte jeg ikke skulle ta bilde av hele henne…
Og alle går ned i vanlige postkasser så da er de kanskje fremme i mårra eller på fredag 🙂 Håper vinnerne blir fornøyd 🙂
Da var konkurransen over for denne gang. Korrigert liste over vinnerne finner du i mitt blogg innlegg om det. **Her er linken xxxxxxxxxx fant du den?** Ler,, den som leter den finner 🙂
Dette er et gammelt innlegg og med et dikt som jeg skrev for mange år siden. Men det ga noe til meg selv i dag som fikk meg til å oppleve det på en helt annen måte enn før. Derfor legger jeg ut innlegget på nytt. Jeg håper ikke folket blir lei av repriser, det er man jo vant med fra andre kanaler ….. Det er litt snø og is i innlegget, men det kan jo være greit å begynne å venne seg til nå 🙂
Siden det er tre stykker jeg ikke har klart å få tak i og som ikke har svart innen tidsfristen, så er jeg nødt til å gå videre på lista over de som sendte inn svar på konkurransen min. i går. Det rette svaret la jeg ut i går, og det var på – 764 potter. Nye vinnere blir derfor –
Vinnerne blir ikke informert på annen måte enn via bloggen her 🙂
Jeg har fått adressen til natheless, de øvrige må sende meg postadresse pr mail: [email protected] – og innen i morgen, 6 mai kl 2100. Mottar jeg ikke adresse så går jeg videre ned på lista over innsendte svar,men da blir det siste gangen 🙂
Takk for interessen, det var moro. Men ikke så imponerende tipping altså 😛
Jeg har laget en gode del blogg innlegg om drivhuset mitt siden jeg sådde de første frøene tidlig i vår. Og nå er alt priklet og noe på tur over i større potter. Så da lurer jeg på om dere klarer å finne ut hvor mange potter det er der inne akkurat nå. Og for å presisere: Det gjelder alle potter, fra de minste til de største. De tre som tipper nærmest det rette svaret vil få en liten hyggelig premie i posten 🙂
Men da regner jeg ikke med alle disse som jeg har flyttet ut av drivhuset og inn i stua/terrassen sånn vekselsvis natt og dag. Det er forresten 29 stykker til sammen.
Hvorfor lar vi så mange dager bare passere i livet vårt uten at vi virkelig “tar og føler” på de, som de gaver de egentlig er? Vi aner jo ikke hvor mange dager vi har fått tildelt og når den siste dagen er der. Kanskje venter vi for mye på de store begivenheter, de store øyeblikkene -og lar alle de vakre små øyeblikkene passere uten å legge merke til de. Det er sikkert andre måter å gjøre det på enn å begynne å blogge. Men det er ikke tvil om at evnen til å observere ikke har tatt skade av det 😀
Vi har jo stua full av gjester for tida, hele 29 stykker. Men de får nå bare lov å være inne på natterstid – og etterhvert bare når det er fare for frost. Men det er jo ganske spesielle dager og nærmest bære “hagen” ut og inn hver morgen og kveld.
Det var et vakkert vær i går, og det samme i dag faktisk. Sol og vakkert men kjølig i lufta. Siste bloggen min viste vel at det faktisk er mer snø på fjellene rundt her nå enn det var i påska. Men at naturen kan eksplodere fort fikk jeg se på en liten runde utenfor her da jeg skulle slå av ovner og lufte i drivhuset…
Og tulipaner og liljer og alt annet rundt drivhuset er våknet til liv,, og det er også mitt vakre lønnetre som ikke er helt vanlig på disse kanter av landet…
Litt senere på dagen kjørte vi en liten tur og hva så i da vi var på tur hjem?,, joda, bare et par kilometer utenfor sentrum her så hadde denne flokken funnet seg et jorde og beite på…
Jeg måtte snu og kjøre tilbake for å ta bilde, men jaggu var de vare,,, de trakk seg behørig unna og fulgte med i mine minste bevegelser…
Da jeg var og handlet litt senere så tok jeg meg en tur ned på kaia. Det er noe eget å være der og tenke tilbake på det yrende livet det var en gang mellom det utall av båtbyggerier som lå tett i tett i fjæra. Kommunen er jo viden kjent for sine båtbyggertradisjoner..
Faktisk så var det flere båter der nå enn det har vært på lenge. Det er tydelig at veteranbåtlaget har masse arbeid fremfor seg, og kanskje blir dette en ny giv i de lokaliteter som ble bygd for den type aktivitet.
Og de gamle bryggene er tatt vare på. De har jo gitt sitt preg til dette tettstedet i mange år. Og de brukes jo til litt forskjellig aktivitet.
Ja, dette var litt av det jeg brukte dagen i går til. Det var jo til mye annet også, men som en liten illustrasjon på å ta vare på noen av de øyeblikkene man møter gjenom dagen. Men for all del, man kan ikke ta vare på alt som enkelte gjør. Alt har sin ende, og jula er vitterlig over nå,, så det så…
Nå pauser vi alt, hopper i bilen og kjører en 1. mai tur sørover. Det er neppe nødvendig med kart og kom pass, for jeg har GPS i bilen, og dessuten er det jo bare en vei, nemlig den kjente og kjære E6 som jeg har blogget om også. Men for at ikke folket skal lure om jeg tuller med de.. så tar jeg med kompasset….
Så da kjører vi, opp gjennom den furukledde Saltdalen, følger Saltdalselva og ser at det bare ligger en og annen snøflekk i skyggepartier. Det er sol og vakkert, men ikke mer enn fem, seks varmegrader. Og vi er ikke alene på tur. Det er jo tradisjon med MC slipp på første mai, så det vrimler av motorsykler over alt langs veien….
Her stoppet vi og spiste litt, og tok en tur ned langs en vakker tursti bare for å kikke litt. Og vi gikk over hengebrua. Nå legger jeg bare ut noen bilder etter hverandre så får dere studere uten skravlinga mi 😀
Men vi skulle jo sørover… opp til bilen igjen.. og ikke mer tull 🙂
Og når vi har kjørt ca en times tid hjemmefra mot sør, så åpner det seg et landskap som kanskje frister den mest infame hater av vinter 😀 Ja ikke vet jeg, men det er i alle fall god plass og til de grader åpent og innbydende.Og jada, jeg kjørte rett . jeg kjørte mot SØR!
Bare ta en titt på noen bilder derfra…
På tur hjem stoppet vi og jeg tok meg en tur ned til elva. Men den var ikke kommet i skikkelig vårform ennå.. men det kommer nok er jeg sikker på.
Men hadde vi kjørt noen få kilometer lenger mot sør så hadde vi kommet frem til “The Artic Circle” – eller Polarsirkelen. Men det kan tenkes jeg heller lager et innlegg derfra når det er full sommer og kanskje midnattsol som på dette bildet jeg har lånt på google 🙂
La det være sagt med en gang at alle bildene her ble tatt i går, med unntak av dette 😀 Men det er travelt i drivhuset, og utrolig moro,, så det blir nok en tur dit i dag også 🙂
Det er aldeles ikke usunt å ha det travelt, så lenge man trives med det man holder på med:) Egentlig er et blogginnlegg om dagen i meste laget, men når jeg først har tatt bilder og prøver å lage mine innlegg litt kortere.. så får det bli en “del to” 🙂 Så jeg fortsetter litt innenfor disse veggene,,,
Men nå må jeg ha jord.. og endelig så har denne kjøredoningen kommet frem fra snøen.. den var jo rimelig “bortevekk” en stund.. Men skal dere se det så får dere scrolle bakover i drivhus bloggene mine 😛
Men vent nå litt.. syntes jeg så noe i bedet rundt drivhuset….
Smiler.. du verden tror jaggu det begynner å sprette utendørs her også 😀
Men man må være litt brutal når man holder på med denne typen hobby.. De her plantene har vokst litt vel fort og må få litt behandling før de pottes om.. Brutalt men gir kraftigere og fyldigere planter selv om det tar litt lenger tid…
Og sånn ser det ut når den jobben er unnagjort, 🙂 ,,, men det er den på langt nær ennå, sånn at det er sagt… )
Mens andre kan ompottes for andre gang når de har vokst seg ganske så store.. men det er ikke alt jeg får potta om på denne måten.. det tar jo en god del mer plass..
Men nå var jeg i alle fall ferdige med den sorten, og mener bestemt det er ringblomster. Nå var jeg jo smart at jeg brukte noen midlertidige navnelapper med papir og penn, og det blekket var så dårlig at de var uleselige kort tid etter. Så det blir spennende å se når blomstringa setter inn.. 😛
Nå er det bare resten igjen 😀 Ha en vakker Mai dag alle sammen 🙂
Nå er jeg dyktig på hælene i drivhuset, og vi er allerede i Mai. Selv om mye har skjedd i drivhuset så er det masse igjen. Men nå er det jo sjelden vi planter ut noe før i midten av juni. Da først kan vi være rimelig sikre på at det ikke kommer nattefrost. Men nå skal jeg ta dere med en tur og sammenligne litt for å se hva som har skjedd og hva som foregår nå 🙂
Ennå ligger det snø på plena, så jeg får gni litt i fjeset så panikken den roer seg, leer,, det bruker å hjelpe. Men nå skal vi ta en kjapp oversikt inn døra i drivhuset mitt…
Som dere ser så begynner det å bli ganske så fullt, så geranium og fuchsia og hortensia som overvintret i kjelleren må ut herfra, og det i en faderlig fart. Men det kan jo være greit å ta en titt tilbake på hvordan de så ut når jeg henta de i kjelleren og satte de ut i drivhuset..
Men nå er det på tide å hive de ut av drivhuset, de tar alt for stor plass.
Ut på marka med de, men de får dagplass på terrassen, både for å få luft og lys og akklimatisere seg litt. Men på kveldene så tar jeg de inn i huset. Og det minner meg om en busstur da jeg var ungdom og vi kom fra en fotballkamp sent på kvelden en høstdag. Det var begynt å bli mørkt da vi kjørte gjennom et tettsted, da kom det tørt fra en kompis av meg: “Herrefred, her har de jo glemt å ta inn husene for natta….” 😀 Men jeg får satse på å ikke glemme å ta inn disse,,,
Da har jeg fått ryddet plass og kan gå i gang med neste prosjekt.. men det må jeg ta i et nytt innlegg litt senere 🙂
Ja jeg kommer jo aldri til å glemme de to fødslene jeg har fått gleden og privilegiet å få være med på. Den første i begynnelsen av juli 1972. Det var ikke helt vanlig at menn var med da, men jeg fikk kranglet meg til det. Og det er noe jeg aldri har angret. Og jordmora var glad for det, for barselspleirska stakk til lunsj, så jeg ble satt i “arbeid” og måtte delta aktivt. Den andre fødselen var i desember 1977. Og begge var helt forskjellige og to undre av opplevelser jeg takker for å ha fått opplevd.
Nå er altså ikke dette en rekonstruksjon av den gang jeg var på fødestua, og slett ikke av det jeg skal blogge litt om i dag. For det handler nemlig om en helt annen fødestue…
Ja for i disse dager så er det lamming over det ganske land. Og vi er så heldige å ha et vennepar som har fjøsen full av høygravide sauer som er i full gang med å forære de det ene vakre lammet etter det andre. Bare se på de blivende “mødre” som lader opp til det store øyeblikket.
Men mange er jo ferdige allerede, og her svinger det fra de med et lam og oppover. Rakkeren kunne ikke dy seg for å rekke tunge til meg. Sikkert glad for å få ha mamma’en sin helt for seg selv 🙂
Et søskenpar hadde funnet seg en stille krok for å kvile seg litt etter strabasene..
Men det var ikke lenge før matfatet “ropte” på de…
Men det var faktisk firlinger der også.. men sånn i denne fasen så er jeg glad for at jeg ikke har ansvaret for å holde rede på hvem som er hvem sitt. Så jeg fant bare ei “mamma” med tre lam. Nr fire var sikkert ute på rekognosering ett eller annet sted 😛
Men de er jo så nusselige..så jeg måtte bare kose litt…
Men som med alle fødsler så tar det på, og ble sikkert ikke bedre med en “villturist” som flakset rundt med fotoapparatet..
Men jeg tenker at når det verste kjøret er over, og våren får skikkelig tak og lammene har fått litt mer pondus og stødigere bein, så blir det jubel og glede når de legger i vei til fjells 🙂
Da takket jeg for meg, og takker for at jeg fikk stikke innom fjøset i en hektisk lamming. Nå ble det ikke noen bilder av selve lammingen da, men for de som vil se det så finnes det sikkert evig nok på google.
Serveringssteder kommer og går, men Løvolds Kafeteria består. Johan og Ågot Løvold åpnet kafeteriaen den 30.august 1938. Og dørene har ikke vært lukket siden. Ja,utenom normal stengetid da. Snart 76år har de servert bødøværinger, Hurtigrute passasjerer og tilreisende ellers. I mange år la jo Hurtigruta til kai rett utenfor kafeteriaen. Og jeg husker godt mine første besøk der som unge, og senest i går, den 28. april var jeg der.
Det har nok vært spede forsøk på å endre på konseptet, om enkel og god husmannskost, men det har vist seg at det er nettopp det som har fungert best i alle år. Jeg tror nok om noen gjester fra 1939 hadde sett innom i dag.. ville de funnet “kjenninger” på menyen 🙂
Nå var ikke sola helt på min side når jeg tok bildet på inngangsdøra, men det var så fullt med folk i disken at jeg ville ikke ta bilde av menyen der. Men ta deg en tur da vel. Det er bare 1,5 time med fly fra Oslo.. og her er åpningstidene 😀
Når jeg har tid mellom ting som skal gjøres i byen, eller madammen har time på ett eller annet, så går jeg som regel på Løvold og får meg litt mat og kaffe 🙂
Jada, om du skal ha noe annet enn det som står på menyen som dagens middag, eller rundstykker/kaker, så blir det bittelitt med venting. Men maten kommer, sikkert som banken..
Og som den skarpe observatør legger merke til, så har jeg med ei lita notisbok og penn. Det hender det kommer ned både rim og blogg ideer i sånne stunder. Mens jeg titter ut av vinduet av og til…
Ikke akkurat så vakker utsikt på den siden jeg satt, på andre siden ser man ut på Bodø Havn. Men observerte en flittig taxisjåfør utenfor som plasserte en stor bærepose inn i baksetet for en passasjer. Da han kommer ut igjen, står den kvinnelige passasjeren enda bak han, han stikker kroppen inn i baksetet og flytter tydeligvis bæreposen over på andre siden. Da han kommer ut derfra for andre gang, har dama gått rundt bilen. Og for tredje gang,, stuper han inn i taxien og flytter posen tilbake igjen. “End of story “..sikkert et artig yrke 🙂
Fikk meg et kjapt bilde fra disken mens det var tomt for folk der,, men som sagt. Kafeteriaen ligger midt i sentrum og på kaia. Så bare se etter skiltene om dere er innom Bodø.
Og dette er ikke et sponset innlegg, jeg har ikke en gang spurt om lov til å lage det. Men nå er det gjort åkke som 🙂
