Det oppstår mange ganger i livet. Når ting så langt fra klaffer så bra som de burde. Jeg kunne sikkert laget en liste så lang som bare det om jeg hadde orket å sette meg ned å tenke gjennom sånne “bad timing” episoder. Men det orker jeg ikke i kveld i alle fall. Jeg har jo akkurat fått satt min smekre rompe ned på stolen her og klikket meg inn på bloggen. Så da satser jeg heller på at du kanskje har en liten fortelling om du har lyst å kommentere,
Altså,, denne er vel antagelig godt over kanten.. og så utrolig langt unna det jeg skal fortelle om. Men det kan nå ikke være tvil om at timinga på bildet var ganske så skjebnesvanger. Neida,, jeg skal over til mat jeg. Just presis akkurat,, og jeg som ikke skulle blogge om mat, er vel inne i mitt tredje innlegg minst om mat.
Vi er vel litt gammeldags sånn med tanke på mat i huset. Jeg har jo blogget om laging av fiskemat og litt anna. Men når madammen er fiskeelsker og dessuten fra Lofoten, og det er venne par som har det på samme måten. Så hender det et par ganger i året at det ramler inn noen kilo med fersk frossen fisk fra Lofoten. Og det finnes ingen bedre metode å pakke det enn vakuumpakking og i fryseren med det. Men så hender jo det som ofte hender… fullstendig og totalt Maskinhavari..
Herlighet, jeg er visst i det dramatiske hjørnet i kveld. Det var nå ikke fiskebåten som havarerte, og slett ikke et ukjent fartøy. MEN ganske enkelte vakuum maskina. Den gikk inn i et “gå sakte” modus, og gadd ikke dra ut mer luft enn at posen ble sånn passe slaskete og så sveise den igjen. Og der stod vi med 15 kg renskåren filet av skrei og småkveite. Levert frossen fra Lofoten. Frustrasjonen ble såpass påtrengende at jeg nektet å ta bilde av synderen.. men vi dro på handletur og kom hjem med en dyr, men ny maskin…
Og her er ene sekken med fisk, frossen ren skåret filet av skrei med skinn. Litt mindre med kveite da, men skåret på samme måten, og vakker småkveite.
Men så var det å få delt dette i biter som gjør det mulig å få pakket det og uten å tine det først.. må innrømme at jeg måtte finne frem ei sag til slutt…
Men alt går til slutt, om man bare vil. Så etterhvert så ble det mindre biter og klart for å pakke. Og legger inn en liten folie bit med informasjon, siden husken sjelden er den samme når man legger noe i fryseren, som når man skal hente opp noe derfra 🙂
Og den nye maskina fungerte som bare det. Etter litt prøving og feiling, så gikk det unna, og her er kveita ferdig for å fortsette livet som frossen fisk.
Og så var det samme klart for skreien. Da mangler det ikke fisk her i huset på en god stund. Og jeg kan love dere at dette er prima kvalitet 🙂
Og når jobben er gjort.. så er det greit at vaffelpressa har vært i aktivitet. Og vaflene til hun mor er bare helt perfekte.
Alle vanlige bilder er mine, Jan Håkonsen sin copyright.
Ha en nydelig kveld alle som enda er våkne 🙂
