Når man har bloggvenner….

Er det farlig når man har bloggvenner?

Om du ikke kjenner bloggen til Solliv, så ta turen innom.

Klikk HER

Jeg fikk se et innlegg på facebook om at Nexans sitt nye kabelskip hadde ankommet Fredrikstad.

Jeg sendte en melding til Solliv, og spurte om hun kunne ta noen bilder.

Om hun passerte i nærheten av terminalen.

Vips – dagen etter kommer det en haug med bilder.

Her er et av de flotte bildene hennes.

Jeg håper vi en vakker dag får se dette praktskipet seile inn fjorden her.

Det hadde vært fantastisk.

Det er i alle fall full aktivitet på kaia, både med kraftkabel og fiberkabel. 

Du kan lese litt om det HER.

Over kan du se film fra dåpen av Nexans Aurora.

Samt en flott omvisning om bord.

Tusen takk til Solliv.

 

Stor utenpå og liten inni….

Jeg vet hva det er, men at du var så svær.

Det visste jeg ikke.

Du kan ikke svare, og slett ikke nikke.

Da må jeg klare, å inni kikke.

Det er verken sko eller klær.

Neida, jeg skal ikke overdrive og skylde på muskel stramming.

Men reima på fitbit’en rauk tvers av under jobbing.

Heldigvis var vi i Bodø dagen etter.

Klokka er jo julegave fra madammen.

Og kjøpt på Elkjøp.

Alt lå inne på data og ny reim bestilt.

Det gikk bare en fire, fem dager før melding om pakke kom.

Litt overrasket over størrelsen.

Og enda mer da jeg åpnet den.

Den så tom ut i første øyeblikket. 

Men det dukket opp en liten eske nede i dypet.

Leveringstiden på så mye innpakking var imponerende.

Men man kan jo spørre seg om det er nødvendig med så mye emballasje.

Da var den nye reima på plass.

Nå må jeg vokte mine muskler med omhu 😀

Så det så.

Nexans leverer gjennom veien mot verden….

Det yrer av liv på Rognan Industrikai.

Da banker det ekstra i mitt industrihjerte.

Flere spesialfartøyer  er inne.

Båt trafikk på havna er bare helt herlig.

Da vet vi det skapes verdier.

“Veien mot verden” går for fullt.

Nå med både fiber sjøkabel og kraftkabel.

Fabrikken ligger over 3 km unna Industrikaia.

Ennå er ikke utbyggingen av fabrikken kommet i gang.

I løpet av et års tid vil et nytt bygg komme på plass her.

Fabrikken får da økt kapasitet og kapabilitet på Mellomspent sjøkabel. 

Stille og målrettet ruller kabelen gjennom det unike transportsystemet.

Det aller meste ligger under jorda på veien fra fabrikken. 

Vel fremme på kaia, kveiles kabelen. 

Når prosjektet er klart, kommer fartøyet og lastingen kan starte.

Fantastisk moro. 

#nexans #veienmotverden #kraftkabel #fiberkabel #industri #rognan #saltdalkommune

 

Rundtomkring, der skjer det ting….

Skodda henger ned i fjellet.

Det mektige Storfloget er knapt synlig. 

Det trengtes regn.

Kanskje ikke i flere uker…. men,, men..

Skodda ligger i fjellet på andre siden av dalen også.

Det er et gammelt værtegn som sier at når skodda siger utover fjorden, eller nedover dalen.

Da blir det bedre vær.

Regn er jo egentlig ikke dårlig vær.

Fjorden ligger jo som et speil.

Regn må naturen ha.

Da spirer og gror det som bare det.

Vann er næring både for natur, mennesker og dyr.

Vi er heldige i Norge, som er velsignet med vann i overflod.

Vannreservoaret her i bygda er bunnsolid. 

Det spirer og gror på andre måter her også.

Det har jeg skrevet mye om før, blant annet HER.

Dette var opprinnelig et båtbyggeri, som fikk en total ombygging.

Nå skal vannet få en ny og sentral rolle her.

For ordens skyld: Dette er et annet bygg en kulturbygget “Slipen Scene”.

Følgende kunne leses i Avisa Nordland her om dagen:

Som kjent skal 67 North Distillery bestående av Ole Jonny Engan, Paul Gunnar Jansen, Camilla Olsen, Lars Jansen og Håvard Jansen, starte opp med produksjon av whisky og andre typer brennevin i Saltdal.

De skal i tillegg drive et opplevelsessenter som skal ta imot gjester.

Det skal skje i dette lokalet. 

Det er spennende tider i bygda, skjønner dere.

Eksporten av de edle dråper, skal neppe foregå gjennom denne innretningen.

Det er det helt andre produkter som skal.

For å bringe energi og kommunikasjon til alle verdenshjørner.

Nå er ombyggingen av Rognan Transportbane i gang.

Jeg skrev en del om det HER.

Det skal nok litt til før 67 North Distillery blir større enn Nexans.

Men hvem vet. 

Det vi vet, er at vi klorer oss fast her i bygda vår.

Med herlige og kreative mennesker som tørr satse.

Kultur og Næringsliv hånd i hånd. 

Lykke til!

 

Nå er det Pride stemning rundt omkring..

Dette er en repost fra 2019, og fra Luleå.

Men jeg la ganske så mye arbeid i det innlegget,

at jeg tror det tåles å legge det ut en gang til. 

Det var i hvert fall en herlig stemning fra morgen til kveld.

Vakkert.

“Alla Hjärtans Stad” er en flott og ambisiøs tittel en by kan legge på seg selv. Det står det respekt av.

Hele byen var preget av at det ble arrangert Pride Festival der samme helga som Nexans Seniorlag ankom byen på sin sommertur. 

I parken rett utenfor hotellet, var det fullt av telt og stands og scene, med full fart fra morgen til kveld. Det var slett ikke kjedelig å gå rundt å “suge inn inntrykk”.

Det var gjort mye for å bli lagt merke til, og jeg kunne lagt ut en mengde bilder av ulike stands, men det ville tatt stor plass.

Men jeg kan ta med et lite oversiktsbilde. 

Det var ikke noe “Shit”, som caps’en til denne Pride deltager sier. Men tvert i mot fargerikt som bare det. 

Det kan disse stolene som stod inne i en av standene bekrefte til fulle. Man kunne nesten fornemme “Hippie tida”, med Love&Fellesskap – selv om det var på en helt annen måte. 

Budskapene var tildels ganske så klare og rett frem. Men det var ikke antydning til at noen rynket på nesen av det. 

Her er et par bilder av Pride Toget. Det var lenger enn langt. Det jeg la spesielt merke til, var mengden med familier med unger som deltok

Vi så en del ordensvakter og en politibil. Men de kunne like gjerne funnet noe annet å bruke tida på. Alt foregikk i rolige og flotte former. 

 

Her kommer et opptak jeg gjorde med mobiltelefonen.

 Det var mye “Nips&greier”, men det er vel naturlig. Noen skal jo tjene penger på det aller meste.

Gratulerer til Norrbotten og Luleå for en flott fremvisning av en flott Festival. 

 

Bilder og video og tekst: Jan E Håkonsen/Dedicat

 

#norrbotten #pride #pridefestival #allahjärtansstad #albinussenreiser #luleå #elitestadshotellulea

Digitalt utenforskap…

Verden har endret seg dramatisk for de aller fleste.

Ikke minst for oss som vokste opp lenge før begrepet “digitalt” fantes.

Det er kanskje verre for unge å fatte hvordan det var…

… enn for oss gamlinger å fatte alt som finnes av digitale muligheter i dag.

Jeg har deltatt på en rekke Webinarer om tema innen dette området.

Nå har jeg tillatt meg å stjele noen bilder av foiler.

Jeg tar sjansen på at jeg ikke blir straffeforfulgt for det.

Foilene er fra webinar i regi av Norwegian Smart Care Cluster (Digitalt Utenforskap),

og Helsedirektoratet (Leve Hele Livet, veien videre.).

Her følger linker til nettsidene deres – 

(på nettsidene finner du linker til de foredragene jeg har lånt foiler fra).

NCC, Velferdsteknologi

Helsedirektoratet, Leve hele livet

Det er ingen tvil om at den digitale hverdagen fører til utenforskap for mange.

Heldigvis er det mange “på ballen” for å gjøre noe med det.

Ikke minst Pensjonistforbundet.

Nå øker de innsatsen, og skal skolere opp “Velferdsteknologi Ambassadører”.

Målet er minst en i hver kommune i landet.

Her har jeg meldt meg på.

Besøk gjerne Pensjonistforbundet på Facebook, klikk HER

Hva er Velferdsteknologi, og hva er digitale miljøer ?

Det er kanskje lettere å si hva det ikke er.

Prøv å gå gjennom en dag, uten å være i berøring med digital teknologi.

Ikke sant.. det er umulig. 

Pandemien førte til en eksplosjon i bruk av digitale løsninger.

På kommunikasjon og på digitale plattformer.

Det har økt det digitale utenforskapet betraktelig.

I tillegg vil antall eldre, og ikke minst – demente, øke formidabelt de neste tiårene.

Kvalitetsreformen for eldre, “Leve Hele Livet” kom i 2018.

Men enda henge mange kommuner etter.

Min kommune, Saltdal – vedtok sin strategiplan for Leve Hele Livet i vår.

I tillegg har Eldrerådet fått plass i styringsgruppa for Velferdsteknologi.

Men vi har mye å ta fatt i, veldig mye.

Dette er bare noen setninger… 

Det vil bli en betydelig økt fokus på dette etter sommerferien.

Frivilligheten i dette er viktig.

Men mye står og faller med motivasjon, informasjon og opplæring.

Det offentlige vil ha enorme utfordringer med å skaffe helsepersonell i årene fremover. 

“De varme hender” må aldri bli borte.

Men det finnes mye varm teknologi.

Teknologi som skaper nærhet, og ikke avstand.

Mulighetene er store.

For alle som kan og vet og får hjelp til det.

Akkurat nå har regjerningen pressekonferanse.

“Koronasertifikat og Smitteapp”.

Den digitale hverdagen fortsetter, og vil fortsette.

Vi har en jobb å gjøre for å tette hullet utenforskap skaper.

Blir du med ?

#pensjonistforbundet #helsedirektoratet #digitalisering #ncc #norwegiansmartcarecluster #velferdsteknologi #levehelelive3et

Brennende Kjærlighet med lokal fokus….

På torsdag hadde vi en nødvendighets tur til Bodø.

Helsemessig sådan.

Vi hadde faktisk med oss niste.

Noe vi har brukt på sånne turer nå under pandemien.

Les bare HER om du vil.

Da vi var i Pysetegruppa.

Men nå er vi begge fullvaksinert, og lysten på noe annet vant frem.

Første gangen vi var innom der.

På Bondi i Glasshuset.

Et flott sted med fokus på lokale matvarer.

Jeg falt pladask for “Brennende Kjærlighet”.

Kanskje en variasjon av bakt potet, men med mos.

Madammen må ha laktosefritt.

Men det var ikke noe problem å finne alternativt på.

Hun valgte en kyllingrett som hun var veldig fornøyd med.

Den brennende kjærligheten smakte fortreffelig.

Det blir nok flere turer dit..

Da sikkert med en variasjon i smaken.

Det føltes helt herlig å spise ute igjen.

Bare DET var en opplevelse.

 

#bondi #glasshuset #matopplevelse #nytelse

Frokosten min…

Oppdaget plutselig at en av mine bloggvenner hadde kommet med en utfordring.

“Hvordan er frokosten din ?”

Den holdt på å gå meg hus forbi.

Ta gjerne turen innom henne, klikk på linken UTIFRILUFT.

En blogger som har naturen i sitt hjerte.

Og som representerer oss hobbybloggere på en flott måte.

Her er min fantastiske frokost.

To skiver med hjembakt brød og hjemmelaget tyttebær syltetøy på.

Det er enkelt og det er godt og det er hver dag.

Med unntak av spesielle anledninger da.

Dessuten er det min kjære sitt brød og hennes mixing av sukkerfritt syltetøy.

“Love is in the taste”

Kaffekoppen har sine minner den også.

Fra den tiden vi visst hvor banken var.

Bygningen altså…

Der det satt levende mennesker du kunne snakke med. 

Men det varte ikke evig…

Det er neppe sikkert at min frokost gjør heller.

Det er ikke sikkert bloggen min gjør heller.

Det er mange meninger om Bloggere.

Vi settes i en bås, hele hurven – i samme bås.

Men de aller fleste tar feil..

Det blir omtrent som på bildet over.. “en rett og to vrang”.

En av mine først bloggvenner har satt flotte ord på det.

Det kan du lese om du klikker på linken FRODITH.

Men enn så lenge så koser jeg meg med bloggen.

Tusen takk til alle som tar seg tid til å se innom.

Det er faktisk utrolig koselig <3 

Innlegget mitt i går om “Smaken og baken” spratt meg opp på Blogg Norge sin topp liste.

Det er artig, av og til.

Men endrer ikke på min blogg filosofi.

Lokalt engasjement er gull verdt.

Særlig når det er positivt.

Fikk du ikke lest det innlegget, så finner du det HER.

Ha en vakker søndag, der DU er.

Smaken er som baken…

“Smaken er som baken, og kan ikke diskuteres”, sies det.

Nå er ikke jeg helt sikker på hva smak og bak har til felles.

Eller det er kanskje det de ikke har… “noe til felles”?

Selv det kan vel diskuteres.

Om det skulle ha noen mening.

Smak og behag er forskjellig.

Det er et faktum.

Det kan alle være enige om.

Det er verre å være enige om konsekvensen av det.

“At min smak og din smak er like riktig”.

Selv om vi holder baken totalt utenfor.

Vi er alle stolte over vårt vakre hotell.

Slik som det speiler seg her, ut mot fjorden.

Det har hatt sine opp-  og nedturer siden det ble bygget.

Pandemien satte krokfot for hele hotell- og reiselivsbransjen.

Da satte eierne av hotellet i gang en storstilt oppussing innvendig.

Inkludert en omlegging av driften.

Jeg har selv svingt malerkosten i det siste, les gjerne HER.

Nå er hotellet i gang med en total ansiktsløftning utvendig.

Det går ikke like upåaktet hen som maleaktiviteten på vårt hus.

Forståelig nok.

Nå er det like før de setter i gang på sjøsiden.

Sånn blir det.

Fremsiden, med inngangspartiet, er nærmest ferdig.

Jeg skal ikke ramse opp adjektiver brukt på Facebook om dette.

Men det er mangfoldig.

Og bekrefter påstanden, om at smaken er forskjellig.

Uavhengig av innblanding av baken.

Men det er flere som svinger malerkosten rundt i vårt sentrum.

Det er en kjent kunstner på gang, engasjert av Blåfrosten.

Ståle Gerhardsen fra Trondheim.

Han har produsert denne karen.

En som virkelig “har ramlet på baken… av kjærlighet.”

Dette kan du lese mer og bedre om, hvis du klikker HER. 

Kanskje vi skulle ta lærdom av det ?

At ulikheter ikke er et problem men en gave vi skal ta vare på. 

Selv om vi ikke trenger å ramle på baken av begeistring av andres meninger….

Så kan vi akseptere de og sette pris på de.

#blafrosten

En liten tur innom kirkegården…

En liten tur innom kirkegården, resulterer som regel i et bilde eller to…

Heggen er i vakker blomst.

Jeg skal ikke kommentere duften.

Vi hadde en diger hegg i hagen.

Men den måtte bøte med livet for noen år siden.

Men det kommer nye skudd fra rota.

Må nok ta et tak der om ikke lenge.

Denne vakre urna er kommet på plass ved inngangen til kirkegården.

Vi har en kirkegård vi kan være stolte av.

Vår lille flyplass ligger tett opp mot kirkegården.

Denne helga var det aktivitet med fallskjermhopping.

Jeg syns det er moro, og ikke sjenerende.

Kanskje det er delte meninger om det.

Men jeg håper vi klarer å bevare dette området.

 

Ha en nydelig fredag alle sammen.