Men det er vakkert, her ved inngangen til Saksenvika. Både E6 og Nordlandsbanen har sin trasè i dette området.
Her ser vi videre inn i Saksenvika og inn mot Botn. Her lå en av en av mange fangeleirer i bygda, under andre verdenskrig. Veien du ser til høyre har navnet Blodveien (en del av E6 før omlegginga).
Veistrekningen ble bygget av krigsfanger som fikk bøte med livet som takk. Èn klarte å tegne et kors på fjellveggen før livet ebbet ut. Dette har blitt malt opp på samme sted siden den gang. Et grusomt minne som aldri må glemmes.
Men nå dominerer det vakre…..
Men steinene i fjæra vet nok hva som skjedde den gang. Du kan lese mer ved å klikke HER
En stille og fredelig morgenstund går mot dag.
Snart forsvinner sola for i år, da får vi stole på månen!
Det er et begrep som har festet seg gjennom mine mange år i Næringslivet, og som regel ble brukt i negativ betydning. Nemlig BOHICA.
Man finner en forklaring i “Lederkilden – Ordliste” : BOHICA
“Bend Over – Here It Comes Again”. En type adferd som kjennetegner ansatte i organisasjoner som blir utsatt for stadig nye programmer, konsepter, metoder og teknikker. De ansatte unngår å delta fordi de vet at snart kommer det noe nytt. Naturlig motstand ut fra uforutsigbar og stadig skiftende ledelsesfokus.
Heldigvis så fikk det begrepet aldri fotfeste på mitt arbeidssted. Helt fra etableringen av STK i 1972, hersket det en pionerånd uten like, med både vilje og evne til å tilpasse seg de krav som måtte komme. Her har det vært snakk om en kontinuerlig omstilling som aldri tar slutt.
Det samme kan sies om Saltdal Videregående Skole. Det samspillet som har vært mellom skolen og næringslivet, er helt unikt. Avisutklippene ovenfor er fra 2003, hvor det var en dramatisk kamp for å unngå rasering av linjetilbudet. Heldigvis skjedde ikke dette.
Hvordan situasjonen da hadde vært for både Saltdal vg skole og for Nexans, kan vi bare spekulere i. Men det vi vet, er at to år etter, i 2005, så fikk Nexans Nordland Fylke sin opplæringspris, hvor nettopp det unike samarbeidet med Saltdal vg skole trekkes frem.
Det har vært flere omkamper siden den gang, og nå er den igang igjen. Saltdal vg skole har utvist kreativitet gjennom utvikling av nye veier å gå. Det har vært gjort gjennom et tett og nært samarbeid med næringslivet.
Dette bildet er ikke fra Rognan, men fra Hannover i Tyskland. Jeg har blogget flere ganger om det unike i dette samspillet. Klikk deg innHER – så får du et lite innblikk i hva jeg snakker om!
Vi skal være veldig klar over en ekstremt viktig ting! Det er ikke bare snakk om hva Næringslivet lokalt trenger av kompetanse. Det er vel så viktig å være klar over at søkere på stillinger i et lokalmiljø er svært opptatt av hva som finnes av tilbud. Det gjelder både helse&sosial, kultur og ikke minst, skoletilbud for sine barn.
Her er et eksempel på hvordan skolen lever i takt med andre miljøer. Her har Blomsterdekoratørlinja laget en kombinasjon av bordpynt og gave til alle de 13 korene som deltok på Saltdal Mannskor sitt korstevne i september i år. Dette ble rost til skyene av entusiastiske kormedlemmer fra Helgeland til Lofoten. Det er også verd å merke seg at et prosjekt som dette involverte flere fagmiljøer på skolen.
Fornuften førte til de rette beslutninger i 2003, med resultater mange ønsker å identifisere seg med! Saltdal vg skole har presentert mange gode forslag, og har mye på gang. Måtte beslutningstakerne klare å se det totale bildet også i 2018! Det er slettes ikke sort/hvitt!
Det er ikke måte på hva som skal til av utstyr. Slipen Scene er under total forvandling.
Her skal det ikke spares på noe. Legg merke til hun på veggen bak der. Kan man motså sånne blikk når noe mangler?
En DivaStol mangler! Av alle steder så får jeg hjelp av Saltdal Sykehjem til å skaffe Diva’ene en etterlengtet stol! Men den ser da ganske uskyldig ut, ikke sant?
Men hva skjer? En stol som har tatt vare på eldre sine bakre deler i lange tider, blir plutselig totalt forvandlet! Jeg begynner å ane uråd…
Engstelsen blir ikke bedre når hele Divagjengen slår til for fullt. Kan jeg virkelige stole på stolen???
Når jeg dagen etter får se dette bildet, DA skjønner jeg at gode råd er dyre! Dette er jo IKKE fra Slipen Scene, men fra Stormen i Bodø! Hva er det som skjer?!?!?
Jeg har knapt summet meg og begynt å tenke ut en forklaring til Sykehjemmet, om den “Fortapte Stolen”, så dukker enda et bilde opp. NÅ er alt håp ute… den tanken slår inn i meg med full kraft! Men jeg kan ikke skuffe de eldre på Sykehjemmet!
Jeg må bare komme meg til Bodø og inn på Stormen. Som tenkt, så gjort! Jeg kom meg inn på baksiden! Og der står den, avkledd og forlatt av svikefulle Divaer!
Jeg skynder meg med å få den inn i bilen før det skjer noe mer! Det er tross alt 10 mil hjem igjen! Men det gikk bra!
Jeg fikk sneket på Sykehjemmet på kvelden! Jeg måtte alliere meg med en ung pleier uten å si for mye! Nå er den kommet på plass! Men bare se som den krymper seg mellom de trofaste møblene! Nå håper jeg den ikke er proppfull av Divanykker, så det ikke blir “Halloj på Hjemmet”!
Når det er sagt, så var det en utrolig herlig opplevelse å få være til stede under Club Diva på Slipen Scene! Tusen takk for det, selv om jeg aldri fikk sitte i stolen! 😀
Jeg begynte å blogge i 2015, mer eller mindre uten noen tanker og planer om hva ,eller hvor jeg ville med det! Ganske så fort så oppdaget jeg andre bloggere. Noen orket faktisk å lese mine innlegg, og til og med komme med kommentarer! Da fant jeg ut av dette med “følgere”.
En av de første jeg fikk sånn “følgerkontakt” med var Karidansen. Hun kom med noen innlegg som ikke akkurat roste menn opp i skyene! Men jeg følte meg ikke truffet, snarere fasinert! Etter hvert så har vi fortsatt å følge hverandres innlegg. Det er bare slik at enkelte blogger fenger mer enn andre. Men det sier seg selv at det er begrenset hvor mange man kan følge like tett.
I sommer så tok Karidansen (til venstre) og Frodith initiativet til et Bloggtreff i Oslo. Tilfeldigheten gjorde at madammen og jeg befant oss i Oslo akkurat på det tidspunktet, Vi bor jo tross alt 120 mil unna. Som eneste hane i kurven så tok jeg sjansen på å møte opp ved Tigeren på Jernbanetorget!
Nå på onsdag kveld så sitter madammen og slapper av på hotellrommet i Oslo. Hotellet ligger like ved Jernbanetorget og Tigeren. Vi har vært og tråkka litt vel mye rundt i byen. Da tikker det inn en overraskende melding på Messenger. Meldingen er fra Karidansen.
Hun har, som riktig er, registrert at madammen og jeg er i Oslo disse dagene. Spørsmålet er om vi har lyst å treffes neste dag. Det er jo ikke ofte man har anledning til å treffe Bloggvenner, så jeg sier selvsagt ja. Madammen foretrekker å ta det med ro siden vi skal gå til Folketeatret på kvelden, og en nyoperert fot er ikke like begeistret hvis det blir for mye tråkking. Jeg er jo spent, for jeg fikk jo ikke snakket med henne under bloggtreffet.
Vi fant oss en kafè og satte oss ned. Og du verden som praten gikk! Men vi rakk å ta noen selfier. Jeg skal ikke påstå at jeg kjenner Karidansen gjennom Bloggen, men det skrevne ord forteller mye, om man leser nyanser. Så det var ingen fremmed jeg møtte. Tvert i mot. Karidansen var åpen og utrolig lett å være sammen med. Jeg tror ingen av oss “sorterte ut” hva vi ville, og ikke ville snakke om. Samtalen gikk usensurert og lett, så tida fløy fra oss.
Hun har jo tatt et stort steg i livet sitt med å flytte inn til Oslo. Det kom overraskende på meg, og kanskje mange andre. Men når jeg tenker etter så har hun tatt mange “nye” steg siden 2015. Karidansen er ei flott og selvstendig jente, som kanskje ikke vet nøyaktig HVA hun vil, men som meget godt vet AT hun vil.
Jeg gleder meg masse til å følge med på hva som skjer videre med Karidansen. Vil du ta en titt inn på bloggen hennes så trykk HER.
Tusen takk skal du ha for at du tok kontakt og lykke til videre på nye skritt i livet ditt. PS Denne “Høstpynten” er fra Jernbanetorget. 😀
Blir borte her inne i noen dager. Litt mye på gang før vi siger sørover 😀 Men kan jo være greit å pause litt. Skal prøve å kommentere litt i alle fall 😀
Tenk hvor heldige vi er som har elektrisk kraft i de mengder vi har. Jeg hadde tenkt å bruke dette bildet i en annen sammenheng. Men så skjedde jo dette….
Noen ville inn i skapet vårt! Det kom mail og sms og brev, i massevis! Vi MÅ få komme inn i skapet!
Vi er jo ikke så ofte i skapet sjøl, siden vi for mange, mange år siden slapp å skrive av masse tall. Men vi har jo ikke glemt det! Det er jo ikke lenge siden vi “pussa opp” inni der og i det andre skapet i generasjonsboligen. Masse fine og nye duppeditter!
Men NÅ vil de inn i skapet! Vi skulle få så masse fordeler om de fikk lov å komme inn der. Vi har lest både uttapå og bakpå og inni og rundt omkring! Men vi klarer ikke å finne noen fordeler. Jeg ringer og forteller det og spør om vi kan få ha skapet vårt i fred. Da forteller damen meg at om jeg får en psykolog til å si at vi blir gal av at de kommer inn i skapet mitt, så kanskje vi kan slippe.
Da får de komme inn i skapet vårt! Vi har jo ikke lyst til at det skal komme en plakat der: “Skapet til de gale!” Nei, det blir jo for galt. Nå er det flytta inn en ny boks i skapet. Jeg har ikke blitt venner med den ennå. Den som var der forsvant før vi fikk si hadet og takk for alt!
Men det lå en melding der! De gratulerer oss!! Det er nå vel VI som skal gratulere de for at de klarte å komme inn i skapet.
Men ennå står den gamle kompisen i det andre skapet. Men ikke fortell det til “Dem”. Kanskje de glemmer den! Så kan vi se hvem som er flinkest av de to 😀
Men nå er det høst og det er helg. Ønsker God Helg til alle de andre skapene rundt om i vårt lange land, enten de har hatt besøk eller ikke!
Nå er det bursdager på gang i familien:D Slekta til madammen har sterke gener. En tante og en onkel har bursdag nesten på samme dagen. Hva er alder?, ja jeg bare spør!
For de som fulgte bloggen min i sommer, så fikk de et lite innblikk hos Mille, HER – bare klikk om du vil. I går, den 17. oktober så fylte denne flotte dama 95 år!
,, eller hos Nils, bare klikk HERom du vil. Idag den 18.oktober, fyller denne staute karen 99 år!
Dette er den herlige dama som har brodert dette, ho Mille – som fyller 95 år i oktober i år. Hun er tante til min kjære, og en av grunnene til at vi tar en tur til Lofoten hvert år.
Det er imponerende!
Bare se en gang til…. og gjerne et nærbilde…
Da jeg for første gang kom til Lofoten for 47 år siden, fikk jeg hilse på denne dama – mor til min svigermor og til Mille. Hun døde rett før hun fyllte 100 år. Det er sterke gener i den slekta!
Her er jeg utenfor min gamle arbeidsplass! Jeg jobbet her fra 1978 – 2011, og hadde kontor i andre etasje i mursteinsbygget de siste årene. Men her er mye bygningsmasse, sikkert minst 20.000 kvadratmeter, med fabrikk, lagringsarealer og annet.
Jøss for et fargerikt fellesskap det har blitt her! Jeg aner jo ikke engang hvilke språk det ønskes velkommen på. Men en gammel Klubbleder/Plassjef må snike seg rundt for ikke å bli oppdaget!
Pjuhhhh, kom meg velberget inn og på do! Her må det da være trygt en stund. Men gudene vet. Her er det tydeligvis strengere enn på mitt eget do.
Det skal ikke sløses med tida på do, nei! Da skal det pugges Industrivern. Nei, her tør jeg ikke være lenger. Plutselig så kommer vel hele Industrivernet fykende inn gjennom dører og vinduer og overfaller meg!
Men fader altså! Det er ikke bare å stikke av! Her skal man jaggu være forsiktig med hvor man har hatt hendene! De følger med altså, det er brennsikkert!
I alle dager! Her har jeg ikke før skrubbet hender og det som verre er, før jeg blir kommandert til å klore meg fast i rekkverket i trappa! Jaggu meg ikke lett å leke industrispion på denne måten!
Ja det burde jeg vel ha tenkt meg! Fra såpe til Sprit! Hva er det neste, montro?!?!
Ojjj, her var det sikkert noe topphemmelig! Måtte bare skynde meg å ta et bilde, for å komme meg ut så fort som bare det, før jeg blir oppdaget!
Jaggu meg ikke godt å vite hva de holder på å grave her!?! Her er det bare å komme seg bort så fort som mulig……
Men de aller fleste eventyr skal jo ende lykkelig! Jeg fikk da komme inn på en anstendig måte, men ble fristet til å dramatisere en smule!
Jeg var jo invitert ifm med besøk fra LO/Fellesforbundet. Rune Pettersen, organisasjonsarbeider Felleforbundet og Norvald Mo, rådgiver forbundsledelsen, Fellesforbundet. Prodksjonssjef Steffen Aarøe holdt en flott presentasjon av bedriften. Bedriftsklubbens tillitsvalgte, klubbleder Stian Volden og nestleder Espen Alexander Nordnes, guidet oss sikkert og godt gjennom fabrikken.
