dedicat Hvorfor være negativ når man kan være positiv

 

Bygda mi, Saltdal Kommune, har alltid vært stor på aktivitet innenfor “Helse&Omsorg”. Helt siden “Tuberkolosetida på Vensmoen”, “Tida som Sentralinstitusjon innen HVPU” og frem til i dag.

Det kunne vært skrevet mye om både Kaleido og ikke minst Ribo. Ribo har jo vært et såkalt “unikt behandlingstilbud” i over 20 år. Det er ikke få sentrale politikere som har stått frem og fullrost dette. Det er beundringsverdig å være Unik i så mange år, uten å få det handlingsrommet Ribo ønsker, og som de samme politikere kunne bidratt til.

I disse lokalene kan de eldste av oss ennå høre lyden av “Gammeldans på lokalet”. Mens den yngre garde sikkert forbinder det mer med tiden da det var Lysstøperi her. 

Nå er det ikke måte på hva du kan finne innenfor dørene. Her blir det gamle nytt, rett og slett. 

Men du må ha øynene med deg! Her står ikke alt i logisk samhørighet, men det er jo det som gjør det spennende å vandre rundt å titte. 

Det kan til og med bli “dobbelt opp”, men kanskje ikke like lurt å satse på alt av “kopier”.

Det dukker opp små morsomheter også. Men jeg tok ikke sjansen på å sikre meg dette fatet 😀 

 

Jeg ble jo litt betatt av blikket fra denne skjønnheten.

Hun var nå slett ikke alene. Dette var jo vanlige leker en gang i tiden. Nå får de kanskje et kjedeligere liv som pyntegjenstand, har jeg en liten mistanke om.

Trenger du en pause, så er det kafè med lunsjmeny og kaker og møsbrømlefser. Bare litt synd at de ikke har noen Laktosefrie alternativer.

Innledningsvis så nevnte jeg at det kunne vært skrevet mye om Ribo og aktivitet innen Helse&Omsorg i bygda. Det samme kan sies om både Knaggen og ikke minst VevAlPlast. Alle disse er en del av en helhet som forsterker begrepet “UNIKT”.

Gammelt eller nytt, eller omvendt. Veien til det lille rommet er i alle fall behørig merket. 

Jeg tror ikke Ildsjeler bak verken Ribo, Kaleido, Knaggen eller VevAlPlast har skrevet denne bønna. Men jeg fant den på min rundtur, men jeg tar den med og deler den. Det kan jo slett ikke skade.

Da avslutter jeg dette innlegget med “Et Lys For Fremtiden”. Måtte det brenne for at det Unike vil leve og blomstre i mange år fremover. Dette bildet er også tatt i de samme lokaler. 

Lykke til videre 😀 

#ribo #kaleido #vevalplast #knaggen #vensmoen #saltdalkommune #helseogomsorg  #detunike 

 

Dette er et termometer for utendørs bruk. Her på oversida er det varmest.

På undersida av dette termometret for utendørs bruk er det kaldest.

 

Normalt i blader og aviser står teksten Under bilder.

Her på bloggen ser jeg ulik praksis.

Hva mener DERE er det beste? Teksten over eller under bildet. 

Ja, vi graver, det er det jo ingen tvil om! Og til og med midt på plena. What’s happening?!?!?!

Det står jo til og med “svart på hvitt”.

Det kunne jo like gjerne stått, vi graver og graver….

Og sanda stikker de jaggu meg av med også…

Men nå har de visst nådd botten, og det på to meter sånn omtrent.

Aha, her kom det noe langt og svart, ja. Her går det maskinelt og i et forrykende tempo.

Men sanda mi forsvant! 

Å dæsken, de kommer tilbake med sanda i et helt annet format.

… og fyller opp. Jeg får litt sånn svettetokter når jeg tenker på denne jobben med “spade og trillebår”.

Her står ikke maskinene stille i mange minuttene. Her er det jaggu påann igjen. Og nå fra takrenner på begge sider, og mere rør har dukket opp.

Etter en liten handletur i sentrum, så var det blitt slik.

Men med nærmere ettersyn, så får jeg øye på noe som ikke har vært der før. Nå burde overflatevannet finne en annen vei enn inn i kjelleren.

Men hva skjer da?? – Da kom sola!

Her er gutta som får jobben gjort på rekordtid! Men for sikkerhets skyld så “slo de av regnværet” 😀 Perfekt 😀 

Fremover nå vil Club Diva innta Nattklubb/Scene etter Nattklubb/Scene i hele Nordland.

Ikke før har Sondre Justad sluppet sitt favntak inne på Slipen Scene, før sceneskiftet er i gang. Der er det Diva’er fra hele Salten som inntar det magiske lokalet.

Slipens egen “Diva” er klar og like forførende uansett hvem som inntar det magiske lokalet!

Men hva er en “Diva”? I følge Wikipedia,: “En diva (italiensk for «guddommelig») er en feiret sangerinne eller skuespillerinne. Ordet ble opprinnelig brukt om en operasangerinne med stjernestatus og et enestående sangtalent. Av kjente operadivaer kan nevnes Maria Callas, Birgit Nilsson, Joan Sutherland og Kiri Te Kanawa.”

Nå skal altså listen forlenges med lokale Diva’er!

Men det er ikke bare på Slipen Scene det skal foregå, men i store deler av Nordland! Bare klikk deg inn HER og ta en titt, og la deg friste til å kjøpe billett med en gang (det er linker du kan klikke deg inn for å kjøpe billetter) !

Det som er likt alle steder, er et profesjonelt Orkester, dansere og sist, men ikke minst: The Leading Diva – England Brooks (,,, jeg håper jeg blir tilgitt for å ha stjålet et bilde på nett….)

Ellers er Cabaret Koret forskjellig fra sted til sted, og satt sammen fra lokale kor. Her er et vakkert “knippe” fra Salten, og som skal bidra med heftig sang både på Slipen Scene og i Stormen i Bodø.

Det har vært øvingshelger siden i vår, så det er spente og klare Cabaretkor rundt om i hele Nordland! Her fra øvingshelg på Rognan.

Slipen Scene skal altså bli en Nattklubb, kanskje ikke akkurat som på dette bildet, men det kan gi et inntrykk.

Jeg har laget et lite blogginnlegg om dette før, så klikk deg gjerne inn HER om du vil se litt på det!

Måtte Slipens gode fè velsigne arrangementet! Slipen Scene har alle forutsetninger for å bli “Club Diva’s beste nattklubb! Vel møtt 🙂

Do you want to get the right feeling?

Her er et klipp fra YouTube med en av sangene, bare klikk: “Diamonds are a girls best friend”

Lykke til i: Narvik, Rognan, Bodø, Mosjøen, Sandnessjøen, Sortland, Harstad, Finnsnes og Tromsø.

Lykke til Norges Korforbund NordNorge og gratulerer med 10 års Jubileumet!

Tekst og bilder: Jan E. Håkonsen/Dedicat (unntatt bildet av England..)

 

#englandbrooks #clubdiva #slipenscene #norgeskorforbund #sanghelelivet #norgeskorforbundnordnorge #stormen #kulturbadet 

Jeg har jo skrevet ganske så mange blogginnlegg om Nordlandssykehuset. Med mye forskjellig innhold og vinklinger. Utbygginga av sykehuset har jo pågått i mange år nå. Jeg har jo stilt spørsmålet med mange andre, og for lenge siden: Hadde det vært bedre å bygge nytt?

Men nå brenner det såvisst ikke et rødt lys for sykehuset! Nå ser man hvordan det gamle og det nye utfyller og forsterker hverandre. Det kan faktisk bli veldig bra.

Selv kobbertakrenner innvendig, ser faktisk ikke helt idiotisk ut. Mer en reminder om at “her var jeg ute før, men nå er jeg inne.” 😀

Her er jo en traffikert “gågate”, men også den er innendørs nå. Fra Narvesen, via toaletter og til Apoteket. De aller fleste som har besøkt Nordlandsykehuset har vel vandret omkring der. ,,,og jaggu fikk jeg ikke en selfie på søyla 😀

Her skuer gamle vegger ned på noe så sjeldent som et flygel.. Jeg kan ikke klare å huske at jeg så noe sånt før i tida. Selv gelendret ned trappa blir som et kunstverk fra denne vinkelen.

Det er høyt under taket enkelte steder, men så fungerer det jo som rene “lyssjakter” og da blir det ikke så verst.

Tar man seg litt tid til å se seg litt om, så kan man få øye på “vakre bilder” som dette. Men jeg syns ikke gamle vegger og tak virker skjemmende mot dette, snarere tvert i mot. 

Litt lenger bort ble jeg fristet til nok et bilde. Her ser man litt av den samme kontrasten, som jeg litt motvillig begynner å like 😀 

I mai i 2016, lagde jeg dette innlegget om “skilt kaos på sykehuset”, det vakte en smule oppsikt i sykehusmiljøet- klikk HER om du har lyst å lese det.

Om denne karen utenfor hovedinngangen gikk seg bort den gang, vet ikke jeg. Men ser man nøye etter, så hadde han trengt seg en tur innom, en gang til. 🙂

Lykke til alle som må innom sykehus, hvor det enn er i landet. Det er helt sikkert noe å legge merke til på de fleste steder. 

#nordlandssykehuset #NSS #nordlandfylkeskommune #bodø #byggeprosjekter #arkitektur #revmatologisk #revma #ortopedisk 

Nå er ikke jeg den som snakker høyt med de av mine kjære som har forlatt denne verden. Der er madammen mye flinkere enn meg. Men tanker og minner dukker opp når vi er på kirkegården og ordner litt.

Det blir jo noen tanker, når fire av seks av foreldre og søsken er borte. Min yngste søster (ved siden av meg), er dessverre gravlagt langt unna, men mine foreldre og min yngre bror er samlet her.

Natten er kommet.

Det stille mørke som omfavner alt, så det blir ingenting.

Ingenting som likevel rommer så mye.

Hvor tanker kan vokse i fred.

Hvor smil kan skinne uten å blende.

Hvor tårer kan være så befriende usynlige.

Natten er kommet.

Hvor minner blir levende.

Hvor livet med ett blir så synlig.

I all sin skjøre visshet at det slett ikke varer evig.

Takk for alle gode minner 🙂 

Ord og bilder: Jan E. Håkonsen/Dedicat

Det er vel ikke unaturlig at man blogger litt om båtbyggertradisjoner, når man er født og oppvokst og bor i bygd som Saltdal. Klikk deg inn på at par tidligere innlegg om du har lyst, SALTDALVERFT og KAILINDE.

Akkurat i disse dager kom Jekta Brødrene hjem til sitt fødested. Her uten rigg og klar for å gjennomgå et omfattende vedlikehold.

Her er Saltdalsfurua foredlet til en tro kopi av fortidas handelsskip langs kysten. Klikk deg inn på denne linken fra Youtube og se litt fra bygginga av Brødrene – klikk HER.

Det er herlig når det er liv “i fjæra”. Det var en tragedie når båtbyggerlinja ble nedlagt, men det var gledelig å høre nyhetene i går. Klikk inn om du ikke fikk det med deg – HER.

 

Lykke til med spennende prosjekter. 

#brødrene #jektabrødrene #saltdalverft #kailinde #båtbygging #saltdal #tradisjoner

Den er her, snikende iskald og våt.  

Det nytter verken med hyl eller gråt.  

Høstens fortærende, kraftfulle makt.

Fnyser i hovmod sin kalde forakt.

Intet kan gjemmes og skjules for den.

Gi deg i nåde og møt den som venn.

Naturens vennskap, unik i mangfold.

Søker seg sammen som levende skjold.

Holder ut gjennom nærhetens støtte.

Krefter tappes, de vakler så trøtte.

Sakte de siger sammen mot jorda.

Ned til det stedet de vokste i fra.

Men noen vennskap glitrer i glede.

Oppstår nesten som født i et rede.

Et lite frø fra et helt annet sted.

Finner en stemor, der slår det seg ned.

Midt mellom bjørkas hvitkledde stamme,

Vokser den frem som bilde i ramme.

 

Tekst og bilder: Jan E. Håkonsen/Dedicat 30. 09.2018

 

Fearless Mind! Ja det skulle man tro var mottoet til Håndballgruppa på 70 tallet når de satte i gang en eventyrlig historie. På asfalt og glattis i en oppblåsbar hall, ble det sådd, spiret og blomstret en utrolig håndballglede.

Normalt så har sånne “epedimier” en begrenset varighet. Men selv i dag, flere ti-år etter (regn ut selv…) – så lever håndballgleden som bare det. Hvem andre forsterker denne gleden, enn Anja Hammerseng-Edin? 

I dag arrangerte håndballgruppa sesongåpning med en markering for sponsorer/støttespillere. Anja Hammerseng-Edin satte kronen på verket med sitt foredrag om “Talentets indre kamp”, og med “Fearless Mind” på T-skjorta. Jeg tror faktisk at jentene tilbake på 70 tallet og jentene anno 2018 har noe av det samme i seg.

Ikke tror jeg at Hallen fylles på grunn av kaffe/brus og vafler i alle fall! 

Men når en av trenerne fra damelaget, drar med seg de andre trenerne inn i en fortelling om kommende sesong, så får man stor respekt for de timer som legges ned av frivillig innsats.

Hallen fylles. Men det er ikke bare når det er fint besøk som i dag! Når det er kamp så er det nærmest fullsatte tribuner. Egentlig så burde sponsorer så i kø for å få lov til å ha logoen sin på draktene!

Når årets damelag presenteres, så er det med bravour. Lys, musikk og røyk som får frem både tilrop og applaus.

Studer fjesene litt på dette bildet! Det er sannelig ikke lett å si hvem som inspirerer hvem, Anja eller håndballgjengen i RIL Håndballgruppa! Det sier litt, etter min mening!

 

Lykke til i årets sesong 😀 

 

#rilhåndball #håndball #idrettforalle #anjahammersengedin #saltdalkommune #fearlessmind #idrettsglede

Jeg har aldri vært noen idrettsmann, men jeg innbiller meg at det kan oppleves sånn på andre områder. Som for eksempel “Å bevare Saltdals sangtradisjoner gjennom nye toner.”

Man kan vel si at det er litt “halvmaraton” i oppkjøringa, men mer “sprint” i gjennomføringa. En stor fordel med korstevne på Rognan, er at det er korte avstander, enten man går til, eller fra noe.

Når stevnepakker er klar, da er det like før de 13 påmeldte korene strømmer til fra Brønnøy i sør, til Leknes i nord. 

Selv om det er mye lyd i korene, så kan det være greit med litt bistand, selv om det ser forferdelig kaotisk ut en stund.

Men gutta fra Intune får alt på plass med smil og engasjement. Jeg skal ikke røpe så mye fra fredagskvelden, der Saltdal Mannskor bød på seg selv i vante og uvante former. Vi skal jo ha Kabaretkonsert på Slipen Scene den 24. november.

Der vil disse to karene være synlige, og kanskje deres “partnere” også. Saltdal Mannskor var tidlig ute med å ta i bruk Slipen Scene, og det angrer vi ikke på.

Men salen må klargjøres, først til fredagens “Come together og Kabaret”…

… og så til banketten på lørdag, med litt mer stil.

Blomsterdekoratørlinja på Saltdal Videregående skole tok utfordringa med å lage bordpynt, og til og med en oppsats som var en gave til hvert kor. Det kan du lese mer om HER. “Nåde den som våger å tenke tanken på å legge ned, eller flytte den linja fra Saltdal Videregående Skole”.

Intet korstevne uten samspill med vårt alles kjære “Rognan Horn”. Her kommer de marsjerende for bistå i defilering fra Slipen Scene og til Rognan Hotell for offisiell åpning av stevnet.

Utenfor Slipen står alle korene i “Spredt orden” og venter.

MOV_1951

Men vi har da politierfaring i koret, så ikke lenge etter så er prosesjonen i gang, med Saltdal Mannskor i spissen.

Den offisielle åpningen ble lagt til Rognan Hotell, og her foretatt ved Ordfører Rune Berg. Her i motlys mot nord.

Her er han litt mer synlig, hvis jeg peker opp nå,,, ^

Etter åpningen, så var det sang rundt om på mange steder, og etter det en gedigen Kirkekonsert, hvor hvert kor fikk anledning til en faglig vurdering av professor Bjørn Andor Drage.

Først ut på Rognan Hotell, var Bodø Håndverkersangforening. Så gikk det slag i slag.

På Slipen var forberedelsene til Banketten på kvelden i full gang. Serveringsgjengen var i ferd med å ta på seg sitt mest sjarmerende smil.

Men før matservering måtte selvfølgelig vår kjære leder, Kjell Magne Johansen, få ønske alle velkommen.

Så var banketten i gang for fullt, med mat og prat…

…. og etterfulgt av musikk og dans til de små timer.

På fredag ble en stor nyhet offentliggjort i et intervju gjennomført av Konfransier Bengt Arne Sundsfjord (til høyre). Intervjuobjektene var representant for Sølvguttene Harald Friisk (nr 2 fra høyre), Bjørn Teigen (til venstre) og meg selv.

Slik omtaler avisa Saltenposten dette.

Men akkurat nå slukkes lysene på Slipen Scene..

Gulvene er vasket..

Men om ikke lenge så entrer Saltens Divaer Slipen Scene som er omgjort til Nattklubb i Gatsby stil. Har du ikke kjøpt billetter ennå, så ikke nøl lengre!

Saltdal Mannskor er snart tilbake også, det er garantert. Takk til alle bidragsytere til en vellykket helg. Noen nevnt – men ingen glemt!

Tekst og bilder: Jan E. Håkonsen/Dedicat

#saltdalmannskor #sanghelelivet #norgeskorforbund #clubdiva #saltdalvideregåendeskole #intune #blomsterdekoratører #rognanidrettslag #håndballgruppa #slipenscene #rognanhotell  #sølvguttene #saltenposten #rognanhornorkester