En ny dag, og nye gleder. Selv med vinteren tett innpå livet. Det gjelder bare å “fyre opp”. Men på korspråket, er det snakk om å varme opp. Jeg skrev jo i går at det er Korseminar hele helga her. “Stemmen som instrimument” – det kan du lese ved å klikke HER
Saltdal Mannskor har jo store ambisjoner i år. Det er mye som skal skje i først halvår, men vi må vel si at det største blir en langhelg sammen med Sølvguttene i oktober. Da blir det konserter både i Skjerstad Kirke, Saltdal Kirke og Domkirka i Bodø.
I helga har vi sangseminar. “Stemmen som instrument” et opplegg i regi av Norges Korforbund, hvor vi har vært så heldige å få tildelt Elisabeth Misvær som instruktør. Her får hun tips om alle unoter i koret, av vår egen dirigent Ole Bøhlerengen.
Det er ingen tvil om at her møter vi kompetanse på et høgt nivå. Fokus og konsentrasjon blir begreper som gjentas om og om igjen. Særlig tenorene må jo ha det inn med teskje 😀
Neida, de er så flinke så. Se bare her når de skjerper seg.
Mat må vi ha, og Bjørn, Kjell & Co svikter aldri. Og Øyvin sørger for at gavekort vi har fått, ender opp i kake til dessert.
Gutta koser seg og praten går livlig i pausene, her er det mye å snakke om.
Noen er frempå for å få noen ekstra tips, når anledningen byr seg.
Dirigenter skal også lære. Vi skal jo helst ta med oss mest mulig av dette videre fremover.
Musikkrommet på Røkland Skole er kanskje ikke det aller beste, men her er vi. Skolen har jo til og med lagt ut et forslag til oss på Infoskjermen sin! Var det bevisst eller? 😀
Nei det viser vel heller at fokus på sang er tilstede i skolen, og DET setter vi stor pris på. Det skal være “Sang Hele Livet”
Det er 16 gang denne blir laget, og det i et samarbeid mellom flere sentrale aktører.
Men i år er første gang det har vært presentasjoner også utenfor Bodø. Selv en gammel kall som meg måtte jo ta turen for å høre på ”ståa” i Nordland.
Erlend Bullvåg har vært primus motor for Indeks Nordland i alle år. Få kjenner vel Nordland og alle deler av vårt langstrakte fylke, bedre enn han. Her er han i sitt ess med å formidle “Pulsen På Nordland”, sammenlignet med snittet i Norge,
Det aller beste er at du tar turen innom “Indeks Nordland” og ser og leser. Klikk HER så kommer du rett inn.
DNB er en sentral samarbeidspartner, ikke minst i presentasjonen av Indeksen. Her er de to sentrale personene, Erlend Bullvåg fra Handelshøyskolen/Nord Universitet og Liv Bente Kristoffersen, Banksjef i DNB.
Man er vel rimelig gammel, når man kan huske den tida da det ikke var Apotek på stedet. Da kom medisiner med bussen, og ble utlevert som vanlig pakkepost. Så kom det medisinutsalg, hvor reseptmedisin også kom med bussen. Til slutt så fikk vi Apotek. Det var stas, da kunne vi gå dit med resepten i hånda og stille i kø for å få utlevert det man skulle ha.
Men nå kan du jo få alt mulig på Apoteket. Til Jul så bugnet det jo av gaveartikler i alle varianter. Men det får du altså ikke på “Blåresept”.
Men gode råd får du gratis, ikke minst om det ble i meste laget av søte saker i jula.
Det vanker til og med smaksprøver. og jeg måtte jo smake. etter at jeg slutta å røyke for noen år siden, så har det skjedd noe i klesskapet.
Sånn har det nå blitt 😀 Her får man hjelp “både for inntak og uttak” , for å si det på den måten 😀
Til og med “badevekt” får man på Apoteket! Tenk at DET har ikke endret seg – BADEVEKT! Det er altså ikke lov å veie seg på kjøkkenet, eller i stua. Om det skulle endres så burde det kanskje hete “Kroppsvekt som passer inn på ethvert rom”. Kanskje om noen år så har DET endret seg også.
Men sånn litt i kontrast så fant jeg en annen reol litt lenger bort! Så er du ikke kommet riktig i “Veiemodus” så er det håp. Jeg har i alle fall funnet ut at jeg må ta meg i nakken og kanskje tenke trening. Det skrev jeg om i går, og det kan du lese om ved å klikke HER.
På tur ut fra Apoteket så smatt jeg innom Rema 1000. og hva annet “lyste” mot meg enn dette bladet. Ironien kan være erten!
Lykke til med Nyttårsforsetter og andre forsetter, men heng de ikke så høyt at du ikke når tak i de.
Nå har ikke jeg så stor tro på at jeg fyker oppover på Bloggtoppen, selv om jeg klasker ut bilder av skrotten min. Der er det nok andre som har mye bedre forutsetninger enn meg. Men det er jo lov å prøve, eller det er det kanskje ikke?
Men at jeg har rompa bak som alle andre, DET er jeg brennsikker på.
Men nå skal jeg være forsiktig, så jeg ikke lager ris til egen bak, og i alle fall ikke til andre sin. Men det er faktisk veldig lett å gjøre det!
Den der “skolten” ! Der “romsterer” det jo alt for mye på en gang. Den er spesialist på å finne alle slags unskyldninger og påfunn.
Det er jo ikke så lett å “sette kroppen fri” og få kontinuitet og fokus på trening i en eller annen form. Sjøl et “rotehue” som mitt, skjønner jo at man BURDE gjøre det.
Heldigvis så er det er mange måter å få håp på. Dette er vel en av de mer dramatiske måtene!
Det er jo en kjennsgjerning at skrotten ikke blir mer samarbeidsvillig med årene. Kanskje det er greit å tenke på det før det er forsent.
Det er jo egentlig bare å ta seg selv i nakken og få litt system på treninga. Kan det være så veldig vanskelig? Alt er jo lagt til rette for det!
Så hva bør svaret være på dette?? Jeg vet jo at jeg ikke har sjans til å bli “Høy og Mørk”,,,
Så kanskje en gammel skrott burde tenke på DETTE svaret og GJØRE noe for å bli det!!
Trafikken blir kaos og “vrimmel”. Alt blir jo bærre til bry.
Når krana e ferdig og fjerna. DA er det jubel og stas.
DET er jo essensen og kjerna. DEN står ikke bare til stas!
ALLE burde jo telle byggekraner av og til. Og hvorfor det?
Det er jo “temperaturmåler” på et samfunn. Men litt motsatt da, jo flere kraner dess bedre går det med samfunnet! Dette er fra Bodø, og de to bildene over er tatt fra litt forskjellig vinkel. Riktignok for en tid tilbake.
Om du syns krana er stygg, så prøv å se den fra en ny vinkel. Det er jo ikke sikkert din profil er like fin fra alle vinkler. 😀
Dette ser da vel ikke helt galt ut? Men nå tar jeg ikke stilling til byggeprosjektene. Det vil nok alltid være delte meninger om det. I alle fall til de er ferdige, da stilner det som regel av.
Her er er en tidsstudie i hotelltilbudet i Bodø byen. Høyt, høyere, høyest – kanskje? Og DET går jo ikke uten byggekran.
Heller ikke når det gjelder den omfattende ombygginga på Nordlandssykehuset. Det har vært et fasinerende skue i kran- og stillasjebygging.
Her er et oversiktsbilde fra en litt annen vinkling enn bilde nr 2 over. Ser det ikke herlig ut ?
Men det bygges jo uten krana også, til og med under bakken. I april åpner den 2,8 km lange tunnellen som fører deg i 80 km /t rett inn i Bodø sentrum. Sånn ser ingangen ut i dag.
På fredag legges Index Nordland frem. Det blir spennende å høre “hvor mange byggekraner” den inneholder 😀 (Unskyld folk i sør, dette kartet er bare for å vise hvor åpnhjertige vi er) 🙂
Det er det blandt annet denne karen som står bak, klikk HER for å lese.
Fremover er det meldt klart og kaldt og sterke vindkast. Det er vakkert men det er kaldt. Men flyene går, det ser du øverst midt på bildet. Leste faktisk i dag om at de venter 1500 privatfly til klimakonferansen i Davos, så da betyr vel ikke “et lite” fly på “min” himmel noe særlig. Du kan lese om det ved å klikke HER.
Ikke har jeg EL bil heller, og ikke skal jeg ha det noen gang heller. Men fy flate, her var det skittent i motorrommet. For å være helt ærlig, så er det ikke often jeg “letter på lokket” og titter inn her.
Men EL bil eller ikke, her er jo et batteri også. Det var ikke akkurat så mye renere og penere. Men det har i alle fall ikke fuska eller ropt desperat etter ladning uansett hvor langt vi har kjørt.
Men når temperaturen “går i bånn” som nå, så kan det være greit å være litt føre var. Med mye småkjøring så kan det være greit å være på den sikre siden. Jeg har jo en snerten batterilader, som jeg har hatt i mange år. Den plugges bare inn i en helt vanlig stikk kontakt.
Så er det bare å finne rette poler og stille inn på rett batteri type. Vipps,, så lades mitt batteri. Men ærlig talt, jeg lover en motorvask til våren 😀
Min kjære (og jeg…) er jo Queen fan, så det første vi så der var den norske Queen oppsetningen. I fjor var vi å så de live på Fornebu, men selvsagt uten Freddy Murphy.
Det kan du se noen glimt av i et annet innlegg. Men jeg ADVARER, det er et langt innlegg med mange linker gjennom en fantastisk ferietur i fjor sommer, men veldig mye spennende. 😀 Tar du sjansen, så klikk deg inn HER.
Les Miserable var stort på Folketeatret. Særlig siden jeg nettopp hadde vært med i et prosjektkor, hvor det blant annet var stoff fra nettopp denne musical. Det kan du lese mer om, om du vil med å klikke HER.
Men vi kunne jo ikke holde oss unna Folketeatret i fjor heller. Vi bor jo bare 120 mil unna Oslo.
Her sitter min kjære spent og venter på Opera Fantomet. Vi skal sitte på første rad, så det blir veldig spesielt.
Vi kan jo se rett ned i musikkgrava.
Salen fylles bak oss, Fullt hus på nok en forestilling. Utrolig artig. Det ble heftig når forestillingen begynte, vi levde oss inn i hvert eneste minutt.
Det var jo nesten så man ventet å få en flagrende ballerina i fanget.
Det var en helt fantastisk opplevelse, vi hadde mest lyst til å takke alle de fantastiske aktørene i hånda. Så nært levde vi oss inn i det 😀
Vi har ikke bestilt billetter ennå, men til høsten så er vi tilbake igjen. For da kommer denne forestillingen. Det blir HELT spesielt, siden Lena Kristin Ellingsen er saltdaling og sambygdning på sin hals. Selv om hun ikke bor her nå. Bare klikk HER og les.
Vi gleder oss stort til neste gang teppet går opp og vi sitter i salen 😀
Det er vel på denne tida man merker størst forskjell mellom Nord og Sør i dette langstrakte landet vårt. Vi som bor i Nordland har i alle fall god plass. Min hjemkommune, Saltdal – har jo plass til hele Vestfold fylke. Men uten fare for at DEN kommunesammenslåinga blir aktuell 😀
Men geografi kan være litt fasinerende, bare se på dette kartet. De faktiske målene er sanne, sånn at det er sagt.
Men det beste stedet på jord, er jo der hvor DU lever og bor. Her er det jo en velsignelse når sola dukker opp igjen etter å ha vært borte en god stund.
Og i dag tittet den inn gjennom vinduet vårt for første gang i år. Et lite glimt på noen minutter, men så utrolig bra
Vi leter og ser etter vårens spor.
Men herligheta, vi bor jo i nord.
Moder Jord er skjult under snø.
Her gror da slett ikke noe frø.
Dumme oss som lengter og håper.
Snufser og snørrer og gråter tårer.
Nei, lek i snøen, DER er det spor.
Av biler og føtter og hva som her bor.
Men SÅ kom sola listende frem.
Skinner i vindu’ til de tusen hjem.
Da glemmer vi hvor de bor alle andre.
Her vil vi slett ikke noe forandre.
Svikter sola, så henger vi bare opp en lampe eller to 😀 Kaldt og vakkert og evig nok med snø 😀
Her om dagen var det 40 år siden gamle Rognan brant. Det kan du lese litt om du klikker HER. Det finnes mange bilder og mange minner fra tiden før brannen. Men det finnes også tegninger, ikke minst av vår store, lokale kunstner Monrad Pedersen, som dessverre døde for ikke så lenge siden. Han har tegnet det meste av båter som har traffikert kysten vår gjennom årtier. Du kan lese mer om han om du klikker HER.
Alle disse bildene er utstilt på Samfunnshuset, og jeg har bare avfotografert de der. Jeg legger ut alle på rekke og rad uten videre kommentarer.
