Man kommer seg alltids ut…

Når føtter`n svekta og hælsa e’ blåst.

Da nøtta det ikke å sett dær på post.

“Kle” på de’ bilen og kjør de’ en tur.

Du finn’ så mye, kor du enn snur.

La topptura flagre i den vårkalde vind.

La skiløypa glitre der den forsvinn.

Nyt det du når og det du kan makte.

Det skal du prise, og ikke forakte.

Sola glitra på fjorden mot vest.

Tretoppene strekker seg mot himmelen i øst.

Den vakre elva mot den sørvendte dalen.

Enda et bilde mot fjellet i vest, tvers over elva.

Elva ender ut i fjorden mot nord. Der isflakene er på tur utover.

Og i bilen venter min kjære tålmodig 🙂 Men hun har altså vært ute å trakka rundt hun også 😀 

 

Denne turen er ikke fra i dag, men det kunne den godt ha vært. bortsett fra at været er noe helt annet i dag.

 

Ha en fortsatt nydelig Søndag.

Når suppa forsvant..

Vi lagde faktisk pølselapskaus i forgårs, og varma som suppe i dag. Men det var ikke denne! Den dukka bare opp i minnenboka fra 2017. 

Vi kokte kjøttsuppe i går, og satte den ut på terrassen for å kjøles ned. Men glemte den selvfølgelig av når vi gikk og la oss… da skjer det mystiske ting….


Når suppa blir leken og erten.

Da bør du løfte på stjerten.

Kan hende at andre får ferten. 

Så suppa forsvinner som fjerten.

Duften forsvinner med vinder.

Uten å åpne grinder.

Alle spor forsvinner. 

Smilet ditt blekner og stivner.

Men se der, hva er det som blinker?

En erten kasserolle som vinker.

Der har den gjemt seg og gravd seg ned.

At jeg ikke tenkte på det!

Da får den tine i vask.

Den burde fått seg en dask.

Men hva er att og hva er frem. 

Om gryta er snill eller erten og slem?

Ikke vet jeg, men kanskje vet du?

At suppa skal spises, DET kan du tru 😀

 

Fortsatt God Helg. 

Ka farsken som mangla ??

 

Et hælsikkes ver over land og strand.

Fokksny og sklætt og pessrægna vann.

Yr  e’ i mangel av faresignal.

Som ramme’ vår kjære og vakre dal.

Enda så ska’ vi slætt ikke syt. 

I havgape’ e’ da ei hæksegryt’.

Men nåkka mangla, ka farsken e’ de’?

Han Tor me’ hammar’n e’ jo slætt ikke me’!

God helg.

Elsket og forhatt…

Fikk du ikke med deg innlegget fra i går om min kjære mamma, så klikk HER

Jeg lagde også et naturinnlegg med vårlengsel, vil du lese de, så klikk HER

 

Den hvite magi

Snøens fortærende erte mani, et besnærende herlig parti. 

Vekker harme og ironi, oser av sjarme og empati.

Detter ned hvor den ikke skal, den lider ikke av valgets kval.

Den laver ned på fattig og rik. Da blir det krig. Det er jo ikke her den skal være.

Når skal den lære? På fjellets vidder i skoger og li. Der vi kan gå på ski.

Da blir vi blid, og lar snøkrigen få seg en hvil. For det er ikke tvil.

Nå pakker og svetter alle i bil, og reiser av sted, dit snøen får ligge i fred.

Nei ikke i fred. Her skal den tråkkes ned. Av folk fra alle kanter.

Folk i alle varianter. De store og små og de som ikke kan gå.

Og de som ikke vil og ikke får det til. Som blir slitne og sinte og hyler og skriker.

Neida, ikke la deg lure de er ikke sure! VI vet hva de liker.

Frem med appelsin som demper både hyl og hvin.

Nå har vi det herlig i sol og i snø.

Snøens fortærende ertemani.

Nå har den sin tid og vil slett ikke dø.

Trives i snøskavler, eller lengter du etter………

Uansett, nå setter uværet inn her, så ha en God Helg – hvor du enn befinner deg. 

Et år er gått, tårer er grått, men minnene smiler så godt.

Nå er det litt over året siden vår kjære mamma og svigermor gikk bort. Et år med gradvis tilvenning at hun ikke lenger er på sykehjemmet.

Men minnene er der, sterke og gode. Veien til kirkegården er ikke lang, verken vinter eller sommer.

Nå er de samlet, min pappa og mamma og yngre bror. I morgen ville mamma fylt 95 år. Jeg fikk ha henne nært i 70 år. Det er det ikke mange som får, og det er jeg evig takknemlig for.

“Hattedama” var det mange som kalte henne, og hatt brukte hun i alle år. selv da hun var svært ung.

Tusen takk for alle vakre minner og Gratulerer med dagen.

Vi savner deg alle sammen.

Når elva slipper isen

Nå slipper elva isen, flak for flak kommer seilende ut i fjorden. Om ingen sladrer til mine barnebarn, så kan jeg fortelle at det var en yndet sport da jeg var gutt, å seile på isflak så langt ut som vi torde.

Det var før noen hadde vett til å fortelle at det kunne være farlig. 

I det hele tatt så var livet i fjæresteinene og på fjorden fasinerende.

I går var det nærmest springflo, så den naturlige dammen fyltes av ”ferskt” sjøvann. 

Der var isen på det nærmeste borte. Litt bevegelse i vannet har sikkert gjort sitt.

Det er vakkert, og håp om at det våres sakte men sikkert.

Får bare sola slippe til noen dager, så blir det bra 😀 Du herlige land, hvor vakker du er. 😀

En kunstner har forlatt oss

I dag kom den triste nyheten om at Terje Nilsen har gått bort. En markant person i kulturlivet i nord og ellers. Tusen takk for alt du har lagt igjen nære og kjære sanger, som vil leve til evig tid.

 

Med all respekt for alle, så måtte jeg skrive noen ord for meg selv. 

 

Bildan rak gjænnom ørvåkne aua.

De sildra og rann gjænnom hjærte og sjæl.

Klæmte sæ sammen som søkkvåte saua.

Og varma kvært ord tell sanga så nær.

 

Vi kjenne lukta, vi kjenne vinda.

Vi kjenne kvær stein dær vi snubla og dætt.

Vi aner ei lysning dær bakom grinda.

Vi føle at alt e’ sant og så rætt.

 

No har du ankra, og lagt inn åra.

Mæn ordann du farga me’ tona en gang.

Træff oss i hjærte med smil og me’ tåra.

Leve’ førr evig i kvær einaste sang.  

 

 

Tusen takk Terje for musikken!

Vy, Vy’ere, Vy’est

Nå flommes media over av harme for “Vy’ene”som dukker opp i ruinene av gamle NSB.

Men når startet det, og hvor var “VI” da?

Det begynte før denne tid, men i 2015 var det spikeren i kista for NSB. Bare klikk og les HER.

Hva gjør andre land ? Selv sentrale EU land har gjort det stikk motsatte, og lykkes! Bare les ved å klikke HER.

Det er lov å gremmes, og det gjør jeg i et annet innlegg også. Klikk HER.

 

Vi som bor omtrent på endestasjonen av Nordlandsbanen, og enda bare midt i landet – må vel være glad som har tilgang til toget, selv om det er Diesellok på hele strekningen. Men jeg må si at Vy’ene for utviklingen av jernbanetilbudet i Norge er totalt fraværende. Men det er kanskje  et GRØNT Vy som skal være politikernes miljøpolitiske alibi.

Nok ble ikke nok…

I fjor var jeg så sikker på at vi hadde skaffet oss ved nok for vinteren. Ja, jeg arrangerte til og med en konkurranse om det på bloggen, bare klikk og se HER.

I forkant av konkurransen innlegget, lagde jeg et innlegg med sommer og varme og vedsekker i skjønn forening. Her kommer noen vers i fra det innlegget. Du finner hele ved å klikke HER 

 

Mæn trur du at gamlingen tørna i varmen? 

Når sola ho steike som værst her i nord!

Da fær han med hænger og fyll opp tell karmen.

“No kan vinteren komme”, han baintes og svor!

 

Kjærringa smiler og e bærre gla’.

Vafla og kaffe ska’ gubben nå ha!

Han svetta på langs og han svetta på tvers. 

Når vedsækkan læmpes og no ska’ tell pærs. 

 

Mæn ætterpå e det jo bærre hærlig.

Då sett vi i teltet og snuse inn dufta.

Da kan vi bli yr og bittelitt kjærlig.

Me’ eimen av bjørkved og blomster i lufta.

 

Men nok BLE ikke nok! I går var det å bygge om “7-seter’n” til varebil og komme seg i kjøringa mot “Folda gunåme”. Madammen hadde fått tak i noen som hadde 20 sekker ved til salgs.

To kara dukka opp når vi kom frem, og lempa inn, både gjennom sidedører…

…og bakdøra. Av og til er det godt å ha en fleksibel bil. 

20 sekker  bli en anstendig stabel når jeg fikk tømt bilen vel hjemme.  Men NÅ må nok være nok! Om du skulle være spent på og interessert i resultatet av Sommerens Vedkonkurranse, så finner du det ved å klikke HER.

Uventa og artig resultat!!

Klikk deg inn til vinnerne  FRODITH UTIFRILUFTEVASWINDOW Continue reading “Nok ble ikke nok…”

Ut på jakt …

Jeg verken er eller kommer til å bli vegetarianer. Jeg har heller aldri vært jeger, eller kommer til å bli det noen gang.  Sånn har det bare blitt.  Men jakte gjør jeg…

Med kamera 😀 Se nå bare på dette praktekemplaret jeg fanget i linsa! Noen bruker solbriller til “å skjule” seg… 😀 Men det er vel ikke noen aldersgrense for å leke seg? Eller hva ?

Man står jo på egne bein, selv om man er en skygge av seg selv. Litt rart det det der, at jo eldre man blir jo fortere går tida. 

I går havna jeg på elgjakt. Denne her ble jo ikke akkurat jublende glad over å se meg.

Så jeg måtte prøve meg på den “Råsa”. Men det ble jo ikke veldig mye mer vellykket.. Sure elger altså 😛 😀 Skulle nesten tro de ble skuffet når de ikke så noe gevær 😀

Se på disse da! Hælledussen! Jeg hadde blitt passifist tvert om jeg hadde støtt på disse med gevær i henda. 

Det ble slett ikke bedre, når jeg fant “den Råsa” av denne sorten! “Smelt…”

Jeg måtte jaggu ta en titt til inn i brillene, for å finne “balansen” igjen!

Sånn, da var det greit å feste blikket litt på blomster og fugler. Tanken på vår dukket opp i det vakre solskinnet ute.

Her er et bilde fra i går som viser det. Du finner enda flere bilder fra vakra Øyra her på stedet, ved å klikke HER.

 

Nå har jeg hatt det litt artig, så da kan jeg ønske deg en vakker søndag 🙂