Boller og kaker på 8 mars.

Vi bor i et vakkert land og har mye å være takknemlig for, men alt har ikke kommet av seg selv. Denne lille videosnutten forteller litt av historia

Nå er ikke dette  et direkte slag for kvinnekampen, men kanskje inndirekte. Bildet over har heller ikke noe direkte med innlegget og gjøre, men i høy grad inndirekte. “Det leikade fisk neri havet, men det kan væra ruskjut å leggja utpå.” Bildet er tatt på kaia her på Rognan. Men alt har en begynnelse . Og denne fortellinga startet  HER (klikk deg inn der om du vil).

Nå var det Bofisk utenfor glasshuset vi var innom i går og spurte om Hyse, og det hadde de. Hun bak disken koblet ikke helt når madammen spurte etter 8 kg. Hun var mer vant med at kunder spurte etter 800 gram! Vel hjemme får hver filèt en grundig behandling. Her skal det ikke være spor etter bein. 

Nå er min kjære i sitt ess! Hva hun gjør, hvordan hun gjør det og hva som blandes i farsen går helt på smak og “slomp”. Men jeg kan garanter at den “slompen” er gull verd!

Om det ikke er full likestilling, så er det i alle fall et snev av teamarbeid. Så her rigger jeg meg til.

Det er ikke fasongen som er viktigst, men jeg prøver og prøver.

Da var det gjort, og bare vakumpakking og frysing igjen. Rundt 100 kaker og et ukjent antall boller. Men da nevnes ikke det som forsvant et visst sted underveis i prosessen 🙂 

 

#bofisk #fiskemat #kvinnedagen #teamarbeid

Kvinnedagen

Historien til den Internasjonale Kvinnedagen er interessant. Fri Fagbebevegelse har laget en historisk gjennomgang som du kan lese ved å klikke HER. Det er intet som er helt sort eller helt hvitt!

Denne står i Karlstad, til minne om Unionsoppløsningen mellom Sverige og Norge.

Det har blitt vanskelig å skille “kvinnekamp” fra “kamp om menneskerettigheter”. Jeg har jo trodd at kvinner kan “knekke flere sverd” og bidra til fred, enn menn kan. Men det dukker opp hendelser som bekrefter at “intet er helt sort eller hvitt”.

Mottoet på statuen over, kan vi vel være enige om. “Fejd föder folkhat, Fred främjar folkförståelse.” Den Internasjonale Kvinnedagen er viktig! Det er det ingen tvil om. La den skape enighet og ikke strid!

Jeg har jo laget et par “småromantiske” innlegg i denne anledningen før. Det kan du lese HER eller HER.

Gratulerer med dagen!

Ka farsken,,

Det lava ner, i et helsikkes ver!

De’ snya og snør, og tell og me’ sner!

Kor kjæm det i fra, ka galt har vi gjort?

Skavlann de spærra garasjen sin port!

Mæn e’ jo inn, førr å komme me’ut.

Farsken ta, korsen dette ser ut!

Han ska’ bærre prøv’ se’, no’ fekk e’ opp porten!

No, pinadø ska han få samme sorten!

E’ fyra i gang, så det bromma i væggan.

Da hæng e’ på slæp på stelkate læggan.

Fræsen han fræsa me’ argsinte lyda.

Mæns e’ gløtta opp i mot snytunge skya!

 

 

Lengsel mot frihetens vår…

Denne står utenfor Saltstraumen Hotell.

Ho sett dær og stirra, med blikk i mot sør.

Iskald og naken, sjøl om det snør.

Ka e’ da som skjules i tanka og sinn?

Håp eller længsel , tåra på kinn?

Ho sett dær så stille, og kræv’ ingenteng.

Kanskje det spirer den tanken VI treng?

 

Denne finner du i Bibelparken i Vesterfjæra på Rognan.

Så vakker, i ramme av snø og fjell.

Symbol på en kvinnekamp på hjell?

Kunne hun snakke, fortelle og si.

Ville du da bare gå forbi? 

Se bare litt, bare en gang til.

Kan det vel være det minste tvil?

Et symbol på at både land og vann.

Er skapt for å ære HVER kvinne og mann. 

Denne står også utenfor Saltstraumen Hotell. 

Høyreist hun rager som snødekte fjell.

Stolt som de mange som reiste seg opp.

Kampen som startet må ikke ta kveld.

Faner og flagg må heises på topp.

Verden blir mindre, men uretten øker.

Hold fast i de hender som lengter og søker. 

Denne står utenfor Nordlandssykehuset.

De bygde vårt land til velmaktens tinde.

Fra de harde tider for mann og kvinne.

Men vi må ikke bygge oss inne.

Grusomme skjebner vil aldri forsvinne.

Grenser kan stenges, men aldri i hjerte’!

Løft håpets fane mot urett og smerte!

 

Jeg lagde jo et lite “mimreinnlegg” om den 8 mars i 2017, det kan du lese om du klikker HER

#åttendemars #frigjøringskamp #8mars #urett

Feit på en tirsdag, ka farsken ?

Ja hva har vel overskrifta med “Spor i snøen” å gjøre? Mens du lurer på det, så kan du klikke deg inn på dette innlegget som jeg lagde i 2015, et av mine første innlegg (PS – det er gratis å klikke seg inn) klikk HER

Nå skjønte du sikkert. For de som leser mine innlegg ofte, så huskes det sikkert at det ble laget saltlake i desember i fjor også, både for rull og litt kjøtt. Da så det sånn ut. Men etter faste kommer feittirsdag. Eller som Wikipedia beskriver det – les ved å klikke HER

Her følger vi den tradisjonen. …og da blir det spor i snøen…

Når vi først er i dunken, så blir det noen biter ekstra til et par middager senere.

Men ut og inn er jo like langt. Etter lange tider i saltlake så må nok kjøttet vannes en smule, så da bærer det ut i snøen igjen. Med mange kuldgrader i lufta, så er det like før det fryser…

Men det holder jo ikke bare med saltkjøtt og stappe. Her må det ertestuppe og kokaflesk til, takk og pris for at man ennå får tak i gule splittertere.

DA blir man”feit på en tirsdag”, i smaken i alle fall!

Nå bruker ikke vi raspeball eller komle i, det kan du forrestene lese om HER 

 

PS når vi hadde dette på søndag, så kan vi ha det på tirsdag også, alt er jo ferdig og klart til å varmes 😀

På frivillighetens vinger

Hva hadde Norge vært uten det frivillige arbeidet? Nå har vi akkurat lagt bak oss mange jubelstunder fra VM på ski. Hvor det ene jubeløyeblikket overgår det andre. I bunnen for hvert eneste av disse øyeblikkene, ligger det tusenvis av “frivillige timer”. Samme helga har jo den tradisjonsrike, norske finalen i MGP vært avviklet.

Men det er jo ikke alt som er like synlig som de hendelser 😀 Men OM sangen hadde stilnet, så ville det nok ha hørtes! Denne vimpelen er gammel, men vi håper dens budskap lever.

Nå er det tiden for årsmøter og et nytt år i Korbevegelsen rundt om i det ganske land. Det er kanskje mange valgkommiteer som har hørt “Gong gongen” slå i jakten på frivillige til styreverv?

Men som regel så lysner det i tilslutt. “Sangen har en lysning”, og det er ikke et blått lys, som her.

Her i Salten har det vært årsmøte denne helga, og tradisjonen tro – med kurs i tilknytning til det. I Salten er det 30 kor, hvorav 6 mannskor, 6 damekor, 16 blandakor og 2 vokalgrupper (som er tilknyttet Norges Korforbund).

Men vi begynner jo på lørdag med sangkurs, og da har vi det moro.

Her forbereder kursleder Charlotte Espejord Jakobsen seg til neste økt.

..og vi henger med som best vi kan på Bånsull, When I’m Sixty four og Sing, Sing, Sing. 😀 

På kvelden er det festmiddag for de som har meldt seg på. Her blir det både allsang og sangquiz i løpet av kvelden.

Rognan Hotell gjør sitt ytterste for at vi skal trives, og jeg tror alle var godt fornøyd.

Kasserer Øyvin holder styr på innbetalinger og reiseregninger. Søndagen er det full fokus på Årsmøtet.

Her er “Styret 2018” i full gang med forberedelser. I år var deltagelsen svært bra, med representanter fra 13 kor.

Dessverre kolliderte dette med med Korforbundets Mentor tilbud. Hele 4 aktive kor var samlet samme helga i Bodø, sammen med Bjørn Andor Drage og Paro Lyngmo.

Men det ene slår ikke ihjel det andre i Norges Korforbund. Tvert i mot så vitner det om stor og god aktivitet.  Lykke til med et nytt og godt Kor år i 2019.

 

#korsalten #norgeskorforbund #rognanhotell #sanghelelivet #korsang

Når staven fenger…

Det er jo ikke å legge skjul på at det er moro med herlige tilbakemeldinger på innlegg. Når det til og med kommer på rim, må jeg innrømme at det er spesielt artig. Jeg har jo en uvane når jeg blar litt i bilder, og finner noen jeg ikke aner helt hva jeg skal bruke til. Da ender det ofte med å sette sammen noen bilder, og så fortelle en historie til hvert bilde på rim.

Det skjedde når jeg tok en bildeserie på vei hjem fra sentrum der Staven ble midtpunkt. Og hva skjedde da? Jo da fikk jeg denne kommentaren:

 

Må le!!!!!!!!!!

Å du og du, sann – hvor tar du det fra.
At rødsprengte stava kan gi slike gava.
Inne i hodet det spinner og skinner – de herligste ord og de artigste linjer.

En rødsprengte stav og trafikkskilt og trær, gjørmete søle og gråskitten snø.
Du fanger opp orda og tankene svirrer, tar noen bilder og vips noen linjer.
Hva er det han skriver om – ja hva mener han nå?

Erotisk og pirrende – i all verden – en stav?
Han kan dette karen, men er det å synde?
En stav og ei søle – gjørme og ynde.

Han gir oss en klæm – og rusler hjæm
Slik sjarme – ja grisete tanker – må le
En pinne så våt der i gjørma lå
Og bloggeren; kanskje er våren her nå.

Mette

Her ser dere Mette og hunden hennes Leia. Hun har en blogg som heter “Et dikt om dagen”, så det er jo ikke rart at det kommer en kommentar på rim 🙂 I tillegg så er hun og Leia ivrige turgåer, som resulterer i flotte blogginnlegg fra en mangfoldig og vakker natur. Du kan besøke bloggen hennes ved å klikke HER.

 

Det er egentlig best å lese innlegget mitt, for å skjønne sammenhengen med bildene, klikk i såfall HER.

Men jeg gjengir mitt rim i helhet for de som ikke orker å klikke seg inn på innlegget. Her kommer det:

Du rødsprengte stav, kor du kliner med stanga.

Tar du helt av, der sørpa deg fanga?

I gørrskitten snø som er farga av sanda.

Der ligg du som dø, for du kan ikke anna!

 

De dukka jo fræm, år etter år.

Sånn litt på “halvfæm”, men jaggu de står.

Speiler med lengsel i sølete vann:

“Hvem er vakrest av alle i dette land” ?

 

Du rødsprengte stav, der du står i svingen.

I gjørmehav, kan det være tingen?

Snart skal du opp, og pakkes i bunta.

Da er det slutt for rødsprengte “glunta”.

 

Næmmen all verden, ka ser vi vel hær?

Trafikk skilt som vokser med busker og trær.

Men stopp litt og nyt hva naturen får til.

På “sølepytt lerret” den skaper med stil. 

 

Du rødsprengte stav, nå er enden så nær.

Så liten du ble, du som var så svær.

Du gjorde din jobb, med prakt og med ynde.

I gjørmehav kan vel ingen synde?

 

Vi takker for følget og rusler hjæm.

I veikanten skilles vi med en klæm.

Når søla forsvinner i solens varme.

Så husk at selv gjørme kan ha sin sjarme.

Samme dag så lagde jeg jo et lignende innlegg om den “Tørre Pinnen”, men DET slo ikke like godt an 😀 Merkelig 😀 Men vil du lese det, så må du klikke HER

 

Tusen hjertelig til alle som titter innom bloggen min. Og tusen takk til Mette for en herlig kommentar.

 

 

Vårt kjære Paris

Vi er ikke sikre på hvor mange dager vi har vært i Paris. Men det er mange. Det hadde jo sammenheng med jobben min, og at vi valgte å ta noen fridager i forbindelse med møter der. Men nå er det 6 år siden.

Det har jo alltid vært demonstrasjoner i Paris, så slike tog som dette var ikke uvanlig gjennom de årene vi var der. Men nå er det jo noe helt annet, og bidrar til at vi ikke har like lyst til å reise dit lengre.

Men det er mange vakre minner. Som fra vakre Sacre Coeur. Du kan lese mer på Wikipedia HER.

Den er mye finere enn Notre Dam, og ligger tett ved Mont Martre, dit vi alltid måtte ha en tur. Det må være krevende å være maler i dette området, de står tett i tett.

Den siste gangen vi var der så oppdaget vi jo denne brua. Ikke det at vi ikke hadde sett den før, men ikke med den utsmykkinga.

Kjærlighetens by fornektet seg ikke. Her var kjærligheten “lenket” fast i tusentall.

I ettertid så har vi hørt at alt har blitt fjernet på grunn av vekta. Så hvor vårt symbol befinner seg nå, det er ikke godt å vite.  Litt mer kan du lese om ved å klikke HER.

Det negative med Paris, er jo trafikktettheta. Du ser det ikke så godt akkurat her på tur opp Champs Elysees.

Men når det er på det verste så er det ikke rare plassen mellom hver bil, Heller ikke når det parkeres.

Selv med mange dager i Paris, så har vi ikke tråkka ned alle bygninger og museer. Å se på folkelivet , og å sitte på en uterestaurant var bare så mye bedre.

Et hav av minner er det i alle fall. Og de aller fleste gangene bodde vi bare noen meter fra Eiffeltårnet. 

 

#sacrecoeur #eiffelstårnet #paris #ferieopplevelser #kjaerlighetensby #loveparis