Det skjer stadig noe her i bygda.

Jeg har skrevet mange innlegg om det.

Ikke minst om “Omsorgsbygda”.

Velferdsteknologi er et sentralt tema for tiden.

Også der skjer det mye i egen bygd.

Det er ikke lenge siden jeg skrev et annet innlegg om litt av det som skjer her,

det kan du lese om du klikker HER

Det er helt sikkert mange som har hørt om Hepro.

Men visste du at Hovedkontor og fabrikk ligger i Saltdal Kommune i Nordland.

Klikk deg gjerne inn på Facebook siden deres under.

https://www.facebook.com/Hepro.no

Jeg deltok nylig på et Webinar i deres regi.

Med fokus på Assi Step.

Et smart hjelpemiddel i trapper.

Nå har Hepro vokst ut av sine lokaler.

Tomtearbeidet på nybygget er i gang.

Rett i nabolaget.

Kanskje blir det jobbmuligheter i kjølevannet av dette… ?

I filmen under får du en Korona trygg rundtur i bygda.

Det er faktisk jobbmuligheter i bygda vår.

Har du lyst å flytte til Omsorgskommunen Saltdal ?

Nå søkes det etter Kommunaldirektør.

Klikk på linken under om du er interessert.

https://www.frantz.no/kontor-og-okonomi/ledelse-administrasjon-og-radgivning/toppledere-i-offentlig-administrasjon/435854.html?fbclid=IwAR29mP79nwZlYVWuT9SvWvCvWyuWnF3fG8r0JLPOgVrzma_uYJ6ptx7VPhI

Velkommen til vår vakre bygd.

#saltdalkommune #hepro #nexans #saltdalutvikling #visitsaltdal #visitnordland

Som regn i fra skyer så tunge og grå.

Som vinden vi føler, men aldri kan nå.

Som solskinn kan varme og stryke vårt kinn.

Som tankene streifer så sorgløst omkring.

*****

Ord som kan såre så tårene renner.

Ord som kan fly mellom nærmeste venner.

Ord som kan varme og trøste din kjære .

Ord som forvitres, i selvskreven sfære.

Som været kan ordet – vekke det triste.

Som ordet er været – du aldri vil miste.

Været og ordet – den glede som vekkes.

Ordet og været – det smilet som svekkes.

Været kan aldri bli tuktet med ord.

Men ordet kan skape fred på vår jord.

 

Tekst og bilder: Jan E Håkonsen/Dedicat

 

 

Du allmektige..

Det skletter og flyter i gjørme og tele.

Men enda spretter det som bare det!

Haha… det er ikke disse som spretter.

Ikke ute i alle fall.

Der er det – som her inne: 1. APRIL!

Men som noen kanskje har fått med seg….

Jeg sådde en del frø og satt på loftet.

Du kan lese det om du klikker HER

Det er der det spretter.

Men faktisk før jeg hadde forventet det.

Godt man fikk en anelse…. Spanske Margueritter.

Kjøpte bare to pakker frø, på til sammen 20 frø….

Men det ble da faktisk det dobbelte.

Ennå har jeg priklet to i en del potter.

Nå får vi håpe at lys og varme og litt gjødsel gjør sitt.

Nyt dagen din, uten å bli lura alt for mye 😀

Nå søker folket mot snøkledde fjell og vidder.

Noen søker mot fjære og fjord.

Det gjør elva, som begynner å bli løssluppen og våryr.

Måsene tar seg en tur på Isflakene.

Jeg husker den sporten fra yngre dager.

Men jeg turte ikke en gang tenke tanken nå.

I fall min kjære begynte å ane uråd…. 

Elva er beherskete i år.

Alt foregår kontrollert og still.

Klikk på videoen over, så får du litt av den følelsen.

Er det ikke vakkert?

Isflak på tur utover fjorden.

Møtet med salt sjø er dramatisk.

For et isflak altså.

Det var ikke noen å se lenger ut.

Men vi så antydning til grønnskjær på trærne.

Det går mot vår.

Bilder og tekst: Jan E Håkonsen/Dedicat

Få, om noen, har vel like mange venner og uvenner på samme tid – som været.

Forbannet og elsket på samme tid.

Været er kjært og uendelig svært.

Det svirrer med ord og med håp og med tanker.

Du kjenner det nært når det blir som du tror.

Uansett hvor du lever og bor.

På de artigste språk, blir det leven og bråk.

Når Yr er på vidda og videste vanker. 

Mens været er ute, kan du være inne.

I jublende glede og argeste sinne.

Men været er smart det vil aldri forsvinne.

Verken for gubber eller en kvinne.

Det nytter ikke å banne og be.

Selv ikke å flørte med en orkidè.

Månen lyser så stille om natten.

Beveger seg sakte og lydløst som katten.

Gjemmer seg smått uten savn eller jammer.

I solskinn og uvær og regntunge døgn.

Dukker den opp – er det ingen som klandrer.

Når den er full, er det slett ikke løgn:

Da vekker den søte, romantiske tanker.

Fortsatt God Påske.

 

Tekst og bilder: Jan E Håkonsen/Dedicat

“REPOST”

Det dukker stadig opp minner.

På den ene eller den andre måten.

Ikke alle er like gode.

Noen er sterkere enn andre.

“Bitt seg fast på en måte” – for å si det litt ironisk.

Som da jeg gjorde salto etter en tur på terrassen, og smalt haka i spisebordet.

For ganske nøyaktig 3 år siden.

Det endte med brudd i kjeven, og fikk operert inne rene Jernkjeften.

Noen dager etter hjemkomsten.. traff jeg en dame på en butikk.

Da glapp det ut av henne: “Du ser for jævlig ut…”.

Ærlige kommentarer skal man sette pris på.

Jeg har alltid vært glad i suppe.

Det har gått mye i enkle posesupper.

Sånn til kvelds eller lunsj.

Men nå havnet jeg rett over på flytende føde.

I mange uker.

Og et storforbruk av sugerør….

Jeg må si at suppekreativiteten økte.

Er man vant til brødmat morgen og kveld, og middag med poteter.

Hver dag.

Da blir overgangen til BARE suppe ganske dramatisk.

Her forberedes tomatsuppe med egg.

Den skal jo bli sugerør vennlig. 

Det gikk etter hvert sport i å forberede måltider.

Fiber kan inntas på flere måter.

Havresuppe og bygg gryns suppe med svisker og rosiner og gjerne aprikoser er herlig.

Selv med en heftig omgang med stavmikser, så måtte jeg sile suppa.

Jeg kan forsikre om at å bruke ”kjeften” som sil ikke er spesielt behagelig !  

Så var det det med variasjon.

Ertesuppe i sånne ”struller” er godt.

Stavmikser forvandler pølser til sugerørformat på ”notime”. 

Fiskesuppe er jo slett ikke å forakte.

Tar man bilde av innholdet først, og bruker fantasien i takt med sugerøret så blir det perfekt.

Grønnsakssupper i ulike varianter er jo bare knallgodt.

Gjerne med smakstilsetninger som bare fantasien begrenser.

Her er eksempel fra blomkål, men prøvde mange forskjellige.

Frosne grønsaker som spinat er perfekt.

Kveldskosen var ikke å forakte, men det gikk hardt på sugerørene.

Jeg vurderte å åpne et  Suppekjøkken i sentrum!

Men frykten for at  mat tilsynet dukket opp og ga meg en på kjeften, ble for stor.

Kanskje noen fikk ideer til noe annet å fylle termosen med i disse Påsketider.

Lykke til og God Påske.

Det er ikke alltid at det bildet man har i hodet, stemmer med det som blir fotografert.

Har du opplevd det ?

Særlig når man vandrer på minnerike steder. 

Her minnes jeg fjæra full av tømmer og båter under bygging.

Men da var det furua som spilte hovedrollen.

Tenk alle båter som har “våknet til liv” i ly av Storfloget.

I Storhetstiden var det et yrende liv i fjæra.

Så ble det stille.

Tomt.

Men så våknet det til liv igjen.

Ære være alle sjeler som bidrar til at det skjer.

Tenk at barndommens minner blir en realitet som åpenbarer seg på denne måten.

Det var noe som manglet.. når vi gikk fjærelangs.

En sånn rar følelse av å ha mistet noe.

Minner og virkelighet kan aldri bli lik.

Men du verden så godt med en følelse av  “å kjenne den igjen”.

Om du skjønner hva jeg mener.

Det gir håp.

Håp om at alt vi føler vi har mistet, kanskje ikke er borte for alltid.

Vi vil aldri få alt tilbake sånn som det var.

Men kanskje noe som vi kjenner igjen på en eller annen måte.

Da trenger ikke horisonten føles like tom.

For det er den ikke.

Der finnes både fortid, nåtid og fremtid.

 

Tekst og bilder: Jan E Håkonsen/Dedicat

Påsken er her.

Kanskje ikke like enkel for alle.

Som følge av Pandemi og smitteregler.

Da kan vi dele omtanke og minne hverandre på:

“Alt vi lengter etter, er ikke borte, det er bare annerledes“.

Som våren fortrenger vinteren, vil det bli lysere og bedre dager.

Det går i mot påske og våren.

Mot sol og mot lys i fra øst.

Mens tankene vandrer og når en.

Når lengselen søker mot trøst.

***

Men håpet er alltid tilstede.

Det glimter i minner du har.

Du minnes med smil og med glede.

De steder i livet du var.

***

Men skulle du tenke de tanker.

Om alt som forsvant i fra deg.

Da glemmes de hjerter som banker,

Som alltid vil følge din vei.

***

Når venner kan dele det meste.

Med blikk i en tankefull stund.

Da trenger vi slett ikke teste.

En tankeløs ferd inn mot grunn.

***

Riktig God Påske

Ta vare på deg og på hverandre.

Min kjære påpeker stadig vekk at hun ikke har vinnerlykke.

Men man skal aldri si aldri.

Men det kan være en fordel å påstå det.

Da blir overraskelsen desto større….

Hun var som et stort glis når hun kom og viste meg dette.

Alltid spennende med pakker.

Særlig sånne uventede som dette.

Ulempen er at hun ikke kan spise søtsaker.

Snill som jeg er, så trer jeg støttende til.

Artig var det uansett.

De her minner meg litt om gamle dager.

Husker gleden av å gni ut sølvpapiret.

Du verden så mange rare minner man samler på 😀

Hjertelig tusen takk til Dragefossen.

Som er vår strømleverandør.

Det skal være en fordel å handle lokalt.

GOD HELG og GOD PÅSKE

 

#dragefossen #paskegodt #påskegodt #overraskelse

Mars, denne mangfoldige måneden.

Det var da jeg begynte å tråkke meg vei til drivhuset.

Tiden for såing var inne….

Minner.

Nå er ikke drivhuset der lenger.

Men været er – til fulle.

Det er jo mars, den mangfoldige.

Om noe mangler, trenger ikke alt å bli borte.

Man må bare innrette seg på en litt annen måte.

Som veldig mange gjør.

Spisebordet i stua kan brukes til så mangt.

Det er kanskje ikke like vanlig å bruke det på denne måten.

Antagelig mer vanlig å finne frem påskepynten.

Det er i alle fall en grei plass å holde på.

Når man skal så.

Det blir fort noen potter og kasser.

Problemet er å begrense seg.

Der har jeg alltid hatt et problem.

Drivhuset ble svært ofte overfylt.

Selv før prikling.

Du kan se et innlegg fra såtiden da, om du klikker  HER

Nå havner potter og kasser på et soverom.

På loftet.

Da må man begrense seg ganske så mye.

Jeg hadde sikkert en baktanke med at jeg ikke kvittet meg med alt av potter og greier.

Nå gjelder det bare å følge med.

Dusje litt vann i ny og ne.

Men det gledes.

Jord mellom fingrene og små frø som skal våkne til liv.

Spennende.