Måker på ville veier….

Man trenger verken Google eller Wikipedia for å vite at Måker er en sjøfugl.

Eller “Måser” for den saks skyld, som vi sier oppe i nord.

Da er det jo der de burde være…

På sjøen, både som enslig….

 Eller sammen med venner og uvenner og slekt og familie.

Les gjerne hva jeg skrev for noen år siden, om “Havets vokter og renovatø

bare klikk HER.

Men neida.

Nå er det snart på tide at både Google og Wikipedia oppdaterer sin påstand om at Måker er sjøfugl.

Her breier denne seg i busker og kratt i hagen. 

De nøyer seg ikke en gang med å gå på fortauene.

Her labber denne karen rett ut i veien, med den største selvfølgelighet!

Ikke nok med det!

Den måtte stoppe midt i veien for å speile seg i en vannpytt.

Snakk om jålete rakker, og den som egentlig har både fjord og hav til rådighet. 

Tror du ikke den er i ferd med å innta byens spisesteder også?

Det skulle ikke forundre meg at den har bestilt bord på forhånd også!

Men tror du frekkhetens nådegave stopper der?

Å neida!

Slipper den ikke inn døra, så kakker den på vinduet og vil inn!  

Ja du verden…. hva blir det neste?

Jeg bare lurer!

 

Tekst og bilder: Jan E Håkonsen/Dedicat

På Stadskjällaren i Skellefteå..

Det mangeler ikke på spisesteder her i vakre Skellefteå.

Vi valgte å ta en tur innom Stadskjällaren, en tidlig ettermiddag.

Om du aldri har vært her, men har lyst til å få en liten oversikt, så kan du bare klikke på denne lenken – HER.

Det er alltid mange detaljer å legge merke til i slike ærverdige bygg.

Men dette var litt spesielt.

Her hentet man vann selv, med artige kraner i en artig vask.

Selvfølgelig med to alternativer – “Kollsyrad och Stilla”.

For de som ikke er bevandret i det svenske “vann-vokabularet”, så er det med og uten kullsyre.

I tillegg til et hav av smakstilsetninger på Kollsyrat vatten.

Det er åpenbart at svensker foretrekker vann med kullsyre.

Vanlig normalt vann (Stilla), har vært en utfordring å få tak i på butikkene her.

Men vanlige glass hadde de.

Som gikk både til “Kollsyrad och Stilla”.

Selv om disse drikkebegrene stod beleilig til nær vasken.

Det kan hende de hadde en historie å fortelle.

Om riddere i rustning i festlig lag!

Da antar jeg det var andre dråper enn vann det gikk i!

Stadskjällaren har faktisk spesialisert seg på øl.

De opplyser om at de har 16 øl-varianter på tappekran!

En god del var også egenproduserte.

Nå smakte ikke vi på noen av de 16 sortene.

Men maten smakte vi på, og den var det ikke noe å utsette på.

Det var det heller ikke når det gjaldt betjening og service. 

Vi kom såpass tidlig at vi fikk god og omsorgsfull behandling.

Men det var tydelig at lokalet var fullbooket for kvelden.

Hva som skulle skje i denne delen av lokalet vites ikke.

En spennende lyssetting var det i alle fall.

Tusen takk for oss!

 

Tekst og bilder: Jan E Håkonsen/Dedicat

Si det med lys… :D

Det kan nok være en smule plagsomt å være på tur med en som plutselig bare MÅ ta et bilde.

Jeg har sagt det før, “bloggeblikket” skjerper fokus på detaljer.

Nå er jeg heldigvis gift med en tålmodig sjel som lar meg holde på.

Men det kan jo hende hun bare har gitt opp.

Gamlingen kan jo finne på verre ting enn å ligge på gulvet på et toalett og fotografere taket.

Som jeg faktisk har gjort.

Men denne gangen er det Lys som står i fokus.

Skjønt det kan også være litt krevende å finne rette vinkel på.

Alle bildene er tatt her i Skellefteå i løpet av de siste par – tre dagene.  

 

I går tidlig la jeg ut et innlegg –

“Si det med blomster”.

Men tror du ikke at jeg glemte en enslig, vakker en. 

Den måtte jo få lov til å bli med inn på bloggen.

Fikk du ikke med deg resten – så finner du de HER.

Fortsatt GOD SOMMER

 

Tekst og bilder: Jan E Håkonsen/Dedicat

Si det med blomster…

Når man blendes av blomsterprakten, er det vanskelig å finne ord!

Derfor gjør jeg som tittelen på innlegget sier:

“Sier det med blomster”.

 

 

 

 

 

Jeg kunne jo ikke avslutte med et bed med kaktus.

Takk til Skellefteå som virkelig gjør det:

“Sier det med blomster”

 

Tekste og bilder: Jan E Håkonsen/Dedicat

 

 

 

Ja hva var det egentlig…. ?

Når man har levd et langt liv, ser man oftere og oftere i “bakspeilet”.

I sånne mimrestunder dukker ofte spørsmålet opp, “hvorfor ble det egentlig sånn…”?

(Bildet knipset jeg ulovlig på en vegg i Stamsund).

Det er slett ikke like lett å få svar, uansett hvor høyt man klatrer for å “se lyset”.

Minner farges av år som er levd og alle de inntrykk man utsettes for.

Selv om man leter innerst i hjertet, så vrimler det av mulige svar.

Men hvorfor lete etter svar som kanskje ikke finnes?

Dette visdomsordet fant jeg på veggen i et hotell utenfor Stockholm.

Det gir det svaret vi alle trenger.

Nemlig. 

 

Tekst og bilder: Jan E Håkonsen/Dedicat

Ord på veien….

Vi har fartet mye langs veiene i vårt vakre land i år.

Jeg får som regel øye på et eller annet som fanger interessen.

Ikke vet jeg om den vise mann, eller kvinne – satt i denne stolen og tenkte de tanker som hang på en annen vegg. 

Uansett hvem som formulerte og når – så fanget de min interesse.

Det blir det bilder av 🙂 

Er det ikke sant?

Hva er mer vakkert enn det første smilet fra en baby?

Men smilet har ingen aldersgrense.

Smil kan varme som intet annet elektrisk anlegg.

Det er til og med fullstendig uavhengig av kraftkriser.

Enten de er nasjonale eller internasjonale.

Er det ikke da merkelig at vi er så sparsomme med smilet ?

Eller er vi ikke ?

Sanne ord dette også, hvor de nå enn kommer fra.

Gjennom et langt liv har man møtt mange mennesker og hatt mange forskjellige vennskaper.

Men det skal innrømmes at det ikke er like lett å vanne og stelle de såkorn som en gang ble sådd.

Likevel har alle høstet sine buketter av glede.

Både store og små.

Denne finnes det nok flere tolkninger på.

Hvor er egentlig rett plass for rynker når man blir gammel?

Eller for å si det på en annen måte – hvor er det ikke rynker?

Men jeg tror jeg skjønner tankegangen, selv om jeg aldri har vært den som ler høyest.

Det finnes nok mange andre og mindre herlige egenskaper som skaper rynker.

Enn smil og latter. 

Men kanskje det ikke var den vise mann, eller kvinne som fant på disse visdomsordene.

Det kunne jo vært disse to, som stod på en hylle et annet sted i rommet.

De er i alle fall to.

Og det skal sies at en livsledsager skulle alle ha.

Men det er kanskje rom for tolkning det også….

Om det skaper flere eller færre rynker på de rette stedene. 

Vi ser da ikke så “misrynket” ut?

Eller hva? 

******”*****

Om du har forvillet deg inn på bloggen min, så ønskes du en riktig God Sommer.

Og det med et smil!

 

Tekst og bilder: Jan E Håkonsen/Dedicat

Skellefteå på sitt beste…

Hvor mange dager vi har tilbragt i Skellefteå, vet ingen av oss.

Men det er mange.

Helt fra våre to gutter var små.

Nå er jo våre oldebarn på deres alder.

Av en eller annen grunn, så vender vi tilbake hit. 

Kanskje dette er en av grunnene?

At de setter pris på oss nordmenn.

Om vi ikke ble møtt med rød løper, så ble vi møtt av en by i “RødtHvittogBlått”

Handlegater i shoppingsentre pyntet med norske flagg.

Men så legger man jo igjen en krone her og der.

Så det er nok en gjensidig glede i det hele.

Men de kan det – og gjør det.

Vi føler oss velkommen.

Ikke minst er været som regel sånn som her.

Det eneste vannet som sildrer og renner, er i fotenen i Stadsparken

Frodigheten og blomsterprakten er overveldende.

Ikke rart at vi følte at vi kom til sydligere breddegrader, de første gangene vi kom hit.

Og faktisk fremdeles gjør det.

Men vi er jo ikke bedre, enn vi syns det er greit å trekke oss litt tilbake på hotellrommet.  

Se på Norsk TV, og slappe av.  

Og det skal vi gjøre enda noen dager fremover.

GOD SOMMER

 

Tekst og bilder: Jan E Håkonsen/Dedicat

Fra fjord og fjære, fra fjell og dype dal…. :D

Denne gamle sangen i overskriften beskriver vår vakre bygd på en flott måte.

Men det må litt mer til, enn bare vakker natur for å skape Trivsel og Trygghet i bygda.

Det prøver Saltdal Røde Kors Omsorg, Saltdal Sanitetsforening, Saltdal Pensjonistforrening og Kommunen/Eldrerådet å bidra til.

Både hver for seg, og i et samarbeid i “Samarbeidsgruppa”.

Det har etterhvert blitt mange bussturer rundt om i regionen.

Denne gangen var det båttur på programmet.  

Her er Røstbanken Vest og Saltværingen på tur ut med nærmere 50 pensjonister. 

Det vil si, noen av de nærmere 50 var ombord på Jan – Børre.

Under får du et lite inntrykk av turen.

Det var ikke mulig å spore annet en smil og lutter glede. 

Tusen takk til mannskap på alle båtene, og til alle som bidro som tur-ledere.

Dette kommer ganske sikkert til å bli gjentatt ved en senere anledning.

Det samme gjelder bussturer.

Flere er allerede under planlegging.

“MØTEPLASSEN” – hvor du kan få assistanse om du har digitale utfordringer, er sommer stengt.

Men til høsten vil det bli full fart i de flotte lokalene.

Vi håper vi klarer å skape det til det trygge og sosiale møtestedet som vi ønsker.

GOD SOMMER 

Tekst og bilder: Jan E Håkonsen/Dedicat

Det var en gang….

Livet har sine mange sider, men bare en begynnelse og en slutt.

Her var min begynnelse.

En iskald januardag i 1948, ble jeg født her, men da med vegger og tak rundt.

Nå er dette snart en saga blott.

Men sånn er det bare. 

Men jeg rakk å flytte et par ganger før jeg begynte på skolen.

Det er ikke alle barndommens venner som er like nære som den gang.

Noen er borte, dessverre.

Men også det hører med til livets gang.

 

Noen ble borte før jeg rakk å treffe de.

Som min bestefar og bestemor på pappa sin side.

De gikk bort så alt for tidlig.

Det er kanskje en av årsakene til at det ikke har vært så nær familiekontakt på den siden.

Men vi fant graven for noen dager siden.

Og “vi” – det var min kjære søster, hennes eldste datter og mitt søskenbarn på mamma sin side.

Og ikke minst min kjære kone. 

Det er vakkert der . i Elias Blix sitt rike.

På Sandhornøya hvor min kjære far trådde sine barnesko-

Men slik begynner alle eventyr, og fortellinger om levde liv –

“Det var en gang”.

Kanskje vi tenker for lite over det – mens vi ennå lever!

Det er intet som varer evig, men minnene kan ingen ta fra oss. 

 

Tekst og bilder: Jan E Håkonsen/Dedicat

Når varmen kommer med posten…

Vi kan ikke skryte på oss noe storforbruk på solkrem her i NordNorge.

Heldigvis så er ikke jeg av den værsjuke typen.

Men det var svært uventet at varmen skulle komme…

.… Med Posten!

For det gjorde den! 

Sånn var det på terrassen når jeg så postbilen stoppe i veikanten.

Det var bortimot piggdekk føre på inngangen til Juni.

Da varmet det skikkelig å få dette vakre kortet i posten.

Alle som har litt kjennskap  til Ligaya (Happy Blogg), vet for en flott person hun er.

Ta turen innom bloggen hennes, så får du se.

Innsatsen hennes som aktiver og frivillig innen Eldreomsorgen, står det stor respekt av.

Klikk HER

Tusen takk snille Ligaya og kos deg masse på bloggtreffet i Trondheim.

Dessverre fikk jeg ikke anledning til å delta 🙂

 

Tekst og bilder: Jan E Håkonsen/Dedicat