Gamle gubben som strikkeblogger…

Se bare her…!

Sikkert minst like pålitelig som YR !

Da må man bare ta sjansen…

For et fargesprakende syn !

Og det er bare begynnelsen!

Man får jo lyst til å omfavne hele reolen…

Det går visst ikke bare i  pinner og garn… 

Egne krus også.

Du verden,,, så bra!

Det er vel juks og kjøpe ferdig…

Og skryte på seg timer med klirrende pinner.

Eller hva ?

Neida, jeg skal ikke slenge ut flere “løse tråder”.

Jeg har ikke begynt å strikke.

Ikke ennå i alle fall.

Men denne butikken på Leknes fascinerte meg !

Ta en titt på faceboksida deres… klikk HER

Dette tror jeg faktisk på.

Jeg har sett strikkere som reker opp flere timers arbeid.

Til og med uten å hyle i harme !

Men du allmektige for et mangfold i nøster.

Dette er bare bittelitt av vegger og kriker og kroker…

Så smekkfulle at Regnbuen ville rødmet av ærefrykt…

Ja hva skal man si… ?

Men det skal vel være litt galskap i enhver hobby.

Det er i alle fall få hobbyer hvor det er rett med både vrangt og rett.

Her blir man ikke trådlaus.

Det er i alle fall sikkert.

Gode råd får du også.

Det observerte jeg på den lille stunden jeg var innom.

Og slett ikke bare om strikking.

Men om et imponerende mangfold i Skaperglede. 

Det må bare være en fryd og en glede å være innom.

For de som lever og ånder for skaperglede av denne type.

Ja for meg også!

Som kun har prøvd meg på noen få masker i sin tid.

Jeg blir aldri noen strikkedronning.

Ikke konge heller for den del.

Og neppe noen topp blogger innen strikking.

Men jeg vet at strikking skaper fellesskap.

Det gjør faktisk blogging også. 

I alle fall for noen av oss.

Som fryder oss når vi en eller annen gang smetter innom Topp 100.

Eller ser andre der som vi “kjenner”.

Selv om jeg ikke blir noen stor strikker…

…så skaper Grete glede.

Jeg fryder meg når jeg ser sånne butikker som står på egne bein. 

Om du elsker sånt håndarbeid, er jeg sikker på du ville gledet deg også.

Og kanskje endt opp med en pose eller to fulle….

Av Skaperglede!

Takk for meg.

#greteshandarbeid #strikking #handarbeid #hobby #skaperverk #skaperglede

Unstad , et paradis for surfere, og alle andre…

Det er mange som har bygd seg minner fra Unstad.

På mange slags måter. 

Hit kommer de fra hele verden for å måle krefter med naturen.

Du kan lese litt HER

Den trange og kronglete tunnelen gir en spesiell følelse.

Når du kommer ut og hele landskapet åpner seg….

…da er det bare helt fantastisk.

Det er nok tatt noen bilder fra bakketoppen.

Og ut mot havet.

Men det er havet som fenger mest.

Bølgene.

Det er aldri helt stille på Unstad.

Men når vi var der, var det ganske rolig.

Man skal ikke bevege seg mye rundt for å skjønne hva som foregår.

Hele området har en “Surfer ånd” over seg.

Om det er noe som heter det.

Om du klikker i filmen jeg tok over.

Så får du et lite inntrykk.

Vi snakket med noen som fortalte om kraftig vind på natta.

Flere av teltene måtte tjores med store steiner.

Her går det på tillit og Vipps.

Om du har tenkt å overnatte.

Det hadde ikke vi.

Men det var ganske så fullt over alt.

Men du verden. Spennende å suge inn inntrykk.

Har du ikke vært her, så anbefales en tur på det sterkeste. 

 

#unstad #visitlofoten #lofotenhighlights #surfing #surfingcenter #nature #visitnordnorge #visitlofoten

Hatets grusomme makt….

Denne dagen bærer så mange og tunge og vonde minner med seg.

Mange ord er sagt og skrevet, men hjelper det?

Hatets makt synes å ha fått et skremmende fotfeste.

Jeg deler nok en gang de ordene jeg skrev den 22. juli for 7 år siden.

Kan vi ane gode krefter i horisonten?

Jeg kjente et sinne og rennende tårer.

Mens blodet rant ut av unge årer.

Mens galskapen slo med vanvittig hånd.

Rev så brutalt av familiers bånd.

 

Det var ikke sant, det kan ikke skje?

Brutalt som det verste øyet kan se.

Ubeskrivelig sakte det trengte seg inn.

Til sannheten spiddet mitt hjerte og sinn

.

En mann kunne vandre så rolig omkring.

Blant paniske ungdom som løp i ring.

Se de i øyet og skyte de ned.

Kan de som fikk leve få sjelefred?

 

Så vanvittig grusomt, helt uten mening.

Selv for erfarne med mange års trening.

Fryktens fortærende svøpe var nære.

Den ville landets verdier fortære.

 

Hatets kraft, vi så hva den kunne.

Vær våken på vakt, vi må aldri blunde. 

 

Bilder og tekst: Jan E. Håkonsen/Dedicat

#utøya #22juli #vondeminner #hatetsmakt 

På Kaikanten….

Det var liv og røre i Korea i sin tid.

Under Lofotfisket.

Og etter.

Når produksjonen av tørrfisk var på sitt største.

Her bodde vi på bu på først på 80 tallet.

I dag er det andre dufter og aktivitet som preger området. 

Ta turen innom Facebook til Kaikanten å se – klikk HER

Hvem skulle trodd i sin tid at “Kaikanten” skulle dukke opp på denne måten ?

For Kaikanten er på kaikanten.

Det ser du både innenfra……

…og ikke minst utenfra.

I år er nok besøket fra det store utland litt labert.

Men budskapet er klart…

“Pell dæ inn…”

Som du så på Facebook sida….. ?

Ja du kikka vel innom den…. ?

Så har de både mat og drikke for de aller fleste.

Selv om Bodø bryggeriet neppe er leverandør…

Kassen føyer seg bare inn i en rekke flotte detaljer…

Som denne taklampa.

En tønne med lys.

Helt perfekt spør du meg.

Her kan man til og med “Se inn i fortiden” !

Bokstavelig talt.

Treffer du de rette folka, så mangler det ikke på fortellinger. 

Du er selvsagt velkommen sjøveien også. 

Vi har tenkt oss innom på fredag.

Om alt går som planlagt.

Jeg er sikker på at DU også er velkommen.

Enten det er første gang eller ikke. 

#kaikantenpubogrorbu #kaikanten #ure #sennesvik #visitlofoten #lofotenhighlights

Når natta bergtar hjerte og sinn….

Når jeg skal låse for natta,

og ser ut gjennom et “salt stenket” vindu i døra….

Jeg må bare åpne døra å gå ut…. 

Du kan se hva som møtte meg.

Bare klikk i bildet over og start filmen…

Det skifter så fort.

Men øyeblikket er bevart i hjerte og sinn, og bilder.

Like etterpå så det sånn ut.

Tusen takk du vakre natur.

Et Paradis i duft og smak og mye annet…

Jeg bare advarer.

Det er en mengde bilder i dette innlegget.

Men jeg tror du setter pris på det.

Prøv i alle fall !

Hvilken himmelretning må man dra for å finne et sånt sted ?

Til Aalan Gård selvfølgelig.

Jeg lagde et innlegg i 2015 derfra.

Det fikset jeg litt på i fjor.

Du finner det om du klikker HER

“Hit eit steg, og dit eit steg.

Vandrer eg fram på Urteveg” !

Du kan kjenne smakssansene pirres i Urtehagen.

Her kan du gå amok fullstendig.

Det tok ikke vi sjansen på.

Så vi gikk heller litt “Chicken”. 

Disse små herlighetene skal vokse seg store. 

Ennå ser de litt forskrekket på alle mennesker som stirrer på de. 

Jeg skal ikke påta meg å peke ut verken farskap eller morskap.

Men det kan jo hende at en eller begge var her.

I et frittgående selskap !

Jeg er rimelig klar over hvilken ende av høna eggene kommer.

Men hun her insisterte på å gi meg en nærmere innføring.

Så nå er jeg brennsikker.

Tusen takk !

Den her gjengen var noe mer anstendig.

Litt blyge faktisk.

Men vakre, de også.

Hvem er det som tråkker rundt her og har oversikten ?

Tove og Knut selvfølgelig.

Og demses sine.

Alt her inne på området er så aldeles ikke til pynt.

Ja nå tenkte jeg ikke på folkene…

Men på alt av naturens råvarer.

Her produseres det dufter og smaker i et vidt spekter.

Jeg kunne ha ramset opp i det vide og det brede.

Men du får ta turen innom de og sjekke selv.

Du finner Aalan Gård om du klikker HER

Kaffe mangler heller ikke her.

Nå skal jeg ikke påstå at den kokes i noen av disse kjelene.

Men de vekker minner for en gammel kall.

Fra kaffekjelens gullalder. 

Men det kan godt hende du får den servert i et av disse krusene.

Akkurat det har ikke jeg oversikt over.

Skulle det resultere i “trengende behov”.

Så finnes det råd for det også.

Men det vil garantert ikke ha noe med kvaliteten på “inntaket” å gjøre.

Heller mengder.

Nå skal jeg ikke ta munnen for full.

Men jeg er ganske sikker på at “Vesteraalens fiskeboller” ikke er på menyen!

Selv om de setter sitt preg på denne måten!

Denne “finingen” måtte godsnakkes med.

Han/hun snudde også bakparten til meg.

Men plutselig tittet den meg i øynene.

Hva vi snakket om ?

Det er strengt hemmelig.

Så tenk…

Hestene passerte vi på veien.

Med ryttere på.

Nå fikk de velfortjent hvile og matpause. 

Jeg gikk for å ta bilde av Grisen Klara også.

Hilste jo på henne for mange år siden.

Men den eldre damen sov.

Man tar ikke bilder sovende damer og legger ut på blogg.

Så det så – det får da være måte på.

Geitene holdt seg langt unna når vi var der.

Selv om de har en Hovedrolle i Aalan konseptet.

Så dere får nøye dere med denne…

Da avslutter vi med denne nydelige firbente her.

Da har jeg bare vist halvparten av bildene jeg tok.

Så er du på disse kanter.

Så må du bare ta turen innom Aalan Gård.

Du kommer ikke til å angre.

Uansett hvilken farkost du kommer med.

Takk for oss.

 

#aalangard #visitlofoten #gardsprodukter #ost #krydder #kortreist

Artig å bli fremsnakket…

Man spretter ikke til topps i bloggverden gjennom fremsnakking.

Akkurat det bekymrer meg slett ikke.

Det gleder meg desto mer. 

Aud Marit har av og til “Ukens Blogger”.

Jeg fikk følge av Solliv på seierspallen. 

Klikk på linkene og se innom to flotte bloggere!

Tusen takk for oppmerksomheten.

Å blogge med hjertet….

Det finnes sikkert et hav av grunner for hvorfor noen blogger.

For meg begynte det rent tilfeldig.

Men jeg trives med det .

Og har ingen fast profil.

I dag kjente jeg meg igjen i en flott beskrivelse.

Hos bloggeren Mettejosteinsdatter.

Klikk på navnet og les. Ja, altså – bortsett fra en hel masse.

Som fantastiske turer i vestlandsk natur, hunden Leia, Katta Mr Sniff,,, og masse annet.

Men å blogge med hjertet!  

Med hjemplassen i hjerte og sinn..

De aller fleste er glad i hjemplassen sin.

Noen steder markerer de dette .

Som her i Sennesvik i Lofoten. 

Her møtes gammel og ung en fast helg i året.

Alle med en eller annen tilknytning til stedet. 

Da er det “Sennesvikdager”.

Da går flagget til topps over hele bygda. 

Det finnes en rekke eksempler på at gamle skoler går til grunne.

Men ikke her i bygda.

Her holdes bygget i hevd og har fått status som Grendehus.

Dugnadsånden lever i beste velgående.

I disse Koronatider, får selv ikke Sennesvikdager feires som vanlig.

Men driftige damer med praktfulle håndverk er på plass.

Bare studer bildene ovenfor. 

Normalt får denne gamle skolefanen overvåke kveldens festligheter. 

Men i år ble det i stedet Bryggedans på Kaikanten.

Der var dessverre ikke vi tilstede.

Men den ærverdige skola/grendehuset får overvære andre fester.

Som såkalte “Reunion” som det heter.

Det fant jeg et bevis på.

Klistret på veggen i andre etasje.

Vi som er her bare en gang i året, ser jo stadige oppgraderinger…..

…både for voksne og barn….. 

I år var det mulig å få seg en ridetur.

Det tok ikke jeg sjansen på. 

Vi tok heller en tur til Aalan gård.

Den turen kommer i et annet innlegg. 

Om du har lyst, så kan du lese litt fra Sennesvikdagene i 2018.

Da må du klikke HER.

 

Jeg skrev et annet innlegg fra Sennesvik her om dagen.

Det finner du HER

Når dagen gryr mot matauk….

Sånn så det ut natt til i går.

Det stimulerer ikke akkurat til å gå til sengs…

Det ble en liten filmsnutt også.

Klikk i bildet over så får du se.

En ny dag kom, og da ble det båttur.

Stille, varmt og vakkert.

Det ble en liten filmsnutt av denne stunden også.

Det skal vanskelig gjøres å bli særlig bedre enn dette. 

Men det må jo fiskes litt.

Gamlingen må jo teste ut Haillet åff kårse…

Dette må da kalles blandingsfangst.

Kniven presterte jeg å kaste på hav sammen med fiskeslo…

Madammen mistet hele kassen på hav.

Da hun skulle skylle den.

Det filmet jeg også.

Men da ble språkføret på gubben en smule ubehersket…

Så den turde jeg ikke lagre..

Men kassen fløt og ble berget… det gjorde ikke kniven 😛

Her var vi også.

Ureberget fra baksiden.

“It’s hard to be a fisherman”.

Ut av blandingsfangsten havnet småsei i gryta.

Luksus rett fra havet.

Gamlingen ble sleten.

Etter fiske og mat… 

I dag ser det sånn ut.

Men vakkert er det.

Uansett.

 

Du kan lese om en annen tur om du klikker HER

Vi bor på en perle av et sted, det kan du se HER