På rygg med kamera mellom Geranium og Flagg :D

La det være sagt med en gang at alle bildene her ble tatt i går, med unntak av dette 😀 Men det er travelt i drivhuset, og utrolig moro,, så det blir nok en tur dit i dag også 🙂 

Det er aldeles ikke usunt å ha det travelt, så lenge man trives med det man holder på med:) Egentlig er et blogginnlegg om dagen i meste laget, men når jeg først har tatt bilder og prøver å lage mine innlegg litt kortere.. så får det bli en “del to” 🙂  Så jeg fortsetter litt innenfor disse veggene,,,

Men nå må jeg ha jord.. og endelig så har denne kjøredoningen kommet frem fra snøen.. den var jo rimelig  “bortevekk” en stund.. Men skal dere se det så får dere scrolle bakover i drivhus bloggene mine 😛

Men vent nå litt.. syntes jeg så noe i bedet rundt drivhuset…. 


Smiler.. du verden tror jaggu det begynner å sprette utendørs her også 😀

Men man må være litt brutal når man holder på med denne typen hobby.. De her plantene har vokst litt vel fort og må få litt behandling før de pottes om.. Brutalt men gir kraftigere og fyldigere planter selv om det tar litt lenger tid…

Og sånn ser det ut når den jobben er unnagjort, 🙂 ,,, men det er den på langt nær ennå, sånn at det er sagt… ) 

Mens andre kan ompottes for andre gang når de har vokst seg ganske så store.. men det er ikke alt jeg får potta om på denne måten.. det tar jo en god del mer plass..

Men nå var jeg i alle fall ferdige med den sorten, og mener bestemt det er ringblomster. Nå var jeg jo smart at jeg brukte noen midlertidige navnelapper med papir og penn, og det blekket var så dårlig at de var uleselige kort tid etter. Så det blir spennende å se når blomstringa setter inn.. 😛

Nå er det bare resten igjen 😀  Ha en vakker Mai dag alle sammen 🙂

Copyright: Jan E. Håkonsen

 

Nå går det i “hundre” og vel så det…..

Nå er jeg dyktig på hælene i drivhuset, og vi er allerede i Mai. Selv om mye har skjedd i drivhuset så er det masse igjen. Men nå er det jo sjelden vi planter ut noe før i midten av juni. Da først kan vi være rimelig sikre på at det ikke kommer nattefrost. Men nå skal jeg ta dere med en tur og sammenligne litt for å se hva som har skjedd og hva som foregår nå 🙂 

Ennå ligger det snø på plena, så jeg får gni litt i fjeset så panikken den roer seg, leer,, det bruker å hjelpe. Men nå skal vi ta en kjapp oversikt inn døra i drivhuset mitt…

Som dere ser så begynner det å bli ganske så fullt, så geranium og fuchsia og hortensia som overvintret i kjelleren må ut herfra, og det i en faderlig fart. Men det kan jo være greit å ta en titt tilbake på hvordan de så ut når jeg  henta de i kjelleren og satte de ut i drivhuset..

Men nå er det på tide å hive de ut av drivhuset, de tar alt for stor plass.


Ut på marka med de, men de får dagplass på terrassen, både for å få luft og lys og akklimatisere seg litt. Men på kveldene så tar jeg de inn i huset. Og det minner meg om en busstur da jeg var ungdom og vi kom fra en fotballkamp sent på kvelden en høstdag. Det var begynt å bli mørkt da vi kjørte gjennom et tettsted, da kom det tørt fra en kompis av meg: “Herrefred, her har de jo glemt å ta inn husene for natta….” 😀 Men jeg får satse på å ikke glemme å ta inn disse,,,

Da har jeg fått ryddet plass og kan gå i gang med neste prosjekt.. men det må jeg ta i et nytt innlegg litt senere 🙂 

Copyright bilder: Jan E. Håkonsen

 

Unnskyld, men det blir en tur til hit…

Nå florerer det jo med vår bilder på så mange blogger at jeg er jo bare nødt til å smette innom drivhuset og få min vår følelse 🙂  Og det skjer da saker og ting der også.. Men det er lenge til det blir som det har vært… både inne og utenfor…


Men hvis man bare ser seg litt tilbake,, så ser man at det går fremover.. 


Jada, dette er agurkplanter.. og sånn så de ut i går. I fjor visnet de plutselig når de var på denne størrelsen, så jeg er litt spent i år.

Og det begynner å bli fullt på alle benkene mine.. men har ikke fått panikk ennå… 



Og noen begynner å se bedende på meg og spør om det er mulig å få komme over i større potte…

Men nå fikk jeg priklet de siste som er prikleklare i går kveld…

Men det er jo noen som ikke har kommet sålangt ennå.. for det meste Lobelia. både heng- og kantblomster… 

Så nå blir det mest vanning og lufting fremover…  og da kan jeg jo unne meg noe godt i samme slengen….

Og jeg kan garantere at disse vaflene er både sunne og gode… de kan både diabetikere og de med lactose allergi fint spise 🙂 

Når jeg har fått priklet alt så skal jeg jaggu lage en spørrekonkurranse på antall potter i drivhuset mitt 🙂 Det kan jo bli litt artig 🙂 Ha en fortsatt fin søndag 🙂 

 

Copyright: Jan E. Håkonsen

My Paradise, fortsettelse..

Kontrastenes tid, det er våren det – det er vel da vi her i nord merker aller mest at klimaet er en smule forskjellig i dette landet. Men hva betyr vel det når man har sitt lille “Paradis”.

Nå er jeg jo ganske så sikker på at verken øst- , eller sør- eller vestlendinger jubler “Hallelujah” til dette Paradiset, men nå hjalp heldigvis vårsola til med refleksen i det meste av snøen.. så den ble ikke riktig så synlig 😀 Men nå skal jeg ta dere med inn og gi en liten titt på hva som har skjedd og skjer siden sist.


Her er litt av det jeg priklet før påske, så de har da vokst litt i alle fall.. men vi kan ta et par blikk på litt nærmere hold, og også på agurkplantene, som er eneste grønnsaken i flokken..


Men nå begynner jeg å få en slags herlig hyper aktiv panikk lignende kribling som går i stereobølger gjennom meg. Altså gjør for all del ikke noe forsøk på å google det begrepet der.. det eksisterer kun veldig lokalt her hos meg. Og det skjer hver gang jeg ser over hva som er igjen å prikle.. og når jeg aner hvor trangt det kommer til å bli…


Og dette er ikke alt. Men det verste er at jeg sår alt, selv om det er over 1000 frø i enkelte poser. Og så sliter jeg noe fenomenalt med å avlive sånne små babyplanter.. sukk..


Men nå skal jo alle disse, og en gode del til høyre som ikke vises i bildet, av overvintrede geranium, fuchsia og hortensia ut av drivhuset etter hvert og beslaglegge et soverom til de kan plantes ut i slutten av mai en gang… Men det er noen såkasser jeg er litt spent på selv,, som skal bli til mangfoldige ampelplanter…

Disse har jeg aldri prøvd før.. så de skal vi følge litt ekstra nøye i tiden fremover.. men også her  er det på høy tid å begynne å prikle.


De er ikke store når de skal over i potter, og det kan se litt brutalt ut, men det går som regel veldig bra. 🙂 Men prikleprosessen er liksom ikke ferdig sånn for alltid. Man må følge med om de vokser sånn at det må etterfylles med jord.. og det blir nok ompotting og litt av hvert fremover..



Og nå får de jo gjødselvann.. men det er en egen prosess som jeg får komme tilbake til. Om jeg rekker å ta bilder da.. det blir travelt dette.. men så moro 😀 

Ha en herlig helg og vår der du bor 🙂

Copyright: Jan E. Håkonsen

 

 

Når gubben kvikna, døde Pc…


Nå orker ikke jeg å sutre å være sjuk mer enn høyst nødvendig, så nå er det nok. Men da streika PC’en og har låst seg fast med ei systemside som nekter å la seg fjerne. Så jeg måtte lete frem gammelmaskina, og den har ikke blitt bedre den tida den har stått ubrukt… sukkk…  Men jeg vet hva jeg skal gjøre for å bli blid…

Ojj,,  leer,,ja det ER et fargefoto av et fjell som normalt er mye mer synlig,,, men var nå liksom ikke været som skulle lette på humøret her….

Men en tur over snøskavlene og inn her en tur..  jeg var jo ikke innom her i går. Hadde jo husarrest utenom en tur til legene.. så det så… 


Aha,, de overvintrede Fuchsia og Geranium er det masse liv i jooooo… Herlig..smiler bredt….

Men hva med alt jeg har sådd da.. du hellige maria..det er mange såkasser under plasten her…..

Der ser jeg noe,, aha.. den første agurkplanten har våget seg opp av jorda.. herlheta.. frem med jord og potte,,,


Nå blir den og vokse seg stor og fin, jeg har jo bare noen få agurk, resten er blomster fra ende til annen. Og her er ennå et par tre som har overvintret i kjelleren….

Men av med plasten,,  jeg må ta et nærmere blikk hva som skjuler seg….

Middagsblomster,, smiler… 

Nemesia..jøss så fort de kom da..herligheta.. her må jeg komme meg i priklinga…

Her spires jooooo over en lav sko… .du allmektige..nå blir det moro.. 😀

Men blir nok ikke prikling før i morgen tenker jeg.. Snart er det bursdag og feiring av min gamle mor. Ha en vakker søndag alle som en rundt om i landet 😀

Copyright alle bilder: Jan E. Håkonsen

Fra jord til jord, en evig runddans…

Det er vel få steder det foregår så mye dramatikk som i naturen. Mangfoldet er dramatisk på så mange måter. Vi går ikke rundt og tenker på det til daglig. Men i løpet av noen måneder så endres jo landskapet totalt, og så mange ganger. Nå har jo ikke jeg vært her inne lange tida, men jeg har jo registrert mange knallgode fotografer her. Så jeg er sikker på at årstidenes skiftende uttrykk vil bli behørig formidlet her inne. 

Blomsterprakten i fjor sommer ender opp som kompost og jord i år, og skal gi næring til nye planter.

Sånn forlot jeg drivhuset på lørdags kvelden. 30 planter var ribbet og pottet om i ny jord og fikk sitt første glimt av dagslys siden i fjor høst. Det vil si, at dagslyset var jo borte før jeg ble ferdig 😛 Men det er ikke veldig lenge før det er lyst hele natta 😀

En kjapp titt på temperaturen etter en frostnatt. Det er tidlig søndagsmorgen, og jeg gjesper litt og konstanterer at jeg ennå har litt å gå på når det gjelder varmekilider i drivhuset. Jeg har jo en terrassevarmer med gass på lur OM moder natur skulle finne på å leke vinter igjen. 😛

Men det er ennå for kaldt til å risikere å slå på vannet til utekrana. Så her må det bæres vann innenfra. Jeg har blitt lura av vårsola før, så den trenger ikke å prøve seg. For jeg står fast på påstanden om at vi IKKE har fire årstider her i landet, men minst åtte – og de kommer hulter til bulter. 😛

Så var jeg igang med å mixe og blande. Altså nå snakker vi om gjødselvann til tørste og underernærte planter. Jeg blander ut i sånn halvfabrikata.. og sper med dobbel mengde vann når jeg vanner. 

Så var jeg igang med det som virkelig skaper kriblinger i kropp og sjel, nemlig å så frø. Det er en artig affære, særlig når det kan være over tusen frø i en sånn liten pose. Men det er sååå deilig å kjenne duften av jord og ta og føle på den. Nå er kanskje sånne hansker man får kjøpt på  apoteket å anbefale. Men nå liker jeg nå best å ha hudkontakt med det jeg holder på med. 

Da var første økt klar, og ca 5.000 frø kommet i jorda. Her går det i fancy såkasser, sånne eminente plastkar som det har vært ferskt fårikålkjøtt i. Nå har jeg nevnt i et av mine første blogginnlegg hvor det kjøttet befinner seg 😛 Men som dere ser så er det maaange frøposer igjen. Så jeg er i alle fall spent på hvor i alle dager det skal ende når det blir prikling og det vokser.. og vokser.. og  vokser.. 😀 følg med så får du se….


Her ser dere hva det er meninga det skal bli om noen måneder. Og jada, det er helt korrekt – ikke veldig mye grønnsaker, men det er av den enkle grunn at vi tar en Lofot tur hver sommer.. og det er ikke bare å få noen til å passe drivhus et par tre uker sommerstid.

Når de siste frøposene dere så er kommet i jorda, så er det bare å smøre seg med tålmodighet og sørge for at jorda holdes fuktig. Og den gleden når de første grønne spirer plutselig åpenbarer seg, den er ubeskrivelig 🙂 Men jeg har noe på lur, noe jeg ordnet i fjor.. men det skal bli et eget prosjekt som jeg skal komme tilbake til 😀

Takk for titten, i skrivende stund er jeg ikke sikker på når dette blir lagt ut. Jeg har jo fått “blogg-sjuka” – sååå. .kanskje vente litt.. så får det ligge i arkivet og ”spire” litt 😛 Men jaggu åkte det ut nå natt til tirsdag 😀 ,, gjort er gjort….

Copyright alle bilder: Jan E. Håkonsen

Når de døde våkner…

Dramatisk overskrift… men sånn er det jo. Naturen er dramatisk, og til tider så dramatisk at man gjør best i å holde fast på både parykk og laustenner, før det skjer ei total ommøblering i både kjeften og på andre steder. Sånn var det i vinter, da jeg slåss med naturkreftene for å berge drivhuset. Jeg fikk bare tatt et bilde av ene foten på tur mot drivhuset, hvor ei takplate allerede var på tur bortover marka i nabolaget. 

Det var i det øyeblikket jeg så for meg to dramatiske syn. Mitt kjære drivhus forvandlet til en ruin sammen med vakre drømmer som enda befant seg som frø i små poser. Og det andre var å lage meg en blogg. Hvorfor i alle dager det siste “synet” dukket opp der mens jeg sleit for å få dekket drivhust med presenning i stormen ? Ja ikke aner jeg, men sånn ble det nå. Men nå berget jeg drivhuset, og det var ingen som strøk med under seansen, så hva med de døde som våkner…?

Her er de.. mine ca 30 geranium og fuchsia og noen til.. som har tilbrakt vinteren i mørket i et kjellerrom. Så jeg har bært og bært opp både planter og noen sekker med jord og fått det opp på terrassen. 🙂 Og det var så vakkert vær at jeg satt meg på benken, ‘peker”, og klipte og fjernet gamle blader og skitt. Og jeg ante antydning til liv i de aller fleste.. så de “døde våkner”. 😀

Nå har jeg fått fjernet ”alle” spor etter fjorårets ”klesdrakt” på de aller fleste, så nå var det å gjennomføre ferden videre inn i drivhuset for å skifte potter og jord. 

Akkurat ja, det var her jeg glemte trillebåra i høst. 😛 Det er en stor fordel med å bli gammel, at man kan skylle på sånne ting som at man glemte 😀 Men den får nå bare stå der til sola har gjort sitt.

Jaggu holdt jeg på å gå på ”trynet på tur ut med fotoapparat og frøposer, og for å finne frem potter til kjeller gjestene mine 🙂 Men det gikk bra. Det er jo ganske så mykt å lande i snøskavlene her, og dessuten er jeg skapt sånn at jeg har ganske kort vei fra stående til liggende stilling 😀

Og så var jeg i gang, endelig 😀 Her skal de stakkars overvintrede få ny jord, og få vann og gjødsel og  maaaaasse kjærlighet. Det begynte å mørkne utenfor så jeg rakk ikke bli ferdig med alle i kveld. Men det er en ny dag i mårra, og da blir det nok såing av noen frøsorter. Men det får jeg komme tilbake til. 

De aller fleste er kommet i nye potter med ny jord, nå har jeg glemt snø og is utenfor, men måtte jo slå på lys for å beundre dagens prosjekt 😀 Nå blir det spennende å se om det spirer og er liv i alle plantene. Når de døde våkner, så vil jeg jo de skal gjøre det alle som en 🙂 

Sånn så de ut før de havnet i kjelleren i fjor høst 🙂 Så er jeg spent.

Takk for titten og ha en nydelig fortsettelse på helgen 🙂 

 

 

Nå braker det løs…

Jeg skulle vel aldri ha meldt meg inn i Hageglade på facebook. I disse dager ramler det inn de vakreste hagebilder fra mange kanter av landet. Jada, det er så vakkert og jeg misunner ingen den våren og de følelsene av glede noen har der de bor. Men det skjer jo noe med meg da. Da nytter det ikke at snøen ligger meter tykk på plena og det er is og tele så det holder. For nå braker det løs….

Her tok jeg avskjed med en del av egenprodusert blomsterprakt i fjor, før noe havnet i en mørk og kjølig kjeller og noe i en kompostdunge.  Men nå klarer jeg ikke vente lengre, nå fyrer jeg i gang drivhuset. Skal du se mer av det og vinterens strabaser der, så får du jaggu bruke noen minutter og scrolle bakover i bloggen min 😛

Uffameg, får man liv i disse her da? Det er jo over 30 geranium, fuchsia og noe til som ser ganske så tafatte ut i kjeller rommet. Men nå skal de stusses og friseres litt i kjelleren før de får komme opp i drivhuset og se dagslys for første gang på lenge.

Kjærlighet kan være så mangt, som jeg har vært inne på før. Men den kjærligheten som inntreffer når disse to møtes, og du selv kan ta og føle på den med egne hender. Den er bare helt fantastisk.

Da blir det liv,,, 😀

Idag braker det løs! Rydde drivhuset, bære opp jord og slippe løs den fantastiske følelsen når lukta av jord brer seg og fingrene får kjæle med den og tankene drømmer seg bort mot spiring og all herligheta som kommer etterpå.

Men når det er sagt så skulle jeg vel aldri laget meg blogg heller, for jeg skulle jo IKKE lage noe blogg innlegg i dag. Men nå fikk jeg jo et “kick” av vårfølelse her og da var det gjort. Så jeg runder av med et bilde av urtehagen min på terrassen. Ser du den ikke?? – den er under der så bruk fantasien til den dukker opp om et par tre måneder 😀

Takk for titten og ha en nydelig vår alle som en 🙂

 

La veien gå hvor hen du vil,,,

Ja hadde det vært så enkelt. Man bosetter seg liksom ikke i Nord Norge for å utfordre værgudene. Da skal man ikke bare være tøff i trynet, men djevelsk snar å springe. Det sies jo at vi har minst 8 årstider, og de kommer hulter til bulter. Men faren er vel stor for at jeg banner i kirka for noen, om jeg ymter frempå at jeg er drittlei vinter. Jeg sliter ikke med den, for all del – jeg vet hvor jeg bor. Og jeg kunne røsket med meg litt her hjemme og dratt til syden. Men det blir litt sånn lettvint, og det lettvinte blir ofte som å tisse i buksa, det er godt ei lita stund så går det over. Nå holdt jeg på å si at det var lenge siden jeg gjorde det, men så kom jeg på at jeg jo er i en alder der.. ja, trenger jeg å utdype det der noe mer? Hoff,,,

Så hva finner jeg på da? Det er jo åpenbart, jeg investerer i drivhus, og nå er det fjerde sesongen. Men nå er det jo sånn at vi selv her nord er nødt til  å la husene stå ute både natt og dag og sommer som vinter. Gurimalla så kjekt det hadde vært om man kunne tatt de inn, når værgudene klinker til på sin mest infame måte. Da hadde jeg sluppet å tråla hele nabolaget for å finne takplater på flukt.

Det var faktisk når jeg sloss mot stormen for å få dekket til hullet så ikke resten av drivhuset skulle fordeles broderlig i nabolaget, at tanken på å lage en blogg kom. Så om du har noe å utsette på min blodferske blogg, så vennligst send klagen med vinden til Værgudene. Jeg er alt for gammel til å endres på, så det er bare å gi opp.

Men nå er det reparert, eller for å ta argumentene i fra de eventuelt pertentlige finmekanikerne her inne, så er det TETT. Og det holder i massevis til å komme i gang den veien jeg har tenkt å gå mens vinteren rår utenfor. Og det skal foregå innendørs i drivhuset og med varme på. Javisst, det kommer til å gå en del energi til oppvarming. Men for guds skyld, ikke tips noen miljøaktivister om det da.

Du allmektige, har nå værgudene vært og romstert innvendig også? At man aldri skal få fred, selv innvendig i mitt eget lille paradis? Eller ble det litt hektisk i høst… hmm.. tenke.. tenke… Men det skal nok bli orden gitt. Nå er det like før det braker løs på min vei mot sommer og sol.. og et fargevell av blomster.. For jeg er klar jeg, og har det jeg trenger, bare se her..

Upps.. gjorde en rask opptelling. At man ikke lærer, her er jo over 4000 frø. Jeg må bare henvise til et tidligere innlegg på min blogg som beviser det jeg sa ovenfor, det nytter ikke lære gammelhunder nye ting. Så det er bare å akseptere at de er og blir som de er.

Jeg har til og med et rimelig solid lager av jord i kjelleren. Dette er seriøst skjønner dere. Det er ikke bare å hoppe på sydenflyet og tro at det blir sommer her hjemme. Nei du, skal man kjenne lukta av jord i nesa og få den deilige følelsen av jord mellom fingrene , så man ta saken i egne hender.

For ikke å snakke om når det begynner å spire i så kassene. Nå er jo dette bildet juks da og er fra i fjor. Men jeg kan love at for de som vil så skal de få ta del i hele prosessen fremover mot utplanting. Men for at jeg ikke skal bli sittende der i et overgrodd drivhus resten av året, så MÅ jeg jo bare inngå et partnerskap med værgudene, og det har jeg tenkt å gjøre på følgende måte…

Når Lia våkner.

Morgenrøden lyser så vidt over fjellet.

Våren er på vei, varmen leker med tanken på å vinne.

Vinne over vinterens kulde og is.

Lia prøver å gjemme seg.

Den er ikke vant til å bli sett uten sin vakre pryd.

Skyggene, de gode skygger svinner sakte i morgensolens ferd.

En flue virrer frem fra glemselen, usikker på utrente vinger.

Den setter seg og lytter, og hør?

En liten fugl, en svak og stille lyd, et forsiktig piiip!

Det brer seg som et rungende håp.

Det møter solens ferd i en samstemt harmoni.

Det får lia til å holde pusten.

Og med ett lyder stillhetens talende tale, det er en ny vår!

Umerkelig sakte trer lia frem i lyset.

Beskjeden og avkledd, men trygg på vårens stillferdige rop.

Morgenrøden lyser over fjellet, så mykt og varmt.

Takk for titten og velkommen til å følge veien min fremover i drivhuset mitt 🙂

 

 

 

Det kribler, og av og til alt for mye…..

Det er terapi og glede for kropp og sjel og få være med på prosessen fra et lite frø og frem til noe sånt som dette, eller til de vakreste blomster. Kjenne duften av fuktig jord, se små spirer bli til babyer, stelle og gjødsle og vanne, og potte om,,, mens snøskavlene ligger utenfor det tempererte lille huset med så tynne vegger,,, Tro dere meg, da tenkes bare vakre tanker og da kribler det.

 

Det nærmer seg fjerde sesongen for meg med drivhus. Jeg har ikke noe fancy drivhus for jeg er tilhenger av det enkle så lenge det fungerer. Funksjonell og fleksibel hjemmelaget innredning koster heller ikke all verden.

 

Men her oppe i nord så kan det jo være livat når vinterstormene herjer. Det var i stormkastene for å berge drivhuset at tanken om en blogg kom fykende, og ikke aner jeg hvor den kom fra. Men hva er livet uten utfordringer. For hver eneste en man kommer gjennom, så er man styrket og har kanskje lært noe man kanskje husker til neste gang.

Men etter dramatisk bergingsoperasjon så fant jeg takplata igjen i mørket og med stormens herjinger. Jaha, dere lurte nå ja ? jeg hadde ikke tanker på fotografering i den stunda, så det ER et konstruert bilde i blikkstilla og sol.

 

 

Men de små og nusselige baby plantene blir jo så store. Her har visst kriblinga tatt overhånd fullstendig, men det er jo bare så artig.

 

 

 

Men lærer man? Dere kan godt forsøke på å få et svar om hvor mange frø det er til sammen her, men det nekter jeg å svare på. Og jeg forteller heller ikke om kjellerrommet som er fullt av geranium, fuchsia og hortensia.  Men det kribler, i år som i fjor, om ikke enda mer.

Gled eller gru dere, det kommer nok en god del blogginnlegg fremover våren. Fra såing til utplanting, det kribler hos meg i alle fall, det kan jeg garantere.

 

Takk for besøket og legg gjerne igjen en kommentar ? og ha en herlig dag.