“På date med Karidansen”

Jeg begynte å blogge i 2015, mer eller mindre uten noen tanker og planer om hva ,eller hvor jeg ville med det! Ganske så fort så oppdaget jeg andre bloggere. Noen orket faktisk å lese mine innlegg, og til og med komme med kommentarer! Da fant jeg ut av dette med “følgere”.

En av de første jeg fikk sånn “følgerkontakt” med var Karidansen. Hun kom med noen innlegg som ikke akkurat roste menn opp i skyene! Men jeg følte meg ikke truffet, snarere fasinert! Etter hvert så har vi fortsatt å følge hverandres innlegg. Det er bare slik at enkelte blogger fenger mer enn andre. Men det sier seg selv at det er begrenset hvor mange man kan følge like tett.

I sommer så tok Karidansen (til venstre) og Frodith initiativet til et Bloggtreff i Oslo. Tilfeldigheten gjorde at madammen og jeg befant oss i Oslo akkurat på det tidspunktet, Vi bor jo tross alt 120 mil unna. Som eneste hane i kurven så tok jeg sjansen på å møte opp ved Tigeren på Jernbanetorget!

Nå på onsdag kveld så sitter madammen og slapper av på hotellrommet i Oslo. Hotellet ligger like ved Jernbanetorget og Tigeren. Vi har vært og tråkka litt vel mye rundt i byen. Da tikker det inn en overraskende melding på Messenger. Meldingen er fra Karidansen.

Hun har, som riktig er, registrert at madammen og jeg er i Oslo disse dagene. Spørsmålet er om vi har lyst å treffes neste dag. Det er jo ikke ofte man har anledning til å treffe Bloggvenner, så jeg sier selvsagt ja. Madammen foretrekker å ta det med ro siden vi skal gå til Folketeatret på kvelden, og en nyoperert fot er ikke like begeistret hvis det blir for mye tråkking. Jeg er jo spent, for jeg fikk jo ikke snakket med henne under bloggtreffet.

Vi fant oss en kafè og satte oss ned. Og du verden som praten gikk! Men vi rakk å ta noen selfier. Jeg skal ikke påstå at jeg kjenner Karidansen gjennom Bloggen, men det skrevne ord forteller mye, om man leser nyanser. Så det var ingen fremmed jeg møtte. Tvert i mot. Karidansen var åpen og utrolig lett å være sammen med. Jeg tror ingen av oss “sorterte ut” hva vi ville, og ikke ville snakke om. Samtalen gikk usensurert og lett, så tida fløy fra oss.

Hun har jo tatt et stort steg i livet sitt med å flytte inn til Oslo. Det kom overraskende på meg, og kanskje mange andre. Men når jeg tenker etter så har hun tatt mange “nye” steg siden 2015. Karidansen er ei flott og selvstendig jente, som kanskje ikke vet nøyaktig HVA hun vil, men som meget godt vet AT hun vil.

Jeg gleder meg masse til å følge med på hva som skjer videre med Karidansen. Vil du ta en titt inn på bloggen hennes så trykk HER.

Tusen takk skal du ha for at du tok kontakt og lykke til videre på nye skritt i livet ditt. PS Denne “Høstpynten” er fra Jernbanetorget. 😀 

Hva er alder,,,,?

Nå er det bursdager på gang i familien:D Slekta til madammen har sterke gener. En tante og en onkel har bursdag nesten på samme dagen. Hva er alder?, ja jeg bare spør!

 

For de som fulgte bloggen min i sommer, så fikk de et lite innblikk hos Mille, HER – bare klikk om du vil. I går, den 17. oktober så fylte denne flotte dama 95 år!

,, eller hos Nils, bare klikk HER om du vil. Idag den 18.oktober, fyller denne staute karen 99 år!

Gratulerer hjerteligst med dagen til begge to! 

En liten minnestund—

Nå er ikke jeg den som snakker høyt med de av mine kjære som har forlatt denne verden. Der er madammen mye flinkere enn meg. Men tanker og minner dukker opp når vi er på kirkegården og ordner litt.

Det blir jo noen tanker, når fire av seks av foreldre og søsken er borte. Min yngste søster (ved siden av meg), er dessverre gravlagt langt unna, men mine foreldre og min yngre bror er samlet her.

Natten er kommet.

Det stille mørke som omfavner alt, så det blir ingenting.

Ingenting som likevel rommer så mye.

Hvor tanker kan vokse i fred.

Hvor smil kan skinne uten å blende.

Hvor tårer kan være så befriende usynlige.

Natten er kommet.

Hvor minner blir levende.

Hvor livet med ett blir så synlig.

I all sin skjøre visshet at det slett ikke varer evig.

Takk for alle gode minner 🙂 

Ord og bilder: Jan E. Håkonsen/Dedicat

En brobygger av rang!

Tror du meg ikke?, synes du dette var litt puslete i størrelse til å være bygd av en “Brobygger av Rang”? Det må du nok pent gjøre! For hvem bygger mer “bruer” enn skoleverket, og nå tenkte jeg spesielt på Videregående Skole.

For å være enda mer konkret, så tenkte jeg spesielt på Saltdal Videregående Skole.

Nå har jo jeg hatt et kjærlighetsforhold til den skolen i mange år, så de som ikke er enig med meg, for ha meg unskyldt. Det har jo variert litt i “fasong&farge” som dere ser. Men det er jo ikke unaturlig i hvilket som helst forhold!

Det startet for mange år siden, når daværende Standard (nå Nexans) skulle begynne med fagopplæring av egne ansatte. Det var ingen enkel prosess å manøvrere seg gjennom alle hindre for å komme i mål. “Roret” ble en smule slitt på den ferden, men det ble en suksess!

Det ser man jo tydelig, for det har bare utviklet seg til noe helt spesielt. Er ikke dette brobygging på et høyt nivå, så vet ikke jeg!

Men det er ikke lett å gå nye veier, det har jo skolen fått erfart mange ganger. Nå sist når de fikk avslag på å etablere en unik og ny landslinje. Men jeg er brennsikker på at de ikke gir seg! Man blir vant til å vandre i byråkratiske labyrinter!

Men for sikkerhets skyld, så har elevne laget en egen “Labyrint” til å trene på! Det er nemlig ikke alt som kan automatiseres!

Men svært mye kan det, det er i alle fall filosifien til blant annet denne gjengen!

Bare se her hva de har spekulert ut for å utføre innprogramerte oppgaver! Jeg har blogget flere ganger om Saltdal Videregående Skole, blant annet om Verdens Vakreste Yrke. Klikk HER om du vil lese.

Men husk at en god ting ikke taper seg av å bli gjentatt! Her bygges det bro mellom naturen og verdiskapning.

Kreativiteten starter jo med “form og farge”, vi har vel alle an ” karriere” bak oss med “blanke ark og fargestifter tell”, har vi ikke? Her har jo til og med jeg bidratt med noen streker, men sier ikke hvilke 😀

Vi kan ikke alle bli kunstnere, men noen kommer nokså nær 😀 Videregående skole er jo første anledning at unge elever må bo på hybel for å få seg den utdannelsen de ønsker. Også her “bygges det broer”, her mellom Saltdal Vg og elever som bor på hybel!

Vi har følgende tilbud til våre hybelboere: 
– Gratis frokost hver dag mellom kl 07.00 og 07.25.
– Gratis middag hver onsdag kl 15.00.
– Åpen skole hver onsdag fram til kl 20.00. Her vil det også være åpent verksted. 
– Leksecafe mandager og torsdager
– Vekketjeneste
– Øvrige avtaler etter behov.

Det skolen er ekstremt god på, er brobygging mellom elever og næringsliv! La dette bildet være et eksempel på det. Det er tatt utenfor Nexans sin fabrikk i Hannover. Jeg tror mange andre bedrifter i regionen kan skrive under på dette! Skolen feirer 40 års jubileum i år!

Den skulle aller helst hatt den nye landslinja i Sceneproduksjon på plass til Jubileet. Personlig så hadde jeg også gjerne sett at Landslinja i Trebåtproduksjon IKKE hadde blitt nedlagt i sin tid!

Det ville satt både Saltdal Videregående Skole og Slipen Scene inn i et kulturelt spekter uten sidestykke. Da hadde vi snakket Brobygging!

Klikk deg gjerne inn på skolens Facebookside. Den er kontinuerlig oppdatert på nyheter! Klikk HER

Gratulerer med dagen SVS og lykke til videre.

 

Tekst og bilder: Jan E. Håkonsen/Dedicat

#saltdalvideregåendeskole #nordlandfylkeskommune #brobygging #utdannelse #næringsliv #nexans #samarbeid #bridgebuilding #saltenposten #education

Den forskjellige likheten

Vi fødes til liv i en verden på en klode som bare blir mindre og mindre, gjennom den rivende utviklingen det har vært på alle områder innen kommunikasjon. 

Det er jo ikke lenge siden telefonen så dagens lys. Jeg reiste jo selv til sjøs i ung alder, uten noen kontakt med de hjemme. Idag vet vi jo om alt som skjer i verden i samme øyeblikk som det skjer.

Man skulle jo tro dette resulterte i større åpenhet, mer rettferdighet og mindre hat og konflikter! Vi er jo alle mennesker under den samme himmel og på den samme klode.

Er denne vakrere enn…….

…. disse kaktusene? 

Hva med denne da?

Blomster kan jo se veldig forskjellig ut, men innerst inne så er de jo veldig like på så mange måter. Jeg er ganske sikker på at om alle kaktuser ble borte, så ville de bli savnet! Jeg husker fra Militæret, at om det manglet en sort pålegg av de 10 som normalt var på bordet, så ble det bråk!

Hvorfor er det så vanskelig å akseptere at vi kan se veldig forskjellig ut, men innerst inne så er det så utrolig mye som er likt. Er vi så redde for “nye smaker og nytt utseende”?

Kanskje vi burde se oss selv litt utenifra av og til? Kanskje det er “vi” som er forskjellige fra alle andre?

Vi trenger alle lys….

…. og vi trenger alle vann.

Verden i miniatyr, med små land i skjønn harmoni 🙂  Ser det ikke vakkert ut?

Er det ikke verd å tenke på, selv om det tydeligvis er vanskelig?

Tenk om vi klarte å begynne å si dette om og til hverandre? På alle verdens språk?

Selv til den minste lille gråspurv!

Kanskje det ville lyst opp og krydret tilværelsen for mange 🙂 

 

Tanker og bilder: Jan E, Håkonsen/Dedicat

#tanker #lysogvarme #likheter #ulikheter 

The Baltic Sea Circle

Vi traff på noen biler når vi hadde en kort stopp på Polarsirkelsentret på tur hjem på tirsdag.

Vi skjønte jo at det var noe spesielt. Og det viste seg å være et spennende prosjekt.  

Når man lurer på noe, så er Google kjekk å ha. Men det burde jo stått “Saltdal” på det kartet 😀 

Om du vil lese mer om dette, så er det bare å bruke denne linken HER, eller google selv om du vil. Det var ganske spennende lesning 🙂 

Vi får håpe alle klarte å gjennomføre på en trygg måte, og ikke minst at de hadde en flott tur gjennom vår vakre bygd.

 

#balticseacircle #saltdalkommune #polarsirkelsentret 

Når minnene våkner…

Det er mange år siden vi var på besøk hos min eldre søster. Vi har jo ikke hatt mulighet til å farte så mye på grunn av min gamle mor. Men i februar så gikk hun bort, og da ble mye forandret i livet vårt.

Når vi samles sånn, så dukker det opp noen minner. Dette bildet husker jeg knapt, men er jo faktisk fra min egen konfirmasjon. Nå er det bare min eldre søster (bakerst) og meg igjen.

Jeg fant også et bilde jeg ikke hadde sett på mange år, av mamma sin nære familie. Nå er alle borte.

Det var et tett familieforhold. Hver sommer, fra etter krigen og i nesten 40 år, kjørte bestefar og bestemor fra Kalmar i Sverige og opp til Rognan i Nordland.

De var engler i levende livet, på så mange måter.

Det var min kjære mamma også. I den siste tiden hun levde så snakket hun mye om sin Pappa.

Helt til siste dagen, sa hun at Pappa’en skulle komme og hente henne. Når vi ser på dødsdatoene, så kan man jo undres litt.

Kanskje det er mer mellom Himmel og Jord enn mange tror. 

Årene svinner, de flagrer avsted.

Så fort at man blir nesten svimmel.

Vi ser det med øyne, vi føler i sjel,

vi kjenner det røyne, og vet det så vel.

Når kvelden den kommer, da finner vi fred.

Som stjerner i stjernenes vrimmel.

 

Den handa vi kjente, som klemte så godt.

Den kjennes til evige tider. 

Vi ser og vi husker, og minnene strømmer.

Vi klemmer og pusker, aldri vi glømmer.

Tenk alle klemmene handa har fått.

I gleder og stunder som lider.

 

År og dager og tidene svinner.

Tanken vandrer som tankene gjør.

Alt som vi glemte, alt som ble verre.

De hender vi klemte, blir bare færre.

Alt bare endres og farges i minner.

Kanskje de lever og kanskje de dør.

 

Måtte vi lære oss kunsten å gi.

Som rosene deler i evighet.

Vi føler i tanker, for venner så kjær.

Som minnene banker, så inderlig nær.

Det er for sent, når anger må svi.

Når kvelden seg senker mot evig fred.

Tusen takk for alle gode minner.  

 

En herlig opplevelse :)

Jeg hadde jo aldri trodd at jeg noen gang skulle treffe andre bloggere. For det første så er jeg jo en gammel kall, og for det andre så bor jeg jo ikke i det mer sentrale deler av landet.

Men nå har det jo skjedd. Det klaffet jo så godt at min kjære og jeg hadde planlagt tur til Oslo allerede, når disse to stakk hodene sammen, nemlig Frodith og Karidansen.

Vi skulle møtes ved denne karen. Jeg må innrømme at jeg var en smule nervøs.

Det er vel neppe helt forsvarlig for en gamling som meg å treffe en flokk med flotte damer. Og slett ikke i nærmere 30 graders varme. Så  jeg vurderte sterkt å hoppe på Pariserhjulet og betrakte det hele “från ovann”.

I et klart utslag av nervøsitet, så begynte jeg å pugge “Velkommen” på flere språk. Jeg måtte ta meg selv i nakken, og si: “Du er slett ikke vert, og alle snakker norsk, for pokker!!”

Så kom den ene etter den andre, og skuldrene sank sakte men sikkert. Turen dit vi skulle spise hjalp også godt på. Jeg måtte innrømme at jeg aldri hadde vært utenfor en Indisk restaurant før.

,,, og slett ikke på innsiden. 

Nå er jeg jo ganske høflig, så jeg svarte Ja på alt kelneren spurte om. Maten var kjempegod! Den var også høflig, og sa veldig klart fra så snart den var inne i munnen!

Her har dere den herlige gjengen. Fra venstre: KaridansenFrodithPoesimylifeUtifriluft – SollivEvaswindowAnnebe Ta dere en tur innom hver og en av de, det er bare å klikke på navnet.

Men jeg var jo med jeg også, så tenk 😀

 

Etter middag så havna vi på en plen nedenfor Akershus, med kaffe og is og skravling.

Ingen tvil om at alle trivdes og hadde det helt topp 🙂 Tusen hjertelig takk for initiativet og opplevelsen. 

Det finnes bare en – Frodith

Overskrifta var jo egentlig veldig grei. Men hva skal man skrive etter den?

“,,og enda godt er det…”?

“,,,takk og pris,,,”? 

Det blir jo helt feil. Men det er jaggu ikke så lett å stokke ordene rett når man skal beskrive denne jen😀 Du kan jo klikke deg inn til henne og gjøre deg opp en mening selv – det er bare å klikke HER

Ja da fant du vel ut at hun har bursdag i dag 😀 Hun glemmer aldri en bursdag til sine bloggvenner, så da begynner du kanskje å skjønne hva jeg snakker om.

For ikke å snakke om hennes eventyrlige evne til å få folk til å gjøre det utroligste. Og premier vanker det også 😀

Bare ta en titt HER og ikke minst HER for å se litt av det hun har fått denne gamle kallen med på.

Gratulerer hjerteligst med dagen Frodith – og tusen takk for at du er den du er 😀 

 

#frodith #bursdag 

Vel blåst og vel overstått :)

Det ble ikke laget noe blogginnlegg i morges 😀 Men jeg slenger inn noen glimt fra dagen i dag her i nord. 

Det ble faktisk grønnere her enn det har vært på mange år. Og det var det ingen som trodd for kort tid siden. Dagen har vært preget av sang og musikk.

Mitt kjære Mannskor har sunget bygda rundt omtrent, men så langt fra gått så mange kilometer som vårt flotte Hornorkester. Masse glade og fornøyde mennesker er en fryd å oppleve.

Mat fikk vi også. Pølser og kaker og snitter i lange baner.

En del av russen fulgte toget fra Vensmoen til Røkland Skole.

Nå er dagen over, og vi kan samle sammen flaggene for i år 😀

Takk for en vakker dag 🙂