Ja det er faktisk helt sant, det var dit vi dro.
Etter ønsket vårt nest eldste barnebarn presentert sin far, siden han fylte 20 år på denne dagen.
Og vi sa selvsagt ja til å bli med.
Nå er ikke jeg akkurat fan av Amerikansk tankegang i ett og alt, så man får en merkelig følelse, når Frihetsgudinnen møter deg med fast blikk og grunnloven i hånda.
Men heldigvis så svitsjet lyset fra rødt til gult, og rett etter til grønt!
Så vi kunne puste lettet ut, og spasere inn.
Og da selveste Marilyn Monroe ønsket oss velkommen, kunne vi virkelig puste ut, og begynte å sige inn i et visst mimremodus.
Ikke det at jeg har hatt noe med henne å gjøre. Hun døde jo bare 36 år gammel, da jeg var 14 år. Men vi som hører på Vinyl i bilen, har denne tidsepoken i våre blodårer, nemlig!
Jeg har bare vært i New Orleans, og et par mindre steder i USA, og da i min korte periode som sjømann.
Der satt jeg på gulvet på et sted og hørte på en gjeng med gamle musikere som jammet kontinuerlig i timesvis.
Her kom vi jo inn i en mer Vegas prega herlighet.
Med vegger fulle av gamle storheter, som slett ikke var slettet fra vårt minne.
Det ble mange diskusjoner om hvem som var hvem, inkluder hektisk Google aktivitet!
Nå skal man ikke stirre på kvinneben, og slett ikke gamle gubber i min alder.
Men jeg klarte ikke å la være, og verre ble det når jeg gikk i knestående for å ta bilde.
Snakk om å skli ut i oppførselen på sine gamle dager!
Og det til og med lenge før jeg hadde vært i nærheten av noe i den innholdsrike baren!
Nå skal det legges til, at jeg ikke var i nærheten av noe der i det hele tatt.
Men det var virkelig forseggjort på alle måter!
Det kan jeg faktisk si om maten også. Særlig når det gjaldt smaken. Den hadde jeg ingenting å utsette på!
Selv om det ikke ble noen servering fra baren, så fylles “tanken” opp.
Sånn er det bare, kanskje inspirert av innretninger som dette?
Det er jo da man oppsøker et visst rom i lokalet. Men jeg må si at jeg ble en smule overrasket dag jeg fant denne døra.
“Hva i alle dager”, tenkte jeg. Finnes det virkelig lekerom for voksne her også….?
Om overraskelsen var stor på utsiden av døra, så ble den ikke mindre innenfor.
Man har da inntatt ulike “vannavlatningsinnretninger” i løpet av et langt liv,
men dette her ble jeg satt helt ut av.
Nå skal det sies at jeg har hatt mine år i korps bevegelsen, så jeg kunne ikke for mitt bare liv tenke meg til å foreta meg noen former for “avlat” i disse instrumentene.
Ikke aner jeg om de ga lyd fra seg i en sådan stund heller.
Da var det mer fristende å finne ut om det var lyd i denne innretningen, men det gjorde jeg heller ikke.
Men det dukket opp mange minner fra Kafeteriaen hjemme hvor “Jukeboksen” forærte oss ungdommer toner av “Lyckliga gatan..”, “My boy Lollipop..” og andre.
Er det rart at Vinyl har blitt en av yndlingskanalene for oss gamlinger…?
Omsider var det hele over, og vi vandret ut “in the real world”, hvor solen møtte oss i storgata på Fauske!
Mens jubilanten snur seg og lurer på om Farfaren hadde tenkt å bli værende i “minnenes verden”.
Sjekk gjerne ut dette stedet på Facebook, det er bare å klikke HER.
