Den takknemlige vriompeisen…

 

Jeg har jo alltid vært litt vrien når det gjelder bursdager. Det er noe med det der å lage styr rundt egen person, sånn bare for at man blir et år eldre. 

Men heldigvis så har man ei i livet, som “river ned “sånne varslinger”.  

Så gir man gir seg jo og deltar i forberedelser, så lenge det ikke blir alt for omfattende.

Men når jeg freser snø og sånt, så trylles det frem kaker og annet, med en magi som er beundringsverdig.

Da er det liksom for sent å begynne å vifte med stokken, og mobilisere motstand.

Men når det kommer herlige mennesker på døra med smil og klemmer, da er jeg evig takknemlig til min kjære som ikke gir seg.

Da “sniker” man til seg litt av æren og byr på kaker og mat på alle slags fat. For ikke å snakke om gleden med alle hilsner på Facebook og telefonen. Og ikke minst hilsningen på Bloggen fra herlige Frodith, som du kan lese ved å klikke HER.

Uten forkleinelse for noe annet, så varmet det godt med en blomsterhilsen fra mitt kjære Mannskor.

Når man er en vrien gammel gubbe på 70 år, så skal man være ekstra takknemlig for å ha to så utrolig flotte jenter i sitt liv. En mamma på snart 94 år som glimtet til på denne dagen, og min elskede kone som betyr så mye for både meg og mamma.

Da allierer jeg meg med alle husets andre “nisser” og takker mine kjære og alle andre som har vist sin oppmerksomhet.

Tusen takk og riktig Godt Nyttår. 

#bursdag “tusentakk #feiring #happybirthday #surgubbe #minekjære #blogg.no #frodith #saltdalmannskor

Livets mangfold :)

Min kjære mamma med hatt og smil.

Fra Småland så frodig, til nordnorsk stil.

Kjærligheten vinner det meste.

Kanskje er DU, den som vinner den neste. 

Tenk alle minner, som sirkler og spinner.

Tenk alle år som er levd og er fått.

Tankenes nettverk, aldri vi finner.

Alle DU gir, gjør så veldig godt. 

Nå er det tid for å dele sekunder.

Hjelpe det lille som føles så godt.

Tenke tilbake på alle de stunder.

Da livskraften strømmet fra alt vi har fått. 

De enkleste regler kan være så store.

De enkleste svar kan gå i ett. 

Prøv, så du vet at du torde og gjorde.

Ingenting annet er mere rett.

Størst av alt er kjærlighet.

Det kommer en dag da vi alle vet.

Det kommer en dag, den gleder og smerter.

Må den likevel finnes i alles hjerter.  

 

#mamma #herlig #vakker #kjærlig #svigerdatter #sønn  #kjærlighet

Takknemlighetens tid :)

Det er så mye å være takknemlig for. Men når vi ennå en gang får henge opp adventsstjerna i vinduet til min mamma, og min kjæres svigermor – på Sykehjemmet. Da er det i den dypeste takknemlighet.

Det er ikke alt som er like lett å skjønne lenger, men nærhet og kjærlighet trenger ingen forklaring. Men det er mange drømmer som skal fanges.

Ikke minst om svunne tider. Forhåpentligvis så er de fleste drømmer vakre og snille.

Smilet sitter i alle fall løst som det alltid har gjort, og det glimter til med et gullkorn av og til.

Julekaktusen bidrar jo også. Vi tror i alle fall at dette er en Julekaktus.

Da skinner Adventslysene atter en gang  i Mamma/Svigermor sitt vindu.

Den rosa måned – oktober…

Man har jo opplevd noen oktober måneder, men jeg har liksom aldri sett sånn rosa på den før i år. Enda min kjære har bursdag og vi har bryllupsdag i denne måneden. Og ikke har jeg hatt ambisjoner om å bli Rosablogger heller, men nå kliner jeg til.

Men det er egentlig smart å dedikere en måned til saker som virkelig betyr noe.

Bare det ikke blir så mye at det ene drukner det andre, at man må ty til redningsbøye. Men det skjer mye denne måneden, så sjansen for det er svært liten.

Ære være alle de ildsjeler som står på for denne viktige saken. Sjekk ut HER hva som skjer i ditt fylke. Jeg har bladd litt i mine bilder og satt sammen noen under som kanskje passer i denne anledningen. 

I et rosa nett fanges tanken inn.

Det er ikke lett når det siger inn.

Tanker kan farges i farger så mange.

La tankenes omsorg bli lange om mange. 

De slynger seg rundt som armer i klemmer.

Som manende ord i omtankens stemmer.

Gjør som de sier i bilder og ord.

Det er mange skjebner på denne jord.  

Den rosa sløyfe, symbolets makt.

Du ser den så ofte, så ta den i akt.

Et enkelt symbol uten prangende prakt.

Minner deg på om å være på vakt. 

Hva har vel dette med saken å gjøre ?

Jeg vet det er meg du ønsker å spørre.

Det viser bare det friske og sunne.

Det vi for alle vil dele og unne. 

Et lys vi tenner, for alle vi kjenner.

For mine og dine og alles venner.

En varme som gløder fra hjerte og sinn.

Som skinner og slipper omtanken inn. 

 

#rosasløyfe #oktober #kreftsaken #killthecancer #omtanke 

Når livet ebbet ut…

Et lite glimt av et øye som tårer.

Et smil av godhet som aldri sårer.

Et liv ebbet ut når kroppen fikk nok.

Men minnene lever, de døden ei tok.

Et lys skal skinne i høstens tid.

Et minne om det som er forbi.

Et lys som varmer i sinn og hjerte.

Et lys som lindrer den tunge smerte.

Lønnetreet kjenner sin tid.

Når høsten er inne den gjør sin flid.

Farger sin drakt og tar farvel.

Som solens glød når det lir mot kveld.

Et mammahjerte i kjærlighet.

En omtankes omsorg i evighet.

Det er ikke rett at det hjertet blør.

Det er ikke rett at barna de dør.

Høsten kan føles som slutt på alt liv.

En brytning av lengsel og minner.

Vi tenner et lys for minnenes tid.

Takk for hvert eneste ett som vi finner.    

På rundtur med mamma….

Jeg har vært en smule fraværende på bloggen, av naturlige årsaker. Men i dag var vi en rundtur med mamma på Sykehjemmet. Hun smilte og takket ja til en liten kjøretur i rullestolen.

Artig å rusle rundt på andre avdelinger, og finne ett og annet som fenger.

Dette er en tegning av “Båtskar Peder”. Han bodde jo i mange år like ved Sykehjemmet, før han flyttet inn. Når han følte tiden var inne så rømte han til fjells og ble funnet omkommet der etter omfattende leteaksjon. Det kunne vært skrevet mye om han, men det får jeg ta en annen gang.

Her kommer en klar påminnelse, om enn i seneste laget. Men kan jo være grei å ta med seg til neste Jul. Jeg har et inntrykk av at det legges mer og mer i å få jula på plass så tidlig som mulig, for så og få kasta den på dør så fort som mulig…..

Men jeg kan jo ta feil. Men at mamma ble kalt “Hattedama” det tar jeg ikke feil av.. Nå er ikke dette henne, men kanskje det ligner bittelitt..

Men her er hun i sitt ess i fjor sommer, og DET ligner i alle fall henne 😀 Når man tenker på at hun kom fra Sør Sverige rett etter krigen, og trivdes fra første stund, så er det beundringsverdig.

Og dette vakre paret ligner faktisk litt på hennes foreldre, mine besteforeldre.

I ettertid så er jeg nesten stum av beundring for de, som hver eneste sommer kjørte fra Kalmar i Sverige og opp til Rognan, og det i biler og på veier som knapt kan beskrives i dag.

Nå er vel denne påstanden neppe leveregel Nr 1 for så mange. Men i min mors alder så er vi glad hver dag vi hører at hun har spist bra 🙂 Da setter vi gjerne to strek under den påstanden.

Nå er det bare godt og vel to uker til hun skal feire sin 93 års dag. Da skal hun få “vifte med flagget”, om enn ikke utendørs som i fjor til 17. mai.

Men vi ser fram til mange fine og gode turer , både innendørs og utendørs i dager som kommer. Det er gode og herlige minner som vi takker for:D #mammatur #mothertour #saltdalsykehjem #nursinghome

Verdens vakreste yrke…


Det finnes jo et utall av yrker, og definisjonen på hva som er vakkert kan jo diskuteres. Men når det er sagt, så er det ikke tvil om at det som skapes i dette yrket, bare må kalles for vakkert.


Saltdal videregående skole er både kreativ og fremtidsrettet. De liker å kalle seg en “Innovativ Skole”, og det er faktisk med rette. VG2 Blomsterdekoratør kom på plass i fjor, og blomstrer allerede i innovativ tenking.


De har etablert en Ungdomsbedrift. Her får de solid praktisk erfaring med reell kundebehandling, og hvordan det er å drive butikk. Nå er de veldig bevisst på at de ikke ønsker å konkurrere med lokale næringsaktører, men at dette er en del av undervisninga.


Her finnes noe for enhver smak, selv om det var solgt unna ganske mye før jeg kom. Og de kreative “blomsterbordene” med hjul på, antagelig fra Nexans sin kabelfabrikk, tjener sin hensikt fullt ut. Nexans er for øvrig en stor avtager av lærlinger, men innen litt andre fagretninger.


Her er de stolte innehavere av Ungdomsbedriften. Og de har allerede forskuttert overskuddet i bedriften og bestilt tur til Italia med innlagt kurs. Dette er jenter med ambisjoner, det er det ikke noen tvil om.


Man kan tydelig se at de trivdes med hektisk salg og innpakking. Med flere kuldegrader ute, er det ikke lurt å ta noen sjanser.



En honnør til Saltdal Videregående Skole (se link til skolens facebook side HER) og Blomsterdekoratør linja for solid Innovativ og Kreativ tenkning. Lykke til videre. 🙂

 

 

 

Pokemon,,, hva i huleste..

Ja jeg innrømmer tvert at jeg ikke har peiling på dette. Men at det er noe som har grepet om seg til de grader er det jo ingen tvil om. Vi var i Skellefteå noen dager nå nettopp, og jeg har aldr sett så mange mennesker stirre på mobilen gatelangs..


Men nå gidder jeg ikke sette meg inn i dette heller,, om jeg ikke skulle bli tvunget til det..

Jeg liker jo ikke å legge ut bilder uten tillatelse fra personer, men jeg håper dette svenske paret tilgir meg, det er bare så illustrerende av det vi så.


De kom som enslige og par og flokkevis, både gående og syklende…


Jeg lurer ofte på om de generasjoner som aldri har opplevd en tid uten mobiltelefon, TV og data i alle varianter, har gått glipp av noe???

Men det er vel spørsmål som man aldri får svar på….

 

Utøya, den ubegripelige hendelsen..

Fem år siden at en vanvittig hendelse lammet vårt fredelige land og en hel verden. Og selvfølgelig i Regjerings kvartalet. På natta, når virkeligheten begynte å sige inn i tanker og hjerte, så skrev jeg dette.

 

Jeg kjente et sinne og rennende tårer.

Mens  blodet rant ut av de unge årer.

Mens galskapen slo med vanvittig hånd.

Rev så brutalt av familiers bånd.

Det var ikke sant, det kan ikke skje.

Brutalt som det verste øyet kan se.

 

Ubeskrivelig sakte den trengte seg inn.

Til sannheten spiddet mitt hjerte og sinn.

En mann kunne vandre så rolig omkring.

Blant paniske ungdom som løp i ring.

Se de i øyet og skyte de ned.

Kan de som fikk leve få sjelefred.

 

Ubeskrivelig grusomt og uten mening.

Selv for erfarne med mange års trening.

Fryktens fortærende svøpe er nære.

Det ville landets verdier fortære.

Hatets kraft? Vi har sett hvor den fører.

Hatet smuldrer – med åpne dører.

 

Den omtanke og kjærlighet som fulgte etterpå, den høytidelige minnestunden på TV i dag – vil aldri erstatte de tap for slekt og venner.

Men det er plaster som varmer og knytter bånd gjennom tanker og ord. Det skal vi ta vare på som en av de viktigste verdier i landet vårt.

 

 

MC treff – del to

Som vanlig så tar jeg jo alt for mange bilder når jeg er ute med kamera,, så jeg legger ut en bildeserie fra MC treffet her på stedet i helga. Jeg har ikke spurt noen om lov, så om noen kjenner igjen sykler eller mennesker så overbring en unnskyldning fra meg 🙂





Når mellom 7 og 800 sykler og godt over 1000 mennesker samles, så både viser og høres det. Men det er jo utrolig moro 🙂


Selv om været varierte ganske så mye. Men selv om sola ikke skinte hele tida, så var det mye annet som gjorde det…










Og dette var et bitte,, bitte,, veldig lite utvalg, og overhodet ikke noen form for prioriteringer.




Et par oversikts bilder til.. man skulle hatt en drone….. Men nå har jo jeg aldri hatt sansen selv for sånne doninger, selv om de er vakre. Og det er jeg visst ikke helt alene om…


For denne familien svømte et par hundre meter unna, uten å bry seg det aller minste om hva som foregikk på andre siden av veien…

Vel blåst til arrangørene, et mektig arrangement som jeg er ganske sikker på ble veldig vellykket 🙂