Da dro vi til Orlando…

Ja det er faktisk helt sant, det var dit vi dro.

Etter ønsket vårt nest eldste barnebarn presentert sin far, siden han fylte 20 år på denne dagen.

Og vi sa selvsagt ja til å bli med.

Nå er ikke jeg akkurat fan av Amerikansk tankegang i ett og alt, så man får en merkelig følelse, når Frihetsgudinnen møter deg med fast blikk og grunnloven i hånda.

Men heldigvis så svitsjet lyset fra rødt til gult, og rett etter til grønt!

Så vi kunne puste lettet ut, og spasere inn.

Og da selveste Marilyn Monroe ønsket oss velkommen, kunne vi virkelig puste ut, og begynte å sige inn i et visst mimremodus.

Ikke det at jeg har hatt noe med henne å gjøre. Hun døde jo bare 36 år gammel, da jeg var 14 år. Men vi som hører på Vinyl i bilen, har denne tidsepoken i våre blodårer, nemlig!

Jeg har bare vært i New Orleans, og et par mindre steder i USA, og da i min korte periode som sjømann.

Der satt jeg på gulvet på et sted og hørte på en gjeng med gamle musikere som jammet kontinuerlig i timesvis.

Her kom vi jo inn i en mer Vegas prega herlighet.

Med vegger fulle av gamle storheter, som slett ikke var slettet fra vårt minne.

Det ble mange diskusjoner om hvem som var hvem, inkluder hektisk Google aktivitet!

Nå skal man ikke stirre på kvinneben, og slett ikke gamle gubber i min alder.

Men jeg klarte ikke å la være, og verre ble det når jeg gikk i knestående for å ta bilde.

Snakk om å skli ut i oppførselen på sine gamle dager!

Og det til og med lenge før jeg hadde vært i nærheten av noe i den innholdsrike baren!

Nå skal det legges til, at jeg ikke var i nærheten av noe der i det hele tatt.

Men det var virkelig forseggjort på alle måter!

Det kan jeg faktisk si om maten også. Særlig når det gjaldt smaken. Den hadde jeg ingenting å utsette på!

Selv om det ikke ble noen servering fra baren, så fylles “tanken” opp.

Sånn er det bare, kanskje inspirert av innretninger som dette?

Det er jo da man oppsøker et visst rom i lokalet. Men jeg må si at jeg ble en smule overrasket dag jeg fant denne døra.

“Hva i alle dager”, tenkte jeg. Finnes det virkelig lekerom for voksne her også….?

Om overraskelsen var stor på utsiden av døra, så ble den ikke mindre innenfor.

Man har da inntatt ulike “vannavlatningsinnretninger” i løpet av et langt liv,

men dette her ble jeg satt helt ut av.

Nå skal det sies at jeg har hatt mine år i korps bevegelsen, så jeg kunne ikke for mitt bare liv tenke meg til å foreta meg noen former for “avlat” i disse instrumentene.

Ikke aner jeg om de ga lyd fra seg i en sådan stund heller.

Da var det mer fristende å finne ut om det var lyd i denne innretningen, men det gjorde jeg heller ikke.

Men det dukket opp mange minner fra Kafeteriaen hjemme hvor “Jukeboksen” forærte oss ungdommer toner av “Lyckliga gatan..”, “My boy Lollipop..” og andre.

Er det rart at Vinyl har blitt en av yndlingskanalene for oss gamlinger…?

Omsider var det hele over, og vi vandret ut “in the real world”, hvor solen møtte oss i storgata på Fauske!

Mens jubilanten snur seg og lurer på om Farfaren hadde tenkt å bli værende i “minnenes verden”.

 

Sjekk gjerne ut dette stedet på Facebook, det er bare å klikke HER.

50 års dagen, en merkedag på alle måter….

Jeg husker godt 50 års dagen min. Da hadde mine to sønner lagd en sang de fremførte: “Yes, we have no prostata…”. Her om dagen fylte den eldste av sønnene mine 50 år. Så det er helt utrolig hvordan tiden bare flyr.

Jeg husker også godt min første arbeidsdag på STK/Standard Telefon og Kabelfabrik/Alcatel/Nexans. Det var i januar 1978, for 44 år siden. Det var med stor spenning jeg foretok min første, ulovlige kryssing over jernbanesporet til Nordlandsbanen, og inn i det som skulle bli min arbeidsplass resten av mitt yrkesaktive liv. 

Den 29. juni hadde denne bedriften Åpen Dag for å markere sin 50 årsdag. 

Folk strømmet til, både store og små, selv om værgudene var en smule gjenstridige i formiddags timene. Men jeg mintes den dagen Transportbanen fra fabrikken til kaia ble åpnet – “Veien Mot Verden”. Da ble det arrangert en “Kabelmarsj” fra Rådhuset og langs deler av traseen – i et usannsynlig heftig regnvær. Også der møtte folk opp, over 500 personer deltok, med smil og gled.

Hva forteller dette? Jo, det beskriver hva en Hjørnesteinsbedrift betyr i et lokalsamfunn, og hvordan samfunnet støtter opp om den. I dag bygges fabrikken ut, i sin satsing inn på El markedet, sjøkabler for overføring av elektrisitet. Selv om tåka ligger tett over fabrikken på bildet, så skinner sola på fremtidsutsiktene.

Fra venstre: Stortingsmann Erling Engan, Salgssjef Øyvind Moan, viseadministrerende direktør Fredrik Thoresen, Ordfører i Saltdal Hilmar Hansen, Kommunekontorsjef Roald Kulseth og fabrikksjef STK Rognan Bjørn Hegna.

Mon tro hva de høye herrer på bildet over tenkte, da de for over 50 år siden vandret rundt i tomta der fabrikken skulle bygges. Jeg tror ikke noen av de maktet å tenke tanken på denne dagen, i 2022. Vi vet at de største optimister spådde en levetid på 10+ år. Man antok at når utbyggingen av telefon nettet i Norge var gjennomført, så var det slutt. 

Men til de høye herrers forsvar, så ante de ingenting om den teknologiske utviklingen som skulle komme. En formidabel utvikling innen Informasjons- og Kommunikasjonsteknologi, utviklingen av Optisk Fiber, utviklingen av Subsea teknologi relatert til Olje&Gass, osv. Det var det ingen av oss som kunne forutse på den tiden!

Men de skal ha en ærbødig og hjertelig takk for at de sørget for at denne fabrikken havnet her. Vi vet at det var heftige diskusjoner i kommunen, om disse arealene skulle reguleres til industriformål, eller til øvingsarealer for Forsvaret. Heldigvis så ble det som det ble.

Selv om 50-års kaka tok slutt, så var den, og denne markeringen like mye et blikk fremover. Uten at det er lettere for noen oss å skue 50 år frem i tida, enn det var den gangen fabrikken skulle bygges. Der stopper i alle fall min fantasi!

Men det vi vet, er at verden har blitt mye mindre og mye mer åpen og tilgjengelig enn det var den gang for 50 år siden. Da var det jo nesten en høytidelig begivenhet, med en tur til Bodø. For ikke å snakke om måten å kommunisere på. På en måte markerte flaggstengene utenfor fabrikken dette også. 

 

Gratulerer med dagen og lykke til fremover!

 

Tekst og bilder: Jan E Håkonsen/Dedicat

 

Brygga og bygg…

Det er alltid litt koselig å svinge innom brygga og ta en titt. Stille og rolig, med spor i snøen. Hvem har gått her og tenkt, mon tro… ? I sommer blir det full fart her nede. Det begynner å bli lenge siden Brygga fyltes av glade mennesker.

Blikket løftes mot Industrikaia. 

Der er det full fart, med stadig nye båter som er og laster kabel. Det er enorme mengder med fiberoptisk sjøkabel som sendes ut. Verden bindes stadig bedre og tettere sammen. Tenk at det bidrar vår hjørnesteinsbedrift med, fra her oppe i nord. Der den ligger oppe i furuskogen, over 3 kilometer fra kaia. Kabelen får sin Jomfruferd gjennom det fantastiske, og underjordiske transportsystemet.

“Veien mot verden”. Bokstavelig talt. 

I år feirer den 50 år. Den samme fabrikken som ble spådd en leve tid på 10 år, da den ble bygd og etablert i 1972. Men slike spådommer gjør det slett ikke vondt å ta knekken på. Nå skal det også satses for fullt på kraftkabel. Det blir det dimensjoner over!

Og Storfloget bivåner det hele. Slike det har gjort gjennom årstider.

Lykke til!

 

Tekst og bilder: Jan E Håkonsen/Dedicat

 

De graver og graver med skuffer og spader….

De graver og graver, med skuffer og spader.

Men det er et godt tegn.

Da er det noe som skjer, og noe som skal bli bedre!

Det interessante var at mye skjer på samme tid, men på helt forskjellige steder!

Men det kan jo hende det er fordi noe HAR skjedd.

Det hender det springer lekk, eller går tett. I ledninger og rør.

Det er ikke like moro når det skjer.

Vi setter mest pris på elendigheta når den forsvinner ned i toalettet.

Ikke om den finner på å ta turen tilbake.

Her skal det bygges hos hjørnesteinsbedrifta i bygda. Nexans.

Det ser litt puslete ut på dette bildet!.

Men det blir det slett ikke.

Her er de kommet i støpingen.

På fjellformasjonen ser det ut som å være på samme sted som over.

Men det er det ikke.

Her skal nybygget til Hepro se dagens lys,

Det blir spennende.

Velferdsteknologi er jo i vinden som bare det.

Graving i nærmiljøet til teknisk etat!.

Da må man vel ha kontroll, ikke sant!

Om det er noe som har gått tett eller lekk der inne…

Ja det vet i alle fall ikke jeg. 

Men stor aktivitet var det.

Vi er jo bare vant til at den gata stenges når det er større arrangementer.

Som Rognandagene.

Jaggu satte de ikke i gang på den gamle gang og sykkelstien.

Langs “Nygata”, som jeg  så dagens lys for evigheter siden.

Nå er det Jernbanegata.

Men det er ikke tvil om at den gang og sykkelstien krevde kontroll på kroppens elementer.

Enten man gikk eller syklet! 

Men nå blir det bra.

Både for gående og bilende.

Mens jeg begynte på dette, for mange dager siden.

Da begynte maskiner utenfor døra mi…..

Du verden, lekker det ut informasjon fra nettet mitt…

Hmmmm..

Spennende!

God helg!

 

En evig kamp…

Nytter det å sloss mot overmakta?

Det MÅ bare nytte når saken er som viktigst.

Kampen for å beholde og utvikle vår videregående skole ER viktig.

Det er grunnsteinen i lokalsamfunnet.

Under er mitt leserinnlegg fra 5 juli.

Etter det er et blogginnlegg om samme sak.

Som viser at dette er en evig kamp.

Følg gjerne denne Facebookgruppa –

Nei til sentralisering av videregående skole

Stein til byrden fra Nordlands fylkeskommune

Jan Erling Håkonsen, pensjonist, tidligere plassjef Nexans, Rognan
05.07.21 09:34

LESERBREVDette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Atter en gang angripes den videregående skolestrukturen i Saltdal kommune. Ikke fordi det mangler søkere til klasser innen TIP. Ungdommer som både ønsker og er motiverte for denne utdannelsen, og på denne skolen. Elever som det lokale næringslivet trygler etter, og garanterer læreplasser for.

Nei da. Her er ikke slike faktorer viktig. Det er mye viktigere at de folkevalgte får legge puslespill, fylle hull i andre klasser, ved andre skoler. Grunnsteinen i lokalmiljøet har vært rokket og rikket på med jevne mellomrom. Vi som har jobbet for å utvikle industri og næringsliv, sjokkeres gang på gang. Antakelig er det vi som er tunglærte. Som ikke skjønner at dette skal være gjenstand for en evig kamp.

Jeg har mye godt å si om politisk og administrativ støtte, når det gjelder support på infrastruktur. Når det gjelder den evige kampen for å beholde/utvikle vår videregående skole, er det helt andre superlativer som romsterer i mitt hode.

Jeg kan forsikre om at det slett ikke er enkelt å drive industriutvikling i Norge. Internasjonal konkurranse er knallhard. Det å være tilknyttet selskaper med utenlandske eiere, har sine egne og krevende utfordringer. Det er ikke enkelt å fortelle eiere at man dessverre ikke får tak i arbeidskraft, fordi våre regionale politikere har eksportert ungdommene ut av distriktet.

Det mangler ikke på negative rapporter om befolkningsutviklingen i nord. Tror man det blir lettere å få tilflytning av folk, gjennom nedbygging grunnpilarer som den videregående skole. For å si det på nordnorsk: «Det er å gå med ræva først inn i Fremtiden»!

Skal vi gjøre distriktene attraktive, så kreves det offensive politiske grep. Da må man lytte til de som lever med og i en internasjonal konkurranse, og som vet hva som kreves.

Da nytter det ikke å si at man skjønner frustrasjonen i næringslivet, men vi kan ikke gjøre noe med det.

Blogginnlegg fra 2019.

Hva er det som bærer et lokalsamfunn fremover, og som er grunnlaget for vektst og utvikling. Jo det er kompetanse, og gode muligheter til å skaffe seg det. Skole frem til ungdomsskolen har vel de aller fleste kommuner. Men videregående varierer nok, og lever ofte i en “jojo tilværelse”.

Jeg er utrolig stolt av vår videregående skole, og har hatt mye og flott kontakt med den i jobben min gjennom masser av år. Gjennom tider med skiftende rektorer, så har det vært den samme visjonære tankegangen og evne til omstilling. Du kan klikke deg rett inn på Faceboksiden til skolen HER

Men det har samtidig vært en evigvarende kamp gjennom mange år. En kamp mot kortsiktig tankegang og beslutninger på fylkesnivå. En kamp for å forsikre Nexans/eiere i Norge og Paris, om at tilgangen på kompetanse var god. En kamp for å sikre rammebetingelser som forsvarte videre investeringer på Rognan. 


Så sant som det er skrevet på veggen i inngangspartiet på skolen. Noe er mer fargerikt enn annet. Det er i høyeste grad Saltdal Videregående skole.

De var av de første med kompetanse innen Dysleksi, de er kvalifisert innen Helse&trivsel, de har en gjennomføringsgrad på toppnivå. OG – merk dere dette, en tilnærmet 100% garanti for lærlingeplasser.

Dessverre forsvant Blomsterdekoratørlinja. Her hadde Saltdal Videregående skole gjort en fantastisk jobb, med tilrettelegging og kompetanse. Og ikke minst profilert tilbudet i hele området tilbudet gikk til, det meste av NordNorge. Men når det skal høstes av innsatsen, da er det takk og farvel fra våre fylkespolitikere. 

Index Nordland sier vi må satse på kompetanse, vi må satse på å beholde ungdommen og øke tilveksten. Når kompetanse skal rekrutteres utenfra, er det en rekke andre faktorer enn lønn det legges vekt på. Et av de primære er – “Hva finnes av skoletilbud på stedet.”  Index Nordland sier også at det må investeres i Nordland!

Og det gjøres i Saltdal! Men nå stenger fylket TIP tilbudet på Saltdal Videregående skole. Saltdal er en av de største industrikommuner i Nordland. Til høsten “mangler” to elever for å fylle en klasse. Mens “ALLE” vet at skolen er unik i å sette sammen tverrfaglig undervisning. 

Kjære fylkespolitikere. Dere fjerner ikke et tilbud eller en klasse. Dere fjerner stein for stein i grunnmuren til et Lokalsamfunn, der industri og verdiskapning har vært i fokus i lange tider. 

#saltdalvideregåendeskole #svs #nfk #nordlandfylke #saltdalkommune #tip #teknikkogindustriellproduksjon #edelfarm #saltenaqua #dragefossen #nexans #saltdalshytta #hepro #vevalplast #saltdalverft

Smaken er som baken…

“Smaken er som baken, og kan ikke diskuteres”, sies det.

Nå er ikke jeg helt sikker på hva smak og bak har til felles.

Eller det er kanskje det de ikke har… “noe til felles”?

Selv det kan vel diskuteres.

Om det skulle ha noen mening.

Smak og behag er forskjellig.

Det er et faktum.

Det kan alle være enige om.

Det er verre å være enige om konsekvensen av det.

“At min smak og din smak er like riktig”.

Selv om vi holder baken totalt utenfor.

Vi er alle stolte over vårt vakre hotell.

Slik som det speiler seg her, ut mot fjorden.

Det har hatt sine opp-  og nedturer siden det ble bygget.

Pandemien satte krokfot for hele hotell- og reiselivsbransjen.

Da satte eierne av hotellet i gang en storstilt oppussing innvendig.

Inkludert en omlegging av driften.

Jeg har selv svingt malerkosten i det siste, les gjerne HER.

Nå er hotellet i gang med en total ansiktsløftning utvendig.

Det går ikke like upåaktet hen som maleaktiviteten på vårt hus.

Forståelig nok.

Nå er det like før de setter i gang på sjøsiden.

Sånn blir det.

Fremsiden, med inngangspartiet, er nærmest ferdig.

Jeg skal ikke ramse opp adjektiver brukt på Facebook om dette.

Men det er mangfoldig.

Og bekrefter påstanden, om at smaken er forskjellig.

Uavhengig av innblanding av baken.

Men det er flere som svinger malerkosten rundt i vårt sentrum.

Det er en kjent kunstner på gang, engasjert av Blåfrosten.

Ståle Gerhardsen fra Trondheim.

Han har produsert denne karen.

En som virkelig “har ramlet på baken… av kjærlighet.”

Dette kan du lese mer og bedre om, hvis du klikker HER. 

Kanskje vi skulle ta lærdom av det ?

At ulikheter ikke er et problem men en gave vi skal ta vare på. 

Selv om vi ikke trenger å ramle på baken av begeistring av andres meninger….

Så kan vi akseptere de og sette pris på de.

#blafrosten

Vi trenger bonden….

ll

Bøndene i bygda vår hadde “stand” langs Dalveien (gamle E6).

Akkurat da jeg passerte var det ingen tilstede.

Det er jo en hektisk tid, med både kalving og lamming.

https://dedicat.blogg.no/1471213476_pen_grd_i_vakre_saltd.html

Jeg tror det er viktig at bøndene profilerer seg selv.

Kanskje med opplegg som i innlegget over.

(Det skrev jeg for noen år siden).

Klikk og les gjerne om Åpen Gård.

Kunnskap er makt.

Det er mange som vet alt for lite om Norsk Landbruk.

Det er en fryd å kjøre oppover bygda vår.

Å se at de aller fleste jorder er holdt i hevd.

At det er liv i fjøsene.

Det er sånn vi vil ha det. 

Jeg er gammel nok til å huske når hesten var “traktor” på gården.

Den var i ferd med å forsvinne, før den dukket opp igjen.

Med et annet formål.

Nå må vi stå opp for den norske bonden.

Før både hesten, traktoren og bonden blir borte.

Norge trenger bonden – nå og for alltid!

 

Tekst og bilder: Jan E Håkonsen/Dedicat

#bondeopprøret #dennorskebonden #bonden #norgetrengerbonden

Den selvoppfyllende profeti…

Er det ikke det vi vil, vi som bor her.

Er det ikke det vi vil at mange andre også skal gjøre ?

I går ble Index Nordland lagt frem.

(Beklager at Helgeland ikke er med på kartet, det er slett ikke vondt ment…)

Det ble gjort digitalt, som så mye annet i disse tider.

Det er klart at pandemien er synlig i tallenes tale for året 2020.

Det aller mest negative kan man imidlertid ikke skylde pandemien for.

Befolkningsutviklingen.

Den negative trenden fortsetter.

Men hvorfor gjør den det ?

Det er noe som heter “Selvoppfyllende profeti.”

I de siste årene dette negative budskapet gitt gjenklang i ørene:

“Vi blir færre og færre og eldre og eldre Nordlendinger.”

Hva gjør politikerne da ?

Jo – de dimensjonerer etter dette.

Med andre ord – de bygger ned, eller sentraliserer.

Tre sider av samme sak.

Men med samme resultat:

Det blir ikke flere mennesker av det – men færre!

Det aller verste er når de rokker ved grunnsteinen i et lokalsamfunn.

Nemlig skolen.

Det har vært mange kamper mot nedlegger av linjer, mot sentralisering.

Det aller siste, er forslag om sammenslåing av administrasjonen i tre skoler i Salten.

Dette vil være spikeren i kista for vår videregående skole.

I enkelte funksjoner og SKAL eierskapet til virksomhet være lokal. 

Et av de viktigste budskap i dag, er mangel på kompetanse og kompetanseheving.

Da må man investere i skolen!

Nå må vi slå ring rundt vår Videregående Skole.

Uten den, vil den “Selvoppfyllende Profeti” bli virkelig

Da blir gleden over store samferdselsinvesteringer i neste NTP svært begrenset.

Det blir bare enda lettere å forlate kommunen. 

 

#nfk #nordlandfylke #saltdalkommune #svs #saltdalvideregaendeskole #utdanning #avisanordland #saltenposten #skolestruktur #fylkeskommunen #indeksnordland #indexnordland #kpb #kunnskapsparkenbodo

 

Forandringer og muligheter…. velkommen

Ønsker man forandring, så må man se fremover.

Se muligheter og satse.

Ofte syns man det skjer for lite av forandring.

Da må man ta en titt bakover…..

*****

Vårt sentrum har vært i forandring siden storbrannen i 1979.

Du kan lese en artikkel om 30 års minnet om brannen – HER

Men vi trenger heldigvis ikke å gå så langt bak i tid.

For å finne forandringer…

Sentrum ble bygd opp som bilfritt.

Lekeområdet var sentralt og populært, midt i sentrum.

Kanskje litt uhensiktsmessig – midt i sentrum. 

Sånn ser lekeområdet ut i dag.

Ble det bedre…. ? 

*****

Over tid har det skjedd omfattende eierskifte i bygningsmassen.

Det kan så absolutt være positivt.

Og det skjer endringer…


En periode hadde vi to sportsbutikker.

Her har den eldste flyttet inn i nye og midlertidige lokaler.

I speilbilder kan dere skimte de gamle lokalene på andre siden av gata.

Ja ikke han gamlingen som står til høyre !

Nye eiere og full oppussing av de gamle lokalene.

Det er alltid spennende når sånt skjer.

Ikke minst om det dukker opp noe nytt dukker opp i de midlertidige lokalene.

Det er jo flotte lokaler som har rommet litt av hvert opp gjennom årene.

Hva er bedre enn å gå fra Sport til Spa…?

For det var det som skjedde.

Imperial Spa ble en realitet.

Sola skinner med andre ord, her vest for sentrum.

Sporten flyttet inn i nyoppussa lokaler.

I et nært samlokalisering med Jernvaren og Fargehandel.

Like ved lå Apoteket.

Stor var gleden når vi fikk ordentlig apotek på stedet.

Men hvor lenge var Adam i Paradis…

Det er en smule uinteressant i denne sammenheng.

Apoteket ville flytte mot øst… 

Inn i Drivhuset Kjøpesenter.

Og det gjorde de… og bygde og stod i.

Men hvor lenge var de i Drivhuset…. ?

Drivhuset ble jo plutselig til “Slip1”!

Det var Rema som etablerte seg først, og er der ennå.

Men det nærmeste et drivhus man kommer, er jo blomster.

Og de var der også….

Blomsterhuset, men dessverre ble det borte.

Det kan du lese om, hvis du klikker HER

Her er det resterende av fasaden til Slip1 senter.

I bakgrunnen, til venstre ligger Slipen.

Som jeg har skrevet mye om.

Det siste kan du lese om du klikker HER

Det vil helt sikkert komme store forandringer i dette området i årene som kommer.

Noe forsvinner og noe kommer.

Heldigvis – det er jo det som er forandring.

Her sniktitter jeg inn dit Blomsterhuset var.

Der åpnet en splitter ny Restaurant – Hongri.

Til og med midt under Pandemien.

Utrolig spennende. 

I tillegg til den gamle slasken til venstre, så speiler Rema seg i de blanke rutene.

Men det er mer på gang her inne…..

I Slip1 sentret…

Men det er det jaggu mot vest også.

Rognan Hotell åpnet nettopp dørene etter en formidabel opp pussing. 

Akkurat det – får jeg komme sterkere tilbake til.

Men ta gjerne turen innom der allerede nå.

Det er bare å klikke HER.

****************

Skal du nordover i sommer? 

Da bør du klikke og lese HER

Da får du en Guidet tur gjennom vakre Saltdal.

Det er når du passerer Polarsirkelen at mulighetens dal åpenbares!

Velkommen

En slags Julegave…

Salten Bredbånd, basert på fiberkabel, ble etablert i 2002.

Her i Indre Salten.

Vi var blant de første som fikk gleden av å koble oss til.

Det var kraftselskapene i regionen som stod i spissen for denne utviklingen.

I dag heter selskapet Signal Bredbånd, og er partner med Altibox.

Rett før jul kom det pakke i posten.

En slags Julegave.

Skjønt jeg regner med vi har betalt for den.

På en eller annen måte.

Men artig uansett…. å få pakke i posten.

Ubedt liksom.

Riktignok med litt varsel på forhånd.

Ny dekoder og nye muligheter.

Du verden hva en gammel skrott har fått oppleve av utvikling.

Det er nesten helt utrolig.

Det er nok mange unge som ikke helt kan forestille seg en tid uten så mye som en TV.

Ikke en gang tilgang telefon i huset. 

Men du verden hva man har fått lære seg.

Her er det bare å klikke i vei….

Man har ikke før fått koblet til dekoderen, så tikker det inn en tekstmelding. 

Snakk om at man er observert….. 

Men du verden, så lenge man klarer å henge med, gråter ikke jeg. 

Mens madammen finner ut av alle nye funksjoner på Remoten……

Ja da setter gamlingen i gang med å skrive noen Julekort.

På den eldgamle måten.

Snakk om kontraster.

Er det ikke artig…. ?

Jeg bare spør…. 

#signalbredband #altibox #dragefossen #bredband #fiberoptikk