Godt Nyttår, og takk for det gamle

 Det er ikke lett å være, den som man gjerne vil. 

Det vil jo alle så gjerne. Så snille med evige smil.

Tenk om man alltid ga glede, i omsorgens harmoni.

Være for alle tilstede. Av kjærlighet øse og gi.

Nå er vi på tampen av året. Det nye det vinker på oss.

Tilgi om du har blitt såret. Det skjer jo for ofte på tross. 

Vi vil jo slett ikke såre,  men ord har så lett for å fly.

La oss håpe det nye året, vil lyse opp sjanser på ny.

Vi ønsker alle venner og kjente et riktig Godt Nyttår.

#godtnyttår #happynewyear #godeønsker #godetanker

Den søte førjulstid…

Det lakker mot jul, det merkes så godt.

Messer, butikker og alt som skal gjøres.

Det presser på så det kjennes og føles.

Vi rives med, og med galskapen føres.

Vi bruker av tiden som livet har fått.

Nissene peker med hender og kropp.

Se, bare rundt deg, på alt som du trenger.

Skynd deg å plukk før vi lukker og stenger.

Nei, du min nisse, nå vrir du og vrenger!

Det handler jo bare om våre penger.

Når skal vi bremse og stoppe litt opp?

Ha en  nydelig førjulstid på alle måter 😀

 

 

Naturens unike vennskap

Den er her, snikende iskald og våt.  

Det nytter verken med hyl eller gråt.  

Høstens fortærende, kraftfulle makt.

Fnyser i hovmod sin kalde forakt.

Intet kan gjemmes og skjules for den.

Gi deg i nåde og møt den som venn.

Naturens vennskap, unik i mangfold.

Søker seg sammen som levende skjold.

Holder ut gjennom nærhetens støtte.

Krefter tappes, de vakler så trøtte.

Sakte de siger sammen mot jorda.

Ned til det stedet de vokste i fra.

Men noen vennskap glitrer i glede.

Oppstår nesten som født i et rede.

Et lite frø fra et helt annet sted.

Finner en stemor, der slår det seg ned.

Midt mellom bjørkas hvitkledde stamme,

Vokser den frem som bilde i ramme.

 

Tekst og bilder: Jan E. Håkonsen/Dedicat 30. 09.2018

 

Noen tankestrofer i høsten..

Høstsola flørter med ertende stråler.

Sjarmerer med gull i sitt glitrende skinn.

Busker og trær de smisker og jåler.

I fargerik skrud som gir gjenskinn på kinn.

Uskyldig og stille den lister seg frem.

Plutselig ER den og fanger ditt blikk. 

Som om den var din kjæreste venn.

Den tenner ditt smil med blikket du fikk. 

Kanskje du klarer å være så sterk.

Gjøre som Pippi så fargerikt kunne.

Løfte på hester, det er noe herk.

Om vennskaper dør og går til grunne.

Vi er så forskjellig i vesen og sinn.

Noen skinner som flomlys i natta.

Noen lyser som fyrstikkens skinn.

Mens andre som lyset i øyner til katta.  

En gubbe i tre er i alle fall sikker.

Han står der og smiler med stokken i hand.

Ikke han svikter og ikke han stikker.

Så plattfot saktmodig en grå gammel mann.

Alt har en ende, det er blitt fortalt.

Om det er en sannhet, det vet ikke jeg.

Hva som er riktig og hva som er galt.

Det vet sikkert du mye bedre enn meg.

Men diktet er mitt, og enden er nær.

Men nå er det ditt, hvor enn nå du er.

God helg. 

 

Bilder og ord: Jan E. Håkonsen/Dedicat 8. september 2018

Kall meg en krakk…

Se så vakre de er der de står.

Nakne og avkledd i maling og lakk.

Et artig symbol på at sannheten rår.

Hvis ikke så kall meg en krakk!

Livets veier har ingen løfter.

Vi vet ikke, hvor ferden den ender.

Kanskje vi snubler og faller i grøfter.

La Troen være den beste av venner.

Kanskje du ligger, kanskje du står.

Men krakk kan du slett ikke kalles! 

Leter i farger og søker og spår.

Tida den går, mens håpet forfalles. 

Tro på deg selv på den veien du går.

Den er Din, bare Du finner frem.

Selv om det går både dager og år. 

Det er DU som er DIN beste venn.

Det hender man teller på knapper i tvil.

Det vrimler av veier å ta.

Tell da med hjertet i glede og smil.

Det er det viktigste Håp du kan ha.

I ensomme stunder og mørke kvelder.

Er håpet så slitsomt å nå.

Håpet det ER, selv i mørkeste kjeller!

Med håpet i hånd skal det gå! 

Da er jeg en krakk, om du tviler igjen.

Stå på “meg” nå, og løft dine hender.

Ser du at himmelen blåner min venn!

“Håpets makt”, det vi alle trenger.

Kanskje vi ønsker og håper for mye.

Med rosa drømmer i fløyel og floss.

Men er det nå egentlig veldig nøye.

Vi lever “på Grunn av”, ikke på Tross!

Tenk om en strøm av kjærlighets under. 

Fant frem til hver sjel og hvert hjerte på jord.

Tenk på de gleder og herlige stunder.

Som tærte bort hatet som spirer og gror.

Det begynte med krakken, men ballet seg på!

Akkurat slik som livet kan gå.

Det er lov å drømme i tanker og ord.

Når sola den varmer to stoler og bord.

 

Tekst og bilder: Jan E. Håkonsen/Dedicat

 

#poesi #dikt #ironi #stolerogkrakker #kallmegenkrakk

 

 

Livsveien

I disse dager vies så mye tid og spalteplass på å fremme hatets krefter. Er det virkelig plass på livsveien vår til det?

Livenes mystiske,svingete veier.

Hva kunne vi ane ved livets start.

Det er jo mot fremtiden hjertene lengter.

Det ville hver unge med sikkerhet svart.

Hjertene banker med iver og lengsel.

Mot drømmer som svever mot himmelens hvelv.

På veiene møtes det frihet og stengsel.

Det vet de som lever et liv i mot kveld.

Måtte vårt hjerte i vandringens hunger.

Fylles av glede for venner så kjær.

Ikke med hulrom som knuger og runger.

Som fylles av glemsel for de som var nær. 

Lyset kan vise oss veien og lede.

Lyset kan blende og føre oss vill.

La det få skinne på det som vil glede.

Slipp aldri de selvgode kreftene til. 

Lysene lever jo aldri for evig.

Hva er det da som kan farge vårt liv?

Glem aldri hånden som varmet så kjærlig.

Som var der og støttet når vi var i tvil.

Si disse ord når du kjenner det banker.

La de få glitre som hjerter i sol.

Ha de i hjertet hvor du enn vanker.

Som kompassets pil i fra pol til pol.

Det er så lite som egentlig kreves.

Et smil og et ord og et vennlig blikk.

Blandt alle de liv som fødes og leves.

Finnes den sjelen som ingenting fikk.

Lyset må skinne på venner og kjære.

Slik at de pleies som rosenes stell.

Det er jo det lille og ikke det svære. 

Som preger ditt liv når det lir mot kveld.  

 

 

#livetsvei #omtanke #omsorg #kjærlighet #loveandcare #livetskveld 

I stille stunder..

Av og til så er man i tvil om klokka går for sakte eller for fort. Denne tvilens dilemma er ikke så lett å forholde seg til….

Men i sånne stille stunder kommer tanker, man av og til kan feste til papiret…

Mamma

Du er så sliten.

Øynene hviler,

og stenger alt ute.

Så tynn og så liten.

Det er som du tviler,

Og teller på «snipp ? snapp ? snute».

Øynene glimter.

Det kommet et smil,

og uryddige ord.

Da er det vi skimter.

Da slettes all tvil.

Du er jo her jo, du kjæreste mor.

Tusen takk til betjeningen på Sykehjemmet for god støtte hver eneste dag vi er der. Og tusen takk til all omtanke fra alle 🙂 

 

#desistedager #saltdal sykehjem #mamma #mother #kjærlighet  #livet 

Fanget i glede

Det blir mange og lange, men så gode og intense timer ved mamma/svigermor sin seng. Når hun sover så finner tankene på sine rare ting….

Jeg fanget deg inn der du stakk deg frem.

Rett i mitt speil fant du veien hjem.

Blinket deg inn med glimt i mitt øye.

Plutselig var ikke alt like nøye.

På veggen til mamma løp denne kar.

Hans hensikt var synlig og åpenbar.

Se på det smilet – som sola i speil.

Det er ikke mulig å ta så feil.

En kjærlighets gud i gledes rus.

Kan være grei å ha i hus.

Men i drømmefangerens ånd.

Fanges den inn i din lengtende hånd.

Da er mørket og lyset venner.

På himmel og jord kan de sammen gå.

Tenk når lengsel og drømmer stemmer.

Tenk da hvor langt din tanke kan nå. 

 

#drømmefanger #amor #amorspiler #våkestund #tankenevandrer #solensflørt

Ei hand å holde i..

Årene svinner, de flagrer avsted.

Så fort at man blir nesten svimmel.

Vi ser det med øyner, vi føler i sjel,

vi kjenner det røyner, og vet det så vel.

Når kvelden den kommer, da finner vi fred.

Som stjerner i stjernenes vrimmel.

Den handa vi kjente, som klemte så godt.

Den kjennes til evige tider. 

Vi ser og vi tenker, og minnene strømmer.

Vi lengter og klemmer, aldri vi glømmer.

Tenk alle klemmene handa har fått.

I gleder og stunder som lider.

År og dager og tidene svinner.

Tanken vandrer som tankene gjør.

Alt som vi glemte, alt som ble verre.

De hender vi klemte, blir bare færre.

Alt bare endres og farges i minner.

Kanskje de lever og kanskje de dør.

Måtte vi lære oss kunsten å gi.

Som rosene deler i evighet.

Vi føler i tanker, for venner så kjær.

Som minnene banker, så inderlig nær.

Det er for sent, når anger må svi.

Når kvelden  seg senker mot evig fred.

Klikk om du vil, for å finne en sang,

Som lengter seg inn mot en vakker klem.

Klemmen av hender som klemte en gang.

Og så inderlig gjerne vil klemme igjen. 

 

Klikk HER – “Ei Hand Å Holde I” . av Trygve Hoff med Jørn Hoel og Venke Knutson.

 

Tusen takk for at du ville lese og lytte 🙂 Ta vare på alt som du har 🙂

 

 

 

Mens vi venter…

Det er jo helt fantastisk så enormt mye som finnes av advent- og jule pynt, både innvendig og utvendig. Man blir jo “blind”,  nærmest som i det gamle ordtaket “Man ser ikke skogen for bare trær”.

Derfor prøvde jeg å ha øynene med meg i dag, da vi dro innom på vår daglige tur på Sykehjemmet, til vår kjære mamma/svigermor.

Det er like spennende hver dag å se hvilken form hun er i. Nå prøvde jeg å se en sammenheng mellom virkeligheten og bildene, og uttrykke det i små rim.

På pyntehåndkle i skaut og stakk.

Finnes det minner som kom og stakk.

Så sikkert som nissen som spiste opp grøten.

Var katta på vakt for å sikre seg fløten.

Her henger den sikreste duftebukett.

Einer og gran brukte alle med vett.

Nå passer den på den beste odør.

Rett utenfor skyllerommets dør.  

Du fødtes til livet som stjerne på himmel.

En av de mange i tusentalls vrimmel. 

Men som stjerna som speiler sitt skinn.

Du aldri forsvinner fra hjerte og sinn.  

Naturens gladeste giverglede.

Formes og skapes som i livets rede.

Fra de minste små på livets vei.

Til deg gamle og grå med pipa på snei. 

Duftende bakst i en advenstid.

Pirrer så mange sanser på glid.

Den finner frem til lyster og minner.

Både til gubber og gamle kvinner.  

Kjøkkengardiner kan virkelig snakke.

Bare lytt og legg hodet på skakke.

De hvisker så stille om ulike tider.

De ser både gleder, og alle som lider. 

Da var jeg ferdig med denne turneen.

Uten å sitte med nissen på sleden.

Men DU kan finne mer spenning og glede.

Klikk på de blåe linker her nede.

Ta en titt inn til noen av flotte bloggere på Blogg.no:

Natheless – så full av skaperglede og fortellerglede. Følg med i hennes Julefortelling dag for dag.

Frodith – denne fargerike kvinne som det ikke nytter å snu “det døve øret” til. Julekalender gjetting med gaver hver dag.

Etdiktomdagen – bli med på tur med Leika og ikke minst åpne adventsgaver sammen med henne.

Utifriluft – få har sånt blikk for det vakre i naturen som henne. Hun gjør været til sin allierte.  

“Mens vi venter” er tittelen på dette innlegget.

Her sitter vår kjære mamma og svigermor og venter på å bli trillet opp på Julebord på Sykehjemmet.

Tusen takk for følget, og ikke glem å trykke på linkene og ta en titt. Ha en nydelig “Ventetid”.

 

#ventetid #sykehjem #saltdalsykehjem #saltdalkommune #eldreomsorg #advent #bilderogord #rimogdikt