Sommeren jeg ble sjarmert i senk…

Det hender at det kommer noe inn i husene som man overhodet ikke hadde planlagt, og så blir det bare værende der. Vi har jo hatt husdyr jevnt og trutt over mange år, både katter og hunder.Ja vi hadde jo akvarium en periode til det kom en råtass av en fisk oppi der som spiste opp det som var mulig. Men når yngste gutten flyttet hjemmefra da tenkte vi at nå kan det være greit uten husdyr.

Men da hadde vi ikke kalkulert med at yngste sønnen og samboer skaffet seg en valp av beste blandingssort. Og den var ikke gamle karen før det ble slutt i det samboerforholdet og han plutselig “glemte” igjen valpen til oss og der ble den værende i nesten 15 år. Den ble yndlingen og vice versa – til vårt eldste barnebarn og eneste jenta i flokken på fem.  Det er klart det er tungt når de blir så gamle, tunghørte og nesten blinde at de må forlate denne verden. Men sånn ble det også for gamle Ricco. Han var elsket av mange og savnet lenge etterpå.

Og DA skulle vi i alle fall ikke ha noen flere husdyr. Vi brukte jo mer penger på kennel enn på oss selv til tider når hunden levde. Men en sommer et par år etterpå, hva møtte meg på terrassen når jeg kom ut grytidlig som morgenfugler bruker å gjøre. Og dessuten røkte jeg på den tida. (Se etter her inne om du vil lese røykeslutt innlegget mitt…).

Der stod det en liten gråfarget krabat og ventet  på meg rett utenfor terrassedøra. En krabat jeg aldri hadde sett i nabolaget før.

Den la seg ned forrann føttene mine for liksom å si,, “at jeg har lyst til å være her litt sammen med deg….” Når jeg satte meg ved bordet så hoppet den opp og la seg på putekassen rett ved.

Men ville liksom ikke gi helt inntrykk av at den  var helt fornøyd med tilværelsen der.. så det gikk ikke lang tid før dette skjedde..

“Er det ikke en bitteliten mulighet til å få ligge i fanget ditt…vær så snill….”

Klarte jeg å motstå det da? Ikke i det hele tatt. Men jeg hadde jo lørvete og skitne arbeidsbukser på så det var en viss skepsis å spore. Men katta var rundt meg mer eller mindre hele dagen.

Og omtrent hver morgen hele sommeren så fant jeg katta sovende i stolen inni teltet vårt.. så fredelig som bare det. Men nå hadde vi jo funnet ut at katta hørte  til i et nabohus ikke langt unna. Men uansett så var det ikke snakk om adopsjon, snarere en merkelig sommer forelskelse.. man nå skal det legges til at katta viste seg å være en mons 😀

Så når jeg kom ut i morgenstunden så hoppet katta opp på bordet og tok i mot meg så vennlig og kjærlig som bare mulig.

Og da var ikke veien lang til fanget mitt, og det ble  ikke sagt så mange ordene i de stundene.Men det var en merkelig kontakt som var oppstått.

En dag når katta skulle på sin runde hjem for mat og kos der den egentlig bodde, ble den sittende på rekkverket en god stund. Tankefull faktisk, men jeg var jo opptatt med å gjøre klar for å bære ved inn i vedlagret for vinteren. 

Someren var på hell og det var tid å tenke på høst og vinter….

Det hadde vært en spesiell sommer med et slikt vakkert og kjærlig besøk hver eneste morgen omtrent. Og når jeg rettet ryggen og så opp så hadde katta hoppet ned fra rekkverket og var borte. Det var siste gang jeg så den. Og fikk senere høre at den var blitt påkjørt og drept i en vei ikke langt unna den samme dagen.


Jeg må innrømme at jeg felte noen tårer for meg selv når jeg  hørte det. Så takk for mange fine minner min venn 🙂

 

Copyright alle bilder: Jan E. Håkonsen.