My Paradise, fortsettelse..

Kontrastenes tid, det er våren det – det er vel da vi her i nord merker aller mest at klimaet er en smule forskjellig i dette landet. Men hva betyr vel det når man har sitt lille “Paradis”.

Nå er jeg jo ganske så sikker på at verken øst- , eller sør- eller vestlendinger jubler “Hallelujah” til dette Paradiset, men nå hjalp heldigvis vårsola til med refleksen i det meste av snøen.. så den ble ikke riktig så synlig 😀 Men nå skal jeg ta dere med inn og gi en liten titt på hva som har skjedd og skjer siden sist.


Her er litt av det jeg priklet før påske, så de har da vokst litt i alle fall.. men vi kan ta et par blikk på litt nærmere hold, og også på agurkplantene, som er eneste grønnsaken i flokken..


Men nå begynner jeg å få en slags herlig hyper aktiv panikk lignende kribling som går i stereobølger gjennom meg. Altså gjør for all del ikke noe forsøk på å google det begrepet der.. det eksisterer kun veldig lokalt her hos meg. Og det skjer hver gang jeg ser over hva som er igjen å prikle.. og når jeg aner hvor trangt det kommer til å bli…


Og dette er ikke alt. Men det verste er at jeg sår alt, selv om det er over 1000 frø i enkelte poser. Og så sliter jeg noe fenomenalt med å avlive sånne små babyplanter.. sukk..


Men nå skal jo alle disse, og en gode del til høyre som ikke vises i bildet, av overvintrede geranium, fuchsia og hortensia ut av drivhuset etter hvert og beslaglegge et soverom til de kan plantes ut i slutten av mai en gang… Men det er noen såkasser jeg er litt spent på selv,, som skal bli til mangfoldige ampelplanter…

Disse har jeg aldri prøvd før.. så de skal vi følge litt ekstra nøye i tiden fremover.. men også her  er det på høy tid å begynne å prikle.


De er ikke store når de skal over i potter, og det kan se litt brutalt ut, men det går som regel veldig bra. 🙂 Men prikleprosessen er liksom ikke ferdig sånn for alltid. Man må følge med om de vokser sånn at det må etterfylles med jord.. og det blir nok ompotting og litt av hvert fremover..



Og nå får de jo gjødselvann.. men det er en egen prosess som jeg får komme tilbake til. Om jeg rekker å ta bilder da.. det blir travelt dette.. men så moro 😀 

Ha en herlig helg og vår der du bor 🙂

Copyright: Jan E. Håkonsen

 

 

Stevnemøte i syrina….

Nå  har jeg blogget om både katt og sjura/skjæra men da var det liksom hver for seg. Og hadde jeg vært flink til det så hadde jeg lagt inn en link til de to blogg innleggene mine. Men nå er jeg altså ikke det. Så inntil jeg finner ut av det så får dere lete etter gamle innlegg på bloggen min. Men jeg gjør oppmerksom på at jeg har verken katt eller skjære som husdyr 😀

Men i dag tidlig når jeg stod opp og åpnet persiennene ut mot terrassen og den syrina skjæra prøvde å bygge reir i for et par år siden, å var det et ganske hektisk drama der rett utenfor vinduet.

 

Aha, nabokatta oppe i syrina…..

Og ikke alene nei,, der var et par skjærer (sjura som vi sier  her oppe…) som tydeligvis ville ha det moro. Nå er bildene tatt gjennom vinduet på terrassedøra mi, for jeg antar at artistene ville forsvunnet om jeg åpnet døra.Men jeg håper at dere får øye på det jeg så…. 😛

Og jaggu kom det et par småfugler som inntok orkesterplass for å følge med hvordan dette kom til å gå… Og så fikk både jeg og katta øye på en full mobilisering i hengebjørka på nabotomta.. og ikke rent få som tok seg tid å stille opp midt i vårens mer forplantnings messige sysler…


Jeg vet ikke om jeg begynte å få sympati for katta, men gjorde i alle fall ubevisst en litt for brå bevegelse…


Da forsvant de nærmeste skjærene.. og katta var snar med å prøve å komme seg ned fra syrina….


Og stopper opp og ser på meg.. for nå har jeg gått ut på terrassen.. og sier med all tydelighet ”Tusen takk”- før den rusler  hjemover….

Hadde katter og fugler kommunisert like godt, så hadde sikkert verden blitt en smule kjedeligere.

Men nå er jo skjæra ansett som et av verdens klokeste dyr.. så det forbauser meg egentlig at de ikke har fått montert opp sånne kattestoppere i trærne der de har reir. 😀

Ha en fortsatt God Helg 😀

 

 

Kommunikasjon –

Kommunikasjon (fra latin: communicare, «gjøre felles») har betydninger som «å melde, meddele, underrette om, stå i forbindelse med» og er en betegnelse påoverføring eller utveksling av informasjon eller kunnskap mellom ulike mennesker og dyr.


Posten Norge er en av Norges eldste og største statlige bedrifter, opprettet av Christian IV i 1647. Og telefonen er ikke gammel, det er faktisk de siste 30 årene at denne teknologien har utviklet seg med stormskritt. Men nå skal jeg ikke plage dere med min håndskrift lengre. Men en av grunnene til at jeg blogger er faktisk at jeg alltid har likt å skrive, og da var brev den måten vi kommuniserte på over avstand.

Denne har jeg aldri trengt, men jeg ser ikke bort fra at det er en generasjon,minst – som kanskje har behov for å titte litt på den OM de skulle falle for fristelsen å skrive et brev, og kanskje et kjærlighetsbrev. 


Og OM noen gjør det så finnes det ennå sånne bokser hvor de kan puttes i. Men posten har jo etterhvert blitt en del av kolonialhandelen rundt om i landet.

Jeg reiste til sjøs et år da jeg var 19 år, og jeg skrev noe enormt med brev. De øvrige av mannskapet var drittsur på megnår vi fikk post ombord. Jeg stakk jeg av med over halvparten av posten. Jeg koste meg og smilte, og sa at den som ikke gir får heller ikke. 🙂

For de aller fleste har lært både å lese og  skrive i ganske så ung alder. Etter at jeg kom fra sjøen så havnet jeg i Marinen, og da traff jeg min kjære som skulle bli min kone. Men etter endt verneplikt så flyttet jeg til Asker av ulike grunner, og det ble en avstand på over 120 mil mellom oss. Og det var ikke bare å reise i mellom heller. Så  kontakten ble i hovedsak gjennom brev og en sjelden telefonsamtale.

Så vi er vel et av de få forhold i Norge som kan dokumentere hva vi snakket om de to til tre første årene vi var sammen. Det er nemlig disse tre permene et synlig bevis på. 

Her ligger det brev i kronologisk rekkefølge. 🙂 Jeg skal ikke påstå at dette var en bedre måte å kommuniserer på enn dagens måter…


,,eller på denne måten…

Men mine venner, prøv å skriv et brev til en venn eller en slektning – og se hva som skjer. Det KAN hende det blir en svært positiv opplevelse 🙂 

I grove trekk så ser brevene sånn ut, så er det penn og papir og sjekke huskelista over her – så er dere i gang 😀 

 

Takk for titten and enjoy. 🙂 

 

På ville veier..

Det var vel å overdrive. Men nå skal jeg faktisk blogge om Vei – og da skal jeg først hente assistanse fra en kjær figur, nemlig Oluf Rallkattli..
Gode gamle Riksvei 50 som i følge Wikipeda opphørte omtrent på denne måten…

Her er et gammelt bilde av en jernbaneundergang, og det finnes faktisk ennå noen igjen som ikke er stort likere enn denne var. Men det var jo også en del fergestrekninger. Der jeg bor var det ferge et kort stykke til tyskerne bygde vei det partiet, og ved hjelp av krigsfanger. Denne veistrekningen er kjent under navnet “Blodveien”. Klipper igjen litt fra Wikipeda

Blodveien er en veistrekning nordøst for Rognan i Saltdal kommune i Nordland fylke og ble bygget av krigsfanger underandre verdenskrig. Veien var en ny parsell av Riksvei 50 mellom Rognan og Langset på østsiden av Saltdalsfjorden, der det før krigen var fergesamband. 

En krigsfange malte et kors i fjellveggen med sitt eget blod før han omkom. Dette er overmalt med maling men på samme stedet.Men nå var det ikke “Blodveien” jeg skulle snakke om, men faktisk E6. Så for å legge krigens grusomme minner bak oss, så setter vi på litt musikk.
R-7ruILzwhQ

Men selv E6 fikk ikke leve for evig, i alle fall ikke hele strekningen. Og en strekning som fikk sin endelikt som kjørbar vei ligger bare noen hundre meter fra Blodveien.

Hit men ikke lenger, verken med bil eller trailer eller annet motorisert framkomstmiddel.. men tur kan man gå 🙂

Og på tur var vi med fire kjekke gutter som syntes det var herlig å traske midt i veien.. 

Og sånn så det ut midt i veien, på mange steder… Så de rakk og asfaltere denne strekningen før den ble nedlagt.

Skiltene er ikke så synlige lenger, men selv om man jogger så er jo farta overkommelig på svingete veien.

Og noen svinger kan jo være skumle, særlig når snøen ligger der ennå 🙂 Men vi kom da frem til der vi ville nyte en vakker dag i Påska og bål ble det…

Og jaggu ble det pølser også, selv om vi glemte de hjemme og gamlingen måtte jogge E6 tilbake til bilen og kjøre hjem og hente de 😀

Men til gjengjeld så fant jeg noen herlige motiver på turen.. Og her er et eksempel…

Takk for turen, det er ikke alle veier som fører til Rom – men man kommer frem til et sted før eller senere 🙂

Fortsatt God Påske.
Copyright: Jan E. Håkonsen


Påskekrim fra virkeligheten…

Man skulle jo tro at man fikk ha sine eiendeler i fred i religiøse høytider, men sånn ser det ikke ut til. Det ble vakkert vær i dag, og det fristet å sette seg ut med kaffe og noe godt.

Og hva er bedre enn en Kvikk Lunsj til kaffen i solveggen…

Men nå har jeg lært at når man rigger seg til på den måten… så bør man sitte i ro og passe på sakene sine og ikke finne på noe annet.

For et øyeblikk etterpå, så var Kvikk Lunsjen totalt forsvunnet… Hva i alle dager hadde skjedd og hvordan…

Aha, spor i snøen som falt i natt.. det så veldig mistenkelig ut…..

Her har det visst vært rådslagning og mobilisering til innsats…

Da var det ingen tvil, tyv godset funnet i rasert tilstand…

Og fuglen var fløyet, ikke et eneste spor å se her i alle fall…

Men observerer dere en flygende krabat med sjokolade om nebbet, så ta kontakt.Det kan hende at den har noen fellestrekk med denne karen…

Husk: Ta vare på tingene dine utendørs, du vet aldri  hva som skjer 🙂 Og for ordens skyld, tyveriet og sporene i snøen er fakta 🙂 

Fortsatt God Påske.

 

Vi venter og lengter…

Vi mennesker er litt sånn merkelige, Vi  lengter ofte etter det som det er ganske så umulig å gjøre noe med. Men ventetid er vel noe vi er oppvokst med. Vi ventet jo mye da jeg var ung også. Men det man kanskje lærer for sent, er at tida ikke står stille mens man venter.. den rusler og går jevnt og trutt. Uansett årstid… Snart er det Mai og da kommer 17 mai toget forbi her…. 

Men det er jo ikke lenge siden det så ut omtrent på dette viset…

Hva venter vi på?

Sommeren er det forlokkende ord.

Vi venter og venter, vi håper og tror.

Den skimtes der fremme, med sol og varme.

Et lovende håp, med en inderlig sjarme.

Skapt ut av mørke, en helt annen tid.

Da vi lukket oss inne, til husets flid.

Men gavner det sjelen, å sitte å vente?

Hva er det i fremtid, da mulig å hente?

Vi ventet jo før, men som vanlig vi glemte.

Du lever i dag, på en dag uten rente.

Så elsk dine nå, dine kjære og kjente.

Den beste sommer, den kom jo i fjor.

Uansett hva vi venter og tror.

Ja nå får vi se hvordan sommeren blir. Det vil nok som vanlig være delte meninger om det. Men det man kan være enige om er at det er mye vakkert å glede seg over i dette landet. Og naturen omfavner alle på nøyaktig samme måten og gjør ingen forskjell. Så kanskje vi skulle glede oss mer og dele våre gleder.

 Glede.

Den glede som pleies og deles med andre.

Den glede som ingen har mot til å klandre.

Er glede som gir, og ingenting krever.

Er glede i hjertet, det kjenner det lever.

Er glede i sinn, når følelser bever.

Er gled i kropp, jeg kjenner jeg svever.

Den glede som pleies og deles med andre.

Er glede for livet, kan ingen forandre.

Naturen krever så lite av andre og for seg selv,men gir så utrolig mye. Om vi bare har tid til å nyte øyeblikkene og ikke minst glede seg over de. 

Nyt øyeblikkene og del de gjerne 🙂

 

Copyright bilder og tekst: Jan E. Håkonsen


Møsbrømlefsa

Om man googler det.. så finner man ut at dette er en rett som stammer fra Saltenområdet.. og det dukker opp  når Polarsirkelen er passert midt oppe på Saltfjellet 🙂 Men hovedingrediensen kjøper vi hos et vennepar av oss som er eksperter på å bake flatbrød og lefser. Og selvfølgelig er det snakk om Møsbrømlefser…

Men noe må vi gjøre selv da. Og for å si det med en gang, dette er ikke anbefalt som diett mat. Så det første vi gjør er å koke “søvvel”, som det heter lokalt – men er vel det som er møsbrømmen. Men når dere har lest litt til så er det nok noen som sier,, “ahaa..prim jooo…”.

Da begynner vi å varme melk og finner frem brunosten. Men det går fortere om man kutter den i biter….

Og ikke finne på noe annet å styre med,,men røre jevnt og trutt…

Da var søvvelet klart, som vanlig så blir det i alle fall nok…

Og da var det å finne frem resten…

Nå er det ikke alle som vil ha rømme og smør på i tillegg til søvvel..men noen bare må ha det.. Men uten søvvel så er det iKKE møsbrømlefser..

Så smører vi på...

Og opp på takka og steke litt..

Så er det bare å hive innpå.. jeg er stappe mett etter to stykker..men det er de som kan spise uante mengder.. 

Men nå skulle ikke jeg blogge om mat i det hele tatt.. men nå ser det forskjellig ut. Men nå fikk jeg ikke vist åssen Lammerullen ble seende ut.. så jeg tar med et bilde av den også… 

Og da sier jeg “Bon Apetite” :D

 

#møsbrømlefse #saltenkost #lefse 

 

Nei nå skiter vi i påske ting…..

Jaggu gjorde vi det. Når to nyankomne Østlendinger med vår fremst i panna og en ihuga interesse for fotball, da er det gjort. Da må bare gamlingen får ut fingeren og stille opp og se om det er mulig å få tilfredsstilt trangen i den snø befengte bygda vår.

Vi allierer oss med varianter av sko for de muligheter av underlag som vi kan regne med å finne, og pakker i bilen.

Nå er det nå ikke så langt til fotball baner her da, men når veiene er verre enn dette så går vi ikke 🙂 

Aha,,, øyner vi et håp……

Jaggu ser det ikke så verst ut på halve banen i alle fall… her ble det jubel….

Men trenger man lys midt på dagen..hmmm ..det har vel med kommune økonomi å gjøre….

Men regler er de gode på.. så her er det best å studere grundig før vi setter igang…..

Juuhuu… da var VI i gang..altså noen MÅ jo fotografere.. 🙂

Jaggu er de tøffe i taklingene.. jeg tviholder i fotoapparatet for ikke å bli revet med..

Det var jo ikke akkurat så fristende å sette seg ned å se på “kampen”….

Forresten så er det noe i det at det er mye som ”kjæm fram når snøen førsvinn….” ..og der er visst bedre på regler rundt anlegget der enn å rydde….

Heldigvis gikk kampen for seg på en ryddig og kameratslig måte, så vi trengte ikke dommer og sender selvfølgelig ikke regninger da… Men nå var guttene blitt  både Ronaldo og Nani.. så det var på tide å tenke på hjemveien. Men nå fant jeg ikke begge to idolene..  så da blir det….

“DONALDO”

Dessuten hadde vi glemt drikkeflasker og alt.. og noen hadde drukket opp brusen før vi kom.. sukk.. 

.. og det forbauser meg ikke at de hadde gjemt seg innenfor disse lukkede dører… 

Da takker jeg for kampen, det blir sikkert flere før påskeferien er over 😀

Fortsatt God Påske.

Copyright: Jan E. Håkonsen

Når lammet blir slaktet…..

Nå er jeg veldig usikker på om jeg lager et innlegg som får sarte sjeler til å lide sjelelige kvaler og det som verre er. Men jeg har jo faktisk erfart at godt voksne mennesker sliter med å skjønne hvor maten kommer fra. Det virker nesten som noen tror på ramme alvor at kjøtt er født og oppvokst i kjøle- og frysedisker. 

Men jeg skal være litt snill, og ta sauene bakfra. Ja, altså ikke misforstå nå for all del. Men det jo ofte øyekontakten som er den sterkeste kommunikasjons kanalen vi har. Så derfor fant jeg et bilde tatt bakfra liksom 🙂 

Nå skal man ikke tro alt man leser og finner på nettet. Men i følge denne teksten og en del annen informasjon så rager lammet høyt på prioriteringslista i religiøse miljøer. Da bør jeg jo ha en viss velsignelse med å gå videre med dette innlegget.

Nå finnes det overraskende mange bilder fra slakting på nettet, ganske så illustrerende også. Men jeg skal bare ta med denne plansjen og fortelle at akkurat i dette blogg innlegget så skal vi ha fokus på nakken og bogene, altså frambeina på lammet. Men jeg skynder meg å legge til akkurat nå, at jeg VET det er Påske og ikke Jul 😀

Så var det å finne frem krydder og og forskjellig. Legg merke til røret til venstre i bildet med sånn strømpe på. Og så må dere bruke fantasien litt, for nå setter jeg meg i stolen til høyre og skjærer ren bog og nakke og strimler kjøttet så det er klart til bruk.

Og da er det ho mor sin tur, til å krydre og legge kjøtt lagvis i rullskinnet og sy det sammen litt her og der. Og når det er gjort overtar jeg og trer rullen inn i det røret på forrige bilde.. og drar over strømpe. 

Og vips, så var lammenakke og boger blitt til noen fine eksemplarer av lammerull. Og jada, vi syr altså ikke ruller nå, det gjorde vi i desember faktisk. Og lagrer de her.. kom igjen og bli med en tur ut på terrassen  min.

Her lagres de om vinteren, sammen med lammekjøtt til middag. Saltlaken holder seg utrolig godt ute vinterstid. I alle fall her i nord. Men nå får vi jo huset fullt av påskegjester og hva gjør man vel da…?

Jovisst, da henter man et par ruller og setter på kok. De må selvfølgelig vannes et par dager først så de ikke er alt for salte. Og når de er kokt så er det å finne frem et par av disse innretningene…..

Her skal “Påskelammet” få seg en durabelig klem når den er blitt en smule avkjølt. Om jeg husker det så skal jeg legge ut et bilde av det ferdige resultatet, men det blir neppe før i morgen. 

Takk for titten, og ha en nydelig tirsdag alle sammen.

Siden Påskeegg kom høyt på den lista over her  også.. så tar jeg med en hilsen fra noen av våre høns, og en liten hane 😀

Copyright: Jan E. Håkonsen

Påske med litt ironi og magi :)

Jeg håper jo inderlig ikke at dette er den opplevelsen mange vil sitte igjen med etter påskens utfarttrang er tilfredsstilt. Jeg er jo egentlig både snill og omtenksom av meg 🙂 Men smak og behag er som kjent et tema som sjelden fører til enighet  og fredfulle diskusjoner.

Derfor så skynder jeg meg med å få folket ut av bilene sine og klare til å få tilfredsstilt sine drømmer og ønsker .

Men jeg måtte jo rable ned noen ord ”på turen fra snøkaos og biltrafikk” og opp mot de vakre fjellvidder. Og her kommer det…

Den hvite magi

Snøens fortærende erte mani, et besnærende herlig parti. 

Vekker harme og ironi, oser av sjarme og empati.

Detter ned hvor den ikke skal, den lider ikke av valgets kval.

Den laver ned på fattig og rik. Da blir det krig. Det er jo ikke her den skal være.

Når skal den lære? På fjellets vidder i skoger og li. Der vi kan gå på ski.

Da blir vi blid, og lar snøkrigen få seg en hvil. For det er ikke tvil.

Nå pakker og svetter alle i bil, og reiser av sted, dit snøen får ligge i fred.

Nei ikke i fred. Her skal den tråkkes ned. Av folk fra alle kanter.

Folk i alle varianter. De store og små og de som ikke kan gå.

Og de som ikke vil og ikke får det til. Som blir slitne og sinte og hyler og skriker.

Neida, ikke la deg lure de er ikke sure! VI vet hva de liker.

Frem med appelsin som demper både hyl og hvin.

Nå har vi det herlig i sol og i snø.

Snøens fortærende ertemani.

Nå har den sin tid og vil slett ikke dø.

Men som allerede sagt, smaken og baken er så slett ikke lik rundt om i det ganske land. Og dette landet vårt er jo en guds gave av natur herligheter man bare kan drømme om andre steder.

Dersom svette scooterdresser og klister og blå voks ikke er noe for deg så er det all verdens muligheter til å finne på noe annet 🙂 Og da kunne jeg ikke dy meg men måtte rable ned noen ord til sånn i full fart.

 Vårt land er vårt Paradis.

Dette land, dette vakre og langstrakte herlige land.

Ikke bare dekket av snø, men med fjorder og sjø.

Du kjenner duften, det er vår i luften.

Båtlivets sjarme kveler all harme.

Når vårsola klemmer og hjertet det banker.

Du trenger ikke båter med store tanker.

Barndommens stemmer finner planker,

Og blir de mange så blir det flåter.

Eller bare sitte og nyte og gjette gåter.

La påskekrimmen pirre og skremme.

Sakte du glemmer din egen stemme.

Kanskje du ser et smil når øyne de møtes.

Hvem vet hva som tenkes og søkes.

Da kan ord møte ord og mens tankene lenkes.

Der sjelefred bor og roen seg senkes.

Det er det paradis som behøves.

Det enkle er ofte det aller beste.

Har du fred med deg selv så del med din neste. J


Da har jeg prøvd ”å fordele godene” 🙂 Og deler faktisk også på en liten hyggelig kar til som vil ønske alle her inne en riktig God Påske.

GOD PÅSKE. 

Copyright: Jan E. Håkonsen