Selvfølgelig så er jeg en av de problematiske eldre som lever for lenge.
Ja, ikke sånn og forstå at jeg føler at noen ønsker meg bort fra denne verden.
Men man hører da stadig oftere at “Eldrebølgen” er, og kommer til å bli en av de største samfunnsutfordringer i nyere tid. Sammen med klimakrisa da.
Det er jo ikke til å legge skjul på, at når den stadig økende massen av unge miljøforkjempere roper ut sitt budskap, så føler man seg både tiltalt og straffedømt i en og samme setning.
Nå var det ikke det jeg skulle snakke om.
Sånn er det jo, når gamle gubber åpner kjeften – da ramler budskapet ut i en salig blanding av usammenhengende og mer eller mindre relevante budskap .
Det var musikk jeg skulle snakke om.
Jeg har skrevet om det på fjesboka også!
Men når et irritasjonsmoment har grodd fast i mageregionen, er det jaggu meg ikke lett å bli det kvitt.
Særlig når det gjødsles av gjentagende opplevelser.
Det var en gang en tid for alt.
Nå ser jeg at det rynkes på nesa rundt omkring – ja om det er noen som har giddet å lese så langt som hit!
“Nå skal gamlingen komme med en tirade om de gode gamle dager…”!
Men tenk, for det skal han ikke!
Jeg har da for svarten lov til å tenke litt “bærekraftig”, jeg også!
Selv om miljøforkjempere mener jeg er av den generasjonen som har bidratt til store skritt mot verdens undergang.
Det er ikke så lenge siden at man visste hva man så og hørte på, når man valgte å sette seg ned fremfor TV apparatet. Men det gjør man ikke lengre, i alle fall alt for sjelden etter min smak.
Hvorfor i alle dager skal det pakkes musikk inn i nær sagt alt av programmer?
Bare for å snerte innom gamle dager igjen…:
Jeg husker nemlig stumfilmens dager når musikken skapte stemningen.
Og jeg VET at musikken gjør det i stor grad i dag også, ikke minst på film.
Men nå har det tatt fullstendig av!
Nå settes det musikk til ALT av programmer.
Når det blir umulig å høre hva som blir sagt og diskutert.. da blir det rape galt!
Jada, jeg har høreapparat, og jeg VET det finnes lydplanker som kan filtrerer lyd!
Men kan noen forklare meg logikken i å bruke tekniske hjelpemidler for å fjerne noe som slett ikke trenger å være der??? Kan ikke kreative programskapere tenke LITT på hva som er viktig å formidle?
Er ikke det en smule viktigere enn å pøse på med fancy effekter?
Jeg bare spør!
Men kanskje gamle gubber som meg burde roe ned irritasjonen i Kirkens trygge havn.
Skjønt det gjør man jo også, oftere og oftere – nemlig!
Det er en konsekvens av å bli gammel!
Men hva skjer der – med musikken altså…?
Salmer man i sin tid pugget for å kunne på rams, uten å skjønne alt innholdet, har blitt fullstendig umulig å forstå!
Når organisten setter i gang i sin egen musikkboble, så ramler jeg fullstendig av lasset!
Hadde det ikke vært lurt å ha orgelkonserter på andre tidspunkt!
Enn når en stakkars menighet skal prøve å bidra med sang til en salme?
******
Men nå skal jeg holde kjeft.
Det er verken miljøvennlig eller bærekraftig å spy ut eder og galle!
Her kommer noen små glimt fra vår tur til Lofoten. Målet med hele Lofot turen, var jo å besøke min kjæres gamle tanter. Men vi rekker da å kaste øynene på litt andre ting også.
Som for eksempel blåklokker, som vokser opp av grusen, og klamrer seg fast inntil murveggen. Kanskje den søker ly, som slett ikke har vært et ukjent fenomen i sommer.
Men sola fant veien gjennom skyer og skodde, noen øyeblikk, så vi skal ikke klage. Da retter vi ryggen og blir brattere i nakken, akkurat som de vakre Lofot fjellene.
Men det ble verken tid eller anledning til fiske, eller båt tur denne gangen. To generasjoner måker, prøvde å lokke oss utpå, uten å lykkes.
Det må imidlertid sies og innrømmes, at det fristet når man våknet til utsikt som dette.
Denne ærverdige innfødte, møtte likevel opp på Hurtigrutekaia i Stamsund, for å takke for besøket. Det gjorde også venner som hjalp oss med transportutfordringene på denne turen.
Og farvel ble det, da båten kom sigende inn til kaia. Nå skal det sies, at vi slapp å ro over Vestfjorden. Men dette maleriet vegg maleriet på Hurtigrutekaia i Stamsund, er da ganske vakkert – ikke sant?
Farvel ble det også til det vakre Ureberget. Et landemerke som får det til å banke heftigere i hjerter til de som har en viss tilknyting til området. Som man kan ane av bildet, så er høstmørket i ferd med å innhente oss her nord.
Her er vi kommet oss ombord, og godt i gang med en stille tur. Denne gangen har vi tatt med både kaffe og niste. Det er ikke mye mat å få tak i på Hurtigruta etter kl 21:00. Det var ikke mye til utsikt heller! Bare speilbildet av oss gamlinger, på tur hjem mot nye, og i overkant spennende transport utfordringer.
