Her kommer noen små glimt fra vår tur til Lofoten. Målet med hele Lofot turen, var jo å besøke min kjæres gamle tanter. Men vi rekker da å kaste øynene på litt andre ting også.
Som for eksempel blåklokker, som vokser opp av grusen, og klamrer seg fast inntil murveggen. Kanskje den søker ly, som slett ikke har vært et ukjent fenomen i sommer.
Men sola fant veien gjennom skyer og skodde, noen øyeblikk, så vi skal ikke klage. Da retter vi ryggen og blir brattere i nakken, akkurat som de vakre Lofot fjellene.
Men det ble verken tid eller anledning til fiske, eller båt tur denne gangen. To generasjoner måker, prøvde å lokke oss utpå, uten å lykkes.
Det må imidlertid sies og innrømmes, at det fristet når man våknet til utsikt som dette.
Denne ærverdige innfødte, møtte likevel opp på Hurtigrutekaia i Stamsund, for å takke for besøket. Det gjorde også venner som hjalp oss med transportutfordringene på denne turen.
Og farvel ble det, da båten kom sigende inn til kaia. Nå skal det sies, at vi slapp å ro over Vestfjorden. Men dette maleriet vegg maleriet på Hurtigrutekaia i Stamsund, er da ganske vakkert – ikke sant?
Farvel ble det også til det vakre Ureberget. Et landemerke som får det til å banke heftigere i hjerter til de som har en viss tilknyting til området. Som man kan ane av bildet, så er høstmørket i ferd med å innhente oss her nord.
Her er vi kommet oss ombord, og godt i gang med en stille tur. Denne gangen har vi tatt med både kaffe og niste. Det er ikke mye mat å få tak i på Hurtigruta etter kl 21:00. Det var ikke mye til utsikt heller! Bare speilbildet av oss gamlinger, på tur hjem mot nye, og i overkant spennende transport utfordringer.
Ikke aner jeg hva som sto på menyen, men attraktivt var det. Det ble en nebbete affære fra alle vinkler, for å innta føden.
Det gikk slettes ikke upåaktet hen. Her var det en som var fast bestemt på at goder skal deles! I alle fall virket det åpenbart sånn ved første øyekast.
Men i et øyeblikks betenkningstid, ble det foretatt en bråbremsing i lufta.
Nå skal ikke jeg ta stilling til landingsplassen, særlig siden jeg ikke kjente bileier. Men taktikken er tydeligvis klar: “En forsiktig og uinteressert tilnærming…”.
En nesten ubemerket forflytning til bakken, følges opp av en fortsatt demonstrasjon av likegyldighet.
Men så blir det aksjon, målet siktes inn med sikre skritt. Men her skal ingen goder deles! Bespisningen antar et desperat tempo!
Her kan du beskue hendelsen i en filmatisert versjon, i alle fall deler av den! Bare klikk i vinduet over.
Det er ikke alltid deling av goder lykkes, men det gjelder å være på vakt! Det kommer alltid en ny mulighet for den som er klar!
Egentlig så har jeg aldri hatt “tunnel skrekk”, om det er noe som heter det. Det vet jeg faktisk ikke. Men det jeg vet, er at vi har plenty av de her i nord. Denne her befinner seg på de siste milene inn mot Sulitjelma, et sentralt og viktig Gruveområde, en gang i tiden. Jeg fant en artig og svært innholdsrik side på nettet, om du er litt historisk interessert – så klikke på den og les til du blir blank i øynene! Klikk HER – SVERRES SIDE.
Nå har vi en sønn som har flyttet dit, så det har blitt noen turer dit. Og i vår/sommer, så har det vært vedlikehold i tunellene dit. Som du finner i infoen på nettsiden jeg linket til over, så ble disse tunellene bygget for jernbane, og transport av malm til utskipningskai på Finneid (nær Fauske). Jeg innrømmer at jeg føler meg liten, når jeg tenker på de som jobbet og bodde her, uten annen forbindelse enn med malm toget, eller til fots over fjellene. Og mange gikk over fjellene for å handle på Coopén på Finneid, i protest mot Gruveselskapet, som undertrykte gruvearbeiderne i mange år.
De var omgitt av fjell på alle kanter og på alle måter!
Naturen er mektig i dette området, med fjell på alle kanter, heftige fosser, elver og bekker. Ikke rart at man føler seg liten og andektig. Tenk for et mot å sette i gang gruvedrift her inne! Men det kan faktisk hende at gruvedriften gjenoppstår! Vi får se hva som skjer, men ikke vet jeg hva som skal lokke dagens ungdom inn i de mørke og kalde fjell for å hente ut rikdommer…. ?
Vet du ?
Jeg klarer meg godt på “utsida”, det er mer en nok for meg. De ruver mektig og imponerende nok rett over biltaket, både utenfor og innenfor tunellene.
