dedicat Hvorfor være negativ når man kan være positiv

Lofoten, mektige fjell, markblomstenes paradis – og så mye annet. Her kommer en bitteliten kavalkade.

Annonsørinnhold

Lag mat ute- her er utstyret du trenger

Her vises den fruktbare nøysomheten… 

Den frodige overbevisninga…

Fargenes sjarme…

Og ikke minst, blåklokkenes skjøre overbevisning (… legg merke til den i Lofotbunaden…)

De berømte gresskledte fjellene, er ikke helt som før enkelte steder.

Men du ser de mest på denne måten.

Fjellene har blitt paradis for mange, men for disse har de vært det i mange år og er det ennå.

Takk for titten.

#lofoten #visitlofoten #visitnorthnorway #fjellogblomster

Livets seilas gjennom storm og stille.

Hvor endte din ferd, hvor var det du ville?

Annonsørinnhold

Vårens kuleste sneakers til henne

Hvor festet ditt anker og bånd ble tvinnet?

Fant du din fred i hjerte og sinnet?

Livets seilas, så ulikt for alle.

Noen står oppreist og andre vil falle.

Livets seilas, du MÅ kaste loss.

Hvor ferden den ender, vet ingen av oss.

Ferge slipper vi ikke unna. Det ble Lofast og Bognes-Lødingen i år også. Men vi kom oss med første mulige ferge. 

Grått men tørt, både her og innover mot fastlandet. Her ligger båtene klare, men hvilken vi skal bruke i år, vet vi ikke ennå. 

Men vi vet hvor vi skal bo. Her har vi bodd noen somre. Inn den nærmeste døra og i den halvdelen. I den borterste halvdelen er det en gjeng med trøndere, dvs min kjæres bror og hans famile. 😀 

Etter ei natt så bar det rundt på den første besøksrunden til gamle tanter og onkel. Men vi måtte ha oss en runde på kaia også. Det er enda bra med fiskeskøyter fortøyd her. I bakgrunnen kan du skimte vakre Ure berget. 

Det er mange minner som vekkes i området rundt her, ikke minst for min kjære. Utrolig flott å se at gamle hus pusses opp på denne måten. Det så ganske nedslitt og stusselig ut, rundt omkring her for noen år siden.

Nå er Kroa blitt et populært bevis på at det investeres og er liv laga her. 

Fjellene forandrer seg ikke, i alle fall ikke i en takt som vi kan merke. Nå er vi tilbake mellom fjellene, og til uka kommer to generasjoner til. Minnene lever og skal deles videre.  Ha en flott dag rundt det ganske land 😀 

Dette vinduet står i den gamle tyskerbarakka som rommer “Blodveismuseet” på Saltdal Bygdetun.  Blodeveien går like forbi, og er en del av av E6 før den ble lagt utenom Rognan Sentrum. Det er likevel en ubetydelig omvei om du har lyst å kjøre innom for å ta en titt. På Wikipedia kan du lese dette om Blodveien, bare klikk HER.

Annonsørinnhold

Gjør kupp: Opptil 70 prosent på sportsfavoritter

Bygningen er original fra krigens dager, og basert på lemmer.¨Selv Kong Harald har vært innom, det kan du lese ved å klikke HER. Jeg har også laget noen naturbilder fra selve Blodeveien, de finner du ved å klikke HER.

I dag har Saltdal Kommune 4640 innbyggere. Under krigen var antallet krigsfanger det dobbelte av dagens innbyggertall. Om du har interesse av å lese om Saltdal Kommune, så kan du klikke HER

Det var grusomme handlinger som skjedde i våre nærområder. Totalt var det 18 fangeleirer spredd i bygda vår.

Her er en modell av en av fangeleirene. Det ble skapt mange usynlige bånd mellom fastboende og fanger, og det fortelles mange historier om dette. Saltdal kommune har vært vennskapskommune med Nis i Serbia i mange år. 

Mange krigsfanger hadde kunstneriske anlegg, og mange viste takknemlighet til lokalbefolkninga.

Det var et blodslit, og med livet som innsats å bygge vei med håndmakt.

Livet innenfor portene i fangeleirene var slett ikke bedre. Piggtråden er noe jeg alltid vil forbinde med tvang og urettferdighet.

Det er en kjennsgjerning at Jernbanen ville kommet i alle fall til Narvik om krigen hadde vært et år eller to til. Men det er knapt en bisetning i gleden over freden, når den kom til landet.

La oss ikke glemme, men ta til oss disse viktige ordene fra Arnulf Øverland.

Ta gjerne turen innom Saltdal Bygdetun om du er i området, det kommer du ikke til å angre på 🙂 

Når man ikke har den største og mest prektige hagen, så må vi fremheve det vakre som tross alt finnes der 😀 Denne gamle Prestegårdsrosa sprer seg som best den kan. Den er vakker den korte tiden den blomstrer, men er som den nordnorske sommeren “over på et blunk.”

Annonsørinnhold

Vårens kuleste sneakers til henne

Her er “en rose-selfie”.

Vi hadde mange peooner rundt drivhuset. Når det når er revet og borte, så står de en smule malplassert. Men jeg har ikke turd å flytte de ennå, midt i blomstringa. De er ikke særlig glad i å bli flyttet, og vi har ikke helt bestemt hvor ennå.

Antagelig så havner de i “Potetåkeren”. Den var jo opprinnelig et blomsterbed.

Vi hadde mange flotte Geranium og Fuchsia i den mest hektiske drivhustida. Kanskje havner disse i kjelleren til høsten for overvintring? Den som lever får se. Fuchsia er uten tvil nydelig. 

Spanske Margueritter og Middagsblomster var kjære blomster i drivhustida. Det var ikke få som ble alt opp der. Nå er hagen tom for Middagsblomster, men noen Spanske Margueritter er havnet i kasser og tønner her og der.

De kommer ikke til å overleve til neste år. Men det gjør jo ikke sommeren heller. Riktig God Sommer 😀 

Forrige natt så kjørte vi ut her hjemme for å se midnattsola. Men vi var for sent ute…. 

Annonsørinnhold

Vårens kuleste sneakers til henne

Ja ikke forsent i forhold til klokka, men i forhold til kalender. Alle fjellene våre er flotte på sin måte, men ikke for å gi midnattsola spillerom 😀

Men det er jo vakkert likevel, så jeg klager ikke 😀

Men nå er vi på tur til Lofoten om noen få dager, da håper vi at vi makter å fange inn midnattsola slik som vi har gjort før 😀 Forøvrig er sola på dagtid kanskje den vi setter mest pris på. 

Det er ikke alle steder som har så flotte kaianlegg som Rognan. Rognan Industrikai er påbygd i tre etapper er i dag på høyde med de aller beste i Salten, ja kanskje i Nordland. Nexans er leietager, men det er tilgang for andre brukere også. Her om dagen lå denne båten og lastet kabel. I bakgrunnen kan det skimtes en båt som losser pukk ved gamle Drageslipen (nå Slipen Scene).

Annonsørinnhold

Gjør kupp: Opptil 70 prosent på sportsfavoritter

På kaia i sentrum av Rognan, lukter det av gamle dager, med flotte trebåter på rekke og rad. Man kan se den åpne porten til Saltdalsverft til høyre i bildet. Det kan ikke være tvil om at denne virksomheten skaper en stor del av aktiviteten på havna.

Denne krabaten er vel neppe særlig sjødyktig. Men den lokker alle gjester på Rognan Hotell ut på kaia. På den måten bidrar den på sin måte. 

Det samme gjør denn harpunen, som nesten peker mot småbåthavna og anlegget til Båtforreninga. All aktivitet er god aktivitet.

Litt lenger unna mot øst og litt mer skjult finner vi et bygg som i disse dager rommer flere smykkeskrin. Dette er enmannsbedriften til Kai Linde. En av de siste elever ved Båtbyggerlinja ved Saltdal Videregående linje, som dessverre forsvant gjennom et tragisk og kulturløst vedtak i Nordland Fylke. Du kan klikke deg inn til Kai Linde sin fb side HER.

Heldigvis er noen mer fremsynte på kulturelle områder enn Fylkespolitikere. Kai Linde tar inn lærlinger i sin enmannsbedrift. Denne karen er fra England, og skal være med å bidra til at båtbyggertradisjonen føres videre. To av de vakre båtene ovenfor er et prosjekt i samarbeid med Rognan Ungdomsskole. Det kan du lese om i en artikkel i Saltenposten – klikk HER.

La kystkulturen leve! God sommer

#kailinde #saltenposten #trebater #kystkultur

Om du vil lese litt mer om hjembygda mi, så klikk inn til Wikipedia – HER

Det er umulig å ikke få øye på dette sjarmerende fjellpartiet. Mellom fjellene våre har det alltid vært en viss luftig aktivitet, så lenge jeg kan huske i alle fall. Det kan ha noe med oppdrifta å gjøre.

Annonsørinnhold

Festklar?Dette er sesongens lekreste kjoler

Jeg skal skrive mer om flyplassen og dens bakgrunn en annen gang. Men småfly er det her rett som det er, og gjerne med fallskjermhoppere. 

Her om dagen drev et par karer og trente på denne måten, mens Storfloget fulgte med….. 

De letta ikke fra bakken som jeg så, men de fikk det nok til et annet sted.  Men nå håper vi på en sånn himmel snart, og en annen temperatur.

Ha en riktig god helg 😀 

Ballonger og biler i farger og stiler.

Mennesker piler og stusser og tviler.

“Hva gjør dere her hvor vi handler og prater?

Pell dere ut på de kjørbare gater.”

Ballonger i klaser, mens ungene maser.

“Jeg vil ha, jeg vil ha, kan jeg få ta?”

Men det er ikke bra, å ta pynten derfra.

Enda de vrimler, som stjerner på himler. 

Langs alle butikker vi leter og kikker.

Der står de så blanke, helt på vidvanke. 

Hold unga i nakken, ikke skrap opp lakken.

Men det er ikke lett når de står tett i tett. 

Hva er så moralen, i denne talen ?

Ballonger kan sprekke, så hold dere vekke.

Ikke rør ikke ta, det er slett ikke bra.

Vi maser og kaver med oppblåste maver.

Dette er tingen, ei lekegrind.

Der kan vi slippe bilene inn.

Når de er sære og ikke vil være,

i bilenes rette atmosfære.

Moralen er gjemt i ballongenes favn.

Når de smeller og sprekker, så fang om du kan. 

Ordlek og bilder: Jan Håkonsen/Dedicat

Vi er mange bloggere som ikke henger å dingler øverst på topplista, og som blogger rett og slett fordi det er en morsom hobby. Det er klart det er artig å smette innom topplista, men det er ikke noe mål i selv. Det hender at vi lykkes å treffes til og med, og bli gode venner. Det fikk jeg til i fjor sommer, det kan du lese om HER.

Idag trillet en bobil inn fremfor hotellet her på stedet. Jeg visste at de var på vei nordover på ferie. Utifriluft traff jeg på bloggtreffet i fjor. Årets bloggtreff i Fredrikstad, i regi av Solliv – klarte jeg dessverre ikke å få med meg. NB – om du klikker på navnene i grønt så kommer du rett inn på bloggene deres.

Jeg har aldri truffet gemalen til Margrethe/Utifriluft, men jeg har jo sett og visst at han er en veldig dyktig Naturfotograf. Jeg har sett mange fantastisk naturbilder på Instagram av de begge to. Men du verden for noen hyggelige mennesker. Her har jeg dratt de med meg ned i fjæra, der alle båtbyggeriene lå i gamle dager.

Jeg håpte jo at vår tyske båtbygger, Kai Linde var tilstede og hadde åpent.  Og der hadde vi flaks. Her våknet en skikkelig interesse og ekte engasjement. 

Lukten av trevirke var tydeligvis noe som pirret nervene til disse to. Det er jo bare å se hvordan kontakten med Kai Linde var på plass med en gang.

Jeg fikk de også med innom Blodveismuseet også, som ligger like ved der Blodveien er, og på Bygdetunet vårt.

Når vi tenker på at det var rundt 7000 krigsfanger i bygda vår, som i dag bare har ca 4700 innbyggere, så kan man forestille seg hvilken påvirkning dette hadde på det lille lokalsamfunnet. Guiden som dukket opp var ivrig og dyktig.

Utrolig artig å få sånt stasbesøk. til og med sola titta frem. Tusen takk for besøket og riktig God Tur videre nordover. 😀

#blodveismuseet #kailinde #saltdalbygdetun #bloggere #bloggbesøk #ivarsnaturfoto