Elsket og forhatt…

Fikk du ikke med deg innlegget fra i går om min kjære mamma, så klikk HER

Jeg lagde også et naturinnlegg med vårlengsel, vil du lese de, så klikk HER

 

Den hvite magi

Snøens fortærende erte mani, et besnærende herlig parti. 

Vekker harme og ironi, oser av sjarme og empati.

Detter ned hvor den ikke skal, den lider ikke av valgets kval.

Den laver ned på fattig og rik. Da blir det krig. Det er jo ikke her den skal være.

Når skal den lære? På fjellets vidder i skoger og li. Der vi kan gå på ski.

Da blir vi blid, og lar snøkrigen få seg en hvil. For det er ikke tvil.

Nå pakker og svetter alle i bil, og reiser av sted, dit snøen får ligge i fred.

Nei ikke i fred. Her skal den tråkkes ned. Av folk fra alle kanter.

Folk i alle varianter. De store og små og de som ikke kan gå.

Og de som ikke vil og ikke får det til. Som blir slitne og sinte og hyler og skriker.

Neida, ikke la deg lure de er ikke sure! VI vet hva de liker.

Frem med appelsin som demper både hyl og hvin.

Nå har vi det herlig i sol og i snø.

Snøens fortærende ertemani.

Nå har den sin tid og vil slett ikke dø.

Trives i snøskavler, eller lengter du etter………

Uansett, nå setter uværet inn her, så ha en God Helg – hvor du enn befinner deg. 

Et år er gått, tårer er grått, men minnene smiler så godt.

Nå er det litt over året siden vår kjære mamma og svigermor gikk bort. Et år med gradvis tilvenning at hun ikke lenger er på sykehjemmet.

Men minnene er der, sterke og gode. Veien til kirkegården er ikke lang, verken vinter eller sommer.

Nå er de samlet, min pappa og mamma og yngre bror. I morgen ville mamma fylt 95 år. Jeg fikk ha henne nært i 70 år. Det er det ikke mange som får, og det er jeg evig takknemlig for.

“Hattedama” var det mange som kalte henne, og hatt brukte hun i alle år. selv da hun var svært ung.

Tusen takk for alle vakre minner og Gratulerer med dagen.

Vi savner deg alle sammen.

Når elva slipper isen

Nå slipper elva isen, flak for flak kommer seilende ut i fjorden. Om ingen sladrer til mine barnebarn, så kan jeg fortelle at det var en yndet sport da jeg var gutt, å seile på isflak så langt ut som vi torde.

Det var før noen hadde vett til å fortelle at det kunne være farlig. 

I det hele tatt så var livet i fjæresteinene og på fjorden fasinerende.

I går var det nærmest springflo, så den naturlige dammen fyltes av ”ferskt” sjøvann. 

Der var isen på det nærmeste borte. Litt bevegelse i vannet har sikkert gjort sitt.

Det er vakkert, og håp om at det våres sakte men sikkert.

Får bare sola slippe til noen dager, så blir det bra 😀 Du herlige land, hvor vakker du er. 😀

En kunstner har forlatt oss

I dag kom den triste nyheten om at Terje Nilsen har gått bort. En markant person i kulturlivet i nord og ellers. Tusen takk for alt du har lagt igjen nære og kjære sanger, som vil leve til evig tid.

 

Med all respekt for alle, så måtte jeg skrive noen ord for meg selv. 

 

Bildan rak gjænnom ørvåkne aua.

De sildra og rann gjænnom hjærte og sjæl.

Klæmte sæ sammen som søkkvåte saua.

Og varma kvært ord tell sanga så nær.

 

Vi kjenne lukta, vi kjenne vinda.

Vi kjenne kvær stein dær vi snubla og dætt.

Vi aner ei lysning dær bakom grinda.

Vi føle at alt e’ sant og så rætt.

 

No har du ankra, og lagt inn åra.

Mæn ordann du farga me’ tona en gang.

Træff oss i hjærte med smil og me’ tåra.

Leve’ førr evig i kvær einaste sang.  

 

 

Tusen takk Terje for musikken!

Vy, Vy’ere, Vy’est

Nå flommes media over av harme for “Vy’ene”som dukker opp i ruinene av gamle NSB.

Men når startet det, og hvor var “VI” da?

Det begynte før denne tid, men i 2015 var det spikeren i kista for NSB. Bare klikk og les HER.

Hva gjør andre land ? Selv sentrale EU land har gjort det stikk motsatte, og lykkes! Bare les ved å klikke HER.

Det er lov å gremmes, og det gjør jeg i et annet innlegg også. Klikk HER.

 

Vi som bor omtrent på endestasjonen av Nordlandsbanen, og enda bare midt i landet – må vel være glad som har tilgang til toget, selv om det er Diesellok på hele strekningen. Men jeg må si at Vy’ene for utviklingen av jernbanetilbudet i Norge er totalt fraværende. Men det er kanskje  et GRØNT Vy som skal være politikernes miljøpolitiske alibi.

Nok ble ikke nok…

I fjor var jeg så sikker på at vi hadde skaffet oss ved nok for vinteren. Ja, jeg arrangerte til og med en konkurranse om det på bloggen, bare klikk og se HER.

I forkant av konkurransen innlegget, lagde jeg et innlegg med sommer og varme og vedsekker i skjønn forening. Her kommer noen vers i fra det innlegget. Du finner hele ved å klikke HER 

 

Mæn trur du at gamlingen tørna i varmen? 

Når sola ho steike som værst her i nord!

Da fær han med hænger og fyll opp tell karmen.

“No kan vinteren komme”, han baintes og svor!

 

Kjærringa smiler og e bærre gla’.

Vafla og kaffe ska’ gubben nå ha!

Han svetta på langs og han svetta på tvers. 

Når vedsækkan læmpes og no ska’ tell pærs. 

 

Mæn ætterpå e det jo bærre hærlig.

Då sett vi i teltet og snuse inn dufta.

Da kan vi bli yr og bittelitt kjærlig.

Me’ eimen av bjørkved og blomster i lufta.

 

Men nok BLE ikke nok! I går var det å bygge om “7-seter’n” til varebil og komme seg i kjøringa mot “Folda gunåme”. Madammen hadde fått tak i noen som hadde 20 sekker ved til salgs.

To kara dukka opp når vi kom frem, og lempa inn, både gjennom sidedører…

…og bakdøra. Av og til er det godt å ha en fleksibel bil. 

20 sekker  bli en anstendig stabel når jeg fikk tømt bilen vel hjemme.  Men NÅ må nok være nok! Om du skulle være spent på og interessert i resultatet av Sommerens Vedkonkurranse, så finner du det ved å klikke HER.

Uventa og artig resultat!!

Klikk deg inn til vinnerne  FRODITH UTIFRILUFTEVASWINDOW Continue reading “Nok ble ikke nok…”

Ut på jakt …

Jeg verken er eller kommer til å bli vegetarianer. Jeg har heller aldri vært jeger, eller kommer til å bli det noen gang.  Sånn har det bare blitt.  Men jakte gjør jeg…

Med kamera 😀 Se nå bare på dette praktekemplaret jeg fanget i linsa! Noen bruker solbriller til “å skjule” seg… 😀 Men det er vel ikke noen aldersgrense for å leke seg? Eller hva ?

Man står jo på egne bein, selv om man er en skygge av seg selv. Litt rart det det der, at jo eldre man blir jo fortere går tida. 

I går havna jeg på elgjakt. Denne her ble jo ikke akkurat jublende glad over å se meg.

Så jeg måtte prøve meg på den “Råsa”. Men det ble jo ikke veldig mye mer vellykket.. Sure elger altså 😛 😀 Skulle nesten tro de ble skuffet når de ikke så noe gevær 😀

Se på disse da! Hælledussen! Jeg hadde blitt passifist tvert om jeg hadde støtt på disse med gevær i henda. 

Det ble slett ikke bedre, når jeg fant “den Råsa” av denne sorten! “Smelt…”

Jeg måtte jaggu ta en titt til inn i brillene, for å finne “balansen” igjen!

Sånn, da var det greit å feste blikket litt på blomster og fugler. Tanken på vår dukket opp i det vakre solskinnet ute.

Her er et bilde fra i går som viser det. Du finner enda flere bilder fra vakra Øyra her på stedet, ved å klikke HER.

 

Nå har jeg hatt det litt artig, så da kan jeg ønske deg en vakker søndag 🙂 

Årets siste…

Årets siste hjemmekamp, og kampen om andre plassen i serien. Rognan mot Ankenes/Narvik.

Årets siste kamp på det gamle sportsdekket. I sommerferien skal det legges nytt. Følg med på facebook siden til denne gjengen -klikk HER

gir 300.000 til nytt sportsdekke på Rognan

Men først skal andreplassen i årets serie avgjøres.

Her er Ankenes i angrep i første omgang. 

Ankenes gjør en hederlig innsats, men stiller med kun 7 utespillere, så en av spillerne må ta på seg keeper oppgaven.

Det viser seg fort at Rognan tar føringen i kampen. Her i et av sine mange angrep.

Laget har mange gode nøkkelspillere. Og det gror godt i de aldersbestemte klasser.

Når det lir ut i andre omgang av kampen, så er det liten tvil om hvilken vei det går.

Man kan se det under timeout også, en smule frustrasjon sprer seg i Ankenes.

En morsom kamp, uten den store dramatikken. Så da kan man bevilge seg litt småkos…

Slutt resultatet ble overlegent.

Dramatikk ble det selv ikke med “gammeltreneren” til Rognan i dommerrollen! Det påvirket i alle fall ikke kampen 😀

 

Lykke til videre. 

Sola skinner i snø og vann…

Det er ikke vår, det er ikke full vinter, og det er slett ikke sommer. Men jeg lagde et “kontrastinnlegg” fra dette området, og på rim. Det viser kontrasten mellom sommer og vinter på Øyra – vil du lese det, så klikk HER

Kan man klage på et sånnt scenario? 

Eller hva med dette ? Her trives måsene.

Jeg fikk dessverre ikke tatt bilder når en flokk med kråker ”ødela” idyllen, men en måse i flukt ble det i alle fall.

Her er jo en masse muligheter til trening og fysisk aktivitet, men kanskje ikke i denne årstida. Men båtsesongen nærmer seg. 

Dette er jo et yndet område for å lufte hunder, bare så synd at det legges igjen sånne spor… Men heldigvis svært få.

 

Nyt helga hva du enn er opptatt med. 

 

Riktig kjøreretning mot helg

Det hender av og til at man blir sperret inne, slik som her. Da er det ikke lett å finne riktig kjøreretning.

Da er jo bilen utrolig hjelpsom, og “smekker” opp en melding i displayet. Hva skulle man gjort uten slike finurlige hjelpemidler!

Det finnes jo mer “manuelle hjelpemidler”, om man kan kalle det for det. Eller kanskje heller visomsord inn mot en ny helg. Det trenges verken girstang elle ratt i denne sammenhengen. Men ikke dermed sagt at det er noe lettere “å finne frem”.

Men kanskje et lite “lysskinn” hjelper?

Ha en riktig god helg hvor du enn befinner deg.

 

Har du lyst å lese mine betraktninger fra før i dag, så klikk HER – eller HER