Konkurranse hos Eva

Klikk deg inn og bli på Glass Konkurranse – Klikk HER

Jada, dette er glass – en glassflaske til og med. Ikke at jeg har smakt på det ølet, men det er sikkert godt.

 

Lykke til med konkurransen 😀

Din Utro Jævel,,,,,,

Været er ikke alltid å lite på i disse tider. Så ikke snakk om “fire årstider”! Det er minst dobbelt så mange, og som kommer hulter til bulter 😀 

 

DIN UTRO JÆVEL

Morgendisen, så fuktig og kald.

Den er ikke fisen, den vet hvor den skal.

Skremmer bort varmen i tanker og sinn.

Minner om sjarmen fra solvarm vind.

Høsten, så utro, en vakker sjarmør.

Gir glede og vantro, så griper dens klør.

Holder deg stille og gir ingen tvil.

Med farger så ville, med frostkalde smil.

Men høsten kommer jo bare med bud.

At sommeren får en vinter til brud.

I dvalens mørke og kalde timer.

Våkner en spire som langsomt tiner.

Høsten viet en vinter og sommer.

Snart fødes igjen den våren som kommer.

Tekst og bilder: Jan E. Håkonsen

 

Klima og søppel i bøtter og spann …

Det er ingen tvil om at “klima&miljø” står i fokus for tida. Og ære være for det. Forbrukersamfunnet har tatt av så det holder. Vi i bestefargenerasjonen må nok ta mye av skylda, for å ha ført nasjonen fra Utedassens tid, og fra Brev og Telegram som kommunikasjons metode, og inn i den høyteknologiske, overflodstid vi er i nå.

Som bevis, så dukker det opp monstre som dette i hovedstaden. Akkurat dette skrev jeg et innlegg om, som du kan lese HER.  Jeg kan ta med første vers i et “Søppel dikt” fra det innlegget:

Du mektige vrak av søppel og skitt. 

Ditt fryktinngytende, stirrende blikk. 

Ser etter syndere over alt. 

Se ikke på meg, det er slett ikke MITT.  

Det kunne jeg sagt og fortalt.

Det er lett å løfte knyttneven mot industri og næringsliv, mot olje&gass, mot oppdrettsnæringa. Det er kanskje nettopp disse som har og har hatt fokus på miljø lengst i vårt samfunn. HMS begrepet er ikke oppfunnet i offentlige bygg, eller i noen miljøorganisasjoner.

Men jeg skal ikke bli for bisk i dette innlegget, snart er det jo Påske. Da må vi jo handle sånne egg, med eller uten innhold, for å fylle de sjøl. Må vi ikke, det er jo tradisjon blitt ? 🙂 Selv om det aller meste vi drar hjem er søppel…

Kanskje vi må litt “Påskeduft” eller enda mer påskepynt, det er jo artig med noe nytt, ikke sant?

Men ingen egg uten høne, uten at jeg skal ta stilling til hvem som kom først i denne sammenhengen.  Nå er jeg sikkert litt “småslem&ironisk” i formuleringa. Men “mitt og ditt og andre sitt” er ikke alltid like enkelt. Jeg har jo vært inne på det i et annet innlegg, som du finner HER

Med dagens muligheter, så kan man finne argumenter for og imot det aller meste. Statistikk er jo vitenskapens metode for total forvirring. Så man kan samle argumenter i bøtter og spann, og da kan de jo like gjerne være fargerike og flotte.

Sånne ting drar man jo ikke med seg når man drar til syden Da kjøper man nytt og legger igjen der, siden man har evig nok hjemme. Det har jeg hørt i alle fall.

Om ikke så veldig lenge så starter vår- og sommerfestivaler rundt om i landet. Jeg nevnte det i innlegget som er linket ovenfor, med dette bildet fra i fjor. All ære til skolestreikende ungdommer, slike engasjement er viktig. Jeg håper de har det med seg i bagasjen når de skal delta på festivaler i sommer.

I det store og hele så er det vel snakk om….. “mæ og dæ”…

,,,, og ingen av oss to vil vel……. “bade i søppel…”

 

#soppel #klima #klimaaktivist #mittogditt #gjenvinning #forurensning

Pølsemaker, pølsemaker….

Kanskje ikke så mange som har hørt denne sangen med Leif Juster ? 

 

Film ble det jo også av det. Men om det går å laste opp den, vet jeg ikke. Men prøver..

Dette kan jo bli et langt blogginnlegg, med sang og spillefilm 😀 Men i alle fall så fikk min kjære denne maskina fra en god venninne. Hun hadde visst to stykker. Og etter det så har hun googla oppskrifter i det brede og det lange… 

Hun hadde jo fått denne pakken fra en annen venninne tidligere i vinter. Høres jo skummelt ut og få tarmene til venninna si, men det gikk bra 😀

Så da ble det litt innkjøp. Orket ikke male kjøtt, så det ble en blanding av karbonadedeig og svinekjøttdeig.

Krydderblandingen har jeg ikke peiling på. Og kjenner jeg madammen rett, så går det i “dasher”, selv om hun googla oppskrifter. 

Men en smaksprøve må til, sånn til å begynne med. Det smakte fortreffelig 😀 

Men nå glemte jeg tarmene, de må jo skylles gjennom noen ganger…. en artig prosess.

Så er det bare å tre på tuten…

Her er de første tre pølsene som vi produserte. Jeg stappa i maskina og hun tok i mot det som kom ut av tuten.

Her er det kommet flere. Tarmene er lengre enn man tror, så vi måtte kjøpe inn 3 kg kjøttdeig til. Så totalt så ble det nesten 50 pølser. Nå skal de tørke til i mårra i kjøleskapet, og så i fryser. Vi skal prøve å røke noen, men det får du se en annen gang. 

 

#polsemaker #polser #tarmer #matblogg #matlaging #hjemmelaget

Mitt liv, mitt “hundgamle” liv..

Hvor selvfokusert er man om man vurderer å blogge om sitt liv ? Et liv som hittil har vart i 71 år.

Blir man Mr Ego da? En ting er i alle fall sikkert. Det fantes ikke mange bloggere på den tida jeg vokste opp. Det fantes knapt nok telefon.

Da måtte man på “Telegrafen/Sentralen” om man skulle sende et telegram eller noe så skummelt som ta/få en telefon.

Det har vært en skremmende utvikling på dette området. “Skrekk &Gru”, og jeg har jo vært borti alle disse apparatene. Gudfader, for en  hundgammel kaill 😀

Jeg har i alle fall begynt å forberede meg på å skriv litt om mitt liv. Jeg kan huske meget godt når dette bildet ble tatt. Det var jo ikke helt vanlig å bli fotografert den gangen heller, og slett ikke å ta bilder.

Nå tar man jo jaggu bilder av seg selv, i alle mulige situasjoner. “Hvem ante det i hine, hårde dager?” Og slett ikke at det kom til å hete “Selfie”!

 

#mittliv #gamledager #selfie #1948 #historie

Fra sprit til vafler…..

Man kan nok være glad for at “Den store brennvinsdagen” ikke har den posisjonen den hadde en gang i tida. Eller har det bare ”jevnet” seg ut over året? Slik står det skrevet i Wikipedia:

Den store brennevinsdagen i Lofoten ble feiret 25. mars, på Marimesse om våren.

Denne dagen samlet fiskerne seg til en fest der det ble drukket brennevin – dog ikke så mye at de ikke rodde fiske dagen etter. Det var også andre tradisjoner knyttet til dagen, spesielt kjent er hansingen. Det innebar at førstereisgutten, skårungen, skulle spandere brennevin på de andre i båtlaget. Første års høvedsmann skulle spandere høvedsmanns hans, og de som rodde fiske for siste gang skulle spandere stavhans. Når det gjaldt stavhansen, ville det alltid være noe uklart – de fleste mente nok at de ville ro fiske ett år til. Gamlingene som ikke lenger dro på vinterfiske, markerte gjerne brennevinsdagen med en dram hjemme.

Jeg har jo hørt og lest litt om hvordan denne dagen utartet seg for en god del tiår siden. Jeg husker blant annet at vi hadde høytlesning fra denne boka, “Den siste viking” av Johan Bojer, når jeg gikk på Realskolen. Det var saftig kost for en ung gutt på den tida, men helt sikkert svært realistisk fremstillet.

I dag er jo tilgangen til sprit blitt betydelig enklere. Men det er sikkert mange faktorer som har endret slike tradisjoner.

Men det kan jo bety at en tradisjon avløser en annen. Så nå har jo faktisk den 25 mars blitt den store Vaffeldagen. Det er sikkert helt greit 😀

Men jeg kan ikke dy meg for å tenke på hvordan det ville blitt i “hine hårde dager” – når de kom på land fra sjyen, og det stod vafler på bordet i stedet for spritflaska. Jeg har en mistanke om at det hadde blitt noe sånt som dette, bare MYE sterkere 😀

 

Jeg skrev om dette i et av mine første blogginnlegg – les gjerne om du vil ved å klikke HER

 

Ha en vakker 25 mars, helst med vafler. Det skal jeg ha i skrivende stund. 

Sprit eller vafler ?

Man kan nok være glad for at “Den store brennvinsdagen” ikke har den posisjonen den hadde en gang i tida. Eller har det bare ”jevnet” seg ut over året? Slik står det skrevet i Wikipedia:

Den store brennevinsdagen i Lofoten ble feiret 25. mars, på Marimesse om våren.

Denne dagen samlet fiskerne seg til en fest der det ble drukket brennevin – dog ikke så mye at de ikke rodde fiske dagen etter. Det var også andre tradisjoner knyttet til dagen, spesielt kjent er hansingen. Det innebar at førstereisgutten, skårungen, skulle spandere brennevin på de andre i båtlaget. Første års høvedsmann skulle spandere høvedsmanns hans, og de som rodde fiske for siste gang skulle spandere stavhans. Når det gjaldt stavhansen, ville det alltid være noe uklart – de fleste mente nok at de ville ro fiske ett år til. Gamlingene som ikke lenger dro på vinterfiske, markerte gjerne brennevinsdagen med en dram hjemme.

Jeg har jo hørt og lest litt om hvordan denne dagen utartet seg for en god del tiår siden. Jeg husker blant annet at vi hadde høytlesning fra denne boka, “Den siste viking” av Johan Bojer, når jeg gikk på Realskolen. Det var saftig kost for en ung gutt på den tida, men helt sikkert svært realistisk fremstillet.

I dag er jo tilgangen til sprit blitt betydelig enklere. Men det er sikkert mange faktorer som har endret slike tradisjoner.

Men det kan jo bety at en tradisjon avløser en annen. Så nå har jo faktisk den 25 mars blitt den store Vaffeldagen. Det er sikkert helt greit 😀

Men jeg kan ikke dy meg for å tenke på hvordan det ville blitt i “hine hårde dager” – når de kom på land fra sjyen, og det stod vafler på bordet i stedet for spritflaska. Jeg har en mistanke om at det hadde blitt noe sånt som dette, bare MYE sterkere 😀

 

Jeg skrev om dette i et av mine første blogginnlegg – les gjerne om du vil ved å klikke HER

 

Ha en vakker 25 mars, helst med vafler. Det skal jeg ha i skrivende stund. 

Man kommer seg alltids ut…

Når føtter`n svekta og hælsa e’ blåst.

Da nøtta det ikke å sett dær på post.

“Kle” på de’ bilen og kjør de’ en tur.

Du finn’ så mye, kor du enn snur.

La topptura flagre i den vårkalde vind.

La skiløypa glitre der den forsvinn.

Nyt det du når og det du kan makte.

Det skal du prise, og ikke forakte.

Sola glitra på fjorden mot vest.

Tretoppene strekker seg mot himmelen i øst.

Den vakre elva mot den sørvendte dalen.

Enda et bilde mot fjellet i vest, tvers over elva.

Elva ender ut i fjorden mot nord. Der isflakene er på tur utover.

Og i bilen venter min kjære tålmodig 🙂 Men hun har altså vært ute å trakka rundt hun også 😀 

 

Denne turen er ikke fra i dag, men det kunne den godt ha vært. bortsett fra at været er noe helt annet i dag.

 

Ha en fortsatt nydelig Søndag.

Når suppa forsvant..

Vi lagde faktisk pølselapskaus i forgårs, og varma som suppe i dag. Men det var ikke denne! Den dukka bare opp i minnenboka fra 2017. 

Vi kokte kjøttsuppe i går, og satte den ut på terrassen for å kjøles ned. Men glemte den selvfølgelig av når vi gikk og la oss… da skjer det mystiske ting….


Når suppa blir leken og erten.

Da bør du løfte på stjerten.

Kan hende at andre får ferten. 

Så suppa forsvinner som fjerten.

Duften forsvinner med vinder.

Uten å åpne grinder.

Alle spor forsvinner. 

Smilet ditt blekner og stivner.

Men se der, hva er det som blinker?

En erten kasserolle som vinker.

Der har den gjemt seg og gravd seg ned.

At jeg ikke tenkte på det!

Da får den tine i vask.

Den burde fått seg en dask.

Men hva er att og hva er frem. 

Om gryta er snill eller erten og slem?

Ikke vet jeg, men kanskje vet du?

At suppa skal spises, DET kan du tru 😀

 

Fortsatt God Helg. 

Ka farsken som mangla ??

 

Et hælsikkes ver over land og strand.

Fokksny og sklætt og pessrægna vann.

Yr  e’ i mangel av faresignal.

Som ramme’ vår kjære og vakre dal.

Enda så ska’ vi slætt ikke syt. 

I havgape’ e’ da ei hæksegryt’.

Men nåkka mangla, ka farsken e’ de’?

Han Tor me’ hammar’n e’ jo slætt ikke me’!

God helg.