Når blomster tenner…

Nå ble det noen dager siden jeg blogget sist, og la igjen en liten “ert” om hva det kunne være jeg beskrev.

Dette var et viktig bilde, men for å friske på hukommelsen – klikk HER.

Nå skal sannheten åpenbares. Saltdal Mannskor trengte assistanse til pynt/dekorasjoner under sitt Sangerstevne denne helga. Samtidig skulle “hovedpynten” på hvert kor sitt bord, være en gave fra Mannskoret til koret. Dette fikk Blomsterdekoratørlinja på Saltdal Videregående skole full tenning på og tok som en utfordring i sin undervisning. 

På lørdag troppet jeg opp for å hente  “resultatet av oppgaven”. Det ble full bil både på meg og lærer/ansvarlig for linja.

Jeg må si at jeg ble både rørt og imponert! Her er scenepynten. Merk at oppsatsen til venstre fikk vi velvillig låne av Blomsterhuset på Rognan.

En litt nærmere titt. Lyset yter dessverre ikke sitt beste til bildet.

Men så var det bordpynten. Dette er hovedpynten på koret Kalliope sitt bord, som var en gave de fikk med seg når banketten var over.

Her har Blomsterdekoratørlinja søkt assistanse hos de “mer teknologiske” fagretninger for å lage navneskilt. Blomster å strå kan skiftes ut, og står i små vannbeholdere.

De laget jo en til oss også, se bare her. I tillegg ble det laget en masse mindre til de lengste bordene. Dette ble utrolig populært!

Kjempeartig å bli møtt med et sånt sprudlende og kreativt engasjement som vi gjorde! Vi er imponert! Tusen takk .

 

#saltdalvideregåendeskole #blomsterdekoratør #blomster #korbevegelsen #sanghelelivet

Når det stevner mot stevne..

Nå går vi inn i en hektisk uke her. “Det stevner mot stevne, rett og slett.” Dagen nærmer seg med raske skritt at 13 kor inntar bygda. Saltdal feiret jo 150 års dagen for organisert korsang nå i sommer, så tradisjonene er der.

Nå øves og prøves det! Ikke så rent lite som skal til. Men vi ER et mannskor, sånn at det er sagt!

Men dere vet, gamle gubber med lite hår…. Da må de ha litt å velge i om de skal “fjonge” seg litt.

Her er et par grupper i gang, som skal bidra under Kabarèt delen på fredag. Dette er dessverre bare for deltagere på korstevnet.

MEN, når det er ferdig så fortsetter vi forberedelser til vår Kabarèt konsert den 24 november, som er åpen for alle.

Det meste av materiell er på plass, med programmer, stevnebevis og detaljert informasjon.

Så nå er Velkomstpakken til alle korene klar for utdeling når de kommer.

Her skyldes stor takk til dyktige Bengt Arne og VeValPlast!

Vi skylder også stor takk til våre trofaste Sponsorer! Selv om stevnet primært er for Kor som er påmeldt, så skal det være veldig synlig og til glede for folk flest.

Fra kl 11.00 på lørdag blir det defilering og sang rundt om på institusjoner og i sentrum. Kirkekonserten kl 13.30, med 13 kor er åpen for alle. Så gled dere.

Club Diva – Bli med på Nattklubb i Gatsby stil

Korbevegelsen i NordNorge er ikke kjent for å være beskjeden. Klikk deg gjerne inn først som sist og les, Klikk HER. Herlige prosjektkor er engasjert rundt om i hele Nordland. 

Her blir du henført inn i de gamle nattklubbers mylder av følelser og intriger, omkranset av sang og dans hvor du bare er nødt til å bli revet med!

Her i Salten skal dette foregå på Slipen Scene på Rognan…

…og i Stormen i Bodø.The Leading Diva, England Brooks burde være kjent for mange.

Dirigent er Paro Lyngmo, og den som har vært “under” dirigentstaven hennes, vet at hun kan sine ting. Her er hun i sving på Rognan Samfunnshus, faktisk denne helga.

Slipen Scene burde være perfekt for en slik oppsetning. Bare se, “de fastboende” lokker allerede med skjelmske blikk! … men enn så lenge med tomme stoler. Men det kan DU gjøre noe med.

Koret har vært i full gang lenge med å gjøre sin del for at dette skal bli perfekt. Som sagt så øver de på Rognan hele denne helga…

Dirigenten har jeg allereden nevnt, vær på vakt når hun er på tur ned i knestående, da er det noe stort på gang!

Her blir det glitter og stas og mye juggel, MEN – musikken og sangen og dansen, er så ekte som den bare kan bli!

Selv Slipen Scene har pyntet seg utvendig!

Nå sitrer det i vegger og i tomme stoler! Gå ikke glipp av denne “Once In The Lifetime” opplevelsen.

Kjøp billetter nå!

Lykke til med prosjektet, og til alle som er involvert i hele Nordland, her representert med koret i Salten!

 

Tekst og bilder: Jan E. Håkonsen/Dedicat

#clubdiva #norgeskorforbund #sanghelelivet #slipenscene #stormen #norgeskorforbundnordnorge #prosjektkor

 

Når blomster får tenning, i sangens tegn.

“Når Blomster Får Tenning”! Da kan det utroligste skje. Jeg er veldig spent, og ikke minst imponert, etter at jeg har vært å snakket med “noen” i dag!

Det jo sånn at denne gjengen her, skal arrangere Kor-, eller Sangerstevne, som det het før i tida. Nå håper vi jo at det kan gi “tenning” både til deltagere og folk generelt i bygda, men vi vil ha noe mer! 

Det er så utrolig artig, når man kommer med et spørsmål, og blir møtt med – ja, med full tenning! Da er det bortimot “Kjærlighet ved første blikk.”

Men jeg kan jo ikke si noe!!! Det er jo en hemmelighet. Selv ikke denne, som overhørte hele samtalen, får lov å si noe!

At det er brennbart, det er i alle fall sikkert!

Men du må smøre deg med tålmodighet. Det nytter ikke om du strekker deg mot himmelen og ber, vi sier ingenting ennå!

Når kunst og kultur forenes, så kan det bli et fargerikt fellesskap. Følg med om du har lyst 😀 

Jeg benyttet anledningen til å “stjele” med meg litt Carpe Diem mens jeg var der, og deler med de som vil ha.

Vi må jo ha med en “Dæsj av Saltdal”!

 

Følg med, følg med – fortsettelse følger!

Ohh Bosch ohh Gosh

1977 – 2018, ohhh Bosh

De fleste klager over at tida går fort, og jeg er slett ikke noe unntak! Men for noe her i huset så har jo tida nærmest stått stille!

Ja ikke bokstavelig talt da. Det skulle vært interessant å vite hvor mange timer og brøddeiger denne maskina har bala med gjennom 41 år.

Den går ennå som en klokke (ja faktisk …), men har fått en slem uvane at den forsøker å slenge fra seg bollen under fart!

Året 1977,  ohhh Gosh..

Hvis vi ser oss tilbake på hva som skjedde det året dette ble julegaven til madammen (hun ønsket seg en maskin for å lage barnemat til vår andre gutt, født i desember 1977).

I desember 1977 døde Charlie Chaplin. Hvem i min generasjon husker ikke møtet med film gjennom han?

Ble det fred i verden? I desember 1977 møttes Egypts president Anwar Sadat og Israels statsminister Menackem Begin for å etablere en fredsavtale i Midt østen.

Hva med politikk i det herrens år 1977? Det var faktisk Stortingsvalg det året.

På nettet finner jeg dette: Regjeringen Oddvar Nordli fortsatte etter valget. 

Arbeiderpartiet: 42,3%

Høyre: 24,5%

Kristelig Folkeparti: 9,7%

Senterpartiet: 8%

Sosialistisk Venstreparti: 4,2%

Venstre: 2,4%

Fremskrittspartiet: 1,9%

Montro hva denne karen kommer til å stemme om 41 år?

Men hva med musikk i 1977? Jeg tør ikke tenke på hva de gjorde i 1977 for å finne informasjon fort.

Jeg tar bare med et par ting: Dire Straits blir etablert. ABBA gir ut albumet “The Album”.

Her i huset har en ny maskin dukket opp, og bare såvidt blitt testet med en brøddeig.

De skal få stå litt sammen, for å se om de finner tonen, eller det blir full krig! Gudene vet om politikerne innfører Miljøavgift på hjemmebakt brød?!?! Men det er en ny æra her – DET er i alle fall sikkert.

Vi takker deg du gamle Bosch. 

For alt du ble og var for oss.

Du knadde trutt og uten kny.

Det er litt trist å få en ny.

Du har tjent med ærens plikter.

Lær den opp så ei den svikter!

 

Tekst og bilder: Jan E. Håkonsen/Dedicat

#bosch #kenwood #historie #tidengår #brødbaking #kjøkkenmaskin

Noen tankestrofer i høsten..

Høstsola flørter med ertende stråler.

Sjarmerer med gull i sitt glitrende skinn.

Busker og trær de smisker og jåler.

I fargerik skrud som gir gjenskinn på kinn.

Uskyldig og stille den lister seg frem.

Plutselig ER den og fanger ditt blikk. 

Som om den var din kjæreste venn.

Den tenner ditt smil med blikket du fikk. 

Kanskje du klarer å være så sterk.

Gjøre som Pippi så fargerikt kunne.

Løfte på hester, det er noe herk.

Om vennskaper dør og går til grunne.

Vi er så forskjellig i vesen og sinn.

Noen skinner som flomlys i natta.

Noen lyser som fyrstikkens skinn.

Mens andre som lyset i øyner til katta.  

En gubbe i tre er i alle fall sikker.

Han står der og smiler med stokken i hand.

Ikke han svikter og ikke han stikker.

Så plattfot saktmodig en grå gammel mann.

Alt har en ende, det er blitt fortalt.

Om det er en sannhet, det vet ikke jeg.

Hva som er riktig og hva som er galt.

Det vet sikkert du mye bedre enn meg.

Men diktet er mitt, og enden er nær.

Men nå er det ditt, hvor enn nå du er.

God helg. 

 

Bilder og ord: Jan E. Håkonsen/Dedicat 8. september 2018

“På lingon røda tuvor och på villande mon…”

Ja nå skrøner jeg så det oser av meg.. For jeg har slett ikke vært på lingontuvor eller tyttebærtuer i det hele tatt ! Men i bilen kom de, rene og pene og vakre !

Når det er som det er, så må man jukse litt, som ærverdige Ingrid Espelid sa i sin tid. Fred være med henne! Så nå har vi både blåbær og tyttebær og bringebær i hus. Som dere skjønner så går det mye på syltetøy her i huset.

Vi fryser ned hele bær, så blir det tatt for å lage syltetøy på min kjæres måte, fylt på glass og frosset. Men det kan hende jeg må ha meg en tur i skauen likevel..  jeg elsker jo å plukke tyttebær 😀

Bare klikk HER – så får du se fra i fjor!

Man kan jo tenke på saken i alle fall, ikke sant 😀 

Sopperim

En sopp plopper opp, som ligner en ,, ehh, topp.

Denne er flat, men kan den bli mat? 

Ikke vet jeg, jeg kan ikke gjette.

Ikke en gang om flere som dette. 

Hva med denne, med V tegn og seier.

Kan det bli stuing og suppe og greier?

Hoff, min kunnskap som er så mager.

Det vrimler av sopp i alle hager.

Ojj, det ringer på døra -å se!

Se hva venner de kommer med!

Dette er slett ikke noe tull.

Selv jeg kan se det er skogens Gull.

Jeg ofrer en tannbørste splitter ny.

Og børster og børster uten et kny.

River de sund med nennsomme hender.

Ingen sopp skal skjære tenner.

Kvier meg litt for å få de i panna.

Kan soppeguder bli dritt forbanna?

Duften brer seg, og pirrer ganen.

Jeg er jo stolt som selveste hanen!

Det var ikke meg som lette og fant.

Latsabben var på en annen kant! 

Men takk skal den ha, den som har “giddi”!

Og det er jo ingen andre enn Bibbi!

 

PS Man skal ikke tulle med språket når det gjelder lærere, så for sikkerhets skyld så har jeg “sakset” dette fra Wiktionary, så jeg er “nesten” innenfor:

å gidde – gidder – gadd – har giddet (Bokmål/Riksmål)

å gidde – gidd – gadd – har gidde (Nynorsk)

#sopp #mushroom #skogensgull #kantarell 

 

Når hodeskalle minnes…

 

I hundrer av år har det vært økset og høvlet i bygda vår. Hvor mange tusen båter som har forlatt bygda til lands, vet ingen. Jeg minnes mine barneår, med lukt av fjære og tjære og furuplank! 

Det er ikke til å unngå at det vekkes gamle minner når gamle og flotte trebåter samles.

Selv litt mer miserable eksemplarer av arten vekker minner.

Men når jeg fikk synet av denne flåta, ved elvekjeften – da rant nestene tårene! Hvor mange flåter jeg var med på å lage i hine hårde dager, ja ikke spør meg!

Det fantes jo verken plast i noen form eller påhengsmotorer på den tiden, men du verden for en artig farkost!

Tænk at ei skakk og skjeiv lita flåte.

Får klompen i halsen så stor og så øm.

Kor minnan de kom fra, det è mè ei gåte.

Men tru mè, det e’ ingen gammelmanns drøm.

 

Men dær neri fjæra for hundre år sida.

Dær drømtes det meire enn nån kunne ant.

Det dufta av spennandes, blofærske båta.

Kor skulle de dra hæn? De bærre førsvant.

 

Vi bygde flåta med øks og mè hammer.

Og kniven i slira satt laust som han skù.

Det và ingen våksne som kom dær mè jammer.

Vi passa oss sjøl, både è åsså du.

Vi leika pirata mè krigsskip og dunder!.

Kunne vi svøm?, nei ka’ farsken va’ det?

Det kunne gått galt i ænkelte stunder.

Vi holdt bærre kjæft og fekk være i fred!

Det der de små tilfeldigheter som vekker gode og sterke minner!

 

Tekst og bilder: Jan E. Håkonsen/Dedicat

 

#sjørøver #pirater #flåte #båter #kystkultur #minner #barndomsminner #rognan #saltdal #visitsalten 

Når man letter på luken og finner….

Stort sett så er det jo regninger og avisa som kommer i postkassa, i alle fall når man har reservert seg for reklame.

Men i dag var det forandring gitt. Spennende 😀  Alltid moro å finne noe “annet” i postkassa, særlig for oss som husker tider med brev som vanlig måte å kommunisere på 🙂

Pakke ja,, aha, da kom jeg på at jeg fikk en uventet trøstepremie på Blogg.no. En artig konkurranse der madammen og jeg fikk mimre oss tilbake til “Eventyrtida”.

Og her er premien. Tusen takk til Poesimylife, som hadde laget denne konkurransen 😀 Du kan smette innom den fine bloggen hennes ved å klikke HER

No more Cry – Use Plaster 😀