Da var siste Bingo før Påske avviklet på Saltdal Sykehjem.
De gamle og slitte brettene fordelte nok en gang de små premiene sånn noenlunde rettferdig. Blomsterhuset på Rognan hadde sponset små blomster i potter som ble veldig populære gevinster. Og jeg har tjuvstarta med kaffen 😀
Kulene er små, og det er gevinstene også. Men vår ambisjon er å ha det litt sosialt koselig en time eller to. Det tror og håper vi at alle opplever.
Det er litt synd at jeg ikke kan vise alle de flotte bingo deltagerne. Men jeg vil ikke legget ut bilder av personer uten en klar tillatelse, og det er ikke like lett på Sykehjemmet. Så jeg allierte meg med denne hanen. Den er malt på Aktivitetsstua for en tid siden. Jeg er ikke sikker på at dette tilbudet eksisterer der lenger.
Vi rydder opp etter oss så godt som vi kan. Oppvaskmaskina tok kvelden for en god stund siden, men vi steamer og setter i skapene etter oss. Så vi håper vår tilstedeværelse ikke skaper irritasjon 😀
Da ønsker vi alle beboere og ansatte på Saltdal Sykehjem en riktig God Påske. Så dukker “Bingogjengen” opp etter påske 😀
Det bygges veier i Norge, det er det ingen tvil om. Og for oss her der jeg bor er det jo E 6 som går i nord-sør retning. Men så har vi jo en avstikker fra den som går inn til Bodø, nemlig RV 80. (Nå har jeg ikke glemt RV77 og Tjernfjelltunnellen, men det er en annen historie).
Der endte jo Nordlandsbanen i sin tid, når sidesporet til Bodø ble lagt i fjæresteinene og ferdigstillt i 1962.
Men det investeres i vei inn til Bodøbyen. Et merkbart prosjekt var jo Tverlandsbrua, en av de få firefelts bruer i Norge. Her kan man se gamle RV80 som gikk rundt langs fjorden. (Dette bildet er lånt på Google, tatt av Avisa Nordland)
Nå er snart neste trinn på Bypakke Bodø klart, og da bærer det inn under jorda. Du kan lese flere detaljer ved å gå inn på denne linken, klikk HER.
I det siste året, minst, har det vært rene rebusløpet for å komme seg inn til sentrum av Bodø.
Det har ikke bare vært veibygging. Jeg lagde et innlegg om byggekraner i Bodø, det kan du lese ved å klikke HER. Bildet over er tatt av Nordlandssykehuset.
Det er stor aktivitet på mange plan. Enda større blir det når ny flyplass skal bygges. Men jeg tviler på at den gamle havner på Norsk Luftfartsmuseum. Men der er det mye annet fint som er verdt å se.
Det hender at det kommer noe inn i husene som man overhodet ikke hadde planlagt, og så blir det bare værende der. Vi har jo hatt husdyr jevnt og trutt over mange år, både katter og hunder.Ja vi hadde jo akvarium en periode til det kom en råtass av en fisk oppi der som spiste opp det som var mulig. Men når yngste gutten flyttet hjemmefra, da tenkte vi at nå kan det være greit uten husdyr.
Da hadde vi ikke kalkulert med at han og samboer skaffet seg en valp av beste blandingssort. Ikke lenge etter ble det ble slutt i samboerforholdet. Da “glemte” sønnen valpen igjen til oss, og der ble den værende i nesten 15 år. Den ble yndlingen og vice versa – til vårt eldste barnebarn og eneste jenta i flokken på fem. Det er klart det er tungt når de blir så gamle, tunghørte og nesten blinde at de må forlate denne verden. Men sånn ble det også for gamle Ricco. Han var elsket av mange og savnet lenge etterpå.
DA skulle vi i alle fall ikke ha noen flere husdyr. Vi brukte jo mer penger på kennel enn på oss selv til tider når hunden levde. Men en sommer, et par år etterpå, kom jeg ut på terrassen grytidlig som jeg som morgenfuggel brukte å gjøre. Dessuten røkte jeg på den tida.
Da stod denne lille gråfargede krabaten og ventet på meg rett utenfor terrassedøra. En jeg aldri hadde sett i nabolaget før.
Den la seg ned forrann føttene mine for liksom å si: “Jeg har lyst til å være her litt sammen med deg….”
Når jeg satte meg ved bordet så hoppet den opp og la seg på putekassen rett ved. Men ville liksom ikke gi inntrykk av at den var helt fornøyd med tilværelsen der. Det gikk ikke lang tid før dette skjedde..
“Er det ikke en bitteliten mulighet til å få ligge i fanget ditt…vær så snill….”
Klarte jeg å motstå det da? Ikke i det hele tatt. Men jeg hadde jo lørvete og skitne arbeidsbukser på så det var en viss skepsis å spore. Men katta var rundt meg mer eller mindre hele dagen.
Omtrent hver morgen hele sommeren, fant jeg katta sovende i stolen inni teltet vårt. Så fredelig som bare det. Nå hadde vi funnet ut at katta hørte til i et nabohus ikke langt unna. Uansett så var det ikke snakk om adopsjon, snarere en merkelig sommer forelskelse, men nå skal det legges til at katta viste seg å være en mons 😀
Når jeg kom ut i morgenstunden så hoppet katta opp på bordet og tok i mot meg så vennlig og kjærlig som bare mulig.
Da var ikke veien lang til fanget mitt. Det ble ikke sagt så mange ord i de stundene. Men det var en merkelig kontakt som var oppstått.
En dag når katta skulle på sin runde hjem for mat og kos der den egentlig bodde, ble den sittende på rekkverket en god stund. Tankefull faktisk, men jeg var jo opptatt med å gjøre klar for å bære ved inn i vedlagret for vinteren.
Someren var på hell og det var tid å tenke på høst og vinter….
Det hadde vært en spesiell sommer, med et slikt vakkert og kjærlig besøk omtrent hver eneste morgen. Når jeg rettet ryggen fra vedbæringa, og så opp, så hadde katta hoppet ned fra rekkverket og var borte. Det var siste gang jeg så den. Senere fikk vi høre at den var blitt påkjørt og drept samme dagen, i en vei ikke langt unna oss.
Jeg må innrømme at jeg felte noen tårer for meg selv når jeg hørte det. Takk for mange fine minner min venn 🙂
Neida, jeg skal være snill og ikke fleipe med det. Dette er faktisk veldig seriøst, og har en rekke flotte intensjoner i seg. Nå engasjere Nexans seniorlag både pensjonistforreninger og frivillige organisasjoner for å få satt fokus på dette.
Jeg vet ikke om du så “Trygdekontoret” for noen uker siden. Der var blant annet denne dama og imponerte på mer enn èn måte. Det er ingen tvil om det kan være mye lyd i eldre.
Men det er mye lyd i seniorpensjonistene i bygda vår også. I alle fall i noen. Nexans Seniorlag bryter med reglene i Pensjonistforbundet, som sier at lokale forreninger skal hete Pensjonistforreninger. Men ka farsken, vi gjør det likevel! Nå skal Seniorlaget ut på tur om ikke lenge, det kan du lese om ved å klikke HER. Det blir mer informasjon etterhvert, både om “Eldrereformen Leve hele livet” og turen til Nexans Seniorer.
Det er ingen tvil om at det er lettere å huske de fine og gode dager, enn dager med mange plager. I alle fall føler jeg det sånn, at det litt mindre hyggelige blir fortrengt. Uansett så er det ikke tvil om at det er en vesentlig forskjell på å vokse opp i disse dager enn det var da dagens seniorer gjorde det. Og det fine med å bli gammel er at man blir unnskyldt om man tråkker i salaten! Men store i kjeften kan vi være til tider, sånn er det bare…
Jeg skrev jeg noen ord i en liten tankestund for noen år siden, om de såkalte “gode gamle dager.”…
Vi gamle og sære, bør ikke tvære om gamle dager som ikke er nære!
Men minner er minner, for menn og for kvinner. Fra tida da ikke alt gikk på skinner!
Det er ikke sånn at det gjør det i dag. Så ikke bær nag, til de gamles behag.
Men hender det frister, med hender vi vifter og sier: “Vi også var unge en gang”.
Det var jo en tid, der vi alle var fri, og ante en mangel på tvang.
Det var ikke klubber og organisering. Jo, kanskje litt idrett med felles trening.
Men aller mest vi styra som best, lenge før vi fikk gå på fest.
Vi klatra i fjellet så steilt og bratt, bygde hytter i trær og kratt.
Vi lå langflat på kaia og fiska mort, eller i elva uten kort.
Vi bodde i fjæra med båter og flåter, svømmekunst var bare gåter.
Vi kasta på stikka, og øksa og spikka, det hendte vi blødde, men ingen klikka.
Vi klatra i trærne, skrubba opp knærne. Men mamma og pappa var rimelig trygg.
Blå flekk og skrubbsår fra hode til tærne, midt i blant rødkanta stikk av mygg.
Det nærmer seg påske. Vi fikk litt av følelsen i går, når vi kjørte en tur til Bodø i et nødvendig ærende. Du kan få med deg noen tanker mot vår og påske også, bare å klikke HER.
Helgetrafikken var merkbar. Folk hadde sikkert vært i helga med proviant og klargjort hytter og campingvogner.
Fjellet ser fristende og lovende ut. Det gjør jo Skjerstadfjorden også. Sidesporet på Nordlandsbanen, som går til Bodø i fjæresteinene, er kanskje ikke like vakkert.
Jeg har jobbet i kolonialbransjen for 100 år sida, og det gjør faktisk godt å se søndagsstengte kjøpesentra, En tom parkeringsplass er, om ikke vakker, så er den i alle fall fredelig.
Men det var ikke like fredelig utenfor Bunnpris. Maken til trafikk for å handle på en søndag, er det lenge siden jeg har sett.
Det blir vel bedre når alle har fått handlet “til siste mulighet”, da roer det seg nok. Men man kan jo spørre seg, om det er nødvendig med søndagsåpent? Jeg bare spør….
Før i tida, så var alt “enten eller”. Det har jo forandret seg dramatisk. En stund så var det modifisert til “liksom”. “Liksom ikke helt, men nesten”. Det er det jo tatt doktorgrad på. I alle fall i følge Dagbladet, bare klikk og se HER.
Men nå har det jo tatt helt av. Nå skal ingenting “være eller ikke være”. Det skal bare være “på en måte”. Jeg prøvde å telle antall “på en måte’r” jeg hørte/leste på en dag. Men det gikk fullstendig i ball for meg. Det er helt utrolig hvor ofte det begrepet brukes.
Jeg har ikke tenkt å ta doktorgraden på dette, Det er jeg for gammel til, eller kanskje bare på en måte? Men hvordan oppstår sånne begrep?
Jeg skal ikke påstå at det kommer fra de politiske miljøer, men det jo det perfekte politikerspråk. “På en måte, så lover vi alt!”. Men hva lover de “på en annen måte” ?. Det hører vi aldri om. “På en annen måte”, er en dyp hemmelighet. Kanskje vi neste valg skulle gå å stemme, “på en måte”.
Men de aller fleste bruker jo uttrykket, og veldig mange i i annen hver setning. Jeg hadde aldri turt å si til min kjære: “Jeg elsker deg, på en måte”. Det hadde liksom ikke gått helt bra, tror jeg, på en måte!
Med takk til VevAlPlast for masse kreativ inspirasjon. Om du ikke kjenner til denne bedriften, så har du gått glipp av noe. Så les og lær ved å klikke HER.
Ja, det kan man lure på. Men jeg skal ikke friste meg selv til å gå inn i den debatten. I alle fall ikke i dette innlegget. Men det frister… Her om dagen var vi på en liten kjøretur for å skaffe oss litt mer ved. Det kan du lese om HER – om du vil.
På veien dit så kjørte vi forbi et par Industrianlegg, som er høyst oppegående. Det første ser du ikke så mye av. Men det er ikke huleboere som holder til her. Her holder Hamarfall Dolomitt til.
Det meste foregår i lukka transportsystemer. Våre fjell i vårt flotte land, inneholder enorme mengder verdier. Men det er ikke enkelt å komme i gang med nye gruveprosjekter. Det illustrerer jo dagens debatt ganske så tydelig. Om du ikke vet hva Dolomitt brukes til, så kan du lese HER. Men jeg er ganske så sikker på at du har vært borti det 🙂
På ferden videre, så kjørte vi over et lite fjell. Faktisk første gang jeg kjørte den veien. Og hva åpenbarte seg på andre siden. Joda, dette hører til det som så pent kalles for “kraftkrevende industri.” Her produseres bl.a. Silisium i verdensklasse. Du er helt sikkert bruker av det grunnstoffet, men er du i tvil – så klikk HER.
Ta gjerne turen inn til denne bedriften, Elkem Salten Verk. Det gjør du lett ved å klikke HER.
Når/om du kjører E6 nordover fra Fauske, så er det ikke lange biten til du er i dette området. Her ligger også noen andre Industriaktiviteter.
Mitt inntrykk er at folk flest vet alt for lite om industriaktiviteter i Norge, og den verdiskapninga de bidrar med. Det er jo ikke akkurat DET som det blogges mest om 😀 Dette siste bildet er av en bygning som hører til aktivitet innen oppdrettsnæringa. Det skal jeg skrive mer om en annen dag.
Er vi ikke heldige som har et land med så mange naturressurser? Og er så dyktige på å utnytte de? Men hvor lenge varer det ? Og hva skal vi leve av da,,,,,
Unge kunstnere og kulturbærere fra hele Nordland er samlet her denne helga. Jeg begynte å skrive om det igår. Det kan du lese om du klikker HER.
Det er ikke lett å absorbere alt, eller å få med seg alt. Programmet er tett, og det er et imonerende mangfold fa alle deler av vårt langstrakte fylke. Arrangementet er i gode hender her, det er jeg brennsikker på. Her setter det fokus på HMS og på trygge rammer for alle.
Jeg var innom kunstutstillingen på Slip1. Der var det ikke lett å velge seg ut noen motiv. Imponerende samling av flotte kunstverk fra unge kunstere, Men noe fanger blikket med en gang. Som dette bildet, og da husket jeg tilbake fra i 2018.
Bildet jeg tok av navnelappen ble av en eller annen grunn veldig utydelig.
Men på fjorårets stod det dette, men jeg håper jeg ikke tar feil nå. Jeg tar i alle fall ikke feil om at her må det være et stort talent på gang.
Men det er det imponerende mange av. Dette gjorde et sterkt inntrykk! Kanskje noe alle toppbloggere burde ha sett. Dessverre fikk jeg ikke med meg navnet, så om noen bidrar med det, så blir jeg glad 😀 Det er så mye, at jeg kan ikke ta med meg alt.
Her var også nye kunstformer representert. Spennende.
En av de få guttene jeg så representert der inne.
Dikt faller jeg jo naturlig nok alltid for 🙂 Denne poeten hadde flere utstilt som var flotte og spesielle.
Denne jenta er bare 13 år! Du MÅ bare gå og ta en titt selv, bare sjekk åpningstidene. Men de “levende” innslagene foregår i Storsalen på Slipen Scene.
Der var det pause når jeg var innom, men det “sitret” av spenning, og yrte av unge talenter som enten var ferdige eller øvde til sine opptredener.
Jeg ønsker alle lykke til, og HUSK: Ikke la deg stoppe om du ikke vinner denne gangen! Stå på og elsk din kunst!
