Det surrer og durer, det eltes og knas.
Du ser at det gjærer, så husk ikke mas.
Snuser inn dufter så blodet det bruser.
Stompen er nær, både velfødd og svær!
Her er det ingen som drømmene knuser!
Stompen ble helt perfekt!
Ragnfrids Hjemmebakte!
Hvis jeg vil fargelegge…..
I dagenes morgen de ruslet av sted, med lengsel mot nye dager.
Dagene fikk verken ro eller fred, mot fremtidens glans vi jager.
Nå kommer dager som perler på snor, de er ikke til å stanse.
Nå rekker de knapt å sette et spor, vi får verken tid eller sjanse.
Tenk alle farger vi hadde en gang, de vinket fra morgen til kveld.
De ble som et vers uten toner og sang, mens dagene svant bakom fjell.
Når minnene hentes og legges på rad, da vises de håp du skal få.
Det finnes dager som smilte seg glad, som slett ikke bare var grå.
Tenk for en verden vi egentlig har, en fargesprakende skatt.
Men denne verden er alt for klar: “Vær i båsen du fikk i fra start”.
Tenk om pinnenes masker fikk knitre, tenk om farger fikk finne sin venn.
Som regnbuens farger også kan glitre, en fargerik fred fant sitt hjem.
Bokstaver kan farge meningers mot, helt i fra vuggen til grav.
Når våre ord våre tanker forlot, hvilke farger de fant og gav?
Dagene kommer som perler på snor, dagene samler aldri på år.
Den dagen som du kan farge med ord, den er nå før den snur og går.
Tekst og bilder: Jan E Håkonsen/Dedicat
Den søte førjulstid….
Det lakker mot jul, det merkes så godt.
Messer, butikker og alt som skal gjøres.
Det presser på så det kjennes og føles.
Vi rives med, og med galskapen føres.
Vi bruker av tiden som livet har fått.
Nissene peker med hender og kropp.
Se, bare rundt deg, på alt som du trenger.
Skynd deg å plukk før vi lukker og stenger.
Nei, du min nisse, nå vrir du og vrenger!
Det handler jo bare om våre penger.
Når skal vi bremse og stoppe litt opp?
Av og til så er det for meg som for Ole Brumm:
“Det var ikke særlig klokt sagt, Brumm”, sa Nasse Nøff.
“Det var klokt når det var inni hodet mitt, men så skjedde det noe på veien ut…” svarte Ole Brumm.
Opphav: Ole Brumm
I lulefiskens tegn, eller det var vel LuTefisk…
Dette foregår faktisk i dag, her på tettstedet 😀 Men vi tjuvstarta hjemme for noen dager siden!
Nå hadde ikke vi tenkt å dra ut “på byen” den dagen og spise lutefisk. Men jeg falt pladask for denne plakaten, og tenkte: “Er det Julefisk eller Lutefisk”,, men det fikk vi aldri vite.
Men vi hadde faktisk planlagt Lutefisk. Vi fikk jo ny forsyning fra Værøy dagen etter, så da måtte vi hive oss rundt og tømme litt i fryser. Når den er tina, så må den saltes litt.
Vi snakker selvsagt om Loin. Etter salt en tid, så havner den i form og i stekovnen.
I mens putrer alt annet på ovnen. Vi er ikke tilhenger av ”ørten” sorter tilbehør, så vi tar det litt på gammelmåten.
Lutefisken har jo en konsistens som tiltrekker noen, men støter andre fra seg. Det fikk meg inn på litt ville veier i tankegangen, men jeg tar sjansen på å dele et vågalt rim.
Se denne ynde som frister og synde.
Åpen og klar den ligger og skjelver.
En duftende varme fra loft og til kjeller.
Det gjelder å nyte, men ikke for snar.
Sakte du kjenner det glatte og våte.
Lengselen tenner tanker som kåte.
Du føler at lysten vokser deg klar!
Tunga og munnen kjæler inn smaken.
Det kjennes fra ganen og helt inn i baken.
Nyte intenst uten spank og pisk!
Når du inntar den deiligste lutefisk!
Lykke til 😀
Tusen takk
Det er helt sikkert fordeler og ulemper med å være åpen om hva som skjer på helsefronten i hjemmet. Jeg har valgt å være åpen, særlig siden jeg likevel er nødt til å informere ganske mange rundt meg.
Når det er sagt, så er det helt ubeskrivelig å oppleve all den responsen vi har fått.
Ikke minst fra alle nære og kjære, som støtter så utrolig opp om oss.
Vi er så evig takknemlig, det varmer langt inn i sjelerota.
Status for meg i dag er lungekreft uten synlig spredning og operasjon innen to uker.
Men det dukker opp hjertevarme overraskelser fra helt uventa hold også. De fleste vet jo at jeg er en Hobbyblogger, og det finnes utrolig mye omtanke i den bloggverden jeg befinner meg i. I går så ringte det på døra, og en gutt stod med denne posen i handa og spurte etter meg.
Denne vakre oppsatsen åpenbarte seg! Jeg må innrømme at vi måtte tenke to ganger før vi koblet avsender, så uventa var det.
Overraskelsen og hilsningen var fra en bloggevenn i sør og kjæresten hennes, Margrethe og Ivar. De er begge Naturmennesker med stor N – og svært habile fotografer. Det er ikke for ingenting hun kaller bloggen sin for “Utifriluft”. Har du ikke besøkt den, så kan du gjøre det ved å klikke HER
Her er det herlige paret etter de var innom her på Rognan i sommer. De har øyne for detaljer i naturen som ikke alle er forunt å ha.
Tusen hjertelig takk skal dere ha for en nydelig og overraskende hilsen 🙂
Her om dagen kom dette i posten, fra Solveig, en annen blogger i sør som blogger under navnet “Solliv”. Like overraskende og gledelig. Det kan du lese om , hvis du vil, ved å klikke HER.
Det kommer også mange gode og varme ord i kommentarfeltet, men jeg kan ikke ta med alle. Men jeg tar med denne fra en annen bloggvenn i vest.
Det er samtaler som må ta`s – og jeg sender varme tanker til deg og din fru.
Dette går bra – tenker jeg inn i meg – og sender enda flere gode og varme tanker til dere begge.
Styrke i et godt ekteskap – styrke i å være to <3
Ei hand å holde i – hver sin gang å trenge den ekstra mye.
Gi og få – få og gi.
Tryggheten og like mye usikkerheten – i en boble.
Styrken i et ekteskap – styrken i å være to.
Ei hand å holde i – klemme litt ekstra.
Blikk møtes – styrken og håpet – usikkerheten og redsla.
Blikk møtes – vi er klar og dette går bra.
Et ekstra trykk i hånden – håpet.
Mette Josteinsdatter Kvalsvik
Bloggen hennes het “Etdiktomdagen” til nylig, men er endret til “Mettejosteinsdatter.blogg.no”. Har du ikke vært innom henne og sett fra den vakre naturen i vest, eller fått sans for hennes egne dikt og andre hun deler, så klikk HER.
Hjertelig tusen takk, alle sammen.
Kan man leve i en boble… ?
Kan man leve i en boble, uten annet enn seg selv?
Kan man være skjult for alle i fra morgen og til kveld?
Kan man gå i gjennom livet, kun med egen fokus på?
Kan man være så usynlig slik at ingen kan deg nå?
Du kan male egen himmel, men la andre nyte den.
Del din pensel og din farge, med en fremmed og en venn.
Vi er alle født til verden, uten noen garanti.
Det er greit å kunne dele, det som bare du kan gi.
For ditt smil kan endre dagen, fra det grå til fargespill.
For det rare er jo at det er så lite som skal til.
Når du ser at dette virker, kjennes varmen i ditt sinn.
Kanskje smiler gledens tåre, i et øye og på kinn.
Vær deg selv på egen himmel, mal ditt liv med stolte trekk.
Bruk de farger og en pensel, slik at ingen skremmes vekk.
Da vil styrken du kan vise, hjelpe andre som er svak.
Slik at både du og andre, kan stå oppreiste og rak.
Da kan boblene bli mange, og så blanke med sitt skinn.
Da kan hjertet ditt få banke, når du vinker alle inn.
Da kan smilene bli delte, under himlens fargespill.
Da kan livet bli så herlig, hvis vi bare får det til!
Ord og bilder: Jan E Håkonsen/Dedicat
#prosa #rim #tanker #livet #himmel #poesi
Tid for samtalen….
Jeg skrev et innlegg som er bakgrunnen for dette innlegget.
Det kan du med fordel lese ved å trykke HER
Det setter liksom alt inn i en viss sammenheng.
Av og til så virker det som om alt blir snudd på hodet.
Det bare skjer uten kontroll og forvarsel!
Men man kan jo ikke gå rundt å være forberedt på alt som kan skje her i livet.
Skal man være litt ironisk, så setter det jo farge på tilværelsen i de aller fleste sammenhenger.
I andre sammenhenger kan det være litt vanskelig å se de fine farge nyansene.
I de fleste, litt mer utfordrende “opp/ned” hendelser i livet, så er det ofte en eller flere samtaler involvert.
Slik er det for meg i dag, det vil si, for min kjære og meg.
Det blir en spennende dag på alle måter.
Vi har god tro og masse håp.
Så dette skal gå bare bra.
Tusen takk til alle som har delt de gode tanker og ønsker med oss.
Når lammet foredles
I går var jeg på hugget, bevæpnet til tennene med kniver og greier! Men lenger kom vi ikke den dagen. Men i dag bar det til med et tradisjonelt Teamwork før jul. Knivinnlegget kan du forøvrig lese om du vil, ved å klikke HER.
Her ligger de klare. Tre lammelår og fem slagsider – fullstendig uvitende den skjebnen de nå går mot.
Her har det første låret ant uråd, men kjempet en nytteløs kamp mot overmakta! Den som holder kniven vinner som regel!
Madammen ordner til krydderblanding, gelatin og løk og greier. Det begynner faktisk å dufta ganske så herlig allerede nå.
Kom ikke å si at utrustninga ikke er i orden! Her spaserer mattilsynet forbi og gløtter ikke en gang inn vinduene 😀 Det er ikke bare lårene som skal skjæres til, slagsidene må ha en gjennomgang de også før de er klare.
Her er madammen i gang med den første lammerullen. Dette kan hun på husken, uten bruk av ekstern kompetanse. Hun spør ikke meg en gang, og det sier jo sitt 😛 😀
Lag på lag kommer på plass, Nål og tråd ligger klar for å snurpe noen sting rundt. Det blir ikke akkurat Hardangersøm, men vakkert som bare det og helt etter hensikten.
Når det er gjort, så er det bare “å lade kanonen”. Dvs frem med firtomsrøret og tre på nettingen. Den ser nå unektelig ganske spenstig ut, der den rager mot kjøkkentaket 😀
Men man skal såvisst ikke tøyse med maten 😀 Her skal de i dunken, fort og kjapt og tørrsaltes til i mårra. Da kommer saltlaken på og alt får gå sin gang. Lammelårene og slagsidene har endt sitt liv i skjønn forening, tilsatt krydderdufter som burde blidgjøre alle sammen 🙂
Til slutt ender dunken på terrassen. Det er en smule færre kuldegrader i natt, så det bør gå bra. Når laken er på så fryser det jo slett ikke, men det blir først i mårra.
Tusen takk for teamarbeidet min kjære <3 Vi klarte det i år også 😀
Trebåt og kystkultur
Saltdal er kjent for båtbygging gjennom lange tider. Båtbyggeriene lå tett i tett både i fjæra og oppover i bygda. Nå er det lite igjen av det, men en stor aktivitet på vedlikehold av trebåter, er likevel ganske synlig. Jeg har laget et innlegg om det, som du finner HER
En av de siste båtene som ble bygget her, var faktisk en tro kopi av ei Jekt som sank her inne for mange år siden. Jektetrafikken er jo kjent som handelsveien med tørrfisk og varer fra nord til Bergen. Jeg har laget et innlegg om Brødrene som du finner HER
Men det finnes en aktiv båtbygger, som bygger mange båter av typen du kan se på dette bildet. De tre båtene tilhører et helt spesielt prosjekt. Det ble faktisk vist på NRK 1 på lørdag, i Norge Rundt. Om du ikke fikk med deg det, så klikk på den blå linken her —> TREBÅT
NB det er programmet “Ut og feie”, og ca 10 minutter ut i programmet.
I sommer var jeg så heldig å få besøk av Utifriluft/Margrethe og gemalen, og da var vi innom dette stedet. Her holder båtbygger Kai Linde et lite foredrag om kystkulturen for de. Om du ikke har vært innom bloggen hennes, så er det jaggu på tide. Du finner en snarvei om du klikker HER.
Ha en nydelig mandag på alle måter.
#saltdalkommune #visitsalten #visitnordland #kailinde #saltdalverft
Fars- og morsdager i tanker og minner.
Dette innlegget lagde jeg i fjor. Jeg la såpass med tid og sjel i det, at jeg velger å dele det en gang til 🙂 Det håper jeg folket bærer over med. En flott dag ønskes alle fedre i alle varianter 😀
Det var en gang i tiden, da de aller fleste bare hadde et sett med foreldre. Da var det vanlig på skolen å lage morsdags- og farsdagskort, selv om det måtte være vondt for de som hadde mistet en, eller begge sine foreldre. Jeg tror ikke det lenger er vanlig praksis rundt om.
Nå driver vi å rydder i esker etter min kjære mamma, som døde i fjor. Da dukker det opp mange minner. Disse to kortene, har jeg laget til mine kjære foreldre når jeg var ganske ung.
Her er hele vår lille familie samlet på min konfirmasjon. Kortene over var nok laget lenge før det. Nå er det bare min eldste søster og jeg igjen.
Det er ikke jeg som har laget de små versene i kortene. Jeg kan ikke huske at jeg tenkte tanken på å lage rim på den tida. Jeg fant dette verset igjen i dette diktet –
Handi hans far, av Anders Hovden
Hopp til navigeringHopp til søk
Handi hans far min var sliti og hard
og skrukkut som gamalt horn,
ho fekk si bragd på den magre gard
i træling for kona og born.
Fekk ho sin svip av den tungføre år
i andror so mang ei stund,
og jamt um natti ho var so sår,
hans auga det fekk ikkje blund.
Handi hans far min, eg gløymer ‘kje ho
med fingrane krøkt av mein,
ho ligg og skin i mitt minne no
so fin som ein perlestein.
Tidt når eg veiknar, og båten driv av,
eg tykkjer hans trugne hand
enn ror ved sida mot straum og hav
og bergar meg båten i land.
Jeg fant til og med en lydfil på dette diktet – lest av Trond Brænne, prøv å klikk HER
Her har jeg gjort det litt avansert, med luke og nøkkel til 😀 Og glansbilder også.
Her er et llite nærbilde, bare for å illustrere hvor nøye jeg var 😀 Er jo litt stolt, det må jeg få lov å si 😀
Det øverste verset, kjenner vel de aller fleste til. “Tre søte småbarn” – hvis ikke så finner du en fin versjon ovenfor, det er bare å klikke 😀
Men hvordan jeg har funnet frem til disse versene, aner jeg ikke. Dette verset du ser over, til min kjære mor er en skillingsvise fra Kristiania skrevet i 1896..
Klikker du over så kan du høre hele sangen, sunget av Rita Engebretsen og Helge Borglund. Teksten kan du finne på Wikipedia, ved å klikke HER.
Det ble en rørende stund for meg dette, håper du fikk det litt koselig også.
Tusen takk kjære mamma og pappa for den inspirasjonen dere har gitt meg. De små versene betyr kanskje enda mer i dag enn den gang!