I dag skvatt jeg nemlig opp til en 48 plass på Topp 100 lista! Når #Kokkejaevel skvatt til himmels på en to tre, så må jeg ha verktøyet i orden! Og kniven er kokkens viktigste verktøy, har jeg skjønt! Nå er jeg jo bare 53.623 likes bak han 😀 Jeeeejjj…..
Her skal det ikke strøes salt i noen sår. Æres den som æres bør! Jeg synes Topp 100 lista ser mye bedre ut når en mann har trengt seg inn i flokken “der oppe”. Men jeg må innrømme at jeg ikke er veldig oppdatert på hva som er fokus der, og ikke vil jeg nærme meg Kokkejaevel eller andre der oppe!
Men det finnes jo andre måter å tilnærme seg på! Og der skarpe kniver kommer til sin rett! Ikke minst om man setter litt krydder på tilværelsen også! Så bare følg med. Nå er knivene slipt og resten er i startgropa, nå er madammen og jeg snart i farta 😀
Inntil det skjer, så får jeg ønske alle fedre i alle varianter en flott dag på alle måter.
Det er kaldt, det er klart, det er sol og litt snø. Det er vakkert. Her kommer noen bilder tatt under dagens handletur. Lille Rognan i sol og frostrøyk.
Ikke verst temperatur midt på dagen, ennå mens siste rest av årets sol prøver å sjarmere oss.
Frostrøyken ligg over fjorden. Det jeg aller minst tenkte på i dette øyeblikket, var bading. Men noen er gale nok til å tenke på det også! Bare klikk å se HER. Man må bare ta av seg hatten for Annebe og mannen hennes! Men det er jaggu meg alt jeg tar av meg i fjorten minusgrader, dermed basta!
Men sola skin over land også, helt nede i horisonten. Fikk du ikke lest helgerimet mitt til dette bildet, så kan du klikke HER
Enda et innlegg med gamle bilder. Jeg kjenner igjen ganske mange, men skriver ikke noe under bildene. Det er morsommere å vite at det kanskje skaper litt diskusjon, smil og nikk rundt om. Lykke til 🙂 Om du vil se litt på tidligere innlegg i samme sjanger 😀 – så klikker du HER
Det er nesten sånn at det føles godt å litt kræsj i helsa, når omtanken og godheten strømmer på fra nære og kjære. Men jeg mener det ikke sånn da. De aller fleste har nok litt variert syn på “Bloggverden”, men der finnes faktisk mange fine vennskap. Jeg har skrevet litt om min “Helsekræsj”, det siste om PET-CT røntgen la jeg ut i dag, det kan du lese om du klikkerHER
I dag dumpet dette brevet nedi postkassa. Veldig spennende og ikke minst uventa!
Jeg har skrevet et par innlegg som indikerer ganske sterkt at ikke helsa er på topp. Du kan lese et av de om du trykker HER
Det innlegget begynte med en gjenstridig lungebetennelse, som resulterte i innleggelse. Da fant de en tumor på høyre lunge, som ikke så veldig vennlig ut. Prøver er tatt, men ikke nok med det. Det fabelaktige Norske Helsevesen sendte meg ut på en ny tur.
Onsdag, 6. oktober klokka 05.38 sitter jeg ombord i Agendaen på Rognan Stasjon. Den perfekte forbindelsen mellom Rognan og fylkeshovedstaden, Bodø.
Pasientreiser var så snille å bevilge meg taxi fra Bodø Jernbanestasjon til Bodø Flyplass. Der dukket det opp en diger minibuss, så lille meg rakk ikke å orientere meg og få tatt bilde – før vi var framme på flyplassen!
En ting har jeg erfart i mitt liv, at er ikke flyplasser under ombygging, så er det dårlig tegn! Her i Bodø så jeg ikke sånne tegn i det hele tatt.
Så var jeg ombord i flyet, til vakre Tromsø. Med Pasientreiser’s billigbilletter, så havnet jeg ikke akkurat på første rad. Men det gikk helt fint, bare jeg rakk flybussen.
Og det gjorde jeg! Takket være en bussjåfør som ble dotrengt, og forsinka avgangen med tilstrekkelige minutter! Helt perfekt timing 😀 Men vi kom oss igang gjennom nedsnødde områder og frem mot UNN (Universitetssykehuset i Nord Norge).
For de som er kjent der, så ser de med en gang at dette ikke er hovedinngangen til UNN. Det er det jo heller ikke. Dette bygget ble åpnet i 2018 av Erna Solberg og Trond Mohn (som forøvrig la ned grunnstenen og har finansiert mye av utstyret der).
Her står all informasjon på både norsk og samisk. Men det er ikke til å unngå at det dukker opp ord og begreper jeg ikke er helt kjent med.
Møtet med en koselig resepsjon er slett ikke det verste, når man føler seg en smule på uvant og utrygg grunn.
Men tryggheten siger sakte inn i en gammel skrott, etter som jeg ser at informasjonen er ypperlig! Her lønner det seg faktisk å få litt ventetid, slik at man får med seg det meste. Så her kommer en “lekse” med informasjon i form av blider…
Som man ser, så er det ikke mange steder i landet man har dette tilbudet.
Begynnelsen trenger ikke være perfekt fra starten av, da kommer den sjelden.
Her ligger gamlingen og venter på å få pumpa skrotten full av radioaktiv veske. Opplegget preges av ro og orden. Her er det ikke antydning til stress, ikke synlig i alle fall. Jeg måtte ligge i ro i en times tid, og da sovna jeg selvsagt.
Her er en skjematisk fremstilling av hva dette kan gå ut på.
Når det er min tur, så blir jeg plassert på et lite venterom med utsikt mot denne døra. Da tenkte jeg, at her tar de vare på gamle gubber – når de låser de inn i et bankhvelv. Men det gikk bra. En times tid i PET-CT trommelen, så var det hele over.
Veien gikk direkte til flyplassen. Sulten begynte å gnage bittelitt, det begynte å bli noen timer siden frokosten i firetida på morgenen.
Derfor klinte jeg til med et skikkelig Gourmet måltid på flyplassen.
Selv med solide vinterlige forhold, så var det ikke noen forsinkelser på flyene. I tillegg fikk jeg et overraskende reisefølge av en god venn – og til og med med Pasientreise taxi helt fra Bodø til Rognan! Men jeg rakk å skrive et lite rim på flyet, før Styrmannen kom over høyttaleren med hele landingsprosedyren på RIM – både på engelsk og norsk!
En dag du kom fra din moders liv.
Naken og tannløs du møtte verden.
Ingenting ante -ingenting visste!
Øynene glante – men slett ikke triste!
Livsveien startet på denne tid.
Uvitende var du om denne ferden.
Ingen kan leve andre sitt liv.
Det du fikk av din mor må du leve selv.
Dagene kommer – aldri de stanser.
Vinter og sommer – med håp og sjanser.
Dager som gikk, de «spiser» din tid.
Aldri du vet når det lakker mot kveld.
Nå er det bare å vente på Oppfølgings samtale på Nordlandssykehuset i neste uke.
Det er med glede og smil jeg leser om nye høyder for min gamle arbeidsplass. Det er bare å klikke på en eller flere av de blå linkene (navnene) under denne linja.
Jeg har ikke vært innom fabrikken på en stund. Men i et lite lokalsamfunn spres nyheter fort. Særlig når de kommer på trykk også.
At denne fabrikken så langt mot nord og i ytterkant av verden, stadig sprenger nye grenser, er til å ta av seg hatten for. Men som jeg har sagt i flere sammenhenger: “Hvor er midten av verden” ?
Det er mange som ikke vet hvor midten av Norge ligger en gang. Langt mindre hvor grunnlaget skapes for de verdier og velferd vi har i dette landet. Mer sier jeg ikke om den saken. Men det er ingen tvil om at Nexans ikke blir mindre.
Det plopper opp det ene lagerteltet etter det andre. Og jeg kan ennå huske kampen for å få investere i det aller første.
For ikke å snakke om når Jernbaneverket/Cargo Net varslet at de ville avvikle transport av kabel på åpne tømmervogner. Da var gode råd dyre… Men det lyktes å få til et kreativt samspill mellom det offentlige og Nexans.
Det er mer under bakken her på stedet vårt, enn mange andre steder!
Når de rette prosjektene er i gang, går den delvis underjordiske banen for fullt døgnet rundt og transporterer kabel ned til det topp moderne utskipningsanlegget flere km unna fabrikken.
Det er gjennomført tre utbygginger av denne eminente Industrikaia, primært for utvidelse av lagringsplass. Veldig spennende….
Her snakkes det ikke om “Lys i tunellen”. Her er det mer snakk om å lyse opp veien mot verden. Litt spinkelt illustrert da 😀 Men det fungerer 🙂
Jeg må bare innrømme at jeg er litt sta&egen, i alle på noen ting. Siden varmepumpa ble oppfunnet, så har jeg proklamert både høyt og tydelig at noe sånt ikke skulle inn i vårt hus. Men det blir nok som med andre paroler: “Etter som årene går, så smuldrer intensitet i påstander,,,,” Så i går skjedde det. Madammen ordnet opp fra bestilling til installasjon! Men jeg har ikke heist flagget ennå!
Tok aldeles ikke sjansen på å bolte den fast i husveggen! Den kan jo fort bli alt for husvarm å begynne å bli innbilsk! DET skal vi ikke ha noe av!
Denne karen drev jo å kjørte ved for livet i høst! Henger på henger! Hvordan skal jeg NÅ klare å liste meg forbi den hersens pumpa, med nye vedlass, når den står der og gliser på hushjørnet?? – jeg bare spør! Men det er ikke det verste! Når jeg legger meg litt bakover på favorittsofaen min, hva ser jeg da ?!?!?!
Selvfølgelig Varmepumpa! Ikke nok med den “gjøken” som står uttafor huset og gliser, jaggu har den slått seg til ro på innsida også! Og rett over hodet på meg! Ikke nytter det å stirre den i senk heller! Jeg har prøvd…..!!!
Det er ikke bare jeg som fikk snudd opp ned på faste rutiner! Jaggu har de røsket ned høst/vinterpynten på veggen uttafor! Her vises ingen nåde i det hele tatt!
Meen… kanskje man venner seg til det! Men jeg sparer dyrebart på gullreplikken: “Hva var det jeg sa!!!” Det KAN jo hende jeg får det slengt i meg før jeg aner! ,,,,,, for, det ser nå ikke så verst ut i det hjørnet der! Men det forteller du IKKE til noen at jeg har sagt!
