Ja det er ikke fleip en gang… Julestemninga er katastrofalt påtrengende…
Her er utsikten ut Kjøkken vinduet akkurat nå, 4 april 2020.
Om du ikke tror på bilder, så skal du jaggu få det i film også, bare klikk på pila over…
Men jeg skal trekke pusten dypt, og sjekke kalender, og bare slå fast: “Det ER April og Palmehelg”!
Riktig God Påske.
Etterhvert som jeg har “rotet meg ned” i mimringa om mitt liv, så dukker det opp en og annen åpenbaring.
Det ene er kvaliteten på egen husk.
Det andre er at det er mye som er gått i glemmeboka for andre også.
Men heldigvis så er det noen som har tatt vare på litt, sånn at minner kan vekkes til live.
Husker du NGU laget på Rognan? Det var faktisk svært aktivt i noen år.
NGU, Norges Godtemplar Ungdomsforbund, var ungdomsorganisasjonen under IOGT.
Eller Avholdslosjen – for å si det litt enkelt.
Jeg har noen få bilder fra den tida. Jeg kommer tilbake til noen av de i nest innlegg.
Men sist kjente Studieleder i Rognan GU Lag, Olaf Andersen, hadde tatt vare på “Stresskofferten” sin fra den tiden.
En elegant, og særdeles miljøvennlig gråpapir pose.
Dessverre inneholdt den ikke protokoll og medlemslister.
Men likevel, så dukket det opp mange minner.
Omtrent på denne tida, i april i 1965 – for 55 år siden, dukket det opp et par Bodø karer på Kafeteriaen på Samvirkelaget.
Jeg er ganske sikker på at de het – Steinar Ansnes og Svein Gillesen.
De fikk kontakt med noen ungdommer, blant annet meg selv.
De presenterte “NGU” og lurte på om vi var interessert i å starte opp et lokal lag på Rognan.
Det endte med at Rognan GU Lag ble stiftet den 2 mai 1965.
På stiftelsesmøtet ble det innmeldt 28 medlemmer.
Dessverre finner jeg ikke oversikt over styret fra starten.
Men ut fra dette stensilerte arket, så måtte det vært Knut Kristiansen, som ble etterfulgt av Nils Eriksen.
Det var en del forpliktelser med et medlemsskap i NGU.
Jeg skal ikke gå inn på alle lover og regler.
Men det var ambisiøse målsetninger, både lokalt, nasjonalt og også internasjonalt.
Mottoet var “Edruelighet – Fred – Folkelykke”.
Du kan lese mer på Wikipedia, om du klikker HER.
NGU gikk etterhvert inn i Juvente, som eksisterer den dag i dag.
Alle medlemmer måtte avgi et skriftlig og muntlig løfte.
Jeg holdt, i alle fall avholdsdelen av dette løftet frem til jeg var 20 år.
Når jeg leser det nå i ettertid, så var det ganske omfattende.
Jeg kommer tilbake til litt detaljer om hva vi holdt på med lokalt, i et senere innlegg.
Det kom ikke mye på “Mail” i den tida. Men en god, gammeldags konvolutt kan fortelle litt.
Her er det tydelig at Toril Kristiansen antagelig var den først Studieleder i NGU laget.
Studiearbeidet var en sentral del av aktiviteten.
Konvolutten er datert 9 juni 1965, bare en måned etter stiftelsen.
Det kan tyde på at det var Nils Eriksen som var leder fra begynnelsen.
Jeg er ikke sikker på når jeg overtok som leder.
Men denne konvolutten er adressert til meg, og datert 21 februar 1966.
Litt artig å se “reklamen” i poststemplet om VM på ski i Oslo.
Dette er et bilde av Losjen på Rognan.
Jeg kan huske at jeg deltok i et møte i “Voksenlosjen/IOGT”.
Men det ble med det ene møtet.
Det var ganske mange “rare” ritualer der som jeg ikke hadde sansen for,
Det jeg husker aller mest fra dette lokalet, er når det fungerte som kinolokale.
Vi i NGU hadde ikke våre møter her.
Her er inngangen dit vi i NGU hadde våre møter.
Og ikke bare møter, men fungerte som en Ungdomsklubb med stor aktivitet.
Hobbyrommet.
I dag er det et av Kommunens møterom.
Jeg har prøvd å finne bilder fra slik det en gang var, men det har jeg ikke klart.
Jeg er ganske sikker på at mange som var ungdommer på 60-tallet, har et eller flere minner fra dette lokalet.
Rognan GU Lag tilhørte Helgeland og Salten krets.
Stiftelsesmøtet av kretsen ble avholdt i Godtemplarhuset i Bodø.
Bodø, eller “Symra” som de kalte seg, var sentralt i styret.
Jeg kan huske at de hadde en hytte litt utenfor Bodø også.
Alf-Cato Gaaserud var forbundsformann i den perioden jeg var aktiv i NGU.
Jeg husker han godt fra noen sammenhenger, ikke minst fra Landsleiren i Ålesund.
Dette bildet er derfra.
Men dette kommer jeg tilbake til.
NGU var på ingen måte noe triste greier.
Det var liv og røre og ikke minst både sang og dans.
Dette bildet, som jeg selv har tatt, mener jeg bestemt er fra en samling i Bodø.
Her er dansen i gang for fullt i Godtemplarhuset.
Kanskje du ser noen du kjenner ?
#IOGT #Juvente #bodo #fauske #saltdal #rognan
Det nærmer seg påske.
Antagelig en svært uvanlig påske for mange.
I dag tok dristet jeg meg ut i et lite ærend.
Da ble det en liten fotorunde i nærområdet.
Storfloget og Fiskvågvannet sett fra Bakken.
Rognan sentrum i bakgrunnen til høyre.
Legg merke til gjerdet i forkant og snømengda.
Sola gjør iherdige forsøk på å komme til makta.
Men det sprudler ikke akkurat i vårfølelsene riktig ennå.
Jeg er ikke riktig sikker på at drivhuset til ho Torild på Bakken stortrives heller.
Det meldes om stor skogbrannfare på TV.
Jeg tenker det er relativt trygt å fyre i gang både bål og grill på disse trakter.
Men nå har jeg jo hørt om Isbrann, men det er jo noe helt annet.
Det kan jeg faktisk ikke huske å ha hørt om på værmeldinga.
Han Robert, bygdas eminente reporter, la ut film om denne båtens ankomst til Rognan Industrikai i går kveld.
Da måtte jeg selvsagt ta en tur nedom for å kikke litt.
Det er jo herlig og betryggende å registrere at det er liv og røre i næringslivet i bygda.
Om noen stusser på sikkerhet i forbindelse med sånne skipsanløp i disse koronatider, så kan jeg tillate meg å berolige alle.
Legg merke til stengt port og skilt på gjerdet og ikke minst på bilen i forkant.
Her følges internasjonale ISPS regler, som sikkert er skjerpet på grunn av smittefare.
Du kan sjekke hva ISPS betyr i praksis, om du klikker HER.
Om du klikker i bildet/pila ovenfor, så får du se en liten filmsnutt fra området.
Tusen takk for at du tok deg tid til å stikke innom.
Ha en riktig flott Palme helg alle sammen.
I disse tider, er det karantene og avstand til hverandre som er gjennomgangsmelodien.
Det er ikke så lett “å se” hverandre, bak persienner og stengte dører.
Men lyset siver inn uansett, og viser i alle fall støv i hyller og skap!
Der dukket det opp flere små bøker etter mamma, blant annet denne.
Da jeg åpnet boka, dukket dette diktet opp.
Selv i tanker og bønn, kan vi se hverandre.
Det er ikke lett, men dagens teknologi gjør det mulig.
I dag fikk jeg opp “Minner” på Facebook fra for 4 år siden.
Det var da jeg ga ut boka mi.
Det første diktet i boka mi minner meg om det samme: “Å tenke på hverandre”.
Lykke til <3
Det er med bange anelser man tar en titt ut av vinduet i kveldsstunden.
Men vi har slutta å få mareritt!
Antagelig så er vi blitt immune mot værgudenes iherdige innsats for å terge oss opp.
Man får litt sånn “du ska bærre prøv dè…” humør!
Men man må jo filme elendigheta.
Så man ikke glemmer hvordan været var i går…
Det er jo fort gjort når man er innestengt i disse tider..
Kortidsminnet altså…
Meeen, husken var der!
Så det var bare å hente frem “verneutstyret” å liste seg utfor døra.
Der var åpenbaringa – mer vått enn hvitt!
Men er man først kommet seg ut så er det bare å fyre i gang.
Nå har jeg fått beskjed av min kjære å synge når jeg er ute å sloss med naturkreftene.
Det skal visst være bra!
“La veien går hvorhen den vil, nå er det vår og snart April….. ”
Nei jeg tror jeg overlater sangen til mitt kjære Mannskor.
En helt spesiell Vuggesang til og med.
Bådn låt av Edvard Grieg.
La det være en hyllest til alle flotte mennesker i vårt land!
Litt helge mimring skader ikke.
De tre øverste bildene har jeg avfotografert andre steder.
De tre nederste bildene er mine.
Et gammelt bilde fra vesterfjæra, som viser litt av båtbygger aktiviteten.
Det mørkeste, tre etasjes huset midt i bildet, er Realskolen, som jeg har skrevet litt om i tidligere innlegg.
Det var et eventyr å være guttunge på den tiden.
Jeg må innrømme at det ikke var få robåter vi tjuvlånte.
Hvor mange flåter vi bygde, har jeg ikke tall på.
Ikke kunne vi svømme.
I alle fall husker ikke jeg noen av mine kompiser som kunne det.
Men jeg kan huske bergingen av kompiser som ramlet på hav.
I bak kant av dette bildet, var også den første kinoen jeg husker, “Bille Monsen lokalet”.
Kommunelokalet, Losjen og ikke minst Telegrafen lå her også, selv om de ikke vises så godt.
I det hvite huset til høyre bodde Dr Pettersen, som lenge var eneste lege som håndterte helsa til folk i bygda.
Det var den fantastiske furuskogen i bygda, som var grunnlaget for båtbygginga.
Det var ikke bare i fjæra på Rognan det ble bygd båter.
Det var båtbygging i hele bygda.
Her er det tydeligvis samlet en rekke flotte eksemplarer for salg.
Det lille påbygget midt på Samvirkelaget, var nedgangen til fiskebutikken, der han “Fesk Ola” regjerte.
Til høyre ligger Næstbybutikken.
Bortenfor den var Sundt sin fiskebutikk i en annen kjeller.
Hvis ikke jeg husker helt feil.
Vi var ofte og tigget oss til sild, for å ligge langflat på kaia for å fiske mort.
Med et enkelt snøre og angler til ett eller toøre.
Det meste av disse byggene er borte.
Men Storfloget i bakgrunnen forsvinner ikke.
Heldigvis.
Dette bildet har jeg lånt på “Saltdal Før og Nå”.
Det er nok fra krigens dager, med rasjonering.
Altså før min tid.
Men det er mange minner i smugene her likevel.
Hmm.. hva het kafèen i andre etasje til venstre, var det “Hildur kafèen” ?
I alle fall lå Slakter Eriksen sin velduftende butikk inne i smuget til venstre.
Det lille hvite huset i bakgrunnen, var kjørekontoret.
Der tigget vi oss ofte til å bli med lastebilene på oppdrag.
Hvor mange ganger man lekte “Politi&Røver”, “Sisten”, “På boksen” i disse gater og smug, ja det vet ikke jeg.
Jeg har anbefalt tidligere å gå innom Jan Dagfinn Monssen sin hjemmeside, der er det masse lokalhistorie.
Du kommer rett inn om du klikker HER.
Dett bildet fant jeg hos meg.
Det viser fjellsiden mot vest, og deler av Storfloget.
Fiskvågvannet i forkant.
I riktig gamle dager, gikk det båter opp til Prestegården – som vi ser i bakgrunnen.
Der ble fisken veid og Kirkens andel overlevert.
Det er ikke så lett å se spor av den trafikken i dag.
Såvidt jeg vet, så står prestegården tom i disse dager.
Jeg tror jeg har vært med å lage løype og hoppbakker hele lia her, fra Linebakken til Sæterveien.
I dag går lysløypa i dette området.
Dette bildet er også mitt.
Det er mot øst, og mot Saltnes.
Her er dagens bru under bygging.
I tilknytningen av den første omleggingen av Rv 50 (E6) utenom sentrum.
Jeg lagde faktisk et lite innlegg om spor etter den gamle RV50, inn mot den gamle brua vi kan se til venstre.
Riktig nok sommerstid, det kan du lese om du klikker HER.
Det var når denne veien ble bygget, vi unger var mest aktive med å få sitte på lastebilene som kjørte fyllmasse til veien.
Jeg husker ikke alle, men han Tobias, han Ottar i Vik, han Bjørnvoll – var i alle fall noen av de.
Den lange bygningen til venstre, Skippergården – er i dag en del av Bygdetunet.
Har du ikke vært der, så sving innom Rognan neste gang du kjører E6!
Der finner du ikke minst Blodveismuseet. Ikke så langt til venstre i bildet, begynner blodveien.
Som Tyskerne bygde under krigen, med i hovedsak Jugoslaviske krigsfanger som arbeidskraft.
Det har jeg også laget et innlegg om. som du finner om du klikker HER. l
Men nå er det påske snart.
Det ligger an til at det blir en “annerledes påske” for mange.
Sikkert for Røde Kors også.
Her er et av mine bilder, tatt utenfor Røde Kors hytta på Saltfjellet.
En påske på 60 tallet.
Her er et par patruljer klare til å dra ut på rekognosering ute i terrenget.
Denne vakt tjenesten for Røde Kors i påska, foregår neppe på samme måten i dag.
Det var spreke gutter og jenter som passet på fjellfolket da også.
Her er en av de, med tung sekk og stort smil.
Men forsiktig kan vi være, alle sammen.
Helsevesenet har nok å bale med i disse tider.
God søndag.
I går ante vi et snev av vår fornemmelse.
Det kan du lese om du klikker HER.
Den blåste bokstavelig talt vekk i natt og i dag.
Selv om vi på saktmodige Rognan bare skal knipe att kjeften, når det er snakk om vind her i nord.
Det er bare å gi seg over…….
Han kova å fyk i fra alle kainta.
Skinnhua hæng nerførr ørann og slæng.
Vi dræg på oss votta og skjærf og hanska.
Mæn motvind finn vei kor han trænge sæ inn.
No stænge vi att førr Korona og vær.
Vi è ikke matt eller sur eller sær.
Vi må bærre stønne og slænge me’ kjæften.
Mæn tusla stillfærdig på strømpelæsten.
*******
Når været går i reprise, så kan vel innlegg også gjøre det.
Dette er fra 28. mars 2020.
Men minst like relevant.
Bortsett fra krigen i Ukraina.
I det perspektivet blir alt annet småtteri.
Håper likevel du koste deg, uten å ergre deg over reprisen..
…og at jeg ventet til slutten med å si det 😀
God helg.
We cry for you Ukraina.
Ord og bilder: Jan E Håkonsen/Dedicat
Denne boka fikk jeg av Frodith og Karidansen, det kan du lese HER.
Klikk på navnet deres om du vil se innom bloggen deres.
Jeg har sendt melding og mail til Lisa om å få bruke noen bilder fra boka, men ikke fått svar henne.
Men jeg tar sjansen på å gjøre det likevel.
Se innom henne på fb om du vil, da klikker du HER
Vi gamlinger er jo i vinden som aldri før.
Først som en fryktet Eldrebølge
Nå som risikogruppa som kan knekke norsk helsevesen om alt går galt.
Men det er imponerende å se hvordan det mobiliseres for å unngå akkurat det.
Det er faktisk mulig å kjenne en indre stolthet i disse dager.
Vi har jo vært med å bygge opp det velferdssamfunnet som er i stand til å mobilisere på denne måten.
Det er ikke bare bare å være i målgruppa.
I alle fall når det er et knøttlite virus som regjerer.
Det er jo klin umulig å få øye på den der Korona’en.
Selv om man føler seg som Supermann og stirrer med gamle øyne.
Det kan nok føles som å vandre på slakk line mot noe ukjent.
Det var liksom så mye lettere før.
Da det var noe håndfast vi kunne klipe tak i.
Nå skal vi bare holde oss borte vekk fra alt og alle.
Låse døra liksom.
Da får vi i alle fall tid til å tenke på “de gode gamle dager”.
Da vi ikke var redde for noe som helst.
Skulle bare fått en sånn virtuell injeksjon i baken med motivasjon.
Skolten skjønner jo ikke at skrotten er gammel.
Bortsett fra når man snubler innom et speil.
Trøste og bære, sier jeg bare.
Nei, vi får gjøre så godt vi kan, vi gamlinger.
Gjøre som vi blir bedt om.
Vi er jo vant til nasjonale dugnader gjennom et langt liv.
Så får vi satse på at de styrende makter i dette landet klarer å holde oss i live.
Ennå noen år.
Det hadde jo vært koselig.
I mens så får vi sitte her bak “lås og slå” og mimre om gamle dager.
Den gang da et plaster kunne gjøre underverker.
Det holder neppe i dag.
Verken for gamle eller unge.
Vi gamle og sære, bør ikke tvære om gamle dager som ikke er nære!
Men minner er minner, for menn og for kvinner.
Fra tida da slett ikke alt gikk på skinner!
Det er ikke sånn at det gjør det i dag.
Så ikke bær nag til de gamles gnag!
Om gamle dagers velbehag.
Det hender det frister, vi roper og hvisker: “Vi også var unge en gang”.
Det var jo en tid, der det bare var vi, som ante en mangel på tvang.
Det var ikke klubber og organisering.
Jo, kanskje litt med felles trening.
Aller mest vi styra som best.
Lenge før vi fikk gå på fest.
Vi klatra i fjellet så steilt og bratt.
Bygde hytter i trær og kratt.
Vi lå langflat på kaia og fisket mort.
Eller i elva uten kort.
Vi bodde i fjæra med båter og flåter.
Svømmekunst’n var bare gåter.
Vi kasta på stikka, og øksa og spikka.
Det hendte vi blødde, men ingen klikka.
Vi klatra i trærne og skrubba opp knærne.
Kanskje vi av og til var litt gærne.
Men mamma og pappa var rimelig trygg.
Blå flekk og skrubbsår var slett ikke stygg.
Midt i blant rødkanta stikk av mygg.
Men en ting vi vet både jeg og du!
Ingen kan klare på tida å snu.
#korona #corona #covid19 #eldrebølgen #risikogruppa #eldre #gamlinger #lisaaisato #gamletider
Neida, vi skal ikke hamstre mat.
Men vi skal holde oss mest mulig inne.
Da handler vi så sjelden som vi kan.
Ikke oftere enn en gang i uka.
Da må man på butikken.
Værgudene har tatt et skikkelig “Korona tak”!
Det frister ikke å stikke nesen utfor døra.
Men nå er det å bli våt neppe det verste man kan rammes av i disse tider.
Det er neppe så lurt å gå på tryne eller lårhalser. Helsevesenet har nok å bale med nå.
Men det er litt oppløftende å høre det sildre.
Klikk og hør og se ovenfor….
Når vi er så sjelden ute, er det litt rart å være blant folk.
Nå er sprit det første man møter uansett hvor man skal.
Det er betryggende.
Det er ikke så lett å holde avstand mellom trange reoler.
Men vi kom gjennom lista vår….
Det ligner hamstring.
Det innrømmes.
Nå skal vi holde våre smukke vesner unna det offentlige rom i over en uke.
Det takler vi helt fint.
Lykke til på dine kanter.
Vi ønsker det beste og riktig God Helg.
Man kan nok være glad for at “Den store brennvinsdagen” ikke har den posisjonen den hadde en gang i tida. Eller har det bare ”jevnet” seg ut over året? Slik står det skrevet i Wikipedia:
Den store brennevinsdagen i Lofoten ble feiret 25. mars, på Marimesse om våren.
Denne dagen samlet fiskerne seg til en fest der det ble drukket brennevin – dog ikke så mye at de ikke rodde fiske dagen etter. Det var også andre tradisjoner knyttet til dagen, spesielt kjent er hansingen. Det innebar at førstereisgutten, skårungen, skulle spandere brennevin på de andre i båtlaget. Første års høvedsmann skulle spandere høvedsmanns hans, og de som rodde fiske for siste gang skulle spandere stavhans. Når det gjaldt stavhansen, ville det alltid være noe uklart – de fleste mente nok at de ville ro fiske ett år til. Gamlingene som ikke lenger dro på vinterfiske, markerte gjerne brennevinsdagen med en dram hjemme.
Jeg har jo hørt og lest litt om hvordan denne dagen utartet seg for en god del tiår siden. Jeg husker blant annet at vi hadde høytlesning fra denne boka, “Den siste viking” av Johan Bojer, når jeg gikk på Realskolen. Det var saftig kost for en ung gutt på den tida, men helt sikkert svært realistisk fremstillet.
I dag er jo tilgangen til sprit blitt betydelig enklere. Men det er sikkert mange faktorer som har endret slike tradisjoner.
Men det kan jo bety at en tradisjon avløser en annen. Så nå har jo faktisk den 25 mars blitt den store Vaffeldagen. Det er sikkert helt greit 😀
Men jeg kan ikke dy meg for å tenke på hvordan det ville blitt i “hine hårde dager” – når de kom på land fra sjyen, og det stod vafler på bordet i stedet for spritflaska. Jeg har en mistanke om at det hadde blitt noe sånt som dette, bare MYE sterkere 😀
Jeg skrev om dette i et av mine første blogginnlegg – les gjerne om du vil ved å klikke HER
