I disse merkelige tider

For en tid vi har.

Dette bildet tok jeg for en stund siden.

Ble litt fascinert av sykkelen.

Så liksom for meg madammen i “kassen” fremme – og ut på tur!

Bildet fikk faktisk en annen mening i disse koronatider:

Rådhuset med lokalt ansvar for påbud og forbud.

Holde avstand, (et perfekt framkomstmiddel til det).

Ikke oppholde seg for lenge ute (begrenset parkering).

Ikke direkte kontakt med andre (brev kanskje ikke mest aktuelt).

 

Det er ikke tid for å klemme.

Det er ikke tid for den nære kontakt.

Men slett ikke tid for å glemme.

Eller å vise din neste forakt

I tanker og handling kan øynene møtes.

Der varme og kjærlighet vises og røpes.

Da glimter et smil med håp til oss alle.

Omtanken smelter det vonde og kalde.

Jeg er takknemlig for å bo i et land som Norge.

Den takknemligheten har ikke blitt mindre i denne merkelige tiden.

Jeg har en ydmyk respekt for alle som jobber døgnet rundt for min skyld.

Helse, renhold, transport, sikkerhet og forsyning.

Og alle andre som holder viktige funksjoner i gang på nye måter.

Tusen takk.

Det er ikke synd på oss som bare må holde oss hjemme.

Men jeg er takknemlig for at vi er to.

To som kan dele tid og sysler.

Det er en tid for alt.

Kanskje vi møtte DEG gjennom dette innlegget ?

Tusen takk for at du stakk innom.

Lykke til der du er. 

Bilder og tekst: Jan E Håkonsen/Dedicat 

Innsikt eller utsikt….

I går ville det vært bursdagen til min mamma/svigermor.

Da var vi på kirkegården og klarte å finne støtta under dunger av snø.

Madammen fant imidlertid ikke fotfestet.

Etter noen artige bevegelser, og dertil lyder, landet hun elegant og mykt.

Men det vi begge fant ut, var at vi måtte være i slutten av mars.

Mamma sin bursdag er jo 22 mars.

Det fikk tanken på noe som hadde “ulmet” i bakhodet en tid.

Nemlig Salmiakk og Zalo.

Nå er det sånn at vi MÅ av og till ta en titt ut av vinduene.

Med utsikten kommer innsikten!

Den var heller tvilsom.

Om det var utsikten eller innsikten som var tvilsom?

Ja du kan spørre!,, men skitt i det.

Det var i alle fall vindusvask det ble snakk om.

For i dag er det faktisk antydning til takdrypp og tining.

Hele pluss 6 grader. 

For ikke å snuble i bøttene til hverandre, så tar jeg utsiden og min kjære innsiden.

Alle vinduene i første etasje kan snues.

Men de aller fleste når vi fra terrassen, selv uten snø på. 

Her er jeg i gang og gnikker og vasker…. 

Men hva dukker opp midt i mitt nypussa vindu ?!?!

Aha, inspektørinna herself… 😀

Nå er jeg spent….. 

Pjuhh,, det ble godkjent!

Legg merke til de elegante håndbevegelsene!

Sammenlign med bildet fra Kirkegården!

Jepp, du ser det du også.

Nå dufter det bacon og kokt tørrfisk.

For de som husker godt, så lagde jeg et innlegg om Tørrfisk, fra Hjell til Fryseboksen.

Nå blir det middag av resultatet av den prosessen.

Les det gjerne, da klikker du HER.

 

Etter det, så skal vi se litt TV sammen.

En Koronapause.

Vi i risikogruppa trenger ikke å få det inn intravenøst, som noen andre..

Uten å si noe mer.

 

Ha en flott dag. 

Kjære Mamma og Svigermor…

Kjære mamma.

I dag ville du blitt 96 år.

Men nå er det to år siden du forlot oss.

Min kjære og jeg tenker ofte på alle de flotte stunder med intens nærhet.

Med gru tenker vi på om det hadde vært i dag.

Hvor vi kanskje ikke hadde fått besøkt deg en gang…..

Med drømmefanger og en kjær venn godt i hånda.

Det er mange minner som dukker opp gjennom tanker og bilder. 

Årene svinner, de flagrer avsted.

Så fort at man blir nesten svimmel.

Vi ser det med øyne, vi føler i sjel.

Vi kjenner det røyne, og vet det så vel.

Når kvelden den kommer, da finner vi fred.

Som stjerner i stjernenes vrimmel.

 

Den handa vi kjente, som klemte så godt.

Den kjennes til evige tider. 

Vi ser og vi husker, og minnene strømmer.

Vi klemmer og pusker, aldri vi glømmer.

Tenk alle klemmene handa har fått.

I gleder og stunder som lider.

 

År og dager og tidene svinner.

Tanken vandrer som tankene gjør.

Alt som vi glemte, alt som ble verre.

De hender vi klemte, blir bare færre.

Alt bare endres og farges i minner.

Kanskje de lever og kanskje de dør.

 

Måtte vi lære oss kunsten å gi.

Som rosene deler i evighet.

Vi føler i tanker, for venner så kjær.

Som minnene banker, så inderlig nær.

Det er for sent, når anger må svi.

Når kvelden seg senker mot evig fred.  

De kjæreste i mitt liv.

Min kjære mamma som beholdt humor og ert til det siste.

Min kjære kone, mamma sin trygghet til det siste. 

Det er ikke så enkelt å legger blomster på gravsteder på disse kanter.

Men det er vakkert.

 

Frodith i fager, siste dagen er Orange….

Utfordringen i farger fortsetter.

Klikk på Frodith så finner du fort ut hva det går ut på.

 

Klikk om du vil lese det Blå

Klikk om du vil lese det Grønne

Klikk om du vil lese det Gule

Klikk om du vil lese den Røde

Klikk om du vil lese den Turkise

Klikk om du vil lese den Lilla

Klikk om du vil lese Burgunder

Orange

Klikk om du vil lese den rosa Rosa 

 

Da var det siste dagen i denne utfordringen til Frodith.

Jeg avslutter med den orange.

Siden det er enorme snøskavler ute, så får jeg holde meg til “floraen” innendørs. 

Det siste jeg så til busker og blomster sin prakt utendørs, var disse!

Men det bekymrer meg ikke.

Jeg er faktisk mer bekymret om det skal slå til med noen frostnetter i sør.

Men jeg håper vi får normale forhold i verden, før lønna begynner å slippe slike blad på bakken igjen.

Vi får tenne lys, for hverandre og for alle.

 

Ha en riktig god søndag. 

 

Da takker jeg Frodith for å sette i gang dette, alltid en fornøyelse å hive seg på de utfordringene.

Vi står han a, eller ka ?

Selv med store dunger rundt over alt.

Selv med snødekte veier og fjell.

Så speiles det i sølevann.

Vær og vind og vår natur kan du aldri sette i karantene.

Men hva de kan finne på av sprell, det aner vi ikke. 

Sola kjemper mellom skyer og fjell.

Men det er vinter og snø så langt øyet rekker.

Storfloget skuer utover dalen, og gir ingen løfter i det hele tatt. 

Dette er synet som dukker opp hver morgen når vi kommer ut på trappa.

Da jubler man ikke akkurat.

Selv om påska ennå ikke har vært.

et begynner å bli nok.

Faktisk.

Det er bare å labbe i garasjen.

Finne fres og skuffer og hva som trengs.

Mens det snør.

Fortsatt. 

Omsider får man ut bilen.

Vi har ikke handlet på over en uke.

Nå er ikke jeg den som raver så mye over bakken.

Men du verden.

Nå føler jeg meg liten inntil snøskavlene. 

Når vi kjører ut porten, så er det litt uvirkelig at vi leser om vårens inntog i sør og i vest.

Det eneste som “lyser opp” i snøen, er brøytestikkene.

De vises ennå.

Den globale oppvarminga har ikke skremt de bort.

Og takk for det. 

Er det håp i en hengende tapp?

Tenk om den slapp ?

At taket det glapp ?

Vi får vente å se.

Hva som skal skje.

Ennå så laver jo snøen ned. 

Fargerike Frodith – Burgunder altså….

Utfordringen i farger fortsetter.

Klikk på Frodith så finner du fort ut hva det går ut på.

 

Klikk om du vil lese det Blå

Klikk om du vil lese det Grønne

Klikk om du vil lese det Gule

Klikk om du vil lese den Røde

Klikk om du vil lese den Turkise

Klikk om du vil lese den Lilla

Burgunder

Orange

Klikk om du vil lese den rosa Rosa 

 

Jeg må innrømme at jeg slet litt med å finne på noe lurt på denne “Burgunder – dagen” til Frodith. MEN, så så vi på Idol i går kveld…….

Da dukket denne karen opp!

Så burgunder som bare det!

Ja, det er han vel, ikke sant ? Nå ser vi jo sånne programmer på Apple TV.

Så beklager Bendik – du fikk ikke noen stemmer fra oss, selv om lurte meg til å ta et bilde av skjermen.  

Men da våkna Madammen!

Vi har jo burgunder bobleklær!

Jaggu hadde vi det, og ganske så nye til og med!

Så da slang vi oss over gardinbrettet og titta ut på de vanvittige snøskavlene utenfor. 

Denne er ikke helt ny.

Den er faktisk så gammel at den er utgått på dato! Ikke er jeg helt sikker på om den passerer som Burgunder heller.

Nå er nok jeg også utgått på dato!

Sjansen min til å “bli trykket opp” i en ny utgave, er relativt liten. 

Blomster kommer i tilbake.

I alle varianter av farger.

Denne er vel mer Lilla enn Burgunder.

Men det er ikke så nøye i denne sammenheng. 

Jeg knipset bildet av den mens jeg stod i “Korona kø” på Slipen senter.

Blomsterhuset, som har opphørssalg.

Blomsterhuset kommer nok ikke igjen, ser det ut til.

Dessverre. 

Jeg lagde et lite innlegg om det – det kan du lese om du klikker HER

Frodith i farger – Rosa dagen

Utfordringen i farger fortsetter.

Klikk på Frodith så finner du fort ut hva det går ut på.

 

Klikk om du vil lese det Blå

Klikk om du vil lese det Grønne

Klikk om du vil lese det Gule

Klikk om du vil lese den Røde

Klikk om du vil lese den Turkise

Klikk om du vil lese den Lilla

Burgunder

Orange

Rosa 

Nå hopper jeg elegant over to farger og jobber meg oppover….. 

I disse korona tider, så er reising ikke spesielt enkelt.

Og bra er det.

Heldigvis så befinner vi oss i en tid der man kan reise Virtuelt , og til og med i farger.

Så finnes det alternativer!

I alle fall på de kanter av landet som ikke er i ferd med å snø fullstendig ned!

Jeg skal ikke nevne eksempler!

En Rosa sykkeldrøm, hva sies om det?

Det sosiale er heller ikke så lett! I alle fall ikke utendørs.

Da er det viktig å ha sosiale spisevaner!

Om det ikke liver opp tilværelsen, så setter det lyd til den!

Så tenk!

Med liv og lyst, nesten :D

Det er nå kanskje ikke noe alternativ, å velge rullator, siden vi har andre alternativer her i huset… 

Det er i alle fall ingen grunn til å klage på at Fysioen er steng. 

Jada, her finnes romaskin også. Ikke verdens mest avanserte, men den funker.

Og blir det for kjedelig, så er det en hel vegg med lesestoff rett ved siden .

Leker er det også, som ikke er helt ryddet bort etter besøk av Oldebarn i vinterferien.

Heldigvis så fikk vi oppleve det, før Korona stengte det meste. 

Om man ikke vil eller kan gå ut, så kan man gå inne.

Utfordringen er å få røska med seg skrotten opp loftstrappa og slå på strømmen…

Da kom jeg meg i gang! Klikk over og se!

Men OBS, ikke legg merke til at vinduet ikke er nypussa!

 

Vi skulle faktisk pusse vinduer i dag, siden været var perfekt for det.

Men så var vi fri for Salmiakk.

Og nå handler vi ikke oftere enn hver 10 dag.

Men stønninga kan du høre på… den sier sitt 😀

Det må likevel sies, at det var ute turen burde vært.

Det kommer sikkert, håper jeg.

Bare se så vakkert det er. 

Gode tanker til deg – der DU er.

Fargerike Frodith – dag 6 Lilla…

Utfordringen i farger fortsetter.

Klikk på Frodith så finner du fort ut hva det går ut på.

 

Klikk om du vil lese det Blå

Klikk om du vil lese det Grønne

Klikk om du vil lese det Gule

Klikk om du vil lese den Røde

Klikk om du vil lese den Turkise

Lilla

Burgunder

Orange

Rosa 

Han sa det han Prøysen, med visdommens ord. 

Du skal få en dag i mårra” – der hvor du bor.

Med fargestift og nye sider.

Maler du de nye tider.

Nå kribler det i vårens prakt.

Dens fargekost har evig makt.   

 

Frodith i farger – dag 5 Turkis…

Nå bærer det i gang med utfordringer i farger 😀 Ta en tur innom Frodith så finner du fort ut hva det går ut på, klikk på det fargerike navnet hennes. 

Klikk om du vil lese det Blå

Klikk om du vil lese det Grønne

Klikk om du vil lese det Gule

Klikk om du vil lese den Røde

Turkis

Lilla

Burgunder

Orange

Rosa 

 

Her er min Turkise…..

Det var ikke lett,

det var nesten besett,

Turkise bilder var rett og slett vekk.

Men Frodith har klart,

å kle meg så rart,

At noe ble gjemt å bevart, så klart.

(Søkk og gru for en skrekk!)